Vida og Miss Hazel av Jonathan Odell

vida og miss hazel
Tittel: Vida og Miss Hazel
Org. tittel: Miss Hazel and the Rosa Parks League
Forfatter: Jonathan Odell
År: 2015

Forlagets omtale
I en småby i 1950-årenes Mississippi møtes de to unge kvinnene Hazel og Vida – en hvit og rik, og en svart og fattig. De har bare to ting til felles: De kan slett ikke fordra hverandre, og de har begge mistet et barn. Etter den yngste sønnens død klarer ikke Hazel å holde grepet om livet. Hun blir beordret i seng, tungt medisinert. Vida, som selv mistet sønnen sin på tragisk vis, blir ansatt som hushjelp for å holde et øye med Hazel, og for å passe huset og den eldste sønnen, Johnny, som går for lut og kaldt vann. Men etter hvert som de tilbringer tid sammen, oppdager de to kvinnene at de kanskje har mer til felles enn de først hadde trodd. Med vennskapet sitt setter de noe i bevegelse som kan snu opp ned på livet i den lille byen, i årene før borgerrettsbevegelsen vinner fram for alvor.

Min omtale og vurdering
Boka starter med at leseren blir kjent med Vida. Vida er mørkhudet. Datter av en pastor med egen kirke. Mye skjer i deres liv.
Hazel jobber i et apotek da hun treffer Floyd. Floyd som er erjærrig, drar henne med til Mississippideltaet. Han klarer å starte egen bedrift og blir godtatt blandt de hvite, vellykkede i området. Han tvinger Hazel til å kjøre rundt i byen og reklamere for bilforretningen han etter noen år eier. Hazel er litt ensom. De andre gjør narr av henne. Barna klarer hun ikke å ivareta på en skikkelig måte.
Skjebnen vil det slik at Vida blir hushjelp hos Hazel, men Hazel er ikke vant til å ha hjelp i huset. Hun murer seg inne på rommet sitt.

«Vida tok hånd om henne. I den faste, mørke knyttneven sin kom hun bærende med den neste formen for tid, en flytende elv av tid.» s 139

Speningen melom de hvite og mørkhudete er virkelig til stede i hele boken. Skal en sammenligne sørstatsbøker holder jeg en knapp på Barnepiken. På coveret står det samme forfatter som Helbredelsen, selv den syntes jeg var bedre enn denne. Når det gjelder oversettelsen av tittelen er jeg enig i den norske oversettelsen. Det er ikke før på slutten vi begynner å få høre om Rosa Parks Leage, selv om vi hører om Rosa Parks langt tidligere.

Rosa Parks var kvinnen som i 1955 nektet å gi setet sitt på bussen til en hvit passasjer. Det ble skrevet om over hele USA, og satte igang en bevegelse mot raseskillet.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.