Hør vinden syng og Flippespill 1973 av Haruki Murakami

hør vinden synge
Tittel: Hør vinden synge og Flipperspill 1973
Org. titel: KASE NO UTA O KIKE / NEN NO PINBORU
Forfatter: Haruki Murakami
Forlag: PAX
År: 2015

Forlagets omtale
Over 35 år etter utgivelsen er Haruki Murakamis to første romaner nå tilgjengelig på norsk for første gang, samlet i ett bind og med et nyskrevet forord av forfatteren.

I tiden rundt og etter studiene tilbringer den navnløse fortelleren og vennen hans Rotta tiden på Jay’s Bar i hjembyen. De drikker øl, hører låter på jukeboksen og snakker om litteraturen, livet og om jenter. Noen år senere jobber fortelleren som oversetter og bor sammen med to identiske tvillinger som brått har flyttet inn. Han hjemsøkes av minnet om et tidligere forhold og om et helt spesielt flipperspill som ikke vil slippe taket.

Allerede i disse fascinerende debutbøkene møter vi mange av de temaene Murakami er blitt så kjent for, som ensomhet, oppvekst og studentliv, men også jazz, amerikansk litteratur, matlaging og ung kjærlighet. Bøkene kombinerer det velkjente nære og underfundig murakamiske med en frisk og fri og ungdommelig holdning til livet og skrivingen.

Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 utgjør første og andre del av den såkalte «Serien om Rotta», som ble avsluttet med Sauejakten og Dans dans dans. Dette er obligatorisk lesning for alle Murakami-lesere og tilhengere av nyskapende, moderne litteratur.

Min vurdering

Hør vinden synge

Synes den var litt vanskelig å komme inn i. Handlingen beveget seg i flere tider (typisk Murakami). Jeg-personen levde i nåtid og fortalte av og til fra fortiden. Handlingen er lagt til en sommerferie fra universitetet. Han treffer en ny jente og feirer sommeren med sin gode venn Rotta. De har sin stambar Jays Bar.

Flipperspill 1973

Fortellingen fortsetter med det samme persongalleri, Rotta, Jay på Jaysd bat og hovedpersonen. Det er gått noen år og jeg-personen driver et oversettelsesbyrå. Rotta gjør som vanlig ikke noe, men har planer om å jobbe.

Jeg-personen treffer tvillingjenter som flytter inn hos ham. For noen år siden var det et flipperspill på Jay’s Bar som han hadde en høy personlig rekord på. Flipperspillet var forsvunnet og det er jakten på denne som er handlingen.

«Hei der, sa jeg … eller nei, kanskje gjorde jeg ikke det. Men jeg la i alle fall hendene på glassplata hennes. Den var kald som is, og de varme fingrene mine laget ti hvite merket på glasset. Endelig våknet hun og smilte til meg, et smil jeg ikke hadde sett på lenge. Jeg smilte tilbake.» s. 261.

Dette er gjensynet med «spaceship» så utrolig godt skildret.

Personlig likte jeg bok nr. 2 bedre enn debutboka som Murakami fikk en pris for.

Kilde: Leseekspemplar fra forlaget.

Andre som har blogget om boka:
Dagens næringsliv
Dagsavisen
Youda! younda!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.