Rom for historien

Kompetansesenteret for seniorer er 15 år. Utgir dokumentasjonshefte.


Dokumentasjonsheftet har som formål å gi høgskolen en rapport om hva som har skjedd i senterets utvikling disse 15 årene, og dokumentere innsatsen fra mange av de stadig flere pensjonister og seniorer som har vært og er tilknyttet høgskolen gjennom senteret. Det vil gi høgskolen grunnlag for å vurdere betydningen av et slikt senter, når man skal ta standpunkt til hvordan og i hvilket omfang denne virksomheten skal fortsette.

Dernest er heftet en tilbakemelding til hver enkelt av de mange som gjennom årene har vært tilknyttet senteret, hatt en arbeidsplass her, og opprettholdt sitt faglige engasjement gjennom en slik tilknytning til sitt tidligere, faste yrke, og til høgskolen. Her vil de se både hva den enkelte har gitt av innsats, men ikke minst se utviklingen av senteret som et sammenskuddslag med mange forskjellige aktiviteter, preget både av dugnadsånd, tverrfaglig kontakt, sosialt fellesskap – og samtidig den individuelle frihet til selv å styre sin innsats.

Det er registrert at HiOAs kompetansesenter for seniorer er nærmest enestående i universitets- og høgskolesektoren. En har hørt mange fagfeller fra andre institusjoner omtale senteret vårt med noe som kan nærme seg misunnelsesblandet begeistring. Her har HiOA gjort noe riktig, viktig og vellykket. Kompetansesenteret for seniorer har gitt vesentlige bidrag til høgskolen, til fagligheten, og til den enkeltes sosiale liv.

Dokumentasjonsheftet kan kjøpes på høgskolens nettbokhandel. Det kan fritt lastes ned.

I det følgende kan en lese historien om bakgrunnen for etablering av Kompetansesenteret og dets historie.

Bakgrunn.
Høgskolen har mange tilsatte som har gått og vil gå, av med alderspensjon. Det har både fra høgskolens og den enkeltes side vært viktig å legge til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjonisttilværelse.

For mange vil det være viktig å kunne arbeide videre som pensjonist med faglige spørsmål som en er i gang med og ønsker å videreutvikle. Samtidig kan det være ønskelig å opprettholde noe av det personlige fellesskapet med kollegaer etter mange arbeidsår, og kanskje i en ny faglig og sosial sammenheng møte likesinnede i et stimulerende fellesskap. Å kunne ha adgang til sitt tidligere arbeidssted og ha mulighet til å bruke en arbeidsplass der, er i så måte både nødvendig og viktig.

Samtidig er det nyttig og ofte viktig for høgskolen å ha muligheten til fortsatt å kunne bruke tidligere ansatte, i f.eks. undervisning, veiledning, eksamens- og vurderingsarbeid, som sakkyndige i utvalg, og for å skape kontinuitet og overganger i forskergrupper. Seniorer kan for eksempel bli brukt som mentorer for nytilsatte og opprykkskandidater. Dette innebærer å legge til rette for at høgskolen beholder og utnytter erfaring, kompetanse, kulturkunnskap og nettverk som eldre medarbeidere har opparbeidet.

Den vanlige modellen for å møte dette behovet er at noen pensjonister opprettholder tilknytning til sitt institutt eller fakultet, i korter eller lenger tid, gjerne også med arbeidsplass.
HiOA har i tillegg fra 2002 drevet sitt eget kompetansesenter for seniorer.

Når seniorer og pensjonistene publiserer i tilknytning til sine tidligere fakulteter og har tilknytning der, blir publiseringen registrert på fakultetene. De som arbeider på Kompetansesenteret uten fakultetstilknytning, får sine publikasjoner og FoU-aktiviteter publisert på en egen enhet under Administrasjonen. Den del av seniorenes publisering som registreres under publikasjonspoeng, får direkte innvirkning på høgskolens budsjett ved økte inntekter. Ellers bidrar seniorenes aktiviteter til intern budsjettfordeling ved institusjonen.

Med tanke på nyrekruttering og økonomi er det viktig for høgskolen som arbeidsgiver å få klarlagt så tidlig som mulig når en stilling blir ledig. Her kommer også inn spørsmål om bruk av kontorer. Det er som regel mangel på kontorplass, og det er viktig å få klarlagt om det er aktuelt med kontor-/arbeidsplass nær tidligere kollegaer, eller om det skal søkes slik plass ved Kompetansesenteret for seniorer.

Kostnaden ved kontorer/arbeidsplasser (husleie og drift) er en samlet felles utgiftspost på høgskolens budsjett som det er lite fokus på, så lenge økonomien ikke direkte berører budsjettet til den enkelte enhet.

Livsfasepolitikk.
Ved Høgskolen i Oslo ble forholdet til seniorene tatt særlig opp i arbeidet med Strategiplanen 2001-2003: «Personalpolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere i et velfungerende og utfordrende arbeidsmiljø», het det i «pkt. 1.3.8 Personalpolitikk og arbeidsmiljø».

Det ble i strategiplanen pekt på at «Gjennomsnittsalderen for de tilsatte er høy. Dette stiller krav til høgskolen om å utvikle en fleksibel livsfasepolitikk. Seniormedarbeidere skal gis utviklings-muligheter, og det skal tilrettelegges for fleksible løsninger, slik at de kan utnytte sin innsikt og sine ferdigheter også i siste del av yrkeskarrieren.»
Strategiplanen ble vedtatt i forbindelse med budsjettfordelingen for 2001og ble ført videre i planperioden 2004-2007.

I 2002 ble det oppnevnt et seniorutvalg, ledet fram til 2011 av Thor Skott Hansen. Utvalget fikk som mandat å foreslå sosiale tiltak for seniorene og pensjonistene, og være et rådgivende utvalg i forhold til seniorpolitikken ved høgskolen. Utvalget hadde ett medlem fra den sentrale administrasjonen, ett fra tjenestemannsorganisasjonene, en var senior (tilsatt over 60 år) og en var pensjonist.

Det var allerede tidligere etablert en del tiltak. Ett av disse var tilbud om seniorkurs for alle over 60 år om «forberedelse til pensjonsalderen.» Dette var et interessant og nyttig kurs som bl.a. inneholdt pensjonistøkonomi. Det var også en individuell rådgivingsbolk som mange fant meget nyttig.

Dessuten ble det innført en ordning med seniorsamtale, enten separat eller som del av medarbeidersamtalen for tilsatte som nærmet seg pensjonsalderen. Seniorsamtalen ga nærmeste leder viktig informasjon om medarbeiderens situasjon, hans eller hennes vurdering av denne, og mulige ønsker ved overgangen til pensjon.

Fra 1997 fikk vi en ordning med seniorstipend. Stipendet kunne søkes for et halvt eller ett år, i særtilfelle inntil to år. Formålet var å gi seniormedarbeidere alternative arbeidsoppgaver ved slutten av yrkeskarrieren, eksempelvis å arbeide med ulike prosjekter, dokumentere kompetanse og erfaring, skrive undervisningskompendier, fullføre en grad mm. mens man ennå var i arbeidsmiljøet ved høgskolen. Mange har fortsatt med slike oppgaver som pensjonister, nå knyttet til Kompetansesenteret for seniorer. Flere enn 150 tilsatte ved HiO fikk glede av seniorstipendordningen før avvikling i 2012.

Seniorutvalget tok dessuten initiativ til jevnlig å organisere arrangement og samlinger for høgskolens pensjonister i Festsalen, med foredrag og underholdning, samt dagsturer til ulike steder i Østlandsområdet for opplevelse av kultur og historie.

Etablering av Kompetansesenteret for seniorer.
I 2002, etter møte med noen tidligere institusjonsledere og pensjonister, kom konkrete tiltak som ville sikre adgang til høgskolens lokaler for pensjonistene, med tilgang til høgskolens service og nettverk med bl.a. «senior» e-post. Dette ble oppstarten til etablering av Kompetansesenteret for seniorer.

Høgskolen inngikk i 2002 leieavtale for bygningen i Falbes gate 5 som et ledd i å samle sykepleierutdanningen. Det ble da mulig å etablere 16 arbeidsplasser for seniorer i 1. etg., med kjøkken og et mindre samlingsrom. Noen seniorer hadde kontorplasser ande steder. Etter hvert ble det også mulig å samle flere i en del av 2. etg. i samme bygning og med felles kantine i 5. etg. Dette har vist seg å fungere utmerket for de seniorene som jevnlig bruker arbeidsplassene der.

I 2011 disponerte Kompetansesenteret 24 arbeidsplasser som ble benyttet av mer enn 30 seniorer og pensjonister. I 2017 er antallet seniorer økt til 65 med faste arbeidsplasser og 55 som har drop-in-plass.

Tilknytning, eller «medlemskap» i senteret, medfører å beholde adgangskort og nøkkel til kontor, adgang til høgskolens nettverk, telefon og e-post, kulturaktiviteter og læringssentre, dvs. arbeidsplass med tilgang til all faglig infrastruktur. Det er egen søknadsprosedyre for tildeling. Begrunnelsen må være faglig, og plass tildeles for et semester om gangen.

Virksomheten ved Kompetansesenteret 2002-2017.
Det var i starten ulike vurderinger av hvordan et Kompetansesenter for seniorer skulle organiseres og drives. Det ble midlertidig satt av en årlig bevilgning på kr 70 000, mens en gjorde vurderinger av muligheten for at senteret kunne organiseres som en oppdragsenhet med noe egenfinansiering. Ut fra vurderinger av de administrative utfordringene med økonomiforvaltning, også før skatte- og avgiftsspørsmål, ble dette skrinlagt. Kompetansesenteret fikk en årlig bevilgning til drift og baserte seg ellers på gjenbruk av inventar, pc- og annet utstyr fra resten av høgskolen. På inntektssiden ville høgskolen få bidrag ved registrerte publikasjoner og publikasjonspoeng samt en kompetansepool å bruke til undervisning, veiledning, utvalg mm.

Skrivekursene ble tidlig en sentral og samlende virksomhet ved senteret. Initiativet lente seg til impulser fra to kanter. På den ene sida hadde rask endring innen høgre utdanning med omorganisering og ekspansjon åpnet for samarbeid mellom forskjellige yrkesutdanninger og utdanningstradisjoner. På den andre sida en følge av reformbølgen på 80- og 90-tallet, der de mange små utdanningsenhetene forsvant og gikk inn i større enheter. Det var åpnet et behov for å dokumentere historiene til de små institusjonene. Noe var allerede gjort, for eksempel hadde seniorer sørget for at Oslo og Sagene lærerhøgskoles historie ble skrevet.

Men historien består også av historiene, de personlige, opplevde beretningene om levd liv og yrkesliv. Disse bitene av historien lever særlig hos den enkelt og plasseres gjerne innenfor den muntlige fortellertradisjonen. Da Ole Christian Lagesen og Per Østerud på senteret i 2008 tok initiativet til å sette i gang et skrivekurs der fortellingen sto i sentrum, visste de også at det i våre fagmiljøer var folk som kunne bidra med egen innsikt og erfaring. Av våre egne må spesielt nevnes Jorun Fougner, Tordis Fosse og Egil Fossum. Dessuten var vi kjent med at dette var tiltak som var utprøvd ved andre institusjoner, blant annet ved Nansenskolen, der rektor Inge Eidsvåg sa seg villig til å bidra med sine erfaringer i startfasen. I tillegg har blant andre forfatterne Gro Dahle, Karin Sveen og Karsten Alnæs vært med som inspiratorer ved flere av kursene.
Det første kurset startet høsten 2008 med 20 deltakere. Kurset varte hele vinteren og ble organisert ved samlinger som bestod av innspill omkring det å skrive, og ikke minst framlegg, drøfting og bearbeiding av tekster i grupper og i plenum. På vårparten forelå det nærmere 30 ferdige tekster til en kursrapport, som Høgskolen i Oslo kunne legge fram i bokform. Tittel på boka ble «Mennesker vi møtte, valg vi tok» (HiO-rapport 2009 nr. 9). Den bestod av 6 hovedkapitler: «Fra oppvekst til yrkesvalg», «Loddet er kastet», «Biter av et yrkesliv», «Levd yrkesliv», «Administrativ yrkeshistorie» og «Fortellingen: livets subjektive virkelighet». Kapitteloverskriftene forteller mye om emnevalg for dette og også i de senere kursene.

Kurset ble så vellykket at tiltaket ble gjentatt neste høst etter samme modell, med flere deltakere siden noen fra det første kullet ønsket å fortsette. Det ble åpnet for større bredde av tekster, både i antall, omfang og sjanger. Fortellingsformen var fremdeles i fokus. Det viser tittelen på årsrapporten: «Øyeblikk og tilbakeblikk – høgskolefolk erindrer» (HiO-rapport 2010 nr. 13).

Fra 2008 til 2017 har senteret hatt skrivekurs hvert år. Dette har gitt stor skriveaktivitet med stadig nye og bredere perspektiver på erindringslitteraturen. I løpet av perioden er det trykt 10 rapporter, en fra hvert årskull og en samlerapport som har fått tittelen «Her står det om livet – og yrkeslivet. Høgskolefolk forteller» (HiOA-rapport 2013 nr. 5). Denne rapporten er organisert i fire hovedkapitler: «Veien inn i yrkeslivet», «Yrkesliv i utsnitt og lengdesnitt, «Her står det om livet» og «Fra oppvekstår». I korttekst signaliserer også denne kapittelinndelingen noen hovedtemaer og retningen i 9 års engasjerende skrivekurs.

Skrivekursene har vært åpne for seniorer og pensjonister fra senteret og hele høgskolen. Nærmere 70 personer har deltatt, av disse har 27 gått på tre kurs eller flere. Skrivekursene har uten tvil spilt en viktig rolle, både for det faglige og det sosiale miljøet ved Kompetansesenteret. Det tiende skrivekurset er satt i gang høsten 2017. Siden 2013 har Jorun Fougner gått inn i kursledelsen sammen med Ole Chr. Lagesen.

Den store og stadig økende oppslutningen om senterets virksomheter har sammenheng med at det ivaretar både en sosial og en faglig funksjon. Senteret har dessuten fått et klart preg av tverrfaglighet. Det har blitt en møteplass for akademikere/profesjonsutøvere med vidt forskjellig faglig bakgrunn, ofte med både praksis- og forskningserfaring fra yrker og fagfelt profesjons-høgskolen retter sine utdanningstilbud mot. Det sier seg selv at det verdsettes høyt å oppleve senteret som møteplass og finne tilhørighet i et rikt tverrfaglige miljø. For mange er det denne situasjonen som gir inspirasjon og grunnlag for å opprettholde sin faglige aktivitet med vitenskapelig publisering, bokprosjekter og undervisning langt inn i pensjonsalderen.

På to felter har aktiviteten vært særlig stor. Det ene gjelder videreføring av faglig arbeid i form av fullføring av f.eks. dr. gradsprosjekter, forskningsprosjekter, fagbøker eller bidrag i forbindelse med påbegynt utredningsarbeid, undervisning, veiledning, mentoring. Det andre dreier seg om historiske framstillinger og drøftinger av utdanninger, innhold og undervisningsformer i relasjon til det utdanningsområdet en hadde vært knyttet til.

Ikke overraskende er det innenfor de store avdelingene lærerutdanning og helsefag en vil finne den mest omfangsrike og største variasjon av publikasjoner. I Kompetansesenterets fellesrom er den foreløpige bokproduksjon plassert. Det dreier seg om 45 til 50 bøker. Det som ikke er kommet med her, er publikasjoner av mindre format. Det er vitenskapelige artikler og essays, i både nasjonal og internasjonal faglitteratur og tidsskrifter, og bidrag til lærebøker innen de forskjellige profesjonsutdanningene. I tillegg kommer mengder av foredrag og innlegg i seminar og konferanser som er publisert i ettertid. Sammen med vikarvirksomhet, veiledningsarbeid, bokanmeldelser og gjesteforelesninger utgjør alt dette en vesentlig side ved den faglige innsatsen til de som har tilhørighet ved HiOA-senteret.

Faglig-sosialt liv
Et sentralt omdreiningspunkt i Kompetansesenterets faglig-sosiale liv er onsdagstreffene. De er mangesidige formiddagssamlinger som er organisert i forhold til en semesterplan med rom for åpne foredrag, dagsaktuell samtale eller debatt. Man tar med matpakken. Enkelte ganger, særlig på slutten av semesteret brukes samlingen til å markere fødselsdager eller andre begivenheter. Noen onsdager møtes man bare til felles formiddagskaffe, og samtaler om både sosiale og faglige temaer uten forberedte innlegg.

Dette organiserte samværet har en valgt ledelse, som gjennom semesteret er ansvarlig for det faglige program. I vedleggene finnes en oversikt over temaene de siste fem årene. Det viser en usedvanlig stor bredde, med bidrag fra praktisk talt alle de fagfelter som høgskolen gir utdanning på. I tillegg blir også noen tidsaktuelle samfunnsspørsmål tatt opp, og det er også enkelte litterære emner.

I tillegg har senteret av og til stått for debattmøter. De er utadrettede tiltak som ikke har vært regelmessige, men som bygger på fagkompetanse, initiativ og interesse blant senterets medlemmer, og noen ganger også på kontakt med andre fagmiljø ved høgskolen. Eksempelvis et debattmøte om «Skal landet vårt gro att? Korleis berge norsk landbruk», med journalist Siri Helle som innleder. Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Bygdeungdomslag og førsteamanuensis Jan Johnsen, var hovedkommentatorer. Et annet åpent møte tok opp norsk økonomi, og et særlig vellykket møte behandlet «klassereiser». Senteret har også hatt egne møter som lanserer bøker produsert av pensjonistene. En av de siste bøkene, er blitt til som et dugnadsarbeid mellom tre pensjonister med lang fartstid i lærerutdanninga, boka «Norsk lærerutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying», forfattet av Sigmund Sunnanå, Universitetet i Stavanger, og Åsulv Frøysnes og Per Østerud, begge ved Kompetansesenteret. Lanseringen skjedde i samarbeid med Senter for profesjonsstudier.

En møteplass for samfunnsdebatt på høgskolen var også de såkalte «Frokostslagene» initiert og ledet av Rune Slagstad. Det var åpne seminar for hele Høgskolen, der representanter fra Seniorsenteret deltok aktivt. Da Slagstad avsluttet sitt arbeid, overtok Lagesen og Østerud fra senteret tiltaket i to semester.

En gruppe pensjonister fra senteret reiste i 2010 på studietur til Lasell College og Lasell Village i Boston for å høste erfaring om seniorpolitikk ved en amerikansk utdanningsinstitusjon hvor seniorsenter og pensjonistresidens lå på campus. Noen av erfaringene bidro til diskusjonen om videreutviklingen av vårt senter og aktivitetene der. Fellesskap, aktiviteter, faglige utfordringer og konsentrasjonsmuligheter ble fremhevet (HiO-rapport 2011 nr. 16).

Innenfor rammen av pensjonist- og seniorarbeidet har det også vært arrangert en rekke turer til kulturinstitusjoner, andre utdanningssteder og andre besøksmål av særlig interesse. Flere av senterets tilknyttede har vært sentrale i opplegg og gjennomføring av disse turene, som naturligvis har vært åpne for alle høgskolens pensjonister.

Å bidra til å utvikle digitale historiefortellinger var også en sentral aktivitet ved senteret i flere år, i samarbeid med utviklingsenheten Enny ved høgskolen. Flere seniorer har laget slike fortellinger.

Senteret har holdt fotokurs og laget kunstutstillinger, basert på arbeider laget av senterets egne, tilknyttede pensjonister. Det er også laget utstillinger av vitenskapelig produksjon i høgskolens Læringssenter.

I en tidlig fase ble det også laget en Seniorkompetansebase, i samarbeid med Statskonsult, Senter for seniorpolitikk og andre høgskoler og universiteter. Aktiviteten rundt denne basen var stor i flere år.

Det sentrale ved senteret er likevel en konsentrert akademisk aktivitet – et dedikert arbeid av den enkelte pensjonist, i et fellesskap, for å utvikle faglighet og formidle kunnskap innen sitt fagfelt.

Oppsummering og ønsker for framtida.
Virksomheten ved Kompetansesenteret for seniorer de 15 årene det har vært i funksjon må vurderes som en berikelse for høgskolen og for den enkelte som har deltatt. Det er mange som har fått anledning til å arbeide videre med oppgaver de har ønsket. De har kunnet gjøre dette i det tempo og omfang de selv har kunnet velge. Mange har opplevd nye faglige fellesskap og funnet noen de kunne drøfte sitt arbeid eller sine videre studier med.

Mange har fortsatt med oppgaver for høgskolen av ulike slag, men nå i et omfang de selv har kunnet velge. Dette har vært til stor nytte for høgskolen, som har kunnet dra veksler på medarbeider med et solid kunnskapsgrunnlag.

Den sosiale sida ved det fagfellesskapet som er utviklet ved Kompetansesenteret har vært særlig viktig for mange. Frammøtet på onsdagssamlingene viser betydningen av dette. Det er jevnlig ca. 40 som møter, da er det ikke plass til flere i samlingsrommet.

Det er sannsynlig at lokalene i Falbes gate 5 må fraflyttes sommeren 2018. Vi som er knyttet til Kompetansesenteret regner med at høgskolen finner et egnet sted. Det er behov for et lokale med 40 arbeidsplasser som gir arbeidsplass gjennom uken til 100 eller flere pensjonister. Det er behov for kjøkken og et samlingsrom for minst 50. Behovet for arbeidsplasser for seniorer blir bare større i årene som kommer. Muligheten for arbeidsplass ved egen institusjon etter at de formelt er blitt pensjonister blir i stigende grad sett på som en selvfølge av flere og flere av de faglige ansatte. Samtidig øker betydningen for høgskolen av å kunne forlenge perioden hvor høykompetente pensjonister bidrar faglig i institusjonens virke.

At det også blir tilrettelagt for arbeidsplasser ved fakultetene for noen professorer kommer ikke til å fortrenge behovet for et HiOA-senter for aktive pensjonister med ønske om fortsatt faglig innsats.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *