Månedlige arkiver: august 2015

Verona – Aida

Har vært så heldig å ha vært i Verona og der så vi operaforestillingen Aida.

Tok mange bilder i byen, men de er tapt.

verona1
Utsikt mot operaarenaen fra en av restaurantene på torget i Verona. Koret tok en spontankonsert her i konkuranse med store klokker. Det var “klokkenes” dag den dagen.

verona2
Før forestillingen satt jeg på trappa til rådhuset. Der var det pyntet med Oleander.

verona3
På biletten var det satt hvilken inngang en skulle gå inn. Under tribunene så det slik ut. Der var det mulig å få leid puter og gå på toalettet.

verona4
Før forestillingen

Tok bilder med mobilen, men uten blits.
verona5 verona6

verona7 verona8

verona9
Arenaen etter at forestillingen var over og klokka var over midnatt.

Lonato

Er en på sangtur i Italia, må en konsert i en kirke være obligatorisk

lonato2
Her synger koret sitt geistlige program for de som stakk innom Kirken mens det pågikk.

lonato
Litt av interiøret inne i kirken.

lonato3
En portal i en gate i byen Lonato

Desenzano-Gardasjøen-Italia

I slutten av juni 2015 var jeg så heldig å få besøkt Desenzano ved Gardasjøen med et sangkor.

Gikk litt og fotograferte litt i byen.

 

I desenzano1desenzano3desenzano4desenzano2

På tirsdager er det marked i denne byen. her noen bilder fra markedet. Synes selv de fargerike bodene med frukt og grønnsaker var de mest intresante.

desenzano5 desenzano6desenzano7

Utsikt fra taket på hotellet.

 

desenzano8

Hadde tatt flere bilder med et lånt kamera, men kun de tatt med mobilen ble brukbare.

Gjeter… det sittj ti… av Tore Stubbe

gjeter
Tittel: Gjeter… det sittj ti
Forfatter: Tore Stubbe
Forlag: Stubbene forlag
År: 2014

Tore Stubbe har denne gangen skrevet en selvbiografi fra da han var gjeter i fjellene ved Selbu i Sør-Trøndelag. Fra før har han boka Møt dem som er en bok om barn og voksnes hverdag i skolen og om å forbedre den. han reiser rundt og holder foredrag om emnet på skoler.

Om boka
Han søkte på jobben med å passe 120 kviger i utmarka som var vid. Fikk den og så med en gang potensiale ved å jobbe og samtidig trene. Det var mye snakk om idrett og trening. Litt psykologi ble også praktisert og da adferdspsykologi mot kvigene. Å lære kvigene at tråden med strøm er vond og at når hun hadde fått sin dose salt, var det slutt. Halvveis i oppholdet på fjellet, ble nesten halve flokken sluppet ut i det fri, og det ble lengre turet for gjeteren som burde vite hvor de var til enhver tid. Dette er en ensom jobb, så tanker og teorier får flyte fritt. Selve historien foregår i løpet at en sommer, men i etterordet er det tre somrer som er satt sammen til en.

Min vurdering
En god bok med god driv. En fikk lyst til å lede videre. Språket var lett, selv om det var krydret med dialektuttrykk. Det hadde vært en fordel å ha vært lokalkjent, men utsnitt av kart hjalp godt. Det var nyttige faktabokser og flotte naturbilder som brøt opp teksten. Boka var også skrevet med en snert av humor. Anbefaler å lese den.

I dag med ulv og bjørn i landet er det nå igjen snakk om gjetning og viltgjerder. Senest i går var det en reportasjen på nrk om at ulven hadde vært og innmark og forsynt seg grovt.

Kilde: bok fått av forfatteren

 

 

Et sted skinner det av Vibeke Riiser Larsen

et sted skinner det
Tittel: Et sted skinner det
Forfatter: Vibeke Riiser-Larsen
Forlag: Aschehoug
År: 2015

Forlagets omtale
På jobben har Sigrid navneskilt, grønne bukser og blå genser hvor det står «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» Der er hun akkurat sånn som de andre ansatte. Nesten.
Når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke, og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet.
For å holde ut bruker Sigrid skogen, barberbladene hun har i bukselommene og skalpellet.
En dag leser hun en lapp som er hengt opp ved postkassen. Datteren til Halvorsen i første etasje ber om hjelp til å handle varer for Halvorsen en gang i uken.
Så får hun tre boller av Snorre som stadig er innom i butikken. Da begynner det. Kanskje.

“Et sted skinner det” handler om å holde ut ensomhet og isolasjon. Den handler om å mangle de sosiale og følelsesmessige redskapene som skal til for å skape relasjoner og finne en plass i verden, men viser også hvordan livet på utsiden av fellesskapet kan gi et skrått blikk på meningsløsheten i det hele.

Min vurdering
Noen mennesker har merkelappen «Unnskyld at jeg er til». De vil forsvinne i mengden. Sigrid ble fremstilt som en av dem.

«Hun presset barberbladet som lå i den ene bukselommen, inn i låret mens hun fortale at det var tilbud på salt- og pepperkverner med ledlys til en som skulle ha gullbryllupsgave.» s. 83

På overflaten kan det se ut som de fungerer normalt, mens de i virkeligheten kan slite med angst, depresjon og selvmordstanker. Det er ofte kvinner i ung alder som selvskader, sier psykiater ved Sørlandet Sykehus Magne Tauler «. sitatet tatt fra ung.no om selvskading.

« – Jeg vet så lite om deg, Sigrid, du forteller jo aldri noen ting. Hva gjør du på fritiden, for eksempel? Hva slags venner har du?
– Jeg har ikke så mange venner.
– Men noen har du vel?
– Egentlig ikke»
s. 141
Et særtrekk for de som er einstøinger er at de ikke knytter seg til andre mennesker

Om jeg likte boka, nei det ble ingen høydare. Likte ikke språket i boka. Historien var vel og bra.

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har blogget om boka:
Beathesbokhylle
Rose-Marie
Les mye
Pervoluto
Tine Sundal