Månedlige arkiver: februar 2016

De urolige av Linn Ullmann

de urolige
Tittel: De urolige
Forfatter: Linn Ullmann
Forlag: Forlaget Oktober
År: 2015

Omtale fra forlaget
Syv år etter at faren hennes døde, dukket båndopptakeren opp i en kasse på loftet. Han hadde ønsket å “organisere epilogen”, dokumentere aldringen, i en bok han og hun skulle lage sammen.

Han var bestemt, nysgjerrig, punktlig og gammel. Det skulle være de to og en båndopptaker. Det skulle være håndterlig og kontrollert, og i henhold til planene. De hadde regler for alt, ikke minst for hvordan man tilbrakte tid sammen. Hun skulle stille spørsmålene, han skulle svare. Han sa hun kunne spørre om hva som helst, men hun var ikke sikker på om det var sant.

Hun vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var så lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Livet med foreldrene var en øvelse i å omsette erfaringer til historier og bilder. Hun tegnet kart og førte lister for å mestre vekslingen mellom det uforanderlige livet med faren på en karrig øy i Østersjøen og det omflakkende livet med moren i Norge og USA.

Da de endelig sitter med båndopptakeren mellom seg, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne. De foregår på et språk ingen av dem helt behersker, og tar dem til steder de aldri tidligere har vært sammen: mellom klarhet og drøm, dikt og virkelighet.

“De urolige” er historien om barnet som ikke kan vente med å bli voksen, og om foreldrene som helst vil være barn. Den utspiller seg i spennet mellom livsvilje og dødsdrift og forholder seg gjennom seks deler på ulike måter til tid, lek, kunst, identitet og kjærlighet. Linn Ullmann har med stort alvor og svart humor skrevet en lysende øm fortelling om familie, glemsel og sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv.

Min vurdering

Linn Ullmann har vel egentlig skrevet en biografi om barndommen sin, om det å vokse opp med Ingmar Bergmann som far og Liv Ullmann som mor. Det har nok ikke vært helt enkelt. Det virker som hun var et ensomt barn til tider. En far hun bare traff om sommeren på landstedet Hammars og en mor som var mer opptatt av karrieren enn av barnet. Leide inn barnepass og var borte flere dager i strekk, eller forlot barnet hos mormoren og var borte i flere måneder.

Opprinnelsen til boka var egentlig at Ingmar ville beskrive alderdommen sammen med Linn. De to satt sammen en sommer og pratet inn på bånd, men de begynte sikkert for sent, Ingmar var blitt for gammel. Han døde fra opptakene før de ble arbeidet med. Linn fant dem bortgjemt 7 år etter at Ingmar var gått bort.

Det er veldig mye hopping i tid. Plutselig ser hun tilbake på barndommen og så er vi igjen i nåtiden, enten på Hammars eller i en eller annen leilighet.

Skulle gjerne har visst hva moren syntes om at hun er blitt beskrevet på så negativ måte?

Språket i boka er godt. Der det er naturlig kommer det noen svenske ord. Ordet ‘Sittning’ går igjen. Det var Ingmars måte å ha møte med andre på.

Kilde: Lånt på biblioteket.

Alle de store mediahusene har skrev omtale, og mange bloggere har også omtale av boka. Det er bare å søke.

Eplehagen av Marianne Storberg

eplehagen
Tittel: Eplehagen
Forfatter: Marianne Storberg
Forlag: Aschehoug
År: 2016

Litt av forlagets omtale

Norge anno 1814
Handlingen utspiller seg i Christiania og på Asker prestegård i skjebneåret 1814 og årene etter. Romanens hovedperson Maren vokser opp i Christiania omkring 1800. Vi følger henne gjennom barndommen, inn i et kort, kjærlighetsløst ekteskap, som enke og etter hvert guvernante hos presten Johannes Høegh i Asker.

– Jeg ønsker å tegne et mest mulig riktig bilde av fortiden. Da blir gjenstander, stoffer og dagligdagse småting viktig. Detaljene skaper atmosfære og tidskoloritt, og jeg elsker å boltre meg i dem.

– Som prest er Johannes Høegh karakteristisk for sin tid, forteller Storberg. – Mange norske prester omkring 1800 var inspirert av opplysningstenkning, de var engasjert i sosialt og politisk arbeid og hadde langt flere interesser enn kun å forkynne Guds ord. Når Maren kommer til prestegården, er prestefruen reist bort på ubestemt tid, og de tre mindreårige prestedøtrene knytter seg til den omsorgsfulle guvernanten. Men det finnes én Maren fatter enda større interesse for.

Kjærlighet og svik
Etter hvert innleder Maren et hemmelig, romantisk forhold, men kjærligheten skal få vanskelige kår. Snart får Maren smertelig erfare at folk hun har hatt tillit til, drives av uedle motiver – og at ikke alt er som det ser ut.

Gjennom frustrasjon og siden dyp sorg opplever Maren hvordan livet kan ta uante retninger. Nye muligheter springer ut av det som først fortoner seg mørkt og meningsløst. – Jeg ville skrive en historie om hvordan livet ofte tar overraskende retninger, leder oss på nye og ukjente veier. Om hvordan vonde hendelser på forunderlig vis kan føre til vekst og nye muligheter, til noe som oppleves godt og gir mening. Det er en tanke, en tro kanskje, som i alle fall for min del gir trøst og håp.

Min vurdering
Boka startet med en prolog fra 1829 og så startet selve handlingen i 1814. Det er skrevet flere serier fra «gamle» dager som viser at forskjellen på fattig og rik var stor, men denne tok seg av øvrighetspersonenes behandling av allmuen. Ingen historisk roman uten en søt forelskelse med andre sjalu personer i kulissene.

Når handlingen avsluttes i 1815, sitter en igjen med mange spørsmål, men de bir ivaretatt i epilogen. I prologen får en ikke vite hvem de andre personene er, untatt Maren. Alt blir oppklart til slutt.

En godt skrevet bok med godt språk. Må snake for meg selv, jeg måtte bare lese videre, selv om jeg burde ha gått til sengs. Omslaget er også meget vakkert, slik at en får lyst til å starte lesingen.

Anbefaler boka på det varmeste.

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Andre anmeldelser:
VG
Budsstikka