De urolige av Linn Ullmann

de urolige
Tittel: De urolige
Forfatter: Linn Ullmann
Forlag: Forlaget Oktober
År: 2015

Omtale fra forlaget
Syv år etter at faren hennes døde, dukket båndopptakeren opp i en kasse på loftet. Han hadde ønsket å “organisere epilogen”, dokumentere aldringen, i en bok han og hun skulle lage sammen.

Han var bestemt, nysgjerrig, punktlig og gammel. Det skulle være de to og en båndopptaker. Det skulle være håndterlig og kontrollert, og i henhold til planene. De hadde regler for alt, ikke minst for hvordan man tilbrakte tid sammen. Hun skulle stille spørsmålene, han skulle svare. Han sa hun kunne spørre om hva som helst, men hun var ikke sikker på om det var sant.

Hun vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var så lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Livet med foreldrene var en øvelse i å omsette erfaringer til historier og bilder. Hun tegnet kart og førte lister for å mestre vekslingen mellom det uforanderlige livet med faren på en karrig øy i Østersjøen og det omflakkende livet med moren i Norge og USA.

Da de endelig sitter med båndopptakeren mellom seg, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne. De foregår på et språk ingen av dem helt behersker, og tar dem til steder de aldri tidligere har vært sammen: mellom klarhet og drøm, dikt og virkelighet.

“De urolige” er historien om barnet som ikke kan vente med å bli voksen, og om foreldrene som helst vil være barn. Den utspiller seg i spennet mellom livsvilje og dødsdrift og forholder seg gjennom seks deler på ulike måter til tid, lek, kunst, identitet og kjærlighet. Linn Ullmann har med stort alvor og svart humor skrevet en lysende øm fortelling om familie, glemsel og sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv.

Min vurdering

Linn Ullmann har vel egentlig skrevet en biografi om barndommen sin, om det å vokse opp med Ingmar Bergmann som far og Liv Ullmann som mor. Det har nok ikke vært helt enkelt. Det virker som hun var et ensomt barn til tider. En far hun bare traff om sommeren på landstedet Hammars og en mor som var mer opptatt av karrieren enn av barnet. Leide inn barnepass og var borte flere dager i strekk, eller forlot barnet hos mormoren og var borte i flere måneder.

Opprinnelsen til boka var egentlig at Ingmar ville beskrive alderdommen sammen med Linn. De to satt sammen en sommer og pratet inn på bånd, men de begynte sikkert for sent, Ingmar var blitt for gammel. Han døde fra opptakene før de ble arbeidet med. Linn fant dem bortgjemt 7 år etter at Ingmar var gått bort.

Det er veldig mye hopping i tid. Plutselig ser hun tilbake på barndommen og så er vi igjen i nåtiden, enten på Hammars eller i en eller annen leilighet.

Skulle gjerne har visst hva moren syntes om at hun er blitt beskrevet på så negativ måte?

Språket i boka er godt. Der det er naturlig kommer det noen svenske ord. Ordet ‘Sittning’ går igjen. Det var Ingmars måte å ha møte med andre på.

Kilde: Lånt på biblioteket.

Alle de store mediahusene har skrev omtale, og mange bloggere har også omtale av boka. Det er bare å søke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *