Tittel: Anorektisk

Forfatter: Ingeborg Senneset

Forlag: Cappelen Damm

År: 2017

Forlagets omtale

Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Skrevet over tre år, gjennom en langsom tilfriskning, av en forfatter med den unike kombinasjonen pasient, journalist og sykepleier.

Hvordan oppleves norsk psykiatri for en pasient med anoreksi og tvangslidelser? Hvilke kamper utspiller seg i et menneske som vil gjøre det slutt med en sykdom som har vært både livline og livsfarlig siden hun var barn? Hva skal til for å gi slipp? Hvor mye betyr egentlig vekt?

“Det handler ikke om å skrive mindre om spiseforstyrrelser, slik noen har antydet, men selvsagt om å skrive bedre. Det vanskelige bør løftes frem, med all sin kompleksitet. Å skrive bedre betyr å ligge unna idealisering og romantisering av spiseforstyrrelser, og heller bringe tørre, kjedelig og farlige fakta på presise vis med godt språk. Denne boken er garantert fri for romantisering.” Finn Skårderud (fra bokens faglige forord)

Min opplevelse

Denne boka er på kortlisten til bokbloggerprisen. Hadde nok aldri valgt å lese den hvis jeg ikke skulle ha vært med å stemme hvilken bok som skulle få prisen.

Hver gang jeg åpnet boka og leste, ble jeg sulten og fikk lyst på mat. Ikke den maten Ingeborg måtte spise på behandlingsinstitusjonene, men noe bedre. Brødmat med smør er ikke godt. Selv bruker jeg ikke smør på maten, det er ikke godt. Å tvangsdrikke melk hadde heller ikke gått å få ned. Følte med henne. Da det er sagt er jeg ikke anorektisk, liker god mat og det ser en på meg. Har også fått lære hvordan en skal forbrenne kalorier; stille hopping, armhevinger og situps, men står over denne form for trening, så kjedelig.

Dette er en bok til ettertanke. Må en aldri få et slikt syn på kroppen sin. I boka refererer hun til unge jenter som blogger om kroppen sin og synes den er stygg og utvikler anoreksi. Et skjevt ord fra noen om at en bør gå ned noen kilo kan være det som utløser sykdommen. Selv har jeg aldri vært tynn, men har jo hele livet ønsket det, men å ha viljestyrke nok til gjøre noe med det……  det er en annen sak.

Ingeborg Senneset sin egen blogg

Kilde: Lånt på biblioteket