Månedlige arkiver: desember 2018

Akkurat passe av Jostein Gaarder

 

Tittel: Akkurat passe

Forfatter: Jostein Gaarder

Forlag: Lydbokforlaget

År: 2018

 

Fra forlaget

På sin første studiedag kommer Albert inn i pauserommet på Universitetet i Oslo. Foran en kaffeautomat legger han merke til ei jente – Eirin. De har aldri møtt hverandre før. Likevel skvetter begge idet de får øye på hverandre. 37 år senere, i april 2009, er Eirin på en kongress for ferskvannsbiologer i Melbourne, og Albert er alene når han mottar en uhyggelig beskjed fra Marianne. Kan han leve videre med det han har fått vite? Han tar seg opp til Eventyrhuset, Eirins og Alberts ankerfeste gjennom mange år. Her gir han seg selv en tidsfrist på 24 timer til å skrive om sitt eget og Eirins liv. I løpet av dette døgnet vil han ta sitt livs viktigste avgjørelse.

Min opplevelse

Albert får av sin fastlege vite at han har fått ALS. Hans kone er i Australia på en konferanse, så han er alene om sykdommen. I sin fortvilelse drar han opp til hytta de har hatt i mange år. Der bestemmer han seg til å skrive ned sine tanker. De skifter mellom å ta livet sitt og leve til han ikke puster selv lenger. Hva som blir utslaget kommer ikke før de siste setningene.

Det å få beskjed om at du har fått en sykdom som gjør at du vil dø i løpet av få år må være grusomt. Det finnes foreløpig ingen medisin, bare indring av plagene med sykdommen.

Oppsummering av leseåret 2018

Det er første gangen jeg oppsummerer et leseår for alle årene jeg har blogget om bøker.

Hadde satt meg et for meg et volsomt forsett ved å skulle lese en bok pr. uke, det vil si 52 bøker i løpet at året. Det ble 74, noe som er nærmest rekord for meg. Jeg er ingen reser når det gjelder å lese, men til gjengjeld så husker jeg hva den boka handlet om hvis noen spør meg når det er gått en stund.

Av de 74 leste bøkene, blogget jeg bare 29 stykker, og det er stort sett bøker som kom ut i år eller i fjor (lest for å være med å stemme på bokbloggerprisen).

På bokelskere.no har jeg en bruker. Det setter jeg karakterer på de fleste bøkene jeg leser, og når jeg ble ferdig med den. Gav 8 seksere i år og 25 femere. En sekser henger høyt! Skriver ikke på bloggen min hva jeg gir på terningen, det bør komme frem av det som blir skrevet.

I dag er et siste dagen av 2018, og jeg vil for 2019 ikke sette meg høyere mål enn 52 bøker, en for hver uke.

Fortellingen om Josef av Ole Paus

Tittel: Fortellingen om Josef

Forfatter: Ole Paus

Forlag: Kagge forlag

År: 2008

 

 

Forlagets omtale

“Så da Maria kom til ham en dag og sa at hun var med barn, skjønte ikke Josef helt hvordan det skulle ha gått til, men Maria så på ham med det store, alvorlige blikket sitt og sa at hun hadde ikke vært ham utro, hun hadde ikke krenket hans kjærlighet eller skjendet hans tillit på noen måte, men gravid det var hun.” Ole Paus har i mange år reist rundt med forestillingen om Josef. Nå er historien endelig å finne mellom to permer.

 

Min opplevelse

Var på biblioteket og hørte på bokprat 7. desember. For meg var det første gangen, men det blir ikke den siste. Synd det er om formiddagen. Det var mest eldre til stede.

To bibliokarer snakket om 5 bøker det hadde plukket ut.

Boka Josef av Ole Paus var en perle av en liten bok som kom ut i 2008. 54 sider og veldig lettlest.

Handler om Josef «far» til Jesus fra Nasaret. Det står ikke så mye om Josef i bibelen, så Paus har levd seg inn i hvordan han hadde det.

Etter Josefs død, kom han selvsagt opp til himmelen og Paus har skrevet en samtale med Vår herre om hvorfor han skulle få inntrede i himmelen.

«Det kan jeg godt si deg,» sa Josef. «Jeg elsket Mari, ser du og den som elsker, blir et barn av evigheten, og evighetens barn teller ikke timer og dager. Min kjærlighet til Maria gjorde mitt liv til en takksigelse, og hun ble til min evighet. Min kjærlighet er sjelens bønn om tilgivelse for at den ikke lot seg knekke»

«Hvor har du et fra?» spurte Vår herre.

«Nå det er bare noe jeg har funnet på selv» svarte Josef. s. 51-52

 Kilde: lest på biblioteket

Intervju på nrk med Ole Paus

 

Moxie av Jennifer Mathieu

 

Tittel: Moxie

Org.tittel:  Moxie (2017)

Forfatter: Jennifer Mathieu

Forlag: Kagge forlag

År: 2018

 

 

Forlagets omtale

Moxie-jenter slår tilbake!

Vivian Carter er drittlei. Hun er lei av skolens ledelse som ikke tror at guttene på fotball-laget kan gjøre noe galt. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakassering og grove kommentarer fra guttene. Men mest lei er hun av å være den som alltid gjør det som er riktig og det som forventes av henne. Moren til Vivian var en tøffing da hun var på Vivians alder. Hun var punker og Riot Grrl, og lagde opprørske fanziner. Og Vivian blir inspirert til å lage Moxie, en feminist-fanzine som hun distribuerer anonymt på skolen. Hun trenger bare å gjøre noe og få ut litt damp, men responsen vokser og Moxie blir snart et begrep. Etter hvert blir Vivian kjent med jenter på skolen på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen, og hun skjønner at hun rett og slett har startet en revolusjon. Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

 

Min opplevelse

Det er sunt av og til å lese ungdomsbøker. Personlig likte jeg boka veldig godt. Spesielt de fanzinene bokas hovedperson lagde som protest mot ledelsen på skolen og som var gjengitt i boka. Forfatteren klarte gjennom hele boka å holde spenningen oppe, i og med at hun ikke fortalte at det var Vivian som sto bak fanzinene. Å føle at en blir utrettmessig behandlet er ikke bra. Virkemidlene for å få det satt på dagsordenen var heller utradisjonelle, men slo godt i fra seg. Da andre på skolen tok i bruk navnet Moxie begynner problemene. Litt ungdomskjærlighet får vi også servert.

Etter at jeg hadde lest boka og var på biblioteket en tur, spurte jeg om de hadde denne boka. Jo de hadde den, men den var utlånt. Godt sa jeg da, for den boka er god.

Kilde: Anmeldereksemplar