Veien ved Boolavaun av Anne Enright

veien ved boolavaun
Tittel: Veien ved Boolavaun
Org. tittel. The green road
Forfatter: Anne Enright
Forlag: PAX
År: 2016

Forlagets omtale
Rosaleen er Madigan-familiens vanskelige og praktfulle matriark og midtpunkt. De fire barna har for lengst vokst opp og flyttet hjemmefra, til Dublin, New York og Mali. Bare den alltid pålitelige Constance har blitt boende nær moren i den lille byen på vestkysten av Irland. Men når Rosaleen brått bestemmer seg for å selge familiehuset, vender alle tilbake for en siste jul i barndomshjemmet. Konfrontert med en fortid som virker i ferd med å viskes ut, prøver de å finne ut av seg selv og hverandre, av hvor det er de kommer fra og hvem de ønsker å være.

Veien ved Boolavaun er en mesterlig og gripende fortelling om familie og tilhørighet fra en av Irlands største fortellere, og et nytt høydepunkt i Enrights forfatterskap. Enright ble nylig utnevnt til Irlands aller første Laureate for Irish Fiction, og hennes nyeste roman, Veien ved Boolavaun, har fått strålende mottakelse der den er kommet ut. Den var nominert til Man Booker- prisen og Costa-prisen i 2015 og er blant annet Irish Novel of the Year 2015. Senest er den nå også på langlisten til Baileys Women’s Prize for Fiction og på kortlisten til The British Book Industry Awards.

Min opplevelse
Selve historien er tynn. Mor Rosaleen har fire barn, hvorav 2 bor utenlands og 1 i Dublin. Hun hører aldri noe fra dem. Hun sender julekort til dem i november og forteller at barna at hun skal selge barndomshjemmet. Alle reiser hjem til jul. Før det får leseren vite hvordan barna har det i hverdagen. 1. juledag forteller moren at hun skal selge huset og flytte inn til Constance som bor i nærheten. Det vil ikke Constance og foreslår et av omsorgsboligene som er bygd i området. Moren forlater selskapet og forsvinner. Når kvelden kommer sigende og moren ikke har kommet tilbake, får de hele landsbyen med seg til kysten for å lete.

“De kom til å angre når hun var borte. De kom til å angre seg veldig. Disse menneskene, som brukte all sin tid på å forlate henne. De ringte ikke, skrev ikke. De fortalte ingenting, de brukte livet sitt på å komme seg vekk drfra. Kom deg vekk og fottsett videre! var stammeromet. Ikke snu deg! For hvis du snur deg, vil du se at moren din er forvandlet til en saltstøtte.” s. 249

Dette er Rosaleens tanker da hun lå og frøs i en gammel nedrast steinbu. Hun ble berget og havnet på sykehuset. Da hun våknet fortalte Constance at hun fikk flytte inn til henne likevel. Constanse hadde vært og tatt biopsi før julehøytiden og fikk svaret like etter. Det var kreft. Da fant moren likevel et annet sted å bo, for da fikk hun ikke den pleien hun ville ha.

Har lest noen anmeldelser nå i ettertid og det er ymse hva som er skrevet. Noen like boka godt og andre synes som meg og undrer seg på hvorfor den var på kortlista til “Women`’s prize of fiction.

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget.

Andre anmeldelser:
Ann Helen
Beathes bokhjerte
Elida
Linn
NRK

 

 

2 kommentarer til “Veien ved Boolavaun av Anne Enright

  1. Tone Formo

    Har du lest hva f.eks. James Wood skrev om boka? Eller The Guardians anmelder? Den valgtes til beste roman i Irland i fjor og var kortlistet til Booker. Et lite mesterverk, mener mange. En roman som har mange plan og er så mye mer enn “bare handling”.

    Svar
    1. sdalhoi Innleggsforfatter

      Ja, jeg er klar over at den ble valgt til beste roman i Irland i fjor. Jeg skrev om min opplevelse om boka. I ettertid når jeg tenker på boka og innholdet, ser en jo at barna ikke er i kontakt med mora så ofte hun hqdee ønsket. Slik er det vel i mange andre familier også. Mora fikk jo viljen sin til slutt.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *