Budda på loftet av Julie Otsaka

budda på loftet

Tittel: Budda på loftet
Org. tittel: The Buddha in the Attic
Forfatter: Julie Otsaka
Forlag: Oktober/Lydbokforlaget
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Forlagets omtale
En gruppe unge japanske kvinner er på vei over Stillehavet. I Amerika-koffertene har de pakket det de trenger for det nye livet: en hvit silkekimono til bryllupsnatta, fargerike bomullskimonoer til hverdagsbruk, kalligrafipensler, tynne ark med rispapir, små messingbuddhaer, elfenbensfigurer av reveguden. Stuet sammen nede på tredje klasse sammenligner de bilder av mennene de har brevvekslet med og nå skal møte. Men på kaia i San Francisco ser ingen den staute unge mannen som var på fotografiet. Han de skal gifte seg med er en fremmed, og det nye livet har ingenting med drømmene å gjøre. «Buddha på loftet» er en fortelling om en generasjon kvinner som kom som postordrebruder til California på 1920-tallet. De må ta den mannen de får, slite som landarbeidere eller hushjelper. De føler seg på utsiden av samfunnet, mens barna deres raskt omfavner den amerikanske kulturen. Så kommer bombingen av Pearl Harbor i 1941, og både gamle og unge sendes til interneringsleire som potensielle landssvikere.

Min vurdering
Boka er skrevet i vi-format som omhandler alle kvinnene som ble imporert til USA på starten av 1900-tallet. Det var litt uvant i starten, men så blir en vant til det. Det er en del oppramsing, da forfatteren gjerne vil fortelle hvordan alle kvinnene hadde det, og de opplevde bortgiftingen, reisingen og det å leve sammen med en femmed forskjellig. Fra å være høyt på strå i Japan til å måtte være ute på åkrene var en stor overgang.

Smakebiter fra boka
På båten var vi flest jomfruer. Vi hadde langt, svart hår og brede plattføtter og var ikke særlig høye. Noen av oss hadde ikke spist annet enn risvelling som barn og hadde krumme ben og noen av oss var bare fjorten og fremdeles et barn selv.  (starten av boka s. 8)

Den første natta tok de nye ektemennene våre oss kjapt. De tok oss rolig. De tok oss mildt, men bestemt uten å si et ord. De tok det for gitt at vi var de jomfruene ekteskapsmeglerne hadde hevdet at vi var, og de tok oss med utsøkt omhu. (s. 14)

Hørte den på digibok fra biblioteket og lånte boka på ebokbib for å skrive smakebitene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.