Månedlige arkiver: april 2016

Der fire veier møtes av Tommi Kinnunen

der fire veieruleåborg
Tittel: Der fire veier møtes
Org.tittel: Neljäntienristeys
Forfatter: Tommi Kinnunen
Forlag: Pax
År: 2016

Forlagets omtale
I ei lita bygd i det nordlige Finland skiller den unge jordmora Maria seg ut og blir gjenstand for folkesnakk. Hun er selvstendig, forsørger seg selv, og får datteren Lahja utenfor ekteskap. Senere får også Lahja et barn utenfor ekteskap. Men hun ønsker ikke å leve livet alene, slik som moren, og gifter seg med Onni. Etter andre verdenskrig vender Onni hjem som en helt. Men han finner seg ikke til rette i ekteskapet, og søker seg stadig vekk. Mange år senere bor Lahja alene i det store slektshuset sammen med yngstesønnen og hans familie – i et hus der alt forblir usagt. Til slutt blir det svigerdatteren Kaarina som finner svarene på familiens mange fortielser og løgner.

Min vurdering
«Mor kom ikke lenger opp trappa. Hun isolerte seg nedenunder, kapslet inn som en larve. Snart bodde alle bak lukkede dører, hver på sitt rom, og passet seg for å forstyrre hverandre. Det veldige huset ble fylt med stillhet og høflig hensyn, der hver åpen dør for sikkerhets skyld ble lukket stille til for at ikke noen skulle bli forstyrret. Hver av dem satt på sengekanten og lyttet til de andres forsiktige bevegelser og ventet på at noen skulle komme innom, sette seg hos dem og spørre hvordan dagen hadde gått. Men ingen kom, og ingen spurte for de var alle fanget bak sine lukkede og stengte, ulåste dører.» s. 138

Det er mye følelser i boka. Dette sitatet beskriver hvor forknytt alle er overfor hverandre. Maria som bygde huset var nå blitt mor som bodde i første. Hennes datter Lajha bodde med sin familie i andre etasje, men de spiste sammen og ventet på at Maria skulle forlate denne verden. Det er Maria sitt hus. Hun kjøpte seg et hus i området der hun jobbet og utvidet det etter hvert hun hadde råd og hadde behov for mere plass. Under 2. verdenskrig ble alle husene i området brent ned og når freden kom bygde Onni huset opp igjen større og flottere enn alle andre hus i området med penger fra Maria. Alle var stolte av å bo i huset. En får også lære litt om livet på landsbygda i Finland og hvor viktig badstutradisjonen er i samfunnet.

Oppbyggingen av slektsromanen er noe annerledes enn hva en er vant til. En følger hver generasjon enkeltvis slik at når Lehja, datteren til Maria sin historie fortelles, starter tidsaspektet nesten på nytt. Hvert kapittel har en overskrift som sier noe om hva det omhandler. Det kan virke som hvis en leser innholdsfortegnelsen at familien flytter mye, men det er samme hus i nesten alle kapitlene.

Det var en fryd å lese denne slektsromanen når en skjønte hvordan den var bygd opp.

Kilde: Takk til forlaget for boka

Anmeldelser på nettet:
Aftenposten
Kleppanrova
Min bok- og malerblogg
Nrk
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
VG