Ny delrapport: medlemsundersøkelse for Forskerforbundet

Omslag rapport - delrapport MedbestemmelsesbarometeretMari Holm Ingelsrud og Eivind Falkum har skrevet delrapporten Frie yrker, lite medbestemmelse? Medlemsundersøkelse av medvirkning og medbestemmelse blant Forskerforbundets medlemmer i statlig tariffområde høsten 2018.

Noen hovedfunn fra undersøkelsen:

• Forskerforbundets medlemmer opplever høy grad av innflytelse over eget arbeid og høy grad av fleksibilitet i når og hvor arbeidet utføres.

• Det formelle tillitsvalgtapparatet er godt etablert i statlig tariffområde.

• På tross av høy innflytelse på eget arbeid og stor utbredelse av det formelle tillitsvalgtapparatet, tyder undersøkelsen på at medbestemmelsen i akademia er under press.

• Forskerforbundets medlemmer i statlig tariffområde rapporterer lavere grad av innflytelse på styring og organisering av virksomheten enn andre høyt utdannede.

• Medlemmene i statlig tariffområde opplever høyere grad av ledelsesformene standardisering og kontroll enn høyt utdannede i arbeidslivet ellers, og lavere grad av ledelsesformen medbestemmelse.

• Forskerforbundets medlemmene i statlig tariffområde jobber mye, og oppfatter at jobben tar en stor plass i livet. Mange oppfatter at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og overtidsarbeid kompenseres sjelden.

Delrapport 3: Konflikt og integritet

Den nyeste delrapporten fra Medbestemmelsesbarometeret handler ommedbestemmelse, konflikt og integritet, og er en analyse av materiale fra Medbestemmelsesbarometeret 2017.  Heidi Enehaug og Bitten Nordrik har ført den i pennen.

Dette er et viktig innlegg i debatten om arbeidstakernes faglige og organisatoriske integritet. Er den norske arbeidstakerens integritet under press?

Last ned FoU-resultatet her.

 

Arbeidsministeren om Medbestemmelsesbarometeret: – Det skal vi ta på alvor

Anniken Hauglie (H)

Arbeidsminister Anniken Hauglie holdt innlegget Visjoner for framtidas arbeidsliv på Akademikernes inntektskonferanse 14. februar 2017, og hadde dette å si om den norske samarbeidsmodellen og medbestemmelse:

[…]Medbestemmelsesbarometeret viser imidlertid at følelsen av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon er synkende blant arbeidstakerne.

Det skal vi ta på alvor.

Våre medvirknings- og medbestemmelsesordninger er en sentral del av den norske modellen.

De skal vi verne om, og bevare på en god måte.

Vi er opptatt av å lytte til partene og finne gode avveininger mellom behovene til den enkelte arbeidstaker, arbeidsgivernes behov og storsamfunnets behov.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/visjoner-for-framtidas-arbeidsliv/id2538949/

Standardisering, kontroll, medbestemmelse og varsling i helsesektoren

Av: Mari Holm Ingelsrud og Eivind Falkum, forskere AFI ved HiOA

Medbestemmelsesbarometeret viser en klar positiv sammenheng mellom grad av medbestemmelse og vilje til å varsle om kritikkverdige forhold, og en tilsvarende klar negativ sammenheng mellom graden av standardisering og kontroll og vilje til varsling. Til tross for lavere grad av medbestemmelse i helsetjenestene varsler de ansatte minst like ofte om kritikkverdige forhold. En mulig forklaring kan være en sterk faglig integritet hos helsepersonell og en kultur for feilretting som kan overstyre standardisering og kontroll som styringsmekanisme.

Helsepersonell har plikt til å varsle tilsynsmyndigheter om forhold som kan medføre fare for pasientenes sikkerhet (Helsepersonelloven §17) og helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven (§3-3) har meldingsplikt til Helsetilsynet i fylket ved betydelig personskade. De har sterkere plikt til varsling enn i mange andre bransjer, og det kan dra varslingstallene opp.

Når arbeidet gjelder liv og helse er viktigheten av å kunne melde fra om kritikkverdige forhold spesielt høy, og terskelen for hva som ansees som kritikkverdig bør være lav. En lav terskel for hva som anses å være kritikkverdig kan forklare den relativt høye andelen i helsetjenestene som rapporterer at de har opplevd kritikkverdige forhold. Det er betryggende å se at ansatte i helsetjenestene fortsatt i all hovedsak varsler når de opplever kritikkverdige forhold, på tross av en lavere grad av medbestemmelsesorientert ledelse.

Sykehusene har sterke profesjoner, og ledelsen har hatt vekt på faglig ledelse innen medisin og sykepleie. I de siste tiårene er sykehusledelse i økende grad overtatt av andre typer lederutdanning, og av styringssystemer inspirert av New Public Management (NPM). Målstyring og individualisering er blitt en del av hverdagen.

Ansatte i helsetjenester rapporterer signifikant oftere enn andre om stor grad av standardisering og kontroll i arbeidet (Figur 1 og faktaboks). 57% av de ansatte innen helsetjenester opplever en høy grad av standardisering og kontroll, mot 47% i andre bransjer. Det er sannsynlig at dette gjenspeiler graden av målstyring som kjennetegner ledelsesformene i helsesektoren i dag.

Ansatte i helsesektoren rapporterer signifikant lavere grad av medbestemmelse enn andre ansatte (Figur 2 og faktaboks). 38% av ansatte innen helsetjenester opplever en høy grad av medbestemmelse mot 51% blant ansatte i andre bransjer.

Vilkår for varsling

Figur 3 viser sammenhengen mellom styringsformene «standardisering og kontroll» og «medbestemmelse» og de ansattes vurderinger av grad av åpenhet rundt beslutninger, frykt og muligheter for  å varsle om kritikkverdige forhold. For ansatte i alle bransjer, er det en høy sammenheng mellom det å oppleve stor grad av medbestemmelse på arbeidsplassen og det å føle at man arbeider i en kultur preget av åpenhet. På den andre siden er det en sammenheng mellom det å oppleve en høy grad av standardisering og kontroll og det å arbeide i en virksomhet med en kultur preget av frykt, lav grad av åpenhet og hvor man ikke kan varsle om kritikkverdige forhold. Sammenhengene under gjelder alle ansatte, men de er signifikante og ligger på samme nivå også for ansatte innen helsetjenester. Når vi vet at ansatte i helsesektoren opplever høyere grad av standardisering og kontroll og lavere grad av medbestemmelse enn andre ansatte, er det spennende å undersøke hvordan de forholder seg til varsling.

Figur 4 nedenfor viser hvordan ansatte i helsesektoren vurderer graden av åpenhet, mulighetene for varsling og fryktkultur i sin virksomhet. De skiller seg ikke ut fra de andre bransjene. Noe i underkant av halvparten av de ansatte sier at det er en stor grad av åpenhet om beslutninger og en kultur preget av åpenhet. Godt over to tredeler mener at virksomheten ikke preges av en fryktkultur. 59% mener at de trygt kan varsle om kritikkverdige forhold.

Figur 5 viser at 63% av ansatte i «helsetjenester» har opplevd kritikkverdige forhold i sin virksomhet mot 46% i andre bransjer. Dette er signifikant høyere. Blant de som har opplevd kritikkverdige forhold i sin virksomhet, er det 79% av ansatte innen helse som har meldt fra. Andelen ansatte som meldte fra innen helse er noe høyere, men ikke signifikant forskjellig fra andelen i andre bransjer.

Det er viktig å følge med på andelene som ikke varsler om kritikkverdige forhold i alle bransjer.