Bøddel av Torgrim Sørnes

boddel

Tittel: Bøddel – Mathis Fliegenring 1685 – 1729
Forfatter: Torgrim Sørnes
Forlag: Vigmostad & Bjørke
År: 2016

Om forfatteren
Torgrim Sørnes (født 2. mars 1956) er gynekolog og arbeider som overlege ved fødeavdelingen ved Ahus. Han har skrevet tre bøker om alle norske henrettelser i perioden 1772 – 1876 og en biografi over bøddelen Mathias Fliegenring. Kilde: Wikepedia

Fra Forlget
Fliegenring ble født 1685 nær Hamburg i Tyskland. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem. Mathias Fliengenring ble født 1685 nær Hamburg i Tyskland. Familien hans hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Det var derfor naturlig at Mathias arvet sin fars yrke. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem. Ble i 1729 dømt til døden for å ha drept sin datter.
Torgrim Sørnes tegner i boken et levende bilde av byen som Fliegenring flyttet til, Trondhjem på tidlig 1700-tall. Vi blir kjent med byens til dels udugelige, drikkfeldige og korrupte øvre sjikt: stiftsmenn, fogder, rådmenn, magistrater, proster og prester.
I sterk kontrast til eliten lever bøddelen, rakkeren og nattmannen i sine usle rønner ved retterplassen Stenberget på Ila, som den gang lå utenfor selve byen. Vi får innblikk i miljøer preget av den dypeste fattigdom. Gjennom Fliegenrings yrkesgjerning på reiser i det trondhjemske amt blir vi også kjent med gjerningsmenn og -kvinner som han pisket eller hugget hodet av. Mange av historiene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål,pengebegjær, løsunger og fyll.
Gjennom disse uhyggelige historiene tegner Torgrim Sørnes et bilde av Norge som et lite kjent fra før: Dette er norgeshistorien sett nedenfra. Kilde: forlaget og smussomslaget

Min opplevelse
Ja dette var virkelig norgeshistorien sett nedenfra. Det er godt vi ikke har dødsstraff og forvisning for de forbrytelsene i dag, vel mord av barn foregår vel ikke i dag, vi har stødnader  til enslige mødre.
Det var ikke lett å være ung og forelsket for 300 år siden. Samkvem mellom to mennesker måtte bare foregå mellom de som var gifte. Ble en ung eller forsåvidt en eldre kvinne så “uheldig” å bli gravid, måtte hun ta konsekvensene. Som regel var det endt liv på barnet som var løsningen. Ble dette oppdaget, ble hun straffet med livet selv. Mannen som var delaktig fikk en klekkelig bot eller fengsel/straffearbeid.
En tyv fikk hånden kappet av, forvist fra byen/fogdet, piskeslag og brennemerket. Nøden og armoden var stor i Trondhjem for 300 år siden.
Dette er lover som fremdeles håndheves i midtøsten. Får håpe at ikke disse Sharialovene får innpass her i landet noen gang.
Det er ikke før de siste 30-40 årene at ugifte mødre er blitt akseptert. Det var før det, helt vanlig å “måtte” gifte seg.
På starten av boka får en litt innblikk i hvordan sosial stilling i samfunnet en skarpretter hadde. Han var hakket bedre enn nattmannen (han tømte doavfall i byene). Ingen ville ha noe med skarpretterens familie å gjøre. Hans barn giftet seg med andre skarpretteres barn. slik ble yrket inenfor samme familier. På slutten av 1800-tallet var yrket borte fra Danmark og Norge.

Det var interresant å lese boka som hadde sin handling lagt til Trondheim. Selv er jeg født og hadde mine første leveår i byen. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var på Ilevolden. Når er husene nede ved sjøen på nedre Ila pusset opp, men ikke da jeg var barn. Nå er det riktig så idyllisk der.

Fikk boka anbefalt på årets bokbloggertreff
Kilde: Lånt på biblioteket

Andre som har skrevet om boka
Tine
Elikkens bokhylle
Bokvrimmel

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *