Den lange reisen til St. Croix Bind II: Elisabeth av Else Skranefjell

 

Tittel: Den lange reisen til St. Croix Bind II: Elisabeth

Forfatter: Else Skranefjell

Forlag: Publica

År: 2018

 

 

Fra forlaget

Ikke mange i dag vet at Danmark-Norge på 1700- tallet hadde tre koloniøyer i Karibien, der det ble dyrket sukkerrør. Danmark-Norge kjøpte slaver fra Vest-Afrika, og disse ble tvangsskipet til de tre koloniøyene.

Den dansk-norske embetsmannen Ferdinand har avansert til en høy embetsstilling på slaveøya St. Croix. Han har tittelen kammerråd og er sjef for tollageret, der importen består av slaver fra Afrika, og eksporten er råsukker. På St. Croix kommer det stadig nye forordninger fra generalguvernøren når det gjelder raseskillet. Disse gjør livet vanskeligere for Ferdinand og Elisabeth. Etter hvert som Ferdinand selv blir konfrontert med problemene forordningene innebærer, blir han stilt overfor et valg: Bli på St. Croix og tilpasse seg reglene, eller forlate øya han og Elisabeth er så glade i til fordel for Fredrikstad i det kalde Norge.

Min opplevelse

Har etter at jeg hadde lest bind I: Ferdinand gledet meg til fortsettelsen. Bind II: Elisabeth skuffet ikke.

I forordet i boka står det at Elisabeth er forfatterens tipp-tipp-tippoldemor. Dette gjør historien mer autentisk.

Etter at moren til Elisabeth døde, tok Ferdinand seg av henne. Hun bodde på plantasjen til Carlos og Dorthe. De voksne i livet til Elisabeth ville gjerne ha henne godt gift, men hvem ville gifte seg med en quadron (1/4 sort)? Et ball ble arrangert blant sositeten på øya, men utfallet ble ikke slik som forventet…..

Språket er nydelig og en kan se de frodige plantasjene i hodet. Om det var sola som fikk mine øyne tårevåte eller handlingen er uvisst, men handlingen var flere steder meget så følelsesladd. Da handlingen flyttet seg fra St. Croix til Fredrikstad, ble omgivelsene mer konkrete. Gamlebyen i Fredrikstad har ikke forandret seg nye, det har heller ikke Isegran eller Festningsvollene. For noen år siden overnattet jeg på Isegran en helg i forbindelse med et møte. (Før Anno på nrk). Gikk da mye i gamlebyen.

Anbefaler disse to slektsromanene på det varmeste, men sørg for tørkepapir hvis du er følsom og får lett tårer i øynene.

Takk til forlaget og forfatteren for boka.

Intervju med forfatteren om hvordan bøkene ble til

Min anmeldelse om bind I

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *