Derfor er 3 av 4 professorer menn

Ukeavisen Ledelse har denne uken satt fokus på at 3 av 4 professorer i Norge er menn. Dette settes i kontrast til at kvinner står for halvparten av avlagte doktorgrader. Rektor ved HiOA hevder at årsaken til dette er diskriminering. Argumentet er at når det er tre ganger så mange mannlige som kvinnelige professorer, er det tre ganger så vanskelig for kvinner å bli professor.

Det er imidlertid en triviell årsak til at dette ikke stemmer. Professorene er ikke en utvalgt gruppe av de som avla doktorgrad i går. Snarere er de en utvalgt gruppe av de som avla doktorgrad for mange år siden. Jeg har sjekket om menn eller kvinner har størst sjanse til å bli professor.

I gjennomsnitt er norske professorer i dag 56 år gamle (kilde: NSD). De som avlegger doktorgrad er i gjennomsnitt 38 år gamle (kilde: NIFU). En enkel analyse er derfor å sammenligne professorandelen med de som avla doktorgrad for 18 år siden. I 1997 var det 68% menn som avla doktorgrad, mens det i dag er 74% mannlige professorer. Altså en liten forskjell.

Forskjellen forsvinner imidlertid ved grundigere analyser. For det er jo ikke alle professorene som tok doktorgrad i 1997, dette er bare et gjennomsnitt. En grundigere analyse bruker aldersfordeling for norske professorer og en rimelig spredning for aldersforskjellen for avlagte doktorgrader som tar hensyn til at medianalderen bare er på 35 år og at kvinner i gjennomsnitt er noe eldre enn menn når de avlegger doktorgrad. Dette har jeg satt inn i en modell som gir 73% mannlige professorer, gitt at menn og kvinner har like gode muligheter (og samme preferanser, talent, arbeidskapasitet osv) til å bli professor etter at de har avlagt doktorgrad. Det er altså så godt som ingen forskjell.

En tilsvarende analyse for førsteamanuensiser er vanskelig å gjøre siden vi ikke vet når disse får opprykk til professorstilling. Imidlertid kan vi se på førsteamanuensiser og professorer under ett. Modellen predikerer da 64%. Faktiske tall viser også 64%, altså ingen forskjell.

Vi kan også bruke modellen til å predikere fremtiden. De aller fleste av professorene i 2025 vil allerede ha avlagt doktorgrad. Vi kan derfor bruke de siste års statistikk for avlagte doktorgrader inn i modellen, samtidig som vi antar at dagens aldersfordeling holder seg. I 2025 vil vi da passere 40% kvinner blant professorene. Utviklingen deretter vil avhenge av hvor stor andel kvinner som avlegger doktorgrad de neste årene.

Det er vanskelig å bevise at det ikke forekommer diskriminering basert på veldig enkel statistikk. Det kan selvfølgelig hende at kvinner som tar doktorgrad er langt flinkere enn menn og følgelig burde hatt en større sjanse til å bli professor. Det kan også hende at det forekommer diskriminering, men bare i enkelte fagmiljøer som ikke er store nok til lå ha særlig påvirkning på den nasjonale statistikken. Bare grundigere forskning kan påvise denne type skjevheter. Mine analyser viser imidlertid at konklusjonen i Ukeavisen Ledelse er fattet på feilaktig grunnlag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *