Havboka av Morten A. Strøknes

havboka
Tittel: Havboka eller kinsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
Forfatter: Morten a. Strøknes
Forlag: Oktober
År: 2015

Om forfatteren
Morten A. Strøksnes er født i Kirkenes i 1965 og bosatt i Oslo. Han er idéhistoriker, journalist, fotograf og forfatter. I 2011 fikk han Språkprisen for fremragende bokmål for bøkene Hva skjer i Nord-Norge? (2006) og Et mord i Kongo (2010) samt for sine spalter og reportasjer. Et mord i Kongo ble i tillegg nominert til Brageprisen. I 2012 utga han Tequiladagbøkene, en skildring av narkokrigens slagmarker i Sierra Madre, Mexico. Høsten 2015 utga han Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Havboka er så langt solgt til 17 land. Opplaget i Norge er nå 41.000 eksemplarer. Strøksnes mottok Brageprisen og Kritikerprisen for Havboka. Kopiert fra forlaget)
I tillegg fikk han også bokbloggerprisen for 2015

Omtalen fra forlaget
To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer. For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.

Min opplevelse av boka
Boka var nominert il bokbloggerprisen for 2015, men jeg hadde ikke lyst til å lese alle bøkene, og denne var en av de jeg valgte bort. Da ikke alle bøkene var lest, valgte jeg å ikke stemme. Havboka var en av bøkene som vant. Boka lå på bordet som alle kunne forsyne seg av.

Å skrive en bok om en fisketur på over 300 sider er ambisiøst. Det var ikke en slik bok jeg hadde forestilt meg, men denne handlet om havet og livet i den fra starten av jordas tilblivelse, plastforurensning og livet til fiskene. Mange naturskildringer av Lofoten. Også fra reisebeskrivelser fra 1800-tallet og Keiser Willems reise til Lofoten, Jeg-personen tar ofte leseren ut på sine sidesprang. Dette sitatet er fra flyturen fra Oslo til Bodø: «Under meg var det fjell, skoger og vidder, helt til vi nådde Helgeland. Der åpnet landet seg i fjorder og svulmende hav mot vest, til skillet mellom himmelen og vannet ble oppløst i horisonten, i den skinnende gråfarge til minnet om fuglefjær.» side 10.

Det er ikke rart denne boka har fått gode kritikker.

Velger å ikke ta med linker til andre anmeldelser, da det hadde blitt mange og noen sikkert glemt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *