×

Rekrutteringsstillinger til besvær

av Morten Irgens

Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus er gode venner og støttesspillere, og jeg opplever at UiO gleder seg til at HiOA tar sin plass som Norges neste universitet.  Men om rekrutteringsstillinger er vi nok derimot av ulik oppfatning. For i innlegget “Statsbudsjett til besvær” skriver rektor Ole Petter Ottersen at:

“Andre institusjoner kommer ikke like godt ut i resultatbasert finansiering (som UiO. red.anm). Men mange av dem som taper på resultater, kommer godt ut av det når det gjelder rekrutteringsstillinger. Her er det UiO som taper – med bare seks nye stipendiatstillinger av totalt 80 for hele sektoren.”

Det er nok sant at UiO opplever å få færre rekrutteringsstillinger enn de har fått i mange tidligere tildelinger, men en grunn er nok at UiO tidligere har fått svært mange.  UiO har totalt hele 937 rekrutteringsstillinger finansiert av KD, populært kalt KD-stillinger. HiOA har 83.

For stor historisk differanse

UiO har flere forskere, og forskergrupper med lengre tradisjoner enn HiOA, så det er fair at de har flere, og har opp i gjennom tiden fått flere, kd-stillinger. Men høyskoler og profesjonsmiljøer har også et forsknings og utviklingsoppdrag, og det blir da viktig å se på hvordan dette oppdraget og deres fagområder støttes.. For hvis vi nå regner ut antall KD-stillinger per forskerårsverk, som kan være et godt mål på om institusjonene har en balansert andel rekrutteringsstillinger, ser vi at UiO har 0,26 og HiOA 0,07.  HiOA ligger ikke bare i bunnsjiktet, men distansen opp til resten er stort, som du kan se i figuren under.

Figur 1

For å si det på en mer effektiv måte, skulle HiOA hatt like mange KD-stillinger som UiO, skulle vi hatt 323, som er 240 flere enn vi har i dag.  Men det har vi altså ikke.  

Så vil noen si at det er urimelig at HiOA sammenliner seg på dette med UiO.  Men vi kan se til andre institusjoner også, og skulle vi hatt like mange KD-stillinger per UF-stilling som Høyskolen i Sørøstnorge (HSN), skulle vi hatt 133 (altså 50 flere enn vi har i dag), skulle vi hatt like mange som Universitetet i Agder, skulle vi hatt 258 (175 flere enn i dag). HiOA har kommet dårlig ut i disse tildelingene år etter år.

Behov for å lukke tildelingsgapet

Det er vanskelig å godta denne forskjellen. Det er en skjevfordeling som har røtter i historie og det at politisk og administrativ ledelse i vår sektor ikke har tilpasset tildelingene til utviklingen som har pågått i lang tid i sektoren.  For HiOA vil det være mulig å ta raske og avgjørende steg i oppbyggingen av viktige forskningsmiljøer innenfor profesjonsutdanningene hvis vi får lukket noe av det vi mener er et uforholdsmessig stort gap i tildelte KD-stillinger. Det vil bety mye, både for HiOA, våre utdanninger og forskningsmiljø, men også for samfunnet, Norge. Forskningen som skjer innenfor våre fagfelt er ofte direkte påvirkende til utvikling og omstilling i velferdssamfunnets yrker.

Derfor er jeg overrasket over at Ottersen klarer å definere UiO som “taper” når det kommer til rekrutteringsstillinger. Historisk, og faktuelt også i dagens situasjon, er UiO en av de store mottagerne av slike stillinger.

I vår prosess med å bli et sterkt universitet innenfor våre profiler, så håper jeg at vår gode partner og støttespiller UiO unner oss å nærme seg en rettferdig andel av KD-stillinger slik at vi kan konkurrere med jevnbyrdighet. I vårt samfunnsoppdrag for å håndtere Norge og verdens behov for arbeidskraft, og løsninger på globale utfordringer, opplever jeg at vi ikke står i motsetning til hverandre i Pilestredet og på Blindern, vi står sammen. Derfor bør det være et felles ønske om å styrke HiOAs FoU-aktivitet.

Publisert av:

Morten Irgens
Prorektor

kommentar

  • Siv Skarstein

    Veldig bra å få denne utfordringen belyst. Vedvarende skeivfordeling av rekrutteringsstillinger får konsekvenser for HIOA sine utviklingsmuligheter.

Skriv en kommentar