Årets resultater lansert

Forskerne presenterte sine funn og lederne fra de seks forbundene som eier Medbestemmelsesbarometeret kommenterte, under årets lansering på HiOA.

Den første oppsummerende rapporten som formidler analyser fra Medbestemmelsesbarometeret 2017 ble lansert for full sal på HiOA 4. desember.

I denne rapporten er det fokus på medbestemmelse og medvirkning som hovedelementer i “ledelse på norsk”.

Flere publikasjoner kommer

I 2018 vil vi utgi en notatserie som tar for seg en rekke spesialtema i årets undersøkelse. Der går vi dypere inn i tema som eierskap, tillit, faglig integritet og konflikthåndtering.

Heldagsseminar i 2018

I tillegg kommer vi til å arrangere et heldagsseminar den 7. mars 2018. Mer informasjon kommer snart – men hold av datoen!

Velkommen til lansering av Medbestemmelsesbarometeret 2017

Snart presenterer vi ferske funn fra årets undersøkelse av medbestemmelsen i norsk arbeidsliv.
OBS: meld deg på nå – vi har et begrenset antall plasser!

Når?
Mandag 4. desember kl. 13.00 – 15.00

Hvor? OBS! Endret lokale!
I auditorium S 141 (Gerd Wangs auditorium), Pilestredet 48, Høgskolen i Oslo og Akershus

Les mer om arrangementet her eller på Facebook – del gjerne med andre du tror kan være interesserte.

På Verdibørsen

Foto: B. A. Ward

AFI-forsker ved HiOA, Bitten Nordrik representerte forskerteamet bak Medbestemmelsesbarometeret i P2s etikkprogram Verdibørsen i dag.

Her ble noen av spenningene i dagens arbeidsliv analysert av Førstelektor Kåre Slåtten ved HSN,  styreleder Tove Selnes i HR Norge, og Nordrik under vignetten «HR vs PERSONAL».

Hør innslaget her:
https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRV17001417/04-04-2017#t=27m17s 

Arbeidsministeren om Medbestemmelsesbarometeret: – Det skal vi ta på alvor

Anniken Hauglie (H)

Arbeidsminister Anniken Hauglie holdt innlegget Visjoner for framtidas arbeidsliv på Akademikernes inntektskonferanse 14. februar 2017, og hadde dette å si om den norske samarbeidsmodellen og medbestemmelse:

[…]Medbestemmelsesbarometeret viser imidlertid at følelsen av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon er synkende blant arbeidstakerne.

Det skal vi ta på alvor.

Våre medvirknings- og medbestemmelsesordninger er en sentral del av den norske modellen.

De skal vi verne om, og bevare på en god måte.

Vi er opptatt av å lytte til partene og finne gode avveininger mellom behovene til den enkelte arbeidstaker, arbeidsgivernes behov og storsamfunnets behov.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/visjoner-for-framtidas-arbeidsliv/id2538949/

Standardisering, kontroll, medbestemmelse og varsling i helsesektoren

Av: Mari Holm Ingelsrud og Eivind Falkum, forskere AFI ved HiOA

Medbestemmelsesbarometeret viser en klar positiv sammenheng mellom grad av medbestemmelse og vilje til å varsle om kritikkverdige forhold, og en tilsvarende klar negativ sammenheng mellom graden av standardisering og kontroll og vilje til varsling. Til tross for lavere grad av medbestemmelse i helsetjenestene varsler de ansatte minst like ofte om kritikkverdige forhold. En mulig forklaring kan være en sterk faglig integritet hos helsepersonell og en kultur for feilretting som kan overstyre standardisering og kontroll som styringsmekanisme.

Helsepersonell har plikt til å varsle tilsynsmyndigheter om forhold som kan medføre fare for pasientenes sikkerhet (Helsepersonelloven §17) og helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven (§3-3) har meldingsplikt til Helsetilsynet i fylket ved betydelig personskade. De har sterkere plikt til varsling enn i mange andre bransjer, og det kan dra varslingstallene opp.

Når arbeidet gjelder liv og helse er viktigheten av å kunne melde fra om kritikkverdige forhold spesielt høy, og terskelen for hva som ansees som kritikkverdig bør være lav. En lav terskel for hva som anses å være kritikkverdig kan forklare den relativt høye andelen i helsetjenestene som rapporterer at de har opplevd kritikkverdige forhold. Det er betryggende å se at ansatte i helsetjenestene fortsatt i all hovedsak varsler når de opplever kritikkverdige forhold, på tross av en lavere grad av medbestemmelsesorientert ledelse.

Sykehusene har sterke profesjoner, og ledelsen har hatt vekt på faglig ledelse innen medisin og sykepleie. I de siste tiårene er sykehusledelse i økende grad overtatt av andre typer lederutdanning, og av styringssystemer inspirert av New Public Management (NPM). Målstyring og individualisering er blitt en del av hverdagen.

Ansatte i helsetjenester rapporterer signifikant oftere enn andre om stor grad av standardisering og kontroll i arbeidet (Figur 1 og faktaboks). 57% av de ansatte innen helsetjenester opplever en høy grad av standardisering og kontroll, mot 47% i andre bransjer. Det er sannsynlig at dette gjenspeiler graden av målstyring som kjennetegner ledelsesformene i helsesektoren i dag.

Ansatte i helsesektoren rapporterer signifikant lavere grad av medbestemmelse enn andre ansatte (Figur 2 og faktaboks). 38% av ansatte innen helsetjenester opplever en høy grad av medbestemmelse mot 51% blant ansatte i andre bransjer.

Vilkår for varsling

Figur 3 viser sammenhengen mellom styringsformene «standardisering og kontroll» og «medbestemmelse» og de ansattes vurderinger av grad av åpenhet rundt beslutninger, frykt og muligheter for  å varsle om kritikkverdige forhold. For ansatte i alle bransjer, er det en høy sammenheng mellom det å oppleve stor grad av medbestemmelse på arbeidsplassen og det å føle at man arbeider i en kultur preget av åpenhet. På den andre siden er det en sammenheng mellom det å oppleve en høy grad av standardisering og kontroll og det å arbeide i en virksomhet med en kultur preget av frykt, lav grad av åpenhet og hvor man ikke kan varsle om kritikkverdige forhold. Sammenhengene under gjelder alle ansatte, men de er signifikante og ligger på samme nivå også for ansatte innen helsetjenester. Når vi vet at ansatte i helsesektoren opplever høyere grad av standardisering og kontroll og lavere grad av medbestemmelse enn andre ansatte, er det spennende å undersøke hvordan de forholder seg til varsling.

Figur 4 nedenfor viser hvordan ansatte i helsesektoren vurderer graden av åpenhet, mulighetene for varsling og fryktkultur i sin virksomhet. De skiller seg ikke ut fra de andre bransjene. Noe i underkant av halvparten av de ansatte sier at det er en stor grad av åpenhet om beslutninger og en kultur preget av åpenhet. Godt over to tredeler mener at virksomheten ikke preges av en fryktkultur. 59% mener at de trygt kan varsle om kritikkverdige forhold.

Figur 5 viser at 63% av ansatte i «helsetjenester» har opplevd kritikkverdige forhold i sin virksomhet mot 46% i andre bransjer. Dette er signifikant høyere. Blant de som har opplevd kritikkverdige forhold i sin virksomhet, er det 79% av ansatte innen helse som har meldt fra. Andelen ansatte som meldte fra innen helse er noe høyere, men ikke signifikant forskjellig fra andelen i andre bransjer.

Det er viktig å følge med på andelene som ikke varsler om kritikkverdige forhold i alle bransjer.

Medbesemmelsesbarometeret 2016

På oppdrag fra seks forskjellige fagforbund har forskerne Eivind Falkum, Mari Holm Ingelsrud og Bitten Nordrik fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomført en omfattende, representativ undersøkelse blant arbeidstakere i Norge. Medbestemmelsesbarometeret 2016 undersøker utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse av arbeidet.

Rapporten er tilgjengelig for nedlastning her

Hovedfunn i Medbestemmelsesbarometeret 2016

  • Den norske arbeidslivsmodellen har ikke forandret seg fra 2009 til 2016, men det gjelder bare de formelle demokratiske ordningene som er etablert på arbeidsplassene. I praktiseringen av ordningene ser modellen ut til å være under betydelig press.
  • Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på egen arbeidssituasjon er 12 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009
  • Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på organiseringen av arbeidet er 3 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009
  • Andelen som har mye innflytelse på styring og organisering av virksomheten er 2 prosentpoeng lavere i 2016 enn i 2009
  • 45 prosent mener det norske arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning
  • Ansatte i statlig eide virksomheter har betydelig lavere innflytelse på egen arbeidssituasjon enn arbeidstakere i private bedrifter og kommunal sektor
  • De med utenlandske eller statlige eiere har betydelig lavere innflytelse på styring og organisering enn de med private norske eiere og ansatte i kommunal sektor
  • Ansatte i offentlig tjenesteyting er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i betydelig mye større grad enn i privat sektor. 23 prosent, nesten hver fjerde arbeidstaker sier de er ”…i praksis unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven”
  • Ansatte i pleie og omsorg, i helsevesen og i offentlig tjenesteyting generelt har betydelig lavere innflytelse på organiseringen av arbeidet enn andre, inkludert innflytelse på arbeidstiden, arbeidstempo og ressurser til å gjøre jobben
  • De som er i virksomheter med stor grad av importerte styringsformer har mindre innflytelse enn de som er i virksomheter hvor medvirkning og medbestemmelse benyttes som styringsformer
  • De importerte styringsformene: 1) standardisering og kontroll og 2) lojalitet og underkastelse gir dårligere opplevelser av effektivitet, organisering og kvalitet enn det de norske styringsformene 3) medvirkning og 4) medbestemmelse gjør
  • Ansatte i utrygge arbeidsforhold har svakere medbestemmelse og medvirkning enn ansatte i trygge arbeidsforhold. Midlertidig ansatte har svakere medbestemmelse enn fast ansatte .

Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har utført undersøkelsen på oppdrag fra Politiets fellesforbund, Den norske legeforening, SAFE, Forskerforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Lederne.

Kontaktperson AFI: Eivind Falkum