Foreløpig program for Inkluderingskompetanse-konferansen 2017

Her er foreløpig program for årets INKO-konferanse som holdes 18. – 19. september 2017!

Last ned programmet som pdf her

For mer informasjon og påmelding, klikk her.

Mandag 18.september:

Fra 09:00       Registrering og kaffe

FELLESDEL

10:00  Velkommen

10:10  Åpning: Arbeidsinkludering og arbeid-helse

Hva skjer på disse fag- og politikkområdene i kongeriket for tiden? Og hva bør skje, slik vi ser det? Helsedirektør Bjørn Guldvog og arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng tegner sammen det store bildet og peker på utfordringene og veivalgene vi står overfor.

11:00   Hovedforedrag: Nye måter å tenke sykdom på?

Trenger vi å tenke nytt når det gjelder de store, felles målgruppene på tvers av arbeid og helse (psykiske plager/lidelser og muskel/skjelett-problemer) – også innen helsesektoren? Er det tenkemåter innen helsesektoren og medisinen som legger bedre til rette for et arbeidsrettet fokus – og for et samvirke med de arbeidsrettede tilbudene? Må vi tenke annerledes rundt sykdom og helse og om hva som skal være mål med helseinnsatser? Hvordan kan erfaringene fra iBedrift komme hele befolkningen til gode gjennom konseptet HelseIArbeid, gjennom samarbeid mellom Helse og NAV og samarbeid på tvers av involverte fagmiljøer?

  • Ved Aage Indahl, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og overlege ved Sykehuset i Vestfold

11:40  Benstrekk

12:10    Hovedforedrag: Arbeid og psykisk helse

Foredragsholder annonseres senere

14:00  Hovedforedrag: Støtte og tilrettelegging i jobb ved arbeidsinkludering

Professor Marc Corbière, Université du Québec à Montréal, presenterer forskning om hva slags former for støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen som påvirker varigheten på arbeidsforhold som blir etablert gjennom supported employment.

PARALLELLE FAGSEMINARER (15:15-17:15)

1.1      Hva er gode hovedtilnærminger til arbeidsgiver/arbeidslivssiden når det gjelder arbeidsinkludering for marginaliserte grupper?

Dette parallellseminaret vil handle om ulike retninger i samarbeidet med arbeidsplass/arbeidsgivere. En tilnærming er å rette fokus mot arbeidsgivers sosiale ansvar og hva som er riktig kultur og holdninger på arbeidsplassene. En annen tilnærming ser mer på betydningen av inkluderingskompetanse og ansvar i støtteapparatet. I seminaret vil det bli lagt fram erfaringer fra samarbeid mellom NAV og arbeidsgivere om bruk av «naturlig bistand» på arbeidsplassene for å fremme arbeidsinkluderingen.

  • Seminarleder Gunn-Elin Åsgren, Arbeids- og velferdsdirektoratet

1.2      Sykmeldere i kryssild

De siste årene har en rekke norske initiativ og utprøvninger helt eller delvis omhandlet sykmelderenes rolle i sykefraværsarbeidet. Nye virkemidler og verktøy er utviklet i et samarbeid mellom sykmeldere, Helsedirektorat og NAV. Målet er å legge til rette for en god sykmeldingspraksis. Hva betyr dette for muligheten til at sykmelder kan være en drivkraft for at flere skal kunne være i arbeid? Vi vet at desto lengre man er sykmeldt jo større er risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Hvor står vi etter alle initiativene de siste årene?

  • Seminarledere Grete Damberg, Arbeids- og velferdsdirektoratet og May Cecilie Lossius, Helsedirektoratet

1.3      Syk eller frisk: Trenger vi nye tenkemåter og tilnærminger?

Gitt de dominerende brukergruppene i NAV og hos fastlegene – med psykiske problemer, muskel-skjelettlidelser, smerteproblemer o.l.: Er det noe i de dominerende tenkemåtene rundt disse som hindrer effektiv og arbeidsrettet bistand? Holder det med medisinens lindre- og hele-tilnærming, når det viktigste kanskje ikke er å «gjøre frisk»? Finnes det alternativer? Andre tilnærminger som til og med legger bedre til rette for både brukerstyrking og samarbeid inn mot arbeids- og velferdsapparatet?

  • Seminarleder Aud Ramberg, Friskgården

Tirsdag 19.september:

FELLESDEL

09:00   Velkommen

09:10  Hovedforedrag: Arbeid og helse – hva skjer i fyrtårnet Storbritannia?

I Storbritannia har man gjennom 10-15 år satt arbeid og helse på dagsordenen på en helt annen måte enn her hjemme. Nylig la helse- og arbeidsministrene fram et felles dokument for parlamentet og de har sammen etablert en egen «Work and Health Unit» i regjeringskorridorene. Hva er bakgrunnen, hvilke erfaringer har de gjort og hvilke initiativ er på gang?

  • Ved representant fra «Work and Health Unit»

10:00  Hovedforedrag: Motivasjon og arbeidsforventninger – kan tro flytte fjell?

Er en persons forventninger, motivasjon og tro på at det er mulig, viktigere for å få eller beholde arbeid enn graden av helseplager? Hva sier litteraturen? Hva bør i tilfelle konsekvensene være for tenke- og arbeidsmåtene i NAV og helsesektoren? Bør motivasjon og mestringsopplevelser stå mye mer sentralt, både i utdanningene, forskningen og i de daglige tjenestene? Har vi gode eksempler på slike tilnærminger? Er utstrakt kursing i MI i NAV, og utviklingen av arbeidsrettet kognitiv terapi i helsetjenestene, tegn på at dette tas på alvor? Vil dette støte mot arbeidslinjas vektlegging av den enkeltes plikter? Er det risikabelt å skru opp jobbforventningene, og dermed også øke fallhøyden? Og hva betyr det for måten vi snakker om og skiller mellom folk – hvem er «klar for arbeid», hvem har «nedsatt arbeidsevne»?

  • Ved Camilla Løvvik, psykolog og førsteamanuensis Universitetet i Bergen

10:40  Pause

11:05  Hovedforedrag: Arbeidsinkludering av utsett ungdom – hvilket potensiale ligger i Supported Employment?

Arbeidsløsheten blant unge er høy i mange europeiske land, og både forskere og myndigheter advarer mot fare for økt marginalisering og varig utenforskap av utsatt ungdom. I Norge ser vi at antallet unge på uføretrygd stiger, på tross av mange tiltak. Supported Employment (SE) blir pekt på som en modell for arbeidsinkludering med lovende potensiale, men hvor godt treffer egentlig SE behovene til sårbar ungdom i en norsk kontekst? Hva er de sterke sidene ved SE når utsatt ungdom er målgruppa, og hva er manglene? Hvilke versjoner av SE egner seg best, og til hva? Basert på et pågående doktorgradsarbeid, reflekteres det over hvilke potensial som ligger i SE-tilnærmingen, samt over hva arbeidsinkludering i denne sammenhengen kan bety.

  • Ved seniorforsker og stipendiat Kjetil Frøyland, Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA

11:45  Hovedforedrag: Return to Work-tiltak – hva virker?

Innen en hel forskningstradisjon om tiltak som skal snu sykmeldte tilbake mot arbeid, har det vært stor usikkerhet rundt hva som faktisk virker. Hvilke tiltak – enten det er oppfølging av sykmeldte, arbeidsplassrelaterte tiltak, eller arbeidsrettet rehabilitering i helsetjenestene – har egentlig effekt? Hva sier den samlede internasjonale forskningen, når man analyserer denne på en systematisk måte?

  • Foredragsholder annonseres senere 

PARALLELLE FAGSEMINARER (13:30-15:30)

2.1      Motivasjon og mestring

Finnes det «umotiverte» brukere? Eller handler det om utrygghet? Manglende støtte? Hva innebærer det å være motivert og hvordan jobber man med å motivere for å delta i endrings- og inkluderingsprosesser? Arbeidsinkludering vektlegger empowerment og eget ønske om jobb. Samtidig preges politikken på området mer av bruk av plikt og vilkår for deltakelse i arbeid. Er dette forenlige perspektiver?

  • Seminarledere Hanne Glemmestad, Høgskolen Innlandet og Lise Kleppe, HiOA 

2.2      Alle er unike – men bør arbeidsinkludering skreddersys ulike målgrupper?

Det er på gang utprøvninger og forskning om arbeidsinkludering og SE-tilnærminger overfor flere «nye» målgrupper. Betyr det at mantraet om at enhver er unik, og har unike bistandsbehov, fortsatt står ved lag? Eller må vi skreddersy tilnærminger til forskjellige brukergrupper? Hva betyr det i tilfelle for kompetansekravene til de som skal gi arbeidsrettet bistand? I dette seminaret reflekteres det rundt disse spørsmålene med utgangspunkt i presentasjoner av igangsatte prosjekter rettet mot spesielle målgrupper.

  • Seminarleder Erna Haug, Høgskolen i Østfold

2.3      Fra prosjekter til den virkelige verden?

Både forskere og andre hevder nå at vi vet nok om hva som virker og hvilke tilnærminger som virker bedre enn andre. Det er gjennomføring og spredning som nå bør stå på dagsordenen. Men hvordan få SE-tilnærmingene videre fra prosjektbobler fulle av ildsjeler og ut i den normale, komplekse arbeidshverdagen – hvor man må ta en lang rekke andre hensyn?

  • Seminarleder Beate Brinchmann, Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse, Nordlandssykehuset

Nytt av året!

Deltakere på INKO-konferansen får i år mulighet til å melde seg på en etterkonferanse på onsdag 20.september. På denne konferansen vil det bli tilbud om to seminarrekker og ett selvstendig seminar. Alle seminarene bygger videre på temaer presentert på INKO-2017. Arrangører er hhv SENO, NK-ARR (Åpen Arena) og RTW.

Enkeltseminaret:

Sykmeldte og forskning på Return to Work i Norge!

Er du interessert i nyeste forskning hvor Return to Work (RTW) er målet? Da bør du bli med på RTW-seminar 20.september, som har fokus på forskning innen arbeid, helse og RTW for sykmeldte. Forskere forteller om aktuelle forskningsprosjekter og kunnskapsstatus, om hva som virker og hva som ikke virker. Seminaret er for deg som vil lære mer om hva som foregår på forskningsfronten innen arbeid, helse og sykefravær i Norge.

Arrangører: Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering-AiR, Uni Research Helse og ISM, NTNU. Antall plasser: 220. Tid: 08:30-15:30

Seminarrekkene:

Samskaping og Supported Employment – fra HVA til HVORDAN

Ble du inspirert av innholdet på INKO-konferansen? Ønsker du å fasilitere gode prosesser for samskaping i tjenesteutvikling? Vil du utvikle din inkluderingskompetanse og lære mer om kvalitet og prosess i Supported Employment?  Om svaret er ja på disse spørsmålene, kan to seminarrekker på etterkonferansen være av interesse for deg!  Vi vil forene ulike kunnskapstradisjoner og inspirere til bruk av forskjellige prosessverktøy for inkludering og tjenesteutvikling.

Seminarrekke 1 – Arrangør: Supported Employment Norge (SENO)

Tema Innhold Tid Seminarleder Ant. plasser

Supported Employment som metodisk tilnærming i arbeidsinkludering

 

Workshop 1.1: Teoretisk og praktisk innføring i Supported Employment femtrinnsprosess 08:30 – 11:30 Elisabeth Harder, metodeveileder SE NAV Rygge 50
Workshop 1.2: Tjenesteutvikling i Supported Employment (Supported Employment Quality Framework) 12:30 – 15:30 Grete Wangen og Hans Arnetsen, hhv leder og nestleder SENO 50

Seminarrekke 2 – Arrangør: NK-ARR, arrangør av Åpen arena (arbeid og helse.no)

Tema Innhold Tid Seminarleder Ant. plasser

Samskaping i tjenesteutvikling

Workshop 2.1: Innføring i samskaping (co-creation) mellom arbeid og helse 08:30 – 11:30 Marianne Sempler, seniorrådgiver AiR og Toril Dale, leder innovasjon AiR 50
Workshop 2.2: Praktisk innføring i fasilitering av samskaping: ansvar for prosess og framdrift i utviklingsarbeid 12:30 – 15:30 Marianne Sempler og Toril Dale 50

 

Deltakelse i Workshop 2.1. + 2.2 gir mulighet for sertifisering i fasilitering – Modul 1. Ta kontakt med toril.dale@arbeidoghelse.no

Alle deltakere på etterkonferansen vil få kursbevis.

 

For mer informasjon om og påmelding til konferansen, klikk her.

Påmeldingsfrist: 22. juni

Spørsmål? Kontakt Grete Wangen

Om Arbeidsinkludering i tidsskriftet Utvikling

Forsker Øystein Spjelkavik og Grete Wangen har, sammen med Karl Elling Ellingsen, bidratt med en artikkel i Utvikling, som er tidsskriftet til NAKU (norsk kompetansemiljø om utviklingshemming).

Les artikkelen her:
http://naku.no/sites/default/files/attachments/utvikling1_2017_144dpi.pdf (side 11).

Slepp sårbar ungdom inn på arbeidsplassen!

Av 10 000 elevar som byrjar på vidaregåande skule har nesten 3000 endå ikkje fullført fem år seinare. Korleis kan arbeidsplassane inkludere dei?

Spørsmålet utforskar forskar Kjetil Frøyland i ein kronikk i LO Aktuelt (feb 2017)

Les heile kronikken «Slepp sårbar ungdom inn på arbeidsplassen!» her

Kronikk i DN: Flere i arbeid krever ny Nav-kurs

nynavkursDagens metoder for arbeidsinkludering er dyre og ineffektive. Sett arbeidsplassen i sentrum, skriver tre AFI-forskere i Dagens Næringsliv 19. september.

Arbeidsdeltakelse, egen inntekt og færrest mulig personer på passive stønader er og har lenge vært et sentralt politisk mål i Norge. Dette er den såkalte arbeidslinja, som har vært forsøkt både som tvang og ved hjelp av mer eller mindre frivillig deltakelse på ulike arbeidsmarkedstiltak, både i Norge og internasjonalt. Det er lett å enes om at vi ikke ønsker et samfunn der mange er utenfor arbeidslivet, og at arbeidsdeltakelse er viktig for «å holde hjulene i gang». At det er en forutsetning for sosial og samfunnsmessig inkludering. Det har imidlertid vist seg vanskelig å bli enig om hvordan vi skal få dette til.

I snart 20 år har vi som forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluert og undersøkt mange sider av NAVs tiltak rettet mot utsatt ungdom, personer med psykiske lidelser, rusproblemer, lærevansker og andre utsatte grupper. Gang på gang finner vi det samme: Innsatsene er i hovedsak preget av en forsiktig og langsom tilnærming. NAVs brukere med nedsatt arbeidsevne skal avklares, gjøres jobbklare gjennom ulike kursrekker, og til slutt skal de formidles, nennsomt, til arbeidslivet. Erfaringen vår er at dette er en langdryg, dyr og lite effektiv tilnærming .

Vår forskning viser at det er langt mer effektivt å hjelpe NAVs brukere å komme seg raskt ut på en høvelig arbeidsplass og i jobb gjennom individuelt tilpasset støtte, trening og opplæring direkte i en jobbsituasjon. Dette er praksislæring i reelle omgivelser, men med god faglig oppfølging. Internasjonal forskning viser at slike tilnærminger – gjerne omtalt som ”place-train” – er spesielt vellykket for personer med sammensatte bistandsbehov. Til tross for lovende resultater, så er denne type tilnærminger i liten grad tatt i bruk.

Det er samtidig viktig å påpeke at det å ta arbeidsplassen raskt i bruk, ikke er det samme som arbeidsformidling. Arbeidsformidling er å matche ledig arbeidskraft til en ledig stilling i en virksomhet. Arbeidsgiver definerer behovet, setter premissene og definerer krav som arbeidssøkeren skal fylle.Jobbutvikling  er å ta utgangspunkt i arbeidssøkerens (brukerens) behov og finne eller utvikle jobber som er tilpasset dennes forutsetninger og støttebehov, og som samtidig utvikler god arbeidskraft. Jobbutvikling er en tilnærming som vektlegger arbeidsplassen som den mest hensiktsmessige og tryggeste utviklings- og oppfølgingsarenaen for brukere med komplekse utfordringer. Vår forskning viser at dersom vi skal få til økt arbeidsinkludering, må støtteapparatet satse langt mer på tett samarbeid med arbeidslivet gjennom jobbutvikling og mindre på tradisjonell arbeidsformidling. Men resultatene kommer ikke av seg selv: I jobbutvikling er aktiv sosialfaglig, helsefaglig, pedagogisk, teknisk og økonomisk oppfølgingsstøtte til både brukere og arbeidsgivere sentralt og avgjørende for å styrke den sosiale inkluderingen og for å styrke kvalifisering og jobbfastholdelse.

Derfor er det helt nødvendig å bygge bedre bistands- og støttestrukturer. Per i dag har ikke NAV og resten av støttesystemet god nok kompetanse til å støtte opp om de som trenger mest bistand, ei heller er det nok kunnskap om hva som skal til for at ledere ansetter de som trenger mest støtte. Det er tilpasninger som i aller høyeste grad krever menneskelig skjønn, innsikt og innsats fra fagpersoner på helse- og sosialfeltet. De må inn i næringslivet, ut på arbeidsplassene, der brukerne er. Uten denne faglige innsatsen fra støtteapparatet, blir for eksempel arbeidstrening og lønnstilskudd fort bare ørkesløse øvelser for brukere med større oppfølgingsbehov: I stedet for «place and train» blir det «place and pray» (man utplasserer og håper på det beste), eller «place and pay» (man tror penger kompenserer for det meste).

Skal vi lykkes med økt arbeidsinkludering, må fagfolk med kompetanse om brukernes ulike utfordringer og tilretteleggingsbehov bidra aktivt i samarbeid med ledere til å etablere og utvikle robuste arbeidsrelasjoner. De som utdanner profesjonene har derfor et stykke vei å gå når det gjelder å få satt arbeid, arbeidsrettet oppfølging og samarbeid med arbeidsgivere på dagsorden. Arbeidslivet på sin side har kommet langt når det gjelder kunnskap om fysisk og teknisk tilrettelegging, men det gjenstår mye når det gjelder tilrettelegging for psykiske og sosiale utfordringer.

Det er lett å tenke at fremtidens arbeidsmarked utelukkende preges av teknologiske nyvinninger, avanserte kommunikasjonssystemer og stadig mindre behov for levende mennesker. Og slike nyvinninger kan da også gjøre inkludering lettere. Men hvis man ønsker å holde flest mulig mennesker i arbeid, har vi et tungt faglig grunnlag for å si at fremtidens arbeidsmarked vil kreve større og mer involvert innsats fra kunnskapsrike fagpersoner, også ute i arbeidslivet.

Kjetil Frøyland
Øystein Spjelkavik
Grete Wangen
forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 19.09.2016

Teksten ble publisert på åpningsdagen for konferansen Inkluderingskompetanse – fra kunnskap til handling (Gardermoen, 19.-20. september), der de nyeste undersøkelsene rundt det å bruke arbeidsplassen både som middel og mål i arbeidsinkludering ble presentert.

Kronikken genererte respons fra NHO Service, som kan leses her.

Som ble møtt med replikk fra oss, her.