Hatties tolv stammer av Ayana Mathis

Hatties tolv stammer
Tittel: Hatties tolv stammer
Org. tittel: The twelve tribes of Hattie
Forfatter: Ayana Mathis
Forlag: Cappelen Damm
År: 2014

Omtale fra forlaget
Hatties tolv stammer av Ayana Mathis var fjorårets mest helstøpte debut i USA. Den er en mektig fortelling om en sterk kvinne og hennes etterkommere. Vi følger Hattie og hennes familie fra 1925, når hun som syttenåring opplever at tvillingene hennes dør av lungebetennelse syv måneder gamle. Vi møter barna til Hattie igjen i bokens resterende kapitler, hvert barn får sin fortelling. Hattie er gift med August, og de får 11 barn sammen til tross for et hanglende ekteskap. Når de to første barna dør, setter dette tonen for Hatties liv. Det blir vanskelig forhenne å glemme dette, og det får konsekvenser for hvordan relasjonen blir mellom henne og de andre barna: Den homofiile Floyd som ikke kan leve ut legningen sin, Six, som er en ung vekkelsespredikant på Jesusturne, Ruthie, som hun har fått med elskeren Lawrence, Ella, som hun må overlate til søsteren, Alice, som kjeder seg som en frustrert frue som lever livet sitt for å hjelpe broren Bill, Franklin, drankeren som er I Vietnam og får vite at han har en datter, Bell, som vil begå passivt selvmord ved ikke å få hjelp mot tuberkulose, Cassie, som har en skjør psyke som utvikler seg tilpsykose, og til sist hennes datter Sala, som blir ivaretatt av mormor Hattie.Handlingen utspiller seg gjennom 55 år, og gir også et unikt innblikk i den store migrasjonen fra sør- til nordstatene i USA.

Min vurdering
Omtalen fra forlaget er veldig bra. Vil legge til at hvert kapittel er enkeltstående, men Hattie og August er gjennomgangsfigurer i nesten alle. Boka gir oss også innblikk i levesettet til negrene. En får også oppleve skikanering fra hvite. Leste den på e-bok fra biblioteket. Det er ikke sikkert sidetallene stemmer i smakebitene.

Smakebiter fra boka
Midt på natten mens familien hans sov og Six lå søvnløs på grunn av smerter og kløe, visste han at Jesusriene hans var nok et tegn på at han var en særling, ikke bare fysisk, men også i ånden. Sjelen hans var mottakelig for alt som fant det betimlig å skade den. Om han hadde visst hvordan han skulle be, ville Six ha bedt Gud ta gaven tilbake. s. 8

“Herren gir oss pust og liv,” sa han. “Og gir oss blomster og månen og øyne til å se dem og et sinn så vi kan verdsette skjønnheten. Det er noe bare vi kan gjøre. Det er en gave Han ga oss, bare for å gjøre livet litt liftigere. Er det ikke flott?” s. 48

Hun hadde aldri vært redd for noen slik hun hadde vært for moren, hun hadde vært så sint på noen og hadde aldri tørstet slik etter noens kjærlighet som hun hadde etter Hatties. Men Hattie var alltid så fjern, slik kysten svinner idet et skip kommer stadig lenger fra land.  s. 370

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *