Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd

bursdagsgaven

Tittel: Bursdagsgaven
Org. Tittel: The Invention of Wings
Forfatter: Sue Monk Kidd
Forlag: Gyldendal
År: 2014

Forlagets omtale
Charleston, 1803: I den rike, hvite Grimké-familien er alle samlet for å feire datteren Sarahs elleveårsdag. Men da foreldrene presenterer den jevnaldrende slavejenta Hetty Handful som Sarahs bursdagsgave, sier hun bestemt nei. Som straff for upassende oppførsel må Sarah skrive til alle gjestene og be pent om unnskyldning.

For jenter i South Carolina skal ikke drømme om å avskaffe slaveriet eller studere jus – de må konsentrere seg om broderi, håndskrift og bibel. Hetty Handful prøver på sin side å finne seg til rette i Grimké-huset, mens hun fabulerer om verden utenfor murene som omslutter slavegården.

I Sue Monk Kidds (Bienes hemmelige liv) mektige nye bok følger vi Sarah og Hetty og deres kamp for et verdig liv gjennom 35 år. Bursdagsgaven er en flammende sørstatsroman om håp, mot, frihetstrang og behovet for å ha en stemme i verden.

Min vurdering
En sørstatsroman hvor handlingen er lagt i tidsrommet mellom 1803 og 1838. Beskriver noe av råskapen slavene opplevde. De fikk ikke gå ut utenfor gården uten passerseddel. Slavejenta Hetty Handful og rikmannsdatteren Sarah Grimké veksler mellom å ha stemmene i boka.

På slutten av boka har forfatteren skrevet om tilblivelsen av boka. Søkte på Grimké og fikk historien på Wikepedia.

Det norske omslagsbildet er vakkert med mange symboler. Den sorte slaven som ser ned mot Sarah sittende på en koffert. Hun reiste mye som voksen. Fuglene er mye omtalt i boka.

Smakebiter fra boka

Det var en gang i Afrika at folk kunne fly. Mamma fortalte meg det en kveld da jeg var ti. Hun sa «Handful, din bestemamma så det med egne øyne. Hun sa de fløy over trærne og skyene. Hun sa de fløy som svarttroster. Da vi kom hit, lot vi den magien bli igjen der borte.» (s.9)

Min ellevte fødselsdag begynte med at mor lot meg flytte ut av barneværelset. (s. 15)

Neste morgen rakte mamma meg et lappeteppe som passet til min lengde og sa at jeg ikke kunne sove hos henne lengre. Heretter skulle jeg sove på gulvet i gangen utenfor miss Sarahs rom. Mamma sa: «Du må bare reise deg fra lappeteppet når miss Sarah roper på deg. Ikke vandre rundt i huset. Ikke tenn noe lys. Ikke lag noen lyder. Når miss Sarah ringer med klokka, må du skynde deg. «
Mauma sa: «Det kommer til å bli tunge tak heretter, Handful.» (s. 20)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.