Om Arbeidsinkludering i tidsskriftet Utvikling

Forsker Øystein Spjelkavik og Grete Wangen har, sammen med Karl Elling Ellingsen, bidratt med en artikkel i Utvikling, som er tidsskriftet til NAKU (norsk kompetansemiljø om utviklingshemming).

Les artikkelen her:
http://naku.no/sites/default/files/attachments/utvikling1_2017_144dpi.pdf (side 11).

Slepp sårbar ungdom inn på arbeidsplassen!

Av 10 000 elevar som byrjar på vidaregåande skule har nesten 3000 endå ikkje fullført fem år seinare. Korleis kan arbeidsplassane inkludere dei?

Spørsmålet utforskar forskar Kjetil Frøyland i ein kronikk i LO Aktuelt (feb 2017)

Les heile kronikken «Slepp sårbar ungdom inn på arbeidsplassen!» her

Kronikk i DN: Flere i arbeid krever ny Nav-kurs

nynavkursDagens metoder for arbeidsinkludering er dyre og ineffektive. Sett arbeidsplassen i sentrum, skriver tre AFI-forskere i Dagens Næringsliv 19. september.

Arbeidsdeltakelse, egen inntekt og færrest mulig personer på passive stønader er og har lenge vært et sentralt politisk mål i Norge. Dette er den såkalte arbeidslinja, som har vært forsøkt både som tvang og ved hjelp av mer eller mindre frivillig deltakelse på ulike arbeidsmarkedstiltak, både i Norge og internasjonalt. Det er lett å enes om at vi ikke ønsker et samfunn der mange er utenfor arbeidslivet, og at arbeidsdeltakelse er viktig for «å holde hjulene i gang». At det er en forutsetning for sosial og samfunnsmessig inkludering. Det har imidlertid vist seg vanskelig å bli enig om hvordan vi skal få dette til.

I snart 20 år har vi som forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluert og undersøkt mange sider av NAVs tiltak rettet mot utsatt ungdom, personer med psykiske lidelser, rusproblemer, lærevansker og andre utsatte grupper. Gang på gang finner vi det samme: Innsatsene er i hovedsak preget av en forsiktig og langsom tilnærming. NAVs brukere med nedsatt arbeidsevne skal avklares, gjøres jobbklare gjennom ulike kursrekker, og til slutt skal de formidles, nennsomt, til arbeidslivet. Erfaringen vår er at dette er en langdryg, dyr og lite effektiv tilnærming .

Vår forskning viser at det er langt mer effektivt å hjelpe NAVs brukere å komme seg raskt ut på en høvelig arbeidsplass og i jobb gjennom individuelt tilpasset støtte, trening og opplæring direkte i en jobbsituasjon. Dette er praksislæring i reelle omgivelser, men med god faglig oppfølging. Internasjonal forskning viser at slike tilnærminger – gjerne omtalt som ”place-train” – er spesielt vellykket for personer med sammensatte bistandsbehov. Til tross for lovende resultater, så er denne type tilnærminger i liten grad tatt i bruk.

Det er samtidig viktig å påpeke at det å ta arbeidsplassen raskt i bruk, ikke er det samme som arbeidsformidling. Arbeidsformidling er å matche ledig arbeidskraft til en ledig stilling i en virksomhet. Arbeidsgiver definerer behovet, setter premissene og definerer krav som arbeidssøkeren skal fylle.Jobbutvikling  er å ta utgangspunkt i arbeidssøkerens (brukerens) behov og finne eller utvikle jobber som er tilpasset dennes forutsetninger og støttebehov, og som samtidig utvikler god arbeidskraft. Jobbutvikling er en tilnærming som vektlegger arbeidsplassen som den mest hensiktsmessige og tryggeste utviklings- og oppfølgingsarenaen for brukere med komplekse utfordringer. Vår forskning viser at dersom vi skal få til økt arbeidsinkludering, må støtteapparatet satse langt mer på tett samarbeid med arbeidslivet gjennom jobbutvikling og mindre på tradisjonell arbeidsformidling. Men resultatene kommer ikke av seg selv: I jobbutvikling er aktiv sosialfaglig, helsefaglig, pedagogisk, teknisk og økonomisk oppfølgingsstøtte til både brukere og arbeidsgivere sentralt og avgjørende for å styrke den sosiale inkluderingen og for å styrke kvalifisering og jobbfastholdelse.

Derfor er det helt nødvendig å bygge bedre bistands- og støttestrukturer. Per i dag har ikke NAV og resten av støttesystemet god nok kompetanse til å støtte opp om de som trenger mest bistand, ei heller er det nok kunnskap om hva som skal til for at ledere ansetter de som trenger mest støtte. Det er tilpasninger som i aller høyeste grad krever menneskelig skjønn, innsikt og innsats fra fagpersoner på helse- og sosialfeltet. De må inn i næringslivet, ut på arbeidsplassene, der brukerne er. Uten denne faglige innsatsen fra støtteapparatet, blir for eksempel arbeidstrening og lønnstilskudd fort bare ørkesløse øvelser for brukere med større oppfølgingsbehov: I stedet for «place and train» blir det «place and pray» (man utplasserer og håper på det beste), eller «place and pay» (man tror penger kompenserer for det meste).

Skal vi lykkes med økt arbeidsinkludering, må fagfolk med kompetanse om brukernes ulike utfordringer og tilretteleggingsbehov bidra aktivt i samarbeid med ledere til å etablere og utvikle robuste arbeidsrelasjoner. De som utdanner profesjonene har derfor et stykke vei å gå når det gjelder å få satt arbeid, arbeidsrettet oppfølging og samarbeid med arbeidsgivere på dagsorden. Arbeidslivet på sin side har kommet langt når det gjelder kunnskap om fysisk og teknisk tilrettelegging, men det gjenstår mye når det gjelder tilrettelegging for psykiske og sosiale utfordringer.

Det er lett å tenke at fremtidens arbeidsmarked utelukkende preges av teknologiske nyvinninger, avanserte kommunikasjonssystemer og stadig mindre behov for levende mennesker. Og slike nyvinninger kan da også gjøre inkludering lettere. Men hvis man ønsker å holde flest mulig mennesker i arbeid, har vi et tungt faglig grunnlag for å si at fremtidens arbeidsmarked vil kreve større og mer involvert innsats fra kunnskapsrike fagpersoner, også ute i arbeidslivet.

Kjetil Frøyland
Øystein Spjelkavik
Grete Wangen
forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 19.09.2016

Teksten ble publisert på åpningsdagen for konferansen Inkluderingskompetanse – fra kunnskap til handling (Gardermoen, 19.-20. september), der de nyeste undersøkelsene rundt det å bruke arbeidsplassen både som middel og mål i arbeidsinkludering ble presentert.

Kronikken genererte respons fra NHO Service, som kan leses her.

Som ble møtt med replikk fra oss, her.