Månedlige arkiver: mai 2016

Britt-Marie var her av Fredrik Backman

Britt Maria var her
Tittel: Britt-Marie var her
Org.tittel: Britt-Marie var här
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm/lydbokforlaget
År: 2015

Forlagetets omtale
Britt-Marie (63) er ikke passiv aggressiv. Det er bare det at skitt og riper og bestikk som ikke ligger på riktig sted i skuffen får henne til å skrike inni seg. Hun har akkurat forlatt ektemannen gjennom 40 år og gått ut av rollen som husmor og inn i rollen som arbeidssøkende. Den eneste jobben hun kan få befinner seg i Borg, et sted som er hardt rammet av finanskrisen, og der alt utenom den ølstinkende pizzasjappa er nedlagt. Britt-Marie hater fotball, men Borg har ikke annet enn fotballen igjen. Dette er absolutt ikke noen god start på et nytt liv.

Men når stedets ungdomsklubb så desperat trenger en ny trener at de til slutt er klar for å gi jobben til hvem som helst, da bryr de seg ikke om detaljer som at Britt-Marie absolutt ikke vil ha jobben. Når hun i tillegg blir invitert på date av en politimann og brekker hånden i et solarium, da fins det ingen vei tilbake.

Min opplevelse
Endelig var lydboka ledig på biblioteket. Boka ble sengelektyre. Britt-Marie var kan nok ikke måle seg med boka En mann ved navn Ove. Ove ble en glad i, men kan ikke si det samme om Britt-Marie. Hun er en 63 år gammel husmor som ikke har hatt jobb siden hun giftet seg 40 år tidligere. Oppdager at mannen er utro og forlater ham. Britt-Marie blir fremstilt som en “unnskyld-at-jeg-er til”-type. Må tenke seg om veldig nøye før hun handler eller sier noe. Hun må overvinne mange nye ting i tilværelsen sin nå, som å skru sammen et IKEA-møbel. Hun vasker og pusser til stadihet med vidundermiddelet Natron. Selv har jeg tilgode å prøve det, men kanskje det virker?

Kilde: Lydbok lånt på biblioteket.

Andre som har skrevet om boka:
Dyselektrikeren
Bøker & bokhyller
Bjørnebok

 

Menn uten kvinner av Haruki Murakami

menn uten kvinner
Tittel: Menn uten kvinner
Org.titel: onna no inai otokotachi
Forfatter: Haruki Murakami
Forlag: PAX
År: 2016

Drive my car
””Sigarettene kommer til å ta livet av deg,” sa Kafuku. ”Mulig det, men å leve er faktisk dødelig i seg selv,” sa hun.” s. 45

Skuespilleren Kafuku har mistet førerkortet og trenger en privatsjåfør. Han ansetter Misaki, en kvinne. Etter noen måneder i stillhet spør hun om han har noen venner, da åpner han seg for henne.

Yesterday
”Gårsdagen
Det er morradagens forgårs
og forgårs’ morradag”
s. 51 og 92

Kitaru var en drømmer. Levde i nuet. Forsøkte å komme inn på universitetet, men hadde ikke klart det, selv etter å ha gått på puggeskole i 2 år. Han ble en god venn av Tanimura som er jeg-personen i denne novellen.
Kitaru og Erika hadde vært venner/kjærester siden barneskolen. Forholdet hadde ikke utiklet seg noe særlig. Kituru spurte Tanimura om han kunne ”date” Erika. Han mente de to kunne passe sammen.

Det selvstendige organ
Legen Tokai hadde passert de femti og var fremdeles ikke gift. Han hadde en meget bra plastisk kirurgisk salong og hadde godt rennomè. Han var godt rent og så godt ut. Damebekjentskaper var det mande av og opptil flere samtidig. Sekretæren hans holdt oversikten slik at han bare hadde en avtale pr. kveld. Å være innbitt ungkar går kanskje ikke så bra i lengden, forelskelsen kom brått og brutalt.

Sjeherasad
Mannen Nokuyuki Habara sitter i ”Huset” uten mulighet for å få gå ut. En dame i 30-årene kommer med mat, lesestoff og filmer til ham. Det har et rituale, at etter at hun har satt inn varene og skrevet neste gangs handleliste, havder de i senga. Etter hyrdestunden er ferdig, forteller hun historier. Habara har kalt henne Sjeherasad etter dronningen i 1001-natt.

”Det kom til å bli vanskelig, men han ville klare seg. Hanbefant seg ikke på en øde øy, han var øya” s. 141

Kino
Kino kom hjem ett døgn tidligere enn planlagt og fant kona si til sengs med en annen mann. Han bare snudde i døra og forsvant. Sa opp jobben og overtok et lokale fra tanten sin. Starter en bar hvor han kan spille sine plater og bare være alene. Etter en stund begynner merkelige ting å skje.

Da Samsu ble forelsket
”Det hadde ingen utsmykninger eller andre særtrekk. Det var ikke påtrengende, og hadde ikke noe budskap. Det utfylte bare sin bygningstekniske rolle som tak, uten å vise noen andre ambisjoner” s. 219.

Samsa våkner i en seng i et nakent rom. Kommer seg ut av senga med et svare strev. Helt naken går han ut av rommet. Kjenner seg veldig sulten og må ha mat. Når sulten er stanget ser han ut av vinduet og ser mennesker som ham selv, men påkledd. Forsøker seg med noen plagg, med det var for innviklet.
Novellen beskriver godt hvordan det er å våkne opp som en annen, og må lære alt fra grunnen av.

Menn uten kvinner
Han ble oppringt midt på natta med beskjed om at hans ungdomskjæreste er død. Han tenker statig tilbake på den tiden. Hvilken musikk han og hun likte og om den gode sexen de hadde sammen.
”En dag vil du også kunne bli en mann uten kvinner. Dagen vil komme uten noe forvarsel eller hint, uten at du værer at noe er i gjære; den vil ikke banke på eller kremte, bare dukke opp av det blå. Du runder et hjørne og oppdager at du allerede er der, og da er det for sendt å snu. Har du først rundet hjørnet, er det bare èn verden som gjelder. En verden hvor du er en av mennene uten kvinner. Alltid i iskald flertallsform.”

Felles for nesten alle novellene er at de handler om menn som ikke er gifte eller har fast følge. Murakami skuffet ikke denne gangen heller. Anbefaler boka.

Kilde: leseeksemplar

Andre anmeldelser
Artemisias verden
Dagsavisen
nrk
Rose-Marie
Tine sin blogg

Dei som flyktar og dei som blir av Elena Ferrante

SL_logo_bok_sort
Tittel:Dei som flyktar og dei som blir – mellomår
Org. tittel: Storia di chi fugge e di chi resta, L’amica geniale
Forfatter:Elena Ferrante
Forlag: Samlaget
År: 2016

Forlagets omtale
Elena giftar seg med ein akademikar og er ulykkeleg familiemor i Firenze, medan Lila kjempar for å overleve som lågtlønna fabrikkarbeidar, og tar del i 70-åras kamp for betre arbeidsvilkår og meir demokrati. Begge kvinnene har frå dei var barn forsøkt å unnsleppe livet i bydelen der dei vaks opp, eit liv i fattigdom og ufridom. No drøymer Elena likevel om det livet Lila har.

Dei som flyktar og dei som blir er ein roman om to kvinners liv i Italia på 70-talet, tiåret prega av arbeidarkamp, klassereise og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.

Min vurdering
Dette er bok 3 av 4. Etter oppramsingen av de som har vært omtalt i de to foregående bøkene, starter den der bok 2 sluttet. I bok 2 hadde Elena gitt ut ei bok om en opplevelse i ungdomstiden. Bokutgivelsen blir som en rød tråd gjennom hele boka. Den og det stadige maset om en oppfølger. Elena har funnet kjærligheten og gifter seg. Ved første samvær med mannen sin etter bryllupet blir hun skuffet. At ekteskapet ikke blir det hun hadde tenkt og at hun får barn tidlig og må være hjemme. Mannen hennes vil vel helst ikke at hun skal ha sin egen karriere. Det er masse følelser i sving hele tiden med personer fra fortiden og nåtiden.

Ble helt revet med på slutten da det ble vel mye følelser. I tillegg får vi høre masse om samfunnsforholdene i Italia rundt starten på 70-årene.

Det er ikke lov å avslutte boka slik at en går i konstant spenning til neste utgivelse.

Bøkene må leses i kronologisk rekkefølge.

Kilde: Lydbok lånt på biblioteket.

Anmeldelser:
Bjørnebok
bt
Dagsavisen
nrk
vg