Tittel: Tung tids tale

Forfatter: Olaug Nilssen

Forlag: samlaget

År: 2017

Fra forlaget

Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie. «- Der er bilde av mamma, sa du, frå baksetet. – Kor er mamma? svarte eg, frå framsetet.
Du brukte lang tid på å formulere deg, fordi språket ditt var i ferd med å gå i oppløysing, eller fordi du leitte etter ei poetisk linje. – På øyret til bilen.»

Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora byrjar ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorga og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må igjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? Tung tids tale er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng.

Min opplevelse

Boka er på nynorsk, men jeg velger å skrive på bokmål. Selv om nynorsk ikke er mitt foretrukne språk, er denne boka lettlest. Dette er en av tre bøker som er nominert i klassen sakprosa til bogbloggerprisen. Lånte boka på EbokBib. Heldigvis ikke venteliste.

Syntes tittelen på boka virket kjent, og fikk svaret på siste side; den er hentet fra diktet til Haldis Moren Vesaas med samme tittel. Når jeg startet å samle informasjon til bloggen (bilde og forlagets omtale) så jeg til min forbauselse at boka hadde fått veldige gode omtaler og vant Brageprisen for 2017.

I forlagets omtale sies det veldig fint om hva boka handler om, en mors kamp om å få den hjelpen de har krav på. Boka er veldig sterkt skrevet. Autisme finnes i mange varianter, selv kjenner jeg en som ikke er så hardt rammet som ham i denne boka.

Anbefaler å få lest denne prisbelønte boka.