×

Boosterprogrammet

av Morten Irgens

Omfanget av FOU-produksjonen på OsloMet har år etter år og med stødige skritt økt. For noen år siden organisert fakultetene forskningen i forskningsgrupperfordi ulike undersøkelser og rapporter har vist at dette er en effektiv metode for å institusjonalisere forskningen og heve forskningsaktiviteten i alle stillingstyper. På alle nivåer i organisasjonen har det blitt utført et systematisk arbeid og tatt strategiske grep.   FOU-utvalget har fått en større strategisk rolle, fokus på FOU har blitt styrket i alle deler av universitetets administrasjon, et ”Forskningsadministrativt ledernettverk” har blitt etablert og koordinert med FOU-utvalget, og alle fakultetene har fått egne seksjoner for FOU-støtte.

For tre år siden flyttet vi fokuset til fellesadministrasjonens avdeling for FOU-støtte fra å være reaktiv til å bli proaktiv. I stedet for å et sted hvor forskerne henvendte seg, har vi utviklet en rekke programmer, kurs og workshops for kompetanseutvikling. Et annet eksempel er at bidrag til søknadsskriving nå har som et viktig delmål å utvikle fagmiljøet som søker, ikke bare vinne prosjekter (og dermed også gå igjennom alle tilbakemeldingene og fagfellekommentarene sammen med fagmiljøene). Et tredje eksempel er utvikling av utviklingsprogrammer som Booster- og Individprogrammene.  Jeg vil skrive litt om individprogrammet en annen gang, og heller formidle noen ord om Boosterprogrammet nå.

Boosterprogrammet er rettet mot forskergrupper og tydelig identifiserte faggrupper. Målet for programmet er at hver av de deltakende forskergruppene skal

  1. etablere et overordnet forskningsprogram, en slags forskningsstrategi med felles forskningsmessige mål,
  2. etablere en klar plan for forskningsadministrative aktiviteter,
  3. bli synlig nasjonalt og internasjonalt,
  4. delta i flere eksternfinansierte prosjekter, både som partner og leder,
  5. etablere langsiktig, målrettet samarbeid med viktige nasjonale eller utenlandske eksterne miljøer, og
  6. bli et viktig miljø for doktorgradsstudenter og postdoktorer.

Alle de deltagende forskergruppene går gjennom et tre år langt program som er organisert i tre faser:

Fase 1 – kartlegging: Vi kartlegger gruppenes sterke sider og utviklingsmuligheter og finner fram til relevante finansieringskilder.

Fase 2 – strategi: Vi utvikler en strategi for innhenting av ekstern finansiering, validerer ulike søknadsideer, profilerer gruppen og hever søkerkompetansen.

Fase 3 – posisjonering: Vi jobber med konkrete søknader og posisjoner oss mot kommende utlysninger.

Gruppene får et skreddersydd opplegg tilpasset sine behov. Alle forskningsgrupper som deltar i Booster-prosjektet får

  • en stipendiatstilling finansiert av OsloMet
  • egne strategiske midler til oppfølging av aktiviteter
  • tett oppfølging av dedikerte medlemmer fra avdelingen for FOU-støtte
  • frikjøp av tid til oppfølging av søknader
  • gratis konsulenthjelp fra eksterne aktører som OsloMet har avtale med

Avdelingen for FOU-støtte bidrar med

  • rådgiving til oppdatert profil for forskningsgruppa på nett for økt synlighet
  • spesialiserte kurs
  • CV-analyse for gruppens medlemmer sett opp mot EUs CV-mal
  • oversikt over faglige arrangementer og nettverk nasjonalt og internasjonalt

Samlet sett er et mål at halvparten av gruppene skal ha sikret deltakelse i større nasjonale eller internasjonale prosjekter etter tre år.  En første pulje på fem grupper ble startet høsten 2016 og en andre pulje på fem grupper høsten 2017, slik at i alt ti forskergrupper på OsloMet nå er i gang. Aktivitetene inneholder aktiviteter som for eksempel at nettside og film om forskningsgruppen eller forskningsprogrammet etableres, Phd-kandidat ansettes i forskningsgruppen, fremdriftsplan for ulike fase etableres, CV-ene analyseres, gruppens profil, interesser og kapasitet kartlegges,  finansieringsprogrammer og prosjektutlysninger analyseres, publiseringshistorikken til gruppens medlemmer analyseres, “grant scan”-dokument med nasjonalt og internasjonale utlysninger ferdigstilles, relevant policybakgrunn kartlegges, en analyse av andre aktører på gruppens fagormpde utføres, gruppens nettverk analyseres, prosjektporteføljen analyseres, konkurransefortrinn identifiseres, gruppenes ledere tas igjennom internt kurs i fremragende forskningsledelse, publiseringsworkshop gjennomføres, deltakerne tas igjennom ulike kompetansehevende kurs i generiske ferdigheter, oversikt over aktuelle arrangementer nasjonalt og internasjonalt etableres, “impact workshop” gjennomføres, posisjoneringsarbeid overfor Forskningsrådet gjennomføres, og søknader for Forskningsrådet og EU utvikles.

Prosjektet er “on track”; leveransene er gjennomført i tråd med prosjektplanen.  De fleste gruppene har skrevet søknader til Forskningsrådet eller EU. Gjennom programmet sikret en av gruppene, Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI), 25 millioner fra HELSEVEL for utvikling av et kjernemiljø.  Vi forventer at flere søknader om EU-tildeling vil nå opp i konkurransen i løpet av prosjektet i tråd med målsettingene.

 

Les mer 0 kommentarer

10 råd til ledelsen om FOU-strategiske vektlegginger

av Morten Irgens

HiOAs styre vedtok en institusjonsstrategi rett før sommeren («Strategi 2024»). Jeg startet deretter arbeidet med å utvikle en handlingsplan for mitt ansvarsområde og med samme tidshorisont.  I høst starter ledelsen også arbeidet med å disponere strategibudsjettet for 2018-2020, et arbeid som skal reflektere strategiske og taktiske vurderinger på FOU-siden.

FoU-utvalget ved HiOA har som ansvar utviklingen av HiOAs forskning, utviklingsarbeid og innovasjon [1], og en av hovedoppgavene er å gi råd til rektoratet [2].  Siden jeg leder utvalget blir jeg både avsender og mottaker. Men ikke alene. Det viktigste her er at arbeidet med å utvikle rådene foregår som en bred diskusjon i utvalget som gjerne går over flere møter slik at utvalgsmedlemmene kan trekke på råd fra sine enheter.

I arbeidet med å gi strategiske råd til ledelsen ligger det tre erkjennelser.  Den første er at å gi råd til ledelsen er å gi råd til å lede.  Det andre er at utvalget mener at i utviklingen av HiOA til et forskningsaktivt universitet av betydning trengs tydelig og strategisk forskningsledelse [3].  Det tredje er at den meste effektive strategiske ledelsen skjer gjennom dialog og konsultasjon. FOU-utvalget har en rolle på institusjonelt nivå i dette.

Utvalget har derfor nå gitt ti råd som utvalget håper vil påvirke konkretiseringen av strategien, høstens budsjettprosess, utviklingen av HiOAs faglige, forskningsmessige og forskningsstrategiske kapasitet, og bruken av strategiske tiltak. FOU-utvalget mener tiltakene i listen under vil styrke HiOAs faglige og forskningsmessige kvalitet, kapasitet, og profil. FOU-utvalget ber derfor ledelsen om å vurdere å sette inn tiltak for å

  1. øke andelen professorer ved HiOA slik at denne kommer på nivå med andelene på UiA og UiS innen 2024[4],
  2. styrke studentenes involvering i forskningen, deres forskningsinteresse, og deres rekruttering til HiOAs master- og doktorgradsprogram, og med dette som mål, vurdere å etablere forskerlinjepiloter, eller en type ”honours”-program [5],
  3. øke antall ph.d.-studenter til et nivå på linje i KD-stillingsandel med UiS og UiA, for eksempel ved å etablere et målrettet politisk påvirkningsarbeid for å øke antall rekrutteringsstillinger allokert til HiOA over statsbudsjettet [6], og øke antall institusjonsfinansierte rekrutteringsstillinger inntil HiOA kommer på riktig nivå,
  4. styrke forskningsgruppene, blant annet ved å finansiere forskningsstrategiske bistillinger (professor II) knyttet til utvalgte forskningsgrupper og deres strategier, styrke den administrative og metodiske forskningsstøtten rettet mot forskningsgruppene [7], øke deres synlighet [8], og etablere et program for å utvikle utvalgte forskningsgrupper til veldrevne og godt eksternfinansierte sentre,
  5. styrke kompetanseutviklingen, blant annet ved å etablere et internt kurs i nyere forskningsmetoder, og utvikle og konsolidere eksisterende kompetanseutviklingsordninger, inkludert boosterprogrammet, mentorprogrammet, forskerlederprogrammet og veiledningskurs,
  6. akselerere en transisjon mot Open Science [9], og øke budsjettposten for Open Access-publisering [10],
  7. styrke HiOAs tverrfaglige forskning og institusjonelle profil ved å etablere tverrgående tematiske satsingsområder [11], bygge ned hindrer for samarbeid på tvers av interne enheter [12], og etablere eller styrke insentivordninger,
  8. styrke forskningsutviklingen på HiOA ved å øke andelen av strategimidler øremerket til FoU, etablere en separat kategori for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon i strategibudsjettet [13], styrke finansieringen av strategiske tiltak (for eksempel ved å øke strategibudsjettet ut over dagens nivå [14]), styrke fakultetenes planlegging for egenfinansiering av større prosjekter [15] og deres evne til å vedlikeholde egne strategibudsjetter, og etablere tiltak for å styrke koordineringen av strategitiltak og strategibudsjettene mellom nivå 1 og 2,
  9. styrke HiOAs arbeid med utviklingsarbeid, innovasjon og entrepenørskap, både blant ansatte og studenter, inkludert å fremme og styrke en intern kultur for innovasjon og entreprenørskap og fordele såkornsmidler til innovasjons- og entrepenørskapsprosjekter,
  10. styrke den forskningsetiske kompetansen, inkludert å vurdere etableringen av et vitenskapsombud.

Noter

[1] Mandat for HiOAs utvalg

[2] Ibidem

[3] Utvalget vet at dette ikke er enkelt. En rekke rapporter har pekt på utfordringer i å utføre strategisk ledelse ved universitetene og høyskolene i Norge. I en nylig rapport om Norges innovasjonsevne skriver OECD at svak evne eller dårlige vilkår for strategisk ledelse gjør det vanskelig for institusjoner i det norske universitets- og høyskolesystemet å nå sitt potensiale. Rapporten skriver videre at bruk av ”ex ante økonomiske insentiver og dristige ex post reallokeringstiltak, så vel som etablering av kritisk masse, ser fortsatt ut til å være underutviklet” .  Forskningsrådets evaluering av norsk ingeniørvitenskap i 2012 fant at “universiteter og høyskoler hadde en avslappet holdning på avdelingsnivå mot ledelse og langsiktig planlegging.”, og at ”forskning utføres mer på grunnlag av muligheter og personlig kompetanse / interesse i stedet for en overbevisende strategi.”

[4] Eksempler inkluderer å øke rekrutteringen av professorer, etablere professorstipend for å akselerere professorakkrediteringsprosessen for lovende førsteamanuensiser, øke kapasiteten til mentorprogrammet, og professorakkreditere forskere i stillingskode 1183 (”forsker 1”, for det meste på SVA).

[5] For eksempel ved å ved å kreve en viss studentmedvirkning i ved tildeling av interne forsknings- og såkornsmidler. Se gjerne FoU-utvalget HFs utlysning vedtatt og diskutert i møte 12.01.17 (sak 1/17) og referat fra 08.06.17 om tildelingen (sak 21/17).

[6] Såkalte KD-stillinger.

[7] Som for eksempel Boosterprogrammet og forskerlederprogrammet

[8] Eksempler inkluderer å å utvikle bedre nettsider for gruppene, f.eks. med feed fra medlemmenes cristin-kontoer og feed fra FS, slik at en kan se hvilke kurs medlemmene underviser i.

[9] Inkludert i forskerutdannelsene.

[10] Budsjettposten var i 2017 brukt opp etter fem måneder.

[11] Tilsvarende som på NTNU.

[12] Herunder gjøre det finansielt enklere for SVA-instituttene og ansatte på SVA å utføre arbeid i fakultetene uten reduksjon i forskningskapasiteten.

[13] I dag ligger FoU-strategiske budsjettposter under kategorien ”universitetssatsing”.

[14] For eksempel ved å øke fra 3% til 4% av totalrammen fra KD, eller ved å sette budsjettet til 3% av totale inntekter.

[15] siden antall eksterne prosjekter som krever egenfinansiering er økende.

Utvalget vil fortsette å gi ulike slike råd, ikke minst relatert til utviklingen av en FOU- og innovasjonsstrategi/-handlingsplan frem mot 2024.

Utvalget har ikke vurdert disse rådene opp mot hensyn utenfor FOU-utvalgets ansvarsområder, eller opp mot strategier, behov, tiltak eller forslag til budsjettdisponeringer i enkeltfakulteter eller sentre, siden utvalget i henhold til sitt mandat skal ha et overordner institusjonelt blikk.  Rådene er ment å gi et utgangspunkt for fruktbare diskusjoner i ledelsen, om hvordan «Strategi 2024» bør følges opp på forsknings- og innovasjonssiden.

Forslagene fra utvalget i dette brevet er selvfølgelig ikke uttømmende.

Les mer 0 kommentarer

Arbeidsoppgaver i 2017

av Morten Irgens

Høgskolestyret har nå godkjent at rektoratets forslag til søknad universitetsakkreditering oversendes NOKUT.  Det betyr ikke at arbeidet vårt tar en pause. Den økende etterspørselen etter HiOAs kunnskap og kompetanse gir både inspirasjon og motivasjon. Men HiOAs posisjon betyr også et stort ansvar, et ansvar som blant annet krever at vi fortsetter arbeidet med å styrke vår kapasitet og kvalitet innen forskning, forskerutdanning og innovasjon (en samling aktiviteter som jeg her, feilaktig riktignok, tilsammen kaller FOU). Som prorektor for FOU har jeg institusjonelt ansvar for dette, og noe av det jeg vil arbeide med i 2017 er:

  • Utvikle strategi: Vi arbeider mye med strategi, og vil fortsette å gjøre det mye av året. For meg blir det viktig å få landet en strategi som både setter en klar nasjonal profil og styrker HiOA som en spennende anvendt forskningsinstitusjon.
  • Utvikle “forretningsområder”: Jeg har jobbet mye med å utvikle nye og eksisterende områder.  For eksempel så hadde ansvaret for overdragelsene av instituttene NIBR og SIFO, og har som styreleder for SVA et ansvar med å utvikle SVA og dens integrering i HiOA. Et annet eksempel er at jeg utviklet relasjonen til Simula og vil arbeide i 2017 med å utvikle et doktorgradsprogram og et forskningssenter i digitalisering i samarbeid med dem.  
  • Styrke administrativ FOU-støtte: Jeg vil fortsette å arbeide med å styrke organene som støtter opp om utviklingen av FOU-støtte og -administrasjon, inkludert FOU-avdelingen, doktorgradsutvalget og FOU-utvalget, og rette arbeidet i større grad mot økt målfokusering, klarere prioritering, mer utviklingsorientering, og høyere proaktivitet. Forskningsdirektøren og jeg vil bringe fram forskningsstøttende tiltak i fakultetene, sentrene og ulike deler av fellesadministrasjone, og styrke koordineringen av tiltak på tvers av fellesadministrasjonen og med fakultetene.  
  • Øke antall eksterne prosjekter. HiOA har lav grunnfinansiering for FOU. Ekspansjon av forskningsaktiviteten, inkludert frikjøp av tid og finansiering av ph.d.-studenter og postdoktorander, må i større grad gjøres gjennom økt prosjektfinansiering. Et viktig poeng her er at eksternfinansiering på mange måter ikke primært dreier seg om penger.  Både arbeidet med å planlegge for, skaffe, og gjennomføre eksterne prosjekter i samarbeid med eksterne partnere prosjekter er utviklende for forskningsutviklingen og forskningskvaliteten vår,.
  • Øke forskningsproduksjonen og forskningskvaliteten. Forskningsgruppene og fagmiljøene har ulike fokuser, erfaring og forskningshistorie. Vi skal fortsette arbeidet med å spre beste praksis, skape nye kontaktflater i mellom våre forskningsmiljøer, gjennomføre rettede utviklingstiltak og koordinere disse.  
  • Styrke forskerutdannelsene. Doktorgradsprogrammene er en pillar i FOU-utviklingen ved HiOA. De har vært under rask oppbygging, og vi arbeider med å styrke alt fra inntaksprosedyrer og integrering av studentene i forskningsmiljøene til veiledningskvaliteten. 
  • Styrke arbeidet med innovasjon. HiOAs egenart, sammenliknet med de ”gamle” universitetene i Norge, er å være nærmere samfunns- og arbeidslivet, og med et fokus på problemstillinger som er umiddelbare, langsiktige og samfunnsviktige. Imidlertid er HiOAs institusjonelle fokus på verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap svak, inkludert arbeidet med prosessinnovasjon i profesjonene.
  • Øke professor-og doktorgradsandelene. Andelen av UF-ansatte med doktorgrad eller professorkompetanse er for lav.  Dette skal jeg fortsette arbeidet med å endre. En økt andel med forskerutdannelse gir økt forskningsaktivitet og styrker FOU-tilknytningen i våre utdanninger.
  • Øke ledelseskompetanse: HiOAs ledere i førstelinjen har tradisjonelt kommet fra en undervisningsbakgrunn, og kan ha nytte og glede av å styrke sin kompetanse på å lede forskere. Lederne for HiOAs mange forskningsgrupper, som ikke er ledere i linjen, har også behov for et tilbud om opplæring.  I 2017 skal vi gjennomføre lederopplæringskurs for begge disse gruppene.
  • Hjelpe dekanene, senterlederne, og prodekanene:  Lederne av de ulike enhetene har et utfordrende arbeid.  Fakultetene ved HiOA er store, komplekse organisasjoner, med unge forskningstradisjoner og utfordrende mål, og utfordringene med å utvikle fou-aktivitene i enhetene har mange fasetter.  Til syvende og sist er min jobb å være der for dekanene og senterlederne, og hjelpe dem i å nå sine fou-mål.

Jeg er så heldig at jeg har en kjempestøtte i fou-direktøren og ledelsen i fakultetene og sentrene. HiOA står godt rustet til å fortsette utviklingen mot et sterkt og tydelig universitet, med en substansiell prosjektportfolio, synlige forskningsgrupper og forskningsbaserte utdanningsprogrammer. For å få det til må vi sette mål, løpe fort, skaffe venner, lage bråk, og dra lasset sammen.

 

Mer

Følg meg på sosiale medier:

 

Les mer 0 kommentarer

Steg for steg

av Morten Irgens

Det har vært en interessant og viktig uke, og vi har flyttet HiOA nok et steg eller så.  I hverdagen synes kanskje stegene små, men hvis vi ser oss over skulderen på ukene og månedene bak oss, så er progresjonen betydelig.

Det var svært trist at Tone Sandahl, som i januar ble ansatt som direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling, ble alvorlig syk og måtte gi etter for sykdommen.  Men i de tidlige høstukene har direktør for digitalisering og infrastruktur Asbjørn Seim, økonomidirektør Line Haugen og FOU-direktør Kristin Sverdrup (på bildet over) startet i sine jobber, og Tore Hansen fått fokusert en imponerende porteføljebredde til et mer normalt nivå som fungerende direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling.

Vi merker godt at HiOA har et sterkt framdriftstrykk i fakultetene og sentrene. Denne uken har rektoratet startet styringsdialogmøter med fakultetene og sentrene. I disse møtene, som skjer to ganger i året, setter ledelsen på fakultetet eller senteret seg ned med HiOA-ledelsen for å snakke mål, utfordringer og strategier.  I høst begynner vi arbeidet med å utvikle en ny strategi basert på Strategi 2020, og fakultetene og sentrene har begynt forberedelsene til dette.

Universitetssatsingen hever kvaliteten

En gang i året har Kunnskapsdepartementet styringsmøte med rektor, styrets leder og enkelte andre styremedlemmer. Den skriftlige tilbakemelding til HiOA etter etatstyringsmøtet var svært positiv til arbeidet vårt med å utvikle FOU-siden. Og interessant. For eksempel skriver departementet at “satsingen mot universitetsstatus innebærer styrking av kvalitet og volum på forskningen, og det jobbes målrettet med å knytte profesjonsfagene til forskning og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.”  

Ja, det er riktig at vi arbeider for å være samfunnsrelevante og direkte støtte kunnskapsutviklingen for velferdssamfunnets yrker og funksjoner. Ett eksempel er at vi har etablert Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI). I høst arrangerte vi kickoffmøte, hvor bl.a. seksjonssjef i Kunnskapsstaben i NAV, Haakon Hertzberg, var til stede. Faggruppene er på plass, og senteret har startet opp det viktige arbeidet.

img_9088

Senter for digitalisering  – en av årets store HiOA-nyheter

Denne uken presenterte vi det jeg mener er en av årets største nyheter fra HiOA. Dekan Egil Trømborg og jeg har arbeidet i flere uker med Simula Research Laboratory for å sette sammen et rammeforslag for å etablere et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering.

Dette er et nytenkende initiativ som vil svare på noen store utfordringer samfunnet har: Mangel på digital kompetanse (og for liten produksjon av digitale hoder til arbeids- og næringslivet) og digitaliseringens transformering av arbeidslivet og profesjonene. Med dette blir HiOAs fjerde pilar, teknologipilaren, substansielt styrket, og Fakultet for teknologi, kunst og design får et sterkt og spennende ph.d.-program på plass. Følg med på bloggen her i dagene framover og du vil finne mer informasjon om planene våre. Og klikk på bildet under for å komme til et kort intervju om senteret.

intervju-morten-om-simula-1-800

Intensiverer HiOAs EU-satsing

I styringsdialogbrevet fra departementet skriver de også at det “merker seg høyskolens gode uttelling på EU-finansiert forskning, (…)”.   Ja, vi har hatt en stødig og imponerende økning i forskningsaktiviteten ved HiOA, som du kan lese om her.

“(…) og forventer et målrettet arbeid for å stimulere flere fagmiljøer til å posisjonere seg inn mot Horisont 2020, (…)” Her har vi tatt mange, mange grep. For det første arbeider HiOA direkte med ulike fagmiljøer for å styrke kompetansen og kunnskapen om internasjonale forskningsprogrammer.

Vi har hatt en gruppe forskere fra Fakultet for samfunnsvitenskap på delegasjonsreise til Brussel, og i senere i høst reiser en delegasjon av forskere fra de fire instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA, som er organisert i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (og gjerne forkortet SVA), også til Brussel. Når vi gjør dette, arrangerer vi både forberedelses- og oppfølgingsprogrammer, og for noen dager siden hadde vi et seminar for 80 SVA-forskere med presentasjoner bl.a. fra Forskningsrådet.

For det andre er styrking av organisering, infrastruktur og støttesystemer en nøkkel for å oppnå suksess i de store FoU-programmene.  Vi har arbeidet svært målbevisst på dette, som du kan lese mer om i en tidligere bloggartikkel her.  En viktig utvikling siden den artikkelen er at styret har godkjent opprettelse av FoU-seksjoner ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) og Fakultet for lærerutdanning og internasjonalisering (LUI). Det er viktig å se dette i sammenheng med etableringen av et forskningsadministrativt ledernettverk (FAL), en styrket koordinering imellom de administrative nettverkene og utvalgene, og en omorganisering av de sentrale FOU-støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å bli proaktive og institusjonsutviklende.

Et godt eksempel på en slik proaktiv, institusjonsutvikling aktivitet er etableringen av det såkalte Boosterprogrammet (som jeg tidligere har kalt “Bærerakettprogrammet”og skrevet om her). I dette programmet koordinerer vi HiOAs ressurser for å hjelpe utvalgte forskningsgrupper med å sette langsiktige mål og nå dem.Tidlig i september arrangerte vi kickoffsamling for gruppene som er valgt ut til å delta i første runde av prosjektet, “Aldring, helse og velferd” ved HF-fakultetet, “Universell utforming av ICT” ved TKD-fakultetet, “Blikk for barn – Profesjonsnærhet og profesjonsutøvelse” ved fakultet LUI, “Metadatabaserte informasjonssystemer” ved fakultet SAM, og Kompetansesenteret for arbeidsinkludering.   Under holder jeg en tale til forskningsgruppene under kick-offen.

boosterapning-1

I forbindelse med arbeidet med å gjøre FOU-støtten mer utviklings- og brukerorientert inviterte vi Pasi Sihvonen til et dagsseminar for å fortelle om erfaringene han har hatt med å innføre en brukerbasert servicemodell for FOU-støtte ved Helsingin Yliopisto (Helsinki Universitet). Bildet under viser noen av deltakerne, i forgrunnen sitter fra venstre seniorrådgiver Tanja Strøm, fungerende økonomidirektør Idun Thorvaldsen, seniorrådgiver Gry Stavseng, og IT-direktør Tommy Due-Løvaas.

img_9074

HiOA blir et unikt universitet i Norge

Setningen i departementets brev fortsetter på denne måten: “(…) særlig på samarbeidsprosjekter innen samfunnsrelevans.”  Vel, snart har Norge et nytt universitet, HiOA, og det skal ikke være en kopi av “de gamle”.  Det er viktig for Norge at HiOA dyrker sin egen identitet og sine egne idealer, sin egen profil.  HiOA skal utvide bredden  til universitetssektoren i Norge. HiOA er et anvendt universitet, i sine studieprogrammer og i sin forskning. Hvert år har HiOA langt over 5 000 studenter ute i praksis, og FoU-aktiviteten skjer i nært samarbeid med samfunnsaktører rundt oss.  Det er et universitet som ligger nærmere samfunnslivet, arbeidslivet og næringslivet enn de gamle universitetene. Det er Norges arbeidslivsuniversitet og profesjonsuniversitet, landets største leverandør til velferdssamfunnets yrker.

Derfor er det viktig at HiOA styrker seg betraktelig på verdiskaping, innovasjon og entrepenørskap (VIE). I etatsstyringsbrevet i fjor berømmet departementet oss for å ha etablert en gruppe for å fremme dette (den såkalte VIE-gruppen i FoU-seksjonen). Gruppen har fått i oppdrag å utvikle en innovasjonstrategi for HiOA og spille denne inn i strategiprosessen i vinter.   Den tar utgangspunkt i HiOAs nærhet til samfunnet rundt seg, og at det er regionens universitet, Norges storbyuniversitet.  Vi går derfor inn i Tøyen Startup Village (hvor jeg deltok på åpningen), og vi er medlemmer i Oslo Medtech som sammen med Inven2 og Oslotech i forrige uke åpnet helseinkubatoren Aleap.

Det er en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA etablerer et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering, siden denne regionen er Norges største og fremste teknologiregion med 95 000 teknologiarbeidsplasser.  Det er også en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA har en svært omfattende forskningskompetanse på byforskning (og i forrige uke ble også Bybloggen lansert).  Og det er en ekstra styrke for storbyprofilen at vi etablerer oss i aksen Lillestrøm-Oslo sentrum-Sandvika, Osloregionens vekstsentra og nøkkelpunkter i regionens utviklingsplaner.

morten-pa-apningen-av-toyen-sv-2

Kvalitet i både forskning og utdanning

“Departementet merker seg videre at HiOA organiserer forskergrupper og tildeler ressurser basert på resultater (…)” En viktig ressurs her er stipendiatstillinger, som vi i større grad har fordelt basert på resultater eller potensiale, og vi er selvfølgelig glade for at Departementet støtter oss i dette. Departementet “ser positivt på høyskolens satsing på rekrutteringsstillinger og arbeid med styrking av fagmiljøene, og registrerer veksten i andel tilsatte med førstekompetanse, men understreker at denne satsingen ikke må gå på bekostning av utdanningene.”

Vi må altså, ikke overraskende, holde et øye med kvaliteten i utdanningene når vi øker andelen med formell forskningutdannelse og bruker mer ressurser på FOU. Departementet “forventer å se en mer positiv effekt over tid når det gjelder både omfang og kvalitet på forskningen, særlig som resultat av fusjonene med forskningsinstituttene.”  

Forskningsinstituttene departementet her refererer til, er SVA-instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA.  Departementet har støttet integreringen av SVA-instituttene, og forventer at dette grepet skal få effekt for både instituttene og HiOA som helhet.  De skriver at HiOA har “innlemmet NIBR og SIFO i sitt senter for velferds- og arbeidslivsforskning, og skal også samlokalisere de fire instituttene under SVA-paraplyen. Det er positivt at HiOA tar initiativ for å styrke seg på relevante fagområder, og departementet ser frem til å følge integreringen og utviklingen av SVA videre.” 

nibr-seksjonssidebilde

Selv om NIBR og SIFO offisielt ble innlemmet ved årsskiftet, er det først i høst at de flytter inn sammen med oss. NIBR flyttet inn 1. september, og SIFO kom etter 1. oktober, mens AFI og NOVA har vært lokalisert på HiOA i kun litt over to år.  Allikevel begynner vi å se flere resultater. Ett eksempel er at en rekke prosjektsøknader har blitt utviklet i samarbeid imellom institutter på fakultetene og institutter på SVA, og at ambisjonene har blitt høyere og impact tydeligere.

Ett annet eksempel er Arendalsuka i august, som SVA-instituttene brukte aktivt til å markere seg og HiOA.  Uka har vist seg å bli en stadig mer interessant arena for effektiv formidling av samfunnsforskning. I fjor la vi med hjelp av våre nye institutter Kunnskapskonferansen dit, hvor temaet var kunnskapsbasert kommunepolitikk, og vi spurte hvordan høyere utdanning og forskning kan bidra til å utvikle de kommunale tjenestene. I år lanserte vi årets Ungdata-tall fra forskningsinstituttet NOVA i et eget arrangement, hvor fokuset var på mobbing. Bildet under viser at arrangementet fikk “stinn brakke” hvor helseminister Bent Høie og nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, sitter på første rad.

img_9005

Jeg vil trekke fram et nesten pussig faktum når vi snakker om innflyttingen av disse fire instituttene på campus, nemlig at det har skjedd nesten helt smertefritt. Det er i første rekke takket være en kjempeinnsats hos instituttene, eiendomsavdelingen og IKT-avdelingen.  I alle de fire tilfellene har det blitt gjort omfattende oppussing, modernisering og tilpassing, mens selve innflyttingene har gått unna på noen få dager, og med minimale glipp. Jeg er imponert.  Under ser dere prosjektleder og arkitekt Andreas Fardal fra Eiendomsavdelingen på siste befaring fredag 30 september i lokalene til NIBR.  Det neste store prosjektet er å overta Riksrevisjonens bygg i Pilestredet 42.

arkitekt-eiendomsavdelingen

Noen ganger finner vi signalene fra våre eiere forvirrende eller pussige.  Forvirrende når noen signaler motarbeider andre signaler, pussige når de går for detaljert inn i hvordan vi leder institusjonen, eller når de ikke gir mening for oss.  Et eksempel på det siste finner vi i oppfølgingsbrevet etter etatstyringsmøtet hvor det står at “departementet merker seg at høyskolen har hatt en god utvikling på vitenskapelig publisering, men at publisering per vitenskapelig ansatt ikke har hatt samme utvikling“.

Hvis vi ønsker å måle produktivitet, må vi måle produksjon i forhold til ressursbruk.  Det er klart at universitetene som har dobbelt så mye forskningstid per ansatt som HiOA produserer mer forskning per ansatt.  Det er urimelig å måle publiseringsproduktivitet som publisering per ansatt eller per UF-årsverk. Hvis vi derimot måler publisering per forskerårsverk, ser vi at vi ligger tett opp til universitetene.

HiOA når målene for akkreditering

HiOA beveger seg systematisk framover, og på nyåret sender vi inn søknad om universitetsakkreditering.  Vi ser at vi med den totale produksjonen av Ph.d.-studenter, inkludert studenter vi veileder på andres programmer, fint når målene til kandidatproduksjon på tredje syklus.  Imidlertdig endres stadig forslagene til krav til universitetsakkreditering, forslaget fra NOKUT som nå er ute på høring innebærer at alle studieprogrammene under en Ph.d., inkludert underliggende bachelor- og masterprogrammer, må ha høy internasjonal kvalitet.  Dette er et merkelig forslag, man har aldri gjort slike vurderinger før. Noen ganger virker det som om universitetsakkrediteringen er et bevegelig mål, hvor målet gjerne flyttes jo nærmere vi kommer det.  Vi mener imidlertid at vi skal klare å argumentere for hvordan våre programmer har en slik høy standard, og gleder oss til å komme i gang med prosessen når NOKUT har endelig vedtatt de nye kriteriene.

 

Les mer 0 kommentarer

Stødig økning i forskningsaktiviteten ved HiOA

av Morten Irgens

HIOA har i lengre tid hatt en stødig (og over tid betydelig) økning i sine forskningsaktiviteter. Grafen under viser økningen i antall vitenskaplige publikasjoner. Fakultet TKD var selvfølgelig stolte når tallene for 2015 kom, siden de nesten doblet antall publiseringspoeng per ansatt (og under ser du dekan Egil Trømborg med en powerpointkake i anledningen).

Vitenskaplige publikasjoner

Figur 1: Økning i antall publikasjoner ved HiOA (Kilde: DBH. Fram til 2011 er tallene for HiO og HiAK summert).

Gil Trømborg 600

Vi har også sett en god økning i inntekter fra eksterne bidrags og oppdragsforskningsaktiviteter (BOA).  HiOA har fått flere tilslag på nasjonale søknader til Forskningsrådet så langt i 2016.  For eksempel så deltok HF i hele 25 søknader til Forskningsrådet i løpet av 2015 og vant 8, altså en tilslagsprosent på 32 prosent (17 prosent for prosjekter HF selv koordinerer), som er godt over gjennomsnittet i Forskningsrådet.

 BOA-inntekter 2012-2016 600

Figur 2: Økning i bidrags- og oppdragsinntekter 2012-2016 (Kilde: HiOA).

I tillegg er det slik at HiOA er et universitet som ligger nært samfunnsutfordringene, og mange av disse må adresseres i samarbeid med andre. Ikke bare bør mange av utfordringene adresseres i samarbeid med andre, de bør adresseres med et internasjonalt blikk. Det er derfor også gledelig at forskningsmiljøene ved HiOA orienterer seg mer internasjonalt. I 2015 bidro HiOA på 13 søknader til Horisont 2020 hvorav 9 fikk en score over terskelen. En av disse var RRI-Practice som fikk finansiering og som HiOA koordinerer. I tillegg sendte vi inn 5 søknader til andre europeiske programmer som ikke faller inn under H2020-paraplyen.

Hittil i 2016 (juni) har HiOA bidratt på 15 søknader til Horisont 2020. Vi venter fortsatt på svar på flere av disse, men alle de 6 vi har fått scoren på er over terskelen. Vi ser også at flere av søknadene ikke bare er over terskelen, men såpass høyt over at de er svært nært finansiering. Alle er av svært god kvalitet. Vi har også bidratt til 9 søknader til andre europeiske/nordiske programmer (som jeg kjenner til).

Korkene skyter stadig i taket på HiOA. Øverst ser du en blid direktør for Arbeidsforskningsinstituttet ved SVA, Arild Steen. Men det viktigste i det lange løp er ikke pengene (selv om de også er viktige), det er hva prosjektene gjør med oss som forskere, forskningsmiljøer og universitet. Økt ekstern prosjektdeltakelse gir fagmiljøene våre nasjonal og internasjonal erfaring og utviklingsmuligheter, ph.d.-studenter og postdoktorander, og et effektivt framdriftstrykk.

Eksterne prosjekter bidrar også til å styrke våre ph.d.-programmer, også med flere ph.d.-stillinger.  Derfor valgte HiOA å bruke de nye stipendiatene i 2017 til å styrke fagmiljøenes evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering. HiOAs ph.d.-programmer er en viktig, integrert del av vår forskningsaktivitet. De siste årene har vi hatt en solid økning i volumet på programmene, som figuren under viser.

vekst i antall phd-studenter 600

Figur 4: Utviklingen i antall ph.d.-studenter på HiOAs programmer.

Vi ser også at mange forskere som er tidlig i sin forskerkarriere vender blikket utover og ønsker å bygge sine egne internasjonale nettverk og samarbeide med forskningsinstitusjoner i utlandet. Et eksempel på dette er den store økningen i interesse vi har sett for utenlandsstipendet for PhD og postdocs. Antall søknader om utenlandsstipend økte med nesten 60 % fra 2014 til 2015, mens tildelingen i NOK økte med 100 %. Hittil i 2016 har vi allerede passert det vi tildelte i hele 2015.

graf økning i utenlandsstipend 600

Figur 3: Økning i tildeling av utenlandsstipend.

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOA. Du kan lese mer om hvordan HiOA støtter fram forskningen i artikkelen “Ett år og en god sommer“, og om veksten i HiOAs rekrutteringsstillinger i artikkelen “Rekrutteringsstillinger ved HiOA“.

Gledelig er det å se at flere av søknadene som er vunnet er i samarbeid imellom ulike fagmiljøer ved HiOA, for eksempel «Front Line Innovations in the Welfare Services», som inkluderer SVAs AFI og KAI, «A cross sectoral approach to high quality health care transitions for older people», som er et samarbeid mellom HF og SVAs NOVA, «Sites of Access. Entry opportunities into employment for people with disabilities», som inkluderer SVAAFI og KAI, HF og SAM, «The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after traumatic brain injury: a randomized controlled trial», som inkluderer SVAAFI og KAI.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Ett år og god sommer

av Morten Irgens

Siden rektoratet startet i august i fjor, har mye av arbeidet vært rettet mot innføringen av ny ledelsesstruktur og få på plass et komplett lederteam. Områdene med størst fokus og arbeid for meg har vært NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet, posisjoneringen av HiOA for universitetsakkreditering og utviklingen av grunnlagsdokumentet for en akkrediteringssøknad, overtakelsen av NIBR og SIFO, utviklingen og integreringen av SVA, etableringen av Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI), styrkingen, koordineringen og kvalitetskontrollen av doktorgradsprogrammerne, og styrkingen av høyskolens eksterne profil.  

Jeg synes at vi i året som har gått har fått til mye som vil bli viktig for utviklingen av forskning, utviklingsarbeid, innovasjon ved HiOA.  Også på struktursiden er listen lang, og jeg skal nevne noen punkter her.

Verktøy og infrastruktur:

HiOA har skaffet eller vil snart ha skaffet kraftigere servere for forskningsdata, datalagring med høy informasjonssikkerhet for forskningsdata som krever god personssikkerhet, et nytt system for spørreundersøkelser, en datalagringsløsning som tilfredsstiller Open Science-kravene til EU-kommisjonen, og en ERP-løsning med prosjektstyring og prosjektrapportering.

Styrket tjenestenivå:  

Økonomiavdelingen etablerer en controller med spesialkompetanse innen prosjektregnskap. FOU-seksjonen har styrket prosjektakkvisisjonsstøtten, og skaffet en ressurs på bibliometri, Open Access, Open Data / Open Science.  IT-og FOU-seksjonene etablerer en “Data Management Group” som vil bistå forskerne i håndtering av forskningsdata.  FOU-seksjonen arbeider med å skaffe rammeavtaler for assistanse på EU-revisjon, kontrakter og IPR.  IT-avdelingen har styrket sin forsknings- og prosjektstøtte, og Seksjon for bibliotek og læringssentrene etablerer en forskerstøttegruppe med forskningsbibliotekarer. 

Kompetanseutvikling:

HR-avdelingen arbeider med å utvikle og levere et program for lederutvikling av mellomledere (institutt-og studieledere), med et spesielt fokus på forskningsledere. Vi diskuterer om vi skal levere et eget forskningslederprogram til våre forskergruppeledere. SPS er gitt i oppdrag å utvikle og levere et kurs for ph.d.-veiledere. Og vi arbeider med et kompetanseutviklingsprogram for fou-administrativt ansatte.

Strategisk utvikling:

FOU-seksjonen arbeider med å endre støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å ta en aktiv institusjonsutviklende rolle.   Etableringen av Bærerakettprogrammet, ERC-programmet, arbeidet med å utvikle en type prosjektkontor og utvikling av en BOA-strategi er gode eksempler på dette. FOU-seksjonen har også fått i oppdrag å utvikle et forslag til en institusjonell innovasjonsstrategi i nært samarbeid med fakultetene og studiesiden.  Ellers starter ledelsen arbeidet med å utvikle en ny institusjonsstrategi som viderefører Strategi2020 og viktige steg på veien mot en regions- og informasjonsstrategi.

Insitamenter:

Vi har videreført HiOAs strategiske stipendiatfinansiering, etablert et omfordelingsfond for å redusere transaksjonskostnader ved bruk av SVA-ressurser, og et budsjett soms skal brukes til å redusere muligheten for at vi får en nedgang i antall professorstillinger som en følge av aldersavgang.

Organisering og ledelse:

Fakultetene gikk i mot at prodekanene skulle være ansatte stillinger med administrativt ansvar på sine områder, og ikke funksjoner. Men både LUI og TKD arbeider med å etabler FOU-seksjoner, vi har etablert et ledernettverk for fou-administrativt område (under HiOAs modell for tjenesteforvaltning), og prodekanene for FOU møtes jevnlig.  I tillegg har jeg arbeidet for å øke utvalgenes langsiktige, strategiske arbeid.

Annet:

Vi har blitt medlem av European University Association, deres underkapittel EUAs Council for Doctoral Education (CDE), og blitt Charter & Code-sertifisert.  I løpet av høsten innfører vi den såkalte TDI-modellen for budsjettering og kostnadsføring. 

Prorektor for forskning og utviklingsarbeid har som verktøy den sentrale FOU-seksjonen, doktorgradsutvalget (DGU), FOU-utvalget (FOUU), forskningsledernettverket, Forskerutdanningssekretariatet, rektoratet og ledergruppen.  I året som har gått har Anne Ullman fungert som forskningsdirektør og vært en fabelaktig makker i å utvikle administrasjon og støttesystemer.  Men administrasjonene i alle høyskolens seksjoner er viktige for utviklingen av HiOAs evne til å utføre forskning av høy kvalitet og arbeidet krever en stor grad av koordinering og samarbeid.

 

Les mer 0 kommentarer

Stipendiatfordeling 2017

av Morten Irgens

FOU-utvalget har vedtatt en modell for fordeling av 30 stipendiatstillinger med oppstart i 2017.  Modellen etablerer en tydelig profil for 2017, setter føringer og retning, men overlater til enhetene å eksekvere fordelingen. Utvalget ønsker også at profil og modell skal endres over framtidige utlysninger, nettopp for å kunne gi hver utlysning en klar profil, og samtidig over en periode kunne møte ulike behov.

Stillingene skal benyttes til å styrke den strategiske utviklingen til identifiserte fagmiljøer, til å inspirere slike miljøer, og til styrke deres evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering.  Finansieringen er delt inn i to grupper, én på 11 stipendiatstillinger, og den andre på 19.

(1) Finansiering av 11 stipendiatstillinger skal fordeles til forskningsgrupper, fou-fellesskap eller andre identifiserte fagmiljøer tilknyttet det såkalte «Bærerakettprogrammet». Finansieringen fordeles til fakultetene, sentrene og rektor, som beskrevet i tabellen under.  Enhetene vil i samarbeid med Bærerakettprogrammet selv velge hvilke miljøer som skal få tildelt stillingene. 

Sum LUI SAM HF TKD SVA SPS Rektor
Bærerakettprogrammet 11 2 2 2 2 1 1 1

 

(2) Finansiering av 19 stipendiatstillinger skal fordeles til fakultetene, sentrene og rektor som beskrevet i tabellen under.  Enhetene skal fordele stillingene etter følgende retningslinjer:  

  • Stillingene skal gå til fagmiljøer, inkludert forskningsgrupper, fou-fellesskap, eller andre identifiserte miljøer.
  • Stillingene skal stimulere til økt arbeid med eksternt finansierte prosjekter med eksterne partnere.
  • Det skal legges vekt på om de eksterne prosjektene finansierer ph.d.-studenter ved HiOAs egne ph.d.-programmer.
  • Stillingene kan skrives inn i eksterne prosjektsøknader der det kan styrke søknadenes konkurranseposisjon.
  • Stillingene kan legges til fagmiljøer som har sikret større eksterne prosjekter, og gjerne som en forsterkning av prosjektene.
  • Stillingene kan brukes til å belønne fagmiljøer som har sendt inn sterke søknader, men som allikevel ikke har vunnet.  
Sum LUI SAM HF TKD SVA SPS Rektor
Knyttet til eksterne søknader 19 4 4 4 2 2 2 1

 

For alle stillingene gjelder følgende:

  • Stillingene er på tre årsverk hver, og skal ha oppstart tidlig i 2017.  
  • Stillingene skal inngå i fagmiljøer og brukes for å styrke disse.
  • Stillingene skal veiledes av fast ansatte ved HiOA.
  • Ved vurdering av veiledere, ber FOU-utvalget om at enhetene tar hensyn til sine behov for å bygge opp bredden av veiledningserfaring.  
  • Veiledere som får tildelt stillinger under denne finansieringen skal følge et godkjent ph.d.-veiledningskurs.
  • Stipendiatstillingene skal anvendes på HiOAs egne ph.d.-programmer.   
  • Finansieringen av tre av stillingene kan gjøres om til postdoktorfinansiering dersom ph.d.-programmenes volumkrav er ivaretatt. Dersom det blir nødvendig vil det bli avholdt et arbeidsmøte for å avklare hvilke stillinger dette i så fall skal gjelde.  

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOAs indre liv.  Du kan lese mer om KDs tildelinger av rekrutteringsstillinger til sektoren og til HiOA her, og om fordelingsmodellen for 2016 her.

Sammenlignet med andre institusjoner har HiOA dessverre en svært lav tildeling av KD-stillinger. Vi har i dag 78 KD-stillinger og skulle, hvis vi hadde samme antall per doktogradsholdende ansatt som UiS eller UiA, hatt over 200.  Sammenlikner vi oss med Høyskolen i Sørøstnorge, skulle vi hatt nesten dobbelt så mange som det vi har i dag. En viktig oppgave for HiOA framover er derfor å arbeide for å øke antall stipendiatstillinger vi får fra KD.  Det er en oppgave som hviler på oss alle i organisasjonen.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Opp i stratosfæren med boosterprogrammet

av Morten Irgens

HiOA har i dag snart 80 dyktige forskningsgrupper.  De har ulike foci og mål og er på ulike nivåer i sin utvikling. De har ulik sammensetning av fagprofiler og stillingstyper, ulik møtefrekvens og samarbeidsform, ulik involvering av studenter (inkludert ph.d.-studenter), ulikt eksternt engasjement og ulik fokus på og interesse for deltakelse i prosjekter sammen med andre institusjoner.

Og alle av dem har et sterkt ønske om å utvikle seg videre.

I et samarbeid imellom fakultetene, sentrene og HiOAs felles støttefunksjoner starter vi til høsten et prosjekt for å utvikle en mer systematisk og strategisk støtte til forskningsmiljøene enn det vi gjør i dag. Boosterprogrammet starter som et pilotprosjekt med sju utvalgte grupper, hvor alle HiOAs fakulteter og sentra er representert. Programmet skal utvikle konkurransedyktige, synlige og attraktive forskergrupper ved hjelpe miljøene med å etablere langsiktige mål, tydeliggjøre sine strategier, øke sine eksterne engasjement, og ikke minst, nå sine mål.  For å oppnå dette vil flere ulike FoU-administrative tjenester både sentralt og på enhetene blir tilpasset spesielt behovene for disse miljøene.

Mye av fokuset vil være på hvordan forskergruppene kan styrke sin evne til å skaffe ekstern finansiering. Årsaken til denne vinklingen er at for mange av forskningsgruppene vil en styrket konkurranseposisjon i finansieringsprogrammene være en effektiv måte å oppnå en rekke annen ønsket utvikling på.  Eksterne prosjekter gir nasjonalt og internasjonal prosjektsamarbeid, styrker internasjonal interaksjon og utviklingsmuligheter, bringer inn ph.d.-studenter og postdoktorander, og påfører gruppene en type framdriftstrykk som kan være svært hjelpsomt for gruppenes utvikling.  

Kollaborativ utvikling av prosjektsøknader kan i seg selv være forskningsutviklende.  Når søknadsprosessene blir en naturlig og jevn del av gruppenes arbeid, bidrar de til å utvikle forskergruppenes langsiktige mål og strategi, tydeliggjøre og utvikle gruppenes forskningsagendaer, og få konstruktive og kritiske eksterne blikk på egne planer.  Boosterprogeammet kan bidra til at forskergruppene

  • utvikler søknadsstrategier og unngår tilfeldige søknader uten en overordnet plan, 
  • setter av tid til søknadsarbeid i sine arbeidsplaner, 
  • sørger for at ulike søknader sees i sammenheng og bygger på hverandre, 
  • følger opp avslåtte søknader og bruker dem til nye søknader, og
  • arbeider for at søknadsarbeid blir meritterende.

Kriteriene for å velge miljøene som skal delta inkluderer at de har kapasitet, sterk motivasjon, ønske om å arbeide langsiktig, og god støtte fra sin ledelse. Det bør også være god tematisk match imellom forskningsfokuset og Horisont 2020. Miljøene bør ha adekvat erfaring med  prosjektledelse og eksternfinansierte prosjekter. De skal altså ha kommet litt på vei, men de bør også ha et stykke igjen å gå.  

Da vil Stine Johansen og Vibeke Moe, som du ser bilde av øverst, ha noe å arbeide med. Vibeke leder gruppen som arbeider med Boosterprogrammet og hun sikter på kick-off i september.

 

Du finner mer fra meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Les mer 3 kommentarer

Teknologioptimisme – en behagelig hindring for bærekraftig forbruksutvikling?

av Morten Irgens

Jeg har alltid sett på meg selv som teknologioptimist.  Teknologi skremmer meg ikke, tvert i mot, teknologi engasjerer meg. Jeg drømmer om mulighetene teknologi kan gi for oss som individer, familier, samfunn, for verden.  Jeg drømmer meg bort i dette, leser Wired, Techcrunch  og science fiction-noveller, og tror utviklingen innen teknologi er en driver for menneskets kreativitet og potensiale, og skaper nye ferdigheter og nye arbeidsplasser.

Men jeg tror ikke teknologi kan løse alle våre problemer. Og ihvertfall ikke av seg selv.  Dessverre er det stadig flere som legger sin lit til at teknologi skal løse våre store samfunnsproblemer. Utfordringene, om det er klimaendringer, matproduksjonen når fosfor er brukt opp, pandemier, eldrebølgen eller migrasjon, ja så trenger vi egentlig ikke engasjere oss så veldig, ny teknologi vil løse det.  Litt av denne holdningen ser vi hos politikere, forskere, byråkrater eller oss som forbrukere generelt.

Og det er farlig.

En undersøkelse diskutert i boka «Forbruk og det grønne skiftet» viser at nordmenn ønsker å vise miljøansvar gjennom eget forbruk, men at oppslutningen om denne holdningen er fallende. Troen på at teknologien skal redde miljøet er imidlertid økende. Undersøkelsen viser at det er ansvarsbevisste forbrukere som i størst grad har endret sitt forbruksmønster, mens teknologioptimistene i mindre grad foretar endringer som å kjøre mindre bil, redusere energiforbruket eller kjøttforbruket av hensyn til klima og miljø.  Politisk er dette også bekymringsfullt fordi det vanskeliggjør miljøtiltak som påvirker forbruket.

Boka “Forbruk og det grønne skiftet”  er et viktig bidrag til samtalen om det grønne skiftet og belyser disse dilemmaene i miljøpolitikken og diskuterer utfordringer og strategier for et mer bærekraftig forbruk.  

Skjermbilde 2016-04-21 kl. 08.20.09Boka er det Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved HiOA som står bak.  Og som en sidekommentar så finner jeg dette interessant på flere måter.  Forbruksforskningen har aldri stått sterkt i Norge (hvor var programmene i Forskningsrådet?). Når man har gjort arbeid rundt dette, er det gjerne med utgangspunkt i behovene til næringslivet eller offentlige institusjoner, for å forstå hvordan vi kan få nye varer og tjenester ut til forbrukerne. Men SIFO tar andre utgangspunkt og bringer stadig forbruksperspektivet inn i nye kontekster og andre fagområder, fra helse til miljøpolitikk.  Boka er resultat av en spesiell satsing på temaet økonomisk vekst og bærekraftig utvikling ved SIFO.

Mandag 25. april arrangerer SIFO et frokostmøtet som skal formidle kunnskap om forbrukets og forbrukernes rolle i det grønne skiftet. På seminaret lanseres boka «Forbruk og det grønne skiftet».

SIFO ble en del av HiOA ved årsskiftet og vil i august flytte inn sammen med oss. Da vil SIFO finne i HiOA et stort og rikt rom av muligheter for å utvide sin forskning og påvirke HiOAs forskere med sine perspektiver.   

 

Lær mer!

 

Hvis du ønsker å lese mer om hvorfor SIFO har blitt en del av et nytt forskningssupersenter på HiOA, så kan du i artikkelen “Fire trinn i en rakett” lære om effekten av å gjøre dette, og i artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

 

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter ogLinkedIn.

 

Les mer 1 kommentar

Charter, Code & Monica

av Morten Irgens

For at HiOA skal kunne tilby utdanning av beste kvalitet og hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må en god rekrutterings- og karrierepolitikk være en høyt prioritert oppgave for ledere på alle nivåer i institusjonen. Bedre karrierepolitikk og tilrettelegging for karriereplanlegging skal omfatte alle vitenskapelig ansatte og omfatte personer i alle karrierefaser i forskjellige roller og med ulike ambisjoner.  

Som seniorrådgiver i HR-avdelingen arbeider Monica Knutsen De Figueroa hele tiden med disse spørsmålene. I høst arbeidet hun mye med å skrive en søknad til EU-kommisjonen om sertifisering av HiOA for Charter & Code. Det største arbeidet med dette var å utvikle en handlingsplan (“Charter & Code Action Plan 2016-2018”).

Charter & Code er en fellesbetegnelse på to dokumenter. De spesifiserer på en rekke områder anbefalinger om roller, ansvar, forpliktelser og rettigheter for forskere, arbeidsgivere og finansiører. Forskere er imidlertid definert som «fagfolk som er engasjert i utviklingen og frambringelsen av ny kunnskap, nye produkter, prosesser, metoder og systemer, og i ledelsen av prosesser i den forbindelse.».  Undervisning er også eksplisitt nevnt som noe som inngår i arbeidsoppgavene til «forskere».  Prinsippene i Charter & Code berører altså alle som underviser, forsker og leder.   

Det første dokumentet, “The European Charter for Researchers” er en erklæring om UF-ansattes rettigheter og plikter, inkludert arbeidsvilkår, kunnskapsutvikling, mobilitet og karriereplanlegging.  Det andre dokumentet, “The European Code of Conduct for the Recruitment of Researchers”, inneholder etiske retningslinjer for rekruttering.   Tilsammen består Charter & Code av 40 anbefalte prinsipper om ansvar og forpliktelser for UF-ansatte og deres arbeidsgivere.  Prinsippene er gruppert i områdene (1) etiske og faglige forhold, (2) rekruttering og utvelgelse, (3) arbeidsbetingelser, og (4) forskerutdanning og karriereutvikling.

HiOA har tidligere sluttet seg til Charter & Code, og gjennom det forpliktet oss til å sikre rettferdig rammebetingelser for vårer UF-ansatte, såvel som transparente rekrutteringsprosesser og likebehandling av alle søkere til faglige stillinger. Mer generelt støtter vi igjennom Charter & Code opp om prinsippet om et åpent og attraktivt europeisk arbeidsmarked for UF-ansatte.

Charter & Code er viktige elementer i EUs politikk for å gjøre forskning til en attraktiv karriere, og dermed for å utvikle Det europeiske forskningsområdet (“the European Research Area”, gjerne forkortet ERA) og Det europeiske høyere utdanningsområdet (“the European Higher Education Area”). Det er derfor ikke overraskende at vi har sett indikasjoner på at kommisjonen ønsker å prioritere å gi midler til institusjoner som har forpliktet seg til prinsippene i Charter & Code.

Over 1 200 institusjoner fra 40 land i og utenfor Europa har eksplisitt støttet prinsippene i Charter & Code, men bare rundt 230 har fått kommisjonens “HR Excellence in Research” merke.  Men i dag fikk Monica svar fra EU kommisjonen; HiOA har fått aksept for Charter & Code-søknaden. Vi er nå sertifisert og har fått rettigheter til å bruke ‘HR excellence in research’ logo på våre nettsider og er med på den internasjonale listen av godkjente institusjoner.  

Jeg er glad for at vi har kommet langt i arbeidet med dette.  HiOA er et universitet med økende internasjonal aktivitet, og det er viktig for oss å gjøre det enkelt å rekruttere internasjonalt.  Fagpersoner ved andre universiteter vil nå vite hvilke prinsipper vi arbeider og ansetter etter. De vil f.eks. vite at våre ansettelsesprosesser er transparente og rettferdige.  

HiOA tilfredstiller kravene i Charter & Code, delvis fordi norsk lovgivning er i samsvar med prinsippene i Charter & Code, men også fordi HiOA har vært igjennom en fokusert utvikling for å nå ambisiøse utviklingsmål, først gjennom fusjonen av HiO og HiAK og deretter igjennom universitetsutviklingen. I denne prosessen har det vært viktig å gjøre alt riktig, og vi har skjelt til prinsippene for Charter & Code.

Vi må fortsette å strekke oss på alle områder, vi har for eksempel en vei å gå når det gjelder systemer for evaluering, bedømming, karriereveiledning og karriereutvikling.  For at HiOA skal hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må ledere på alle nivåer prioritere god rekrutterings- og karrierepolitikk.  

Her kan vi hente inspirasjon fra mange steder.  Universitets- og høgskolerådet oppnevnte en arbeidsgruppe i juni 2015 som fikk i oppdrag å skrive et «inspirasjonsdokument» under visjonen «Norske UH-institusjoner skal bli langt mer attraktive for internasjonale og norske talenter». Rapporten, som kom nylig med tittelen «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren», foreslår et helhetlig rammeverk for karrierepolitikken ved norske UH-institusjoner. 

Monicas arbeid er i skjæringspunktet mellom internasjonalisering og HR,   Hun arbeider mye på tvers av organisasjonen med internasjonal rekruttering, og er også med i vårt nye internasjonaliseringsprosjekt.  Tusen takk til Monica og alle dere som har vært med og bidratt til søknaden.

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel for de som har en interesse og en aksje i HiOAs indre liv og utvikling.  Du kan finne mer på HiOAs nettsider om Charter & Code, og her finner du HiOAs handlingsplan for Charter & Code.  Videre finner du her HRS4R-nettsidene til Euraxess.  HRS4R står for “Human Resources Strategy for Researchers”, og nettsidene er en ressurs for institusjonene i deres arbeid med implementere Charter & Code.  Her finner du UHRs inspirasjonsdokument.,

Ellers, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

HR-Excellence-in-Research-695

Les mer 0 kommentarer

Rekrutteringsstillinger ved HiOA

av Morten Irgens

Rekrutteringsstillinger er ph.d.-stipendiatstillinger eller postdoktorstillinger. Kunnskapsdepartementet (KD) finansierer et stort antall slike stillinger, som ofte bare blir kalt KD-stillinger.

Tabellen under viser KDs fordeling av KD-stillinger til de unge universitetene og de to høgskolene som er defacto universiteter, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøstnorge (HSN). Figuren som følger viser fordelingen av KD-stillinger blant alle universitetene og de to universitetskandidatene per 2016.

2012 2013 2014 2015 2016
NMBU 145 3 8 2 7
UiS 74 4 14 24 44
UiA 53 4 13 24 39
UiN 32 2 6 12 35
HSN 61 3 5 10 23
HiOA 45 3 7 6 20

Tabell1: Antall KD-stillinger ved de unge universitetene og universitetskandidatene i 2012, og deretter årlige tildelinger. Kilde: Kunnskapsdepartementet [1,2,3,4,5].

 

figur1

Figur 1: KD-stillinger ved universitetene og universitetskandidatene budsjettåret 2016. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5].

Tabell 1 indikerer at antall førstekompetente ikke er et kriterium for fordeling av KD-stillinger til institusjonene i sektoren. Figur 2 (under) viser at rekrutteringsstillingene langt fra er jevnt fordelt.  Skulle HiOA hatt like mange KD-stillinger per førstestilling som UiA eller UiS, skulle vi ha hatt 240 stillinger, som figur 8 viser.  For å komme på linje med HSN trenger vi hele 58 stillinger mer enn vi har i dag.

 

figur2

Figur 2: Antall KD-stillinger per førstestillingsårverk ved universitetene og universitetskandidatene budsjettåret 2016. Antall førstestillinger ved institusjonene som nylig har overdratt andre virksomheter er beregnet ut fra fjorårets tall for hver av virksomhetene som ble overdratt. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5] og NSD [6].

 

figur3

Figur 3: Figuren viser hvor mange KD-stillinger HiOA skulle hatt dersom vi skulle hatt like mange per føtstestillingsårsverk som hver av de andre universitetene.   Antall førstestillinger ved institusjonene som nylig har overdratt andre virksomheter er beregnet ut fra fjorårets tall for hver av virksomhetene som ble overdratt. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5] og NSD [6].

 

HiOAs sterke satsing på forskerutdanning

En viktig del av HiOAs arbeid med faglig utvikling har vært å utvikle brede og sterke doktorgradsprogrammer.   I dag har HiOA seks ph.d.-programmer:

  • Atferdsanalyse, startet 2010
  • Bibliotek- og informasjonsvitenskap, startet 2012
  • Helsevitenskap, startet 2013
  • Profesjonsstudier, startet 2005
  • Sosialt arbeid og sosialpolitikk, startet 2011
  • Utdanningsvitenskap for lærerutdanning, startet 2013

KDs betydelige forfordeling av HiOA når det kommer til rekrutteringsstillinger kombinert med departementets krav i 2011 om at ph.d.-programmer må vise et volum på minst 15 doktorgradsstudenter, førte til at HiOAs styre i 2011 vedtok at HiOA selv skulle finansiere stillingene som manglet for å nå disse kravene. HiOAs kraftige investering i utviklingen av doktorgradsprogrammene har bidratt til en rask økning i antall ph.d.-studenter, som vist i figur 4 under.

I 2012 hadde HiOA 45 KD-stillinger, som innebar en planlagt egenfinansiering av 45 stillinger for å sikre et volum på 90 studenter totalt. Etterhvert som KD finansierte flere stillinger, gikk HiOAs egenfinansiering av stillinger ned. Med tildelingene i statsbudsjettet for 2016 er HiOA nede i 12 egenfinansierte stillinger.  I effekt har dette vært en forskuttering av KD-stillinger.

 

figur4

Figur 4: Veksten i registrerte studenter på HiOAs ph.d.-programmer. Kilde: NSD [6] og HiOA.

 

HiOAs forvaltning av rekrutteringsstillinger

Forvaltingen av høgskolens interne stipendpolitikk og fordeling av strategiske rekrutteringsstipend er delegert til det sentrale FOU-utvalget. Du kan lese om FOU-utvalgets mandat og sammensetning her.

Tildelingene fra KD til HiOA de siste årene er vist i tabell 2 (under). Regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor høst ga HiOA fire rekrutteringsstillinger, budsjettforliket i Stortinget økte dette til 14 stillinger, og i forrige uke fikk HiOA også tildelt seks stillinger for å styrke innføringen av femårig lærerutdanning.

År Antall Anvendelse
2014 7 frie
2015 2 øremerket helse- og sosialfag
2 øremerket lærerutdanning
2 øremerket ingeniørutdanning
2016 10 frie
3 øremerket sykepleie
1 øremerket MNT-fag, fases ut etter en periode
4 øremerket  lærerutdanning
2 øremerket  lærerutdanning, fases ut etter en periode

Tabell 2: Tildelinger fra KD de siste årene. Kilde: Kunnskapsdepartementet [1,2,3,4,5].

Figur 5 viser hvordan studentene er fordelt på HiOAs doktorgradsprogrammer. I tillegg følger en rekke studenter eksterne programmer, og HiOA har i dag rundt 220 ph.d.-studenter.

figur5

Figur 5: Fordeling av KD-stillinger og internfinansierte stipendiatstillinger på HiOAs ph.d.-programmer (antall stillinger i dag pluss stillingene fordelt i vinter). Kilde: HiOA.

Når en stilling er fordelt til et program og en veileder, overføres midlene til programmets fakultet.  Stillingene er finansiert med tre årsverk som kan fordeles over fire år om ønskelig. Linjeledelsen til stipendiaten er selv ansvarlig for finansiering utover de tre årsverkene dersom det er ønskelig eller anses som nødvendig.  For HiOA sentralt betyr dette at en stillingsfinansiering vil være tilgjengelig for reallokering tre år etter at allokering er gjort, uavhengig av om stipendiaten er ferdig eller ikke.

Det innebærer at vi har omtrent 33 stillinger tilgjengelige for fordeling hvert år.

Utfordringer med forskuttering av stillinger

HiOAs langtidsforskuttering av stipendiatstillinger har skapt en utfordring når KD tildelt flere. På den ene side forventer Stortinget at når de finansierer en ny rekrutteringsstilling til HiOA skal det føre til en ny rekrutteringsstilling i budsjettåret, ikke for eksempel året før. På den andre siden, hvis sektoren ikke får lov til å gradvis flytte fra egenfinasierte stipendiater til for eksempel egenfinansierte postdoktorander, vil den ikke finansiere stipendiater selv.  Dette har vært et problem, forskuttering av stillingene gir den situasjonen, mens hvis HiOA ikke hadde forskuttert hadde de ikke fått rask nok utvikling på programmene.

For å redusere denne situasjonen har HiOA begynt å la det gå litt tid fra vi får nye KD-stillinger til vi omdisponerer egne strategiske midler, selv om noen av midlene kan ha sterkere effekt igjennom andre tiltak.

 

Øremerking og innsatsområder

Med start i 2016 øremerket regjeringen stillinger til lærerutdanningen, sykepleie og MNT-fag. Når KD gir oss en stilling som er øremerket for et bestemt fagområde, skal dette fagområdet ha minst én KD-stilling inntil KD bestemmer noe annet.  HiOAs praksis har vært at fakultetene og programmene selv har et ansvar for at øremerkingskravene er ivaretatt i programmene.  Når noen stillinger blir gitt direkte til programmene for egen disponering og noen er konkurranseutsatt, skal fakultetene først bruke de egendisponerte til å møte øremerkingskravet, deretter vil påfølgende utlysning bli brukt til å rette opp eventuelle gjenstående øremerkingsmankoer.

Øremerking er også et signal fra Regjeringen om hvilke områder de ønsker at HiOA skal arbeide med å styrke.  Skal man vurdere om vi har fulgt opp dette, må man se på summen av tiltakene og investeringene som HiOA har gjort og gjør på disse områdene. HiOA gjør en svært sterk investering i sine fagområder, i sine doktorgradsprogrammer og i sin utvikling mot et universitet.  Vi måler ikke vår innsats på disse områdene kun på hvor mange egenfinansierte stipendiatstillinger vi bruker på områdene i et enkelt budsjettår. Når vi for eksempel reduserer antall stillinger vi finansierer selv, er det fordi finansieringen flyttes til et annet svært viktig strategisk initiativ som vil gavne programmene og miljøene mer, ikke mindre.

Utfordringer med HiOAs fordelingsmodell

Slik det er i dag har ikke et program eller fagområde en fast tildeling av stipendiatstillinger fra HiOA, med unntak av det antallet stillinger som er øremerket fra departementet til programmet eller fagområdet. Antall stillinger på toppen av de øremerkede er en funksjon av HiOAs prioriteringer og fordelingskriterier. Det betyr at antall stillinger på et program eller fagmiljø vil kunne variere over tid, men skal aldri gå lavere enn det antall stillinger som er øremerket for programmet eller fagmiljøet.

Det opplagte problemet her er at for programmer uten øremerkede stillinger, kan antall stipendiatstillinger finansiert fra KD eller internt gå ned til null.  For at denne modellen skal være hensiktsmessig, må vi enten være trygge på at programmene selv er i stand til å skaffe seg stort nok volum av stipendiatstillinger, eller kunne avvike fra modellen de gangene vi ser vi får uheldige fordelingsresultater.  Det skjedde i denne fordelingsrunden, som vi vil se under.

Det er i tillegg  i ledelsens interesse at noen flere hensyn enn gruppenes styrke og søknadenes kvalitet tas med.  Andre viktige kriterier er faggruppens potensiale og fagområdets relevans.  Fra et organisasjonsutviklingssynspunkt, kan det også være viktig å bruke noen av stillingene til å systematisk bygge ut veiledningserfaringen i institusjonen.

Logo intern interesse mørk 200

Denne artikkelen er i en serie for de som er interessert i HiOAs indre liv.  Det kan du også gjøre ved å følge rektoratet.  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Orientering om statsbudsjettet 2012 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2011.

[2] Orientering om statsbudsjettet 2013 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2012.

[3] Orientering om statsbudsjettet 2014 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2013.

[4] Orientering om statsbudsjettet 2015 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2014.

[5] Orientering om statsbudsjettet 2016 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2015.

[6] Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Norsk samfunnsvitenspelig datatjeneste.

Les mer 0 kommentarer

Stipendiatfordeling 2016

av Morten Irgens

 

I vinter fordelte FOU-utvalget 36 stillinger. 12 stillinger ble fordelt likt til hvert doktorgradsprogram (altså 2 til hver), 6 stillinger ble videresendt til fakultet for lærerutdanning for å brukes til å styrke utviklingen mot femårig lærerutdanning, opp mot 10 stillinger kan skrives inn i eksterne prosjektsøknader dersom de er av en viss størrelse og det kan sannsynliggjøres at innskriving av HiOA-finansierte stillinger kan styrke søknadens vinnersjanser.   30 stillinger for oppstart i 2017 vil bli fordelt før sommeren.

Søknadene

FoU-utvalget fastsatte en rekke kriterier for fordeling av de 18 stipendiatstillingene, som du kan lese her.

Vi mottok ca. 111 søknader gjennom Limesurvey.  Fordelingen av søknader på programmene er vist i figur 6.  Veiledernes tilknytning er vist i figur 7.

 

figur6

Figur 6: Fordeling av søknadene på doktorgradsprogrammene. Kilde: HiOA.

 

figur7

Figur 7: Søknadene: Hoved- og medveiledernes tilknytninger.  Kilde: HiOA.

 

Tildelingene

Fordelingen på programmer og enheter er vist i figurene 8 og 9 under.  Figurene viser at FOU-utvalget lyktes i å oppnå flere av målene med utlysningen.  Ett mål var å mobilisere miljøene sterkt, noe antallet søknader og aktivitetene fram mot søknadsfrtisten viste,  Et annet mål var å få miljøer uten egne ph.d-program på banen.  Både TKD og SVA er godt representert, og vi har sett at arbeidet med søknadene har satt en rekke faggrupper i kontakt med hverandre som tidligere ikke har vært det.  Et tredje mål var å få miljløene til å fokusere på fagmiljene og forskningsgruppene sine som sterkere verktøy for målrettet utvikling og prosjektsøknadsarbeid.  Ellers ser vi at den store søknadsbunken fra HF førte fram, fakultetet gjorde det svært godt i konkurransedelen av fordelingen.

 

figur8

Figur 8: Fordeling av tildelingene på doktorgradsprogrammene. Kilde: HiOA.

 

figur9

Figur 9: Tildelingene: Hoved- og medveiledernes tilknytninger. Kilde: HiOA.

 

Utfordringer med HiOAs fordelingsmodell

FOU-utvalget ønsket å bruke denne runden av tildelinger til å høste erfaringer for å kunne forbedre fordelingsmodellen, kriteriene, vektingen av kriteriene, evalueringsprosessen, etc.  Den neste utlysningen vil være det neste raffineringssteget for fordelingsmodellen, og vil også brukes til å rette opp skjevheter eller feil i fordelingene i denne runden. En arbeidsgruppe vil arbeide med dette over de neste ukene. 

Fordelingen av stipendiatstillinger er ikke en enkel jobb under de beste omstendigheter.  Men FOU-utvalget har tatt viktige skritt i riktig retning. Medlemmene har hevet seg over fakultære egeninteresser og tatt et overordnet institusjonsperspektiv. De har tatt modige og viktige valg for å utvikle ny policy og prosess for å bruke rekrutteringsstillingene til maksimalt beste for høgskolen, om de er finansiert av KD eller HiOAs strategibudsjett. Og de har vært tydelige på at dette er arbeid i utvikling.

Kritikk

Fordeling av rekrutteringsstillinger tror jeg alltid vil være utsatt for kritikk. Vi har langt færre stillinger enn etterspørselen.  Det har kommet en del kritikk til prosessen, og jeg skal kort gå igjennom noe av den her.

1) “Søknadene ble ikke faglig evaluert”. Jeg antar det med dette menes at søknadene ikke ble fagfellevurdert. Det er bevisst.  Det var adgangen til å lyse ut stipendiatstillinger som ble lyst ut, ikke selve stipendiatstillingen. Vurderingen var derfor (a) av fagmiljøene (som ble gjort ut fra et sett indikatorer) og (b) om fagmiljøene kunne formidle hva de ønsket å bruke stipendiatstillingen til på en effektiv måte (som ble gjort av medlemmer i FOU-seksjonens EU-team). For å ivareta at fagmiljøene skal ha fleksibilitet i utlysningene vurderte utvalget altså ikke om forskningen som stipendiatene skal gjøre vil flytte forskningsfronten.

2) “Stipendiene ble utlyst i konkurranse på tvers av alle disipliner, fag og profesjoner på hele høyskolen, noe som gjorde det umulig ta hensyn til faglige og profesjonsspesifikke fagtradisjoner og tilnærmingsmåter i kvalitetsvurderingene,…”  Det var fagmiljøene som ble vurdert, og da har man ikke i samme grad behov for å ta hensyn til fagtradisjoner.  Se kommentaren i punktet over.

3) “Fristen var uforsvarlig kort”.  Hvis man her mener fristen for søkerne, så var den på omtrent en måned.  Utlysningene ble gjort direkte til forskningsgruppene, og FoU-utvalget mener at forskningsgruppene som skal få en stipendiat ikke burde trenge mye tid på fortelle hva de kunne ønske å bruke en ph.d.-student til.

4) “FoU-utvalget ved HiOA hadde veldig kort tid for å behandle” vurderingene. “Utvalgsmedlemmene, som  fikk søknadene ferdig rangert av FoU-administrasjon ved HiOA,  hadde kun én dag til å gjøre seg kjent med innstillingen og søknadene.” Utvalget har outsourcet hovedarbeidet av vurderingen.  Det  er helt vanlig, siden utvalgene har begrenset tid i møtene.  Utvalget diskuterte og bestemt prinsippene, indikatorene og vektingen av disse på to utvalgsmøter. Når prinsippene var ferdigdiskutert, gikk man igjennom konsekvensene for fordelingen og gjorde noen justeringer for å rette opp noen skjevheter. (Se forøvrig kommentaren under.)

5) Utvalgsmedlem “Osland slaktet behandlingen”. Utvalget hadde blitt enige om at de ville få fordelingsforslaget sent, og at de ville trenge å bruke de siste dagene før møtet på forberedelsen til møtet. Osland ønsket i møtet en protokolltilførsel hvor han forklarte at stemmegivingen var basert på å kontrollere kvaliteten i fordelingsforslagen. Utvalget diskuterte da om saken skulle trekkes (for at utvalget skulle bruke mer tid på vurderingene), men ingen i utvalget ønsket å gjøre det.  Det er utvalget selv som bestemmer hvor mye tid det skal bruke på sakene.

6) “Den store mengden sammen med korte frister og tidspress gjorde i seg selv behandlingen uforsvarlig.” Hvis det her vises til tidsfristene for søkerne, se punkt 3, over.  Hvis det dreier seg om tidsfristene for FOU-utvalget, se punkt 5, over – FOU-utvalget setter sine egne tidsfrister.

7) “Fordelingen tok ikke hensyn til KDs øremerking”.  Dette er ikke korrekt.  Siden noen av stillingene ble fordelt av enhetene og noen sentralt, og siden det var diskusjoner om hva øremerking skulle bety i en situasjon når hioa hadde forskuttert stillinger, ble FOU-utvalget enige om å se å se hvordan øremerkingen ble ivaretatt og så bruke neste runde for å rette opp eventuelle ørmerkingsmankoer.

8) “Prosessen medførte at man ikke hadde noen styring med skjevfordeling mellom PhD-programmene.”  Dette er ikke korrekt.  Fordelingen var en blanding av konkurranse, minimumsfordeling til programmene og videreføring av KDs øremerkinger.  Utvalget diskuterte dette over to møter nettopp for å få tid til å gjøre en slik balansering.

9) “Satsingen fra politisk ledelse på lærerutdanningen er ikke fulgt opp av HiOA”. Dette er feil. For det første kan man ikke se på årets fordeling alene for å avgjøre om HiOA satser på lærerutdanningen, ei heller kan man se på et enkelt års tildeling. HiOA har finansiert en rekke av stipendiatstillingene som nå er på LUIs program.  Lærerutdanningen har også blitt prioritert på andre måter.  Men det mest interessante er kanskje at med fjorårets “flate” fordeling ville LUI fått 17%, mens de nå fikk 25%.

10) “Høgskolen må forholde seg til politiske signaler”. Høgskolen har en rekke politiske signaler og insitamentet å forholde seg til.  Det blir skjevt å vurdere høgskolens innsats ut i fra fordeling av stipendiatstillinger alene, og ikke minst ut i fra én enkelt fordeling alene. Kritikken tar ikke inn over seg helhetsbildet.

11) “Resultatet ble da også at noen programmer fikk mange, mens andre fikk få eller ingen.” Det er riktig at fordelingen nå er annerledes enn en flat fem stillinger til hvert program.  Men fordelingen reflekterer rimelig godt kjøttvekten i enhetene og i programmene, såvel som antall søknader fra hvert program eller enhet.  HF sendte inn 47 søknader, og tildelingen viser at denne mobiliseringen førte fram.

12) “Gjennom denne metoden fraskrev HiOAs sentrale FoU-utvalg seg ansvar for en balansert og faglig forsvarlig utvikling av alle egne PhD-programmer”. Dette er ikke korrekt. Fordelingen ble gjort over to fou-utvalgsmøter nettopp for å foreta en avbalansering mellom programmene.

13) “De langsiktige konsekvensene av en slik ansvarsfraskrivelse er skjevutvikling uten styring av hele høyskolen.” Dette er ikke korrekt. Se forøvrig punktet over.

14) “Skandaløst”.  Det er ikke noe skandaløst over denne fordelingen. Fordelingen har skjedd til dyktige grupper med gode søknader og tydelige mål for stillingene.

15) “I tillegg kan det reises velbegrunnet tvil om den faglige nøytraliteten i den såkalte søknadstekniske vurderingen. En slik søknadsteknisk vurdering vil ut fra egen indre logikk favorisere søknader fra bestemte fag og tilnærmingsmåter hvor stipendiatprosjekter er forhåndsdefinert som nisjeoppgaver inn i store pågående prosjekter, gjerne basert på laboratorievirksomhet og veldefinerte, tekniske oppgaver.”  Kritikken retter seg mot at søkerne ble bedt om å gi en beskrivelse av hva de skulle bruke stipendiaten til.  Kritikken sier at om man ber om dette, så disfavoriserer det enkelte fagtradisjoner, og at man ikke bør spørre disse fagmiljøene hva stillingene skal brukes til.

16) “Når LUI følger departementets intensjon om å bruke de øremerkete stillingene på grunnskole- og faglærerutdanningen, blir det svært få stillinger igjen å fordele til de tre andre instituttene på fakultetet. Viktige områder for FoU med kompetente fagmiljø, blir skadelidende.”  Dette er korrekt og er en kritikk av (a) at hios får så få KD-stillinger, og (b) at KD øremerker dem.

Logo intern interesse mørk 200

Sammenlignet med andre institusjoner har HiOA dessverre en svært lav tildeling av KD-stillinger. Vi har i dag 78 KD-stillinger og skulle, hvis vi hadde samme antall per doktogradsholdende ansatt som UiS eller UiA, hatt over 200.  Sammenlikner vi oss med Høyskolen i Sørøstnorge, skulle vi hatt nesten dobbelt så mange som det vi har i dag. En viktig oppgave for HiOA framover er derfor å arbeide for å øke antall stipendiatstillinger vi får fra KD.  Det er en oppgave som hviler på oss alle i organisasjonen. Les om dette og HiOAs rekrutteringsstillingsstrategi her.

Artikkelen ble oppdatert  12 mai, og delen om kritikk har blitt lagt til.

«Intern interesse» er en serie med artikler for de som har spesiell interesse for HiOAs indre liv.  Du kan også lære mer om det ved å følge rektoratet.  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

SVA1, SVA2, SVA3

av Morten Irgens

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) går fra ett kapittel til ett annet. Det første kapittelet startet da forskningssentrene AFI og NOVA 1. januar 2014 ble innlemmet i Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). SVA ble da etablert som et senter i HiOA med AFI og NOVA som senterets institutter.

Det andre kapittelet startet 1. januar 2016. SVA doblet i størrelse da forskningsinstituttene NIBR og SIFO ble med. Med 220 ansatte blir SVA et særdeles spennende og slagkraftig samfunsforskningsmiljø. I artikkelen “Fire trinn i en rakett” kan du lære om effekten av å gjøre dette. I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

Her skal jeg fortelle litt om hvordan vi gjør det.

Fra SVA1 til SVA2

Internt har vi uformelt kalt SVA fram til 1. januar 2016 for SVA1, mens det nye SVA da er SVA2.  SVA2 er dobbelt så stort som SVA1, og en slik endring er selvfølgelig krevende.  Arbeidet med overdragelsen gikk svært bra. Tjenestemannsorganisasjonene og administrasjonen i instituttene og på HiOA gjorde en kjempeinnsats, og da juleferien kom var mange slitne. Folkens, dere gjorde en fantastisk innsats!  Tusen takk.  

En viktig del av prosessen var en samtale som strakk seg over mange måneder og som endte opp med en strategi med følgende hovedpunkter:

  • NIBR og SIFO går inn i SVA
  • Overgangen organiseres slik at risiko minimeres. Det innebærer at
    • overgangen skal føre til minimale forstyrrelser for instituttenes virksomhet, og at
    • SVAs struktur og organisering i størst mulig grad skal beholdes.
  • Vi skal ha en overgangsfase på opptil to år. I denne perioden skal
    • instituttene sikre kontinuitet og stabilitet i sin drift og oppdragsinngang
    • instituttene integrere seg med hverandre, i SVA-strukturen og med HiOA
    • instituttene utforske mulighetsrommet som er etablert, og ekspandere sitt akkvisisjonsarbeid
    • instituttene og HiOA etablere en mål, strategi og plan for veien videre
    • HiOA styrke sin infrastruktur og sitt støtteapparat for BOA.

Denne strategien er viktig for å unngå at vi kommer bakpå i oppdragsforskningmarkedet.  

SVA 3

SVA2

I perioden som nå har startet får instituttene tid til å bli en del av HiOA, lære en ny sektor å kjenne, lære hverandre å kjenne, utvikle SVA som et slagkraftig senter, utvikle en visjon, en strategi og en plan for hva som skal skje videre. 

Utviklingen skal også finne gode måter å fordele strukturer og tjenester imellom faggruppenivå, instituttnivå, senternivå og sentralt. Det er i HiOAs, SVAs og instituttenes felles interesse å etablere noen støttetjenester på senternivå etter å ha tatt et godt blikk på tjenestene som i dag ligger under det enkelte institutt.  

SVA blir også viktig for at HiOA skal styrke seg som et moderne, samfunnsrelevant og arbeidslivsnært universitet. Målet er en dynamisk og tjenesteorientert administrasjon som skal tjene sin eksternfinansiert forskning godt.

SVAs leder, Kåre Hagen får en substansielt mer omfattende oppgave, og har tatt permisjon fra rollen som leder for NOVA.  Forskningssjef Bjørn Hvinden har tatt den krevende jobben som forskningsdirektør for NOVA.

Ordningen med SVA-styre ble videreført for SVA2 med noen justeringer; det vil være fire eksterne representanter og fire ansattrepresentanter (en fra hvert institutt) og prorektor for forskning (som i dag er meg) vil lede styret.

SVA3

I SVA2-perioden skal vi utvikle SVA som et slagkraftig senter, og utvikle en visjon, en strategi og en plan for hva som skal skje videre.

Ut av denne planen vil SVA3 bli født. Ulike faglige potensialer skal tas ut. I høst ble en arbeidsgruppe satt ned for å utvikle en preliminær faglig utviklingsplan for SVA2. I tillegg til en rekke konkrete og praktiske forslag, presenterte arbeidsgruppen også flere eksempler på områder hvor SVA har unike muligheter til å markere seg markant sterkere både nasjonalt og internasjonalt, inkludert migrasjon og mangfold, urbanisering og storbyutvikling, fattigdom og ulikhet, befolkningsaldring, miljø og klima fra samfunnsforskningsperspektiv,  europeisk integrasjon, bolig og.  Når arbeidsgruppen også trekker inn mulighetsrommet skapt av resten av HiOA, vil noen områder skille seg ut enda sterkere som substansielle kompetansesentra.

Med noen unntak er dette aktiviteter hvor instituttene i dag arbeider isolert og ofte konkurrerende på de samme oppdragene. SVA3 skal imidlertid rigges på en slik måte at vi over tid utnytter potensialet ved å se aktivitetene samlet og utnytte komplementær kompetanse.  Gjennom god koordinering og samarbeid kan samfunnsspørsmålene belyses på bedre måter, med nye vinklinger og flere perspektiver.  For noen temaer kan det gjøres ved å definere ulike programområder eller strategiske satsninger for samarbeidet, for andre kan det gjøres ved å etablere matriseorganiserte forskningssentra. Disse programområdene og sentrene skal dekke og styrke både forskning, utdanning og formidling.  

Hvordan SVA3 vil se ut vet vi lite om. Det vi vet mer om er hvordan vi skal komme dit.  Utviklingen skal i stor grad komme nedenfra, og motiveres av at instituttenes fagmiljøer, som individuelle fagmiljøer, som individuelle institutter og som et kollektiv, sammen med HiOA ser og lar seg inspirere av mulighetsrommet.

Hva så?

Vi mener at etableringen av SVA vil ha svært positive konsekvenser for partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag; på undervisning, forskningskvaliteten og på forskningens relevans og samfunnsnytte.  Om vi vil realisere dette er i første rekke avheng av i hvilken grad arbeidet ved instituttene og høgskolen lar seg kople sammen på formålstjenlige måter og i hvilken grad fagmiljøene ved instituttene og HiOAs utdannings og ph.d.-programmer finner hverandre.  Vi vet at vi kan levere sterkt på samfunnets forventninger, og vi mener vi har funnet en plan for hvordan vi skal komme dit.

SVA 7

Les mer

I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi etablerer og utvikler SVA. I artikkelen “Fire trinn i en rakett” kan du lære om effekten av å gjøre dette.  Denne artikkelen forteller litt om hvordan virksomhetsoverdragelsene og organisasjonsutviklingen foregår, og er skrevet for de mer spesielt interesserte.

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

HiOA er blitt medlem av European University Association

av Morten Irgens

Vibeke Moe leder det såkalte “EU-teamet” ved høgskolens FOU-seksjon. Teamet arbeider med å hjelpe fagmiljøene på HiOA til å identifisere hvilke finansieringsprogrammer som kan passe for deres faginteresser og egenart, legge strategier og planer for å posisjonere seg opp mot disse programmene, bygge eksterne nettverk, etablere konsortier, og skrive søknader.  (Utgangspunktet var de omfattende EU-programmene, men vi har etterhvert sett at det er et like stort behov i blant fagmiljøene for å få hjelp til å skrive større søknader til andre programmer, for eksempel NordForsk og Forskningsrådet.)

Arbeidet til Vibeke og teamet hennes gjør at de får en skarp innsikt i hva som foregår i de ulike programmene og hvordan forskningsmiljøer og organisasjoner er organisert rundt i Europa.  Etter en kort diskusjon før jul, ble vi derfor enige om at vi skulle prøve å bli medlem i the European University Association, og at Vibeke skulle skrive søknaden.  Det var ikke en liten jobb, men den bar frukter.  I går fikk vi svar, HiOA er nå medlem.

Som vi ofte sier, etter alle internasjonale vurderinger er HiOA et universitet.  Høgskolen er en del av en europeisk tradisjon som går helt tilbake til  etableringen av universitetet i Bologna i 1088.  Da hører vi hjemme i EUA.

EUA er, med 850 medlemsorganisasjoner i 47 land, den største og mest omfattende organisasjon som representerer universiteter i Europa. Hele 17 millioner studenter er immatrikulert ved EUA medlemsuniversiteter.

EUA er stemmen til Europas universiteter.  Organisasjonen er en støtte til medlemsorganisasjonene og en målbærer av interessene til enkeltinstitusjoner og til den Europeiske universitetsektoren som helhet.  Med denne vekten er det ikke underlig at EUA har spilt og spiller en viktig rolle i Bologna-prosessen og tydelig påvirker EUs politikk på høyere utdanning, forskning og innovasjon.  Gjennom EUA uttaler Europeiske universiteter seg ofte samlet til EU-kommisjonen og EU-parlamentet og andre politikkutformere for sektoren vår.  EUA bidrar altså til at den uavhengige stemmen til de europeiske universitetene blir hørt, uansett hvor beslutninger blir tatt som vil påvirke deres virksomhet.

Medlemsskapet gir oss en kjempefin mulighet til å samarbeide med andre universiteter i Europa om våre felles interesser og til å lære “best practice” fra andre institusjoner på en rekke felter, for eksempel forskerutdanning, veiledning og nye undervisningsmodeller.  EUA tilbyr også ulike kurs, seminarer og konferanser, og HiOA skal begynne å benytte seg av disse umiddelbart.

Lær mer

Se mer her på EUA sine hjemmesider.  Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

HiOA deler ut flere stipendiatstillinger

av Morten Irgens

Forskningsmiljø med høye ambisjoner? Les videre!

Høgskolen har i dag rundt 220 stipendiater, rundt 100 av disse følger eksterne programmer, rundt 120 følger egne programmer.  Andelen som følger eksterne programmer har gradvis gått ned etterhvert som vi har bygget opp våre egne. (Vi vil imidlertid fortsette å ha studenter på eksterne programmer, basert på prosjektsamarbeid, oppgavenes egenart, og ikke mins at ikke alle høgskolens fagmiljøer sokner til et av våre interne programmer.)

HiOA har arbeidet målrettet for å sikre godt volum, god gjennomstrømning og et stimulerende arbeids- og læringsmiljø i ph.d.-programmene. I 2011 kom det også krav fra myndighetene om at programmer må dokumentere kapasitet og potensiale til  å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til seg i løpet av fem år. .

Siden Kunnskapsdepartementet fortsatt finansierer få rekrutteringsstillinger på HiOA (såkalte KD-stillinger) sammenliknet med andre institusjoner og i forhold til kravene til ph.d.-programmer, bestemte styret i 2012 at vi skulle allokere 90 institusjonsadministrerte stipendiatstillinger til våre egne studieprogrammer, med oppstart over tre år.  Med “institusjonsadministrert” mener jeg en stipendiatstilling som HiOA administrerer bruken av.  KD-stillinger er institusjonsadministrerte, men det er også HiOAs egenfinansierte stillinger.

Siden vi har færre enn 90 KD-stillinger finansierer HiOA differansen. For noen år siden hadde vi omtrent 45 KD-finansierte stillinger, og finansierte 45 selv. Høgskolens har imidlertid hatt en vekst i antall KD-stillinger, og andelen selvfinansierte stillinger har gått ned tilsvarende.  Fordelingen av stillingene er delegert til det sentrale FOU-utvalget.

Høgskolen har valgt å fortsette dette programmet litt lenger. Dette har vært og er fortsatt en betydelig investering, en klar prioritering, og en viktig komponent i strategien for å bli akkreditert som universitet.

Hver stilling er finansiert med tre årsverk som kan fordeles over fire år om ønskelig. Linjeledelsen til stipendiaten er selv ansvarlig for finansiering utover de tre årsverkene dersom det er ønskelig eller anses som nødvendig.

Innskriving av 10 stipendiatstillinger i eksterne prosjektsøknader

FoU-utvalget har gjort en forskuttering av neste års tildeling ved at det tillater at 10 stipendiatstillinger skrives inn i eksterne prosjektsøknader. Dette kan gjøres i større søknader hvor det kreves et høyt institusjonsbidrag, eller hvor et slikt bidrag klart øker sannsynligheten for søknadens suksess.  Slik innskriving må godkjennes på forhånd av FOU-seksjonen på institusjonsnivå. (FOU-utvalget vil bli holdt løpende informert,også for eventuelt å korrigere anvendelsen av denne regelen.)

Fordeling av 12 stillinger

Hvert doktorgradsprogram får tildelt 2 stillinger hver.  Tildelingen forutsetter at stipendiatstillinger som ble fordelt for 2015, er utlyst og besatt.  Bruken av stillingene administreres av programmets organisasjonelle enhet (senter eller fakultet).

Tidligere har utvalget fordelt alle tilgjengelige stillinger likt til programmene. Det har hatt noen uheldige effekter. For det første er de faglige nedslagsfeltene til de ulike programmene ulike i størrelse, for det andre har vi sett tegn til at enkelte miljøer etter tildelingene har mistet noe av interessen  for å arbeide for ekstern prosjektfinansiering. I  år gjøres fordeling direkte til programmene med et mindretall av stillingene, og utvalget planlegger å gjøre dette med en enda mindre andel i neste runde.

Utlysning av ca 18 stillinger  

FoU-utvalget flytter sin fordeling av stipendiatstillinger over fra fordeling til programmene til utlysning basert på kriterier.   Omtrent 18 stillinger er skal fordeles etter søknad.     Enkeltpersoner kan ikke søke, ei heller administrative enheter på nivå 2 (fakulteter og sentra). Søkere må være FOU-grupper eller andre forskningsmiljøer, som for eksempel høgskolen forskergrupper, FOU-fellesskap, og matriseorienterte senterdannelser.  Som for alle søknader må også disse være forankret i gruppens linjeledelse.

FoU-utvalget fastsatte også kriteriene for fordeling av de resterende stipendiatstillingene for 2016.

Kriterier for fordeling av stipendiatstillinger for 2016

   A Faglig miljø

  1. Ambisjon. I hvilken grad gruppen har tydelige mål og strategier.
  2. Intensitet. Gruppens aktivitetsnivå.
  3. Publiseringsevne. Gruppens publikasjonshistorie eller annen produksjonshistorie
  4. Ekstern finansiering:  Antall søknader til eksterne programmer og ekstern finansiering.
  5. Sammensetning. Stillingstyper og ph.d.-studentdeltakelse i gruppen.
  6. Gjennomføringsevne. Veiledningshistorie og -kapasitet.

   B Prosjektet og stillingen

  1. Samfinansiering. I hvilken grad stipendiatstillingen utløser annen finansiering
  2. Intern tverrfaglighet og samarbeid. For eksempel at prosjektet inngår i et samarbeid mellom fagansatte på tvers av fakulteter, sentre og institutter.
  3. Integrering. Om prosjektet inkluderer et fagmiljø som ikke dekkes av et eksisterende ph.d.-program ved HiOA.
  4. Internasjonalisering. For eksempel at prosjektet har en utenlandsk medveileder, eller at det planlegges et utenlandsk forskningsopphold for stipendiaten på minst 3 måneder.
  5. Samsvar med institusjonsstrategi. I hvilken grad prosjektet er i samsvar med HiOAs og fakultetets/senterets strategi.

Søknadsfrist, etc

Fristen for oversending av søknader er søndag 24. januar 2016. Ta kontakt med din forskningsgruppeleder, FoU-administrasjon eller prodekan for forskning for å få søknadsskjema og informasjon om søknadsprosedyre.

Utlysningsykluser og øremerkede stillinger

 

Regjeringen har øremerket en del stillinger til visse fagområder. Stillinger øremerket for fagområder som dekkes av høgskolens egne programmer blir lagt inn i 90-gruppen. Søkere bør være klar over hvilke øremerkinger som gjelder for stillingene som lyses ut og planlegge sine søknader deretter.

I 2015 var seks stillinger øremerket helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Denne øremerkingen ble møtt ved at man fordelte fem stillinger til hvert ph.d.-program og to stillinger til ingeniørmiljøene. (2015-stillingene ble fordelt i 2014.) I 2016 er 3 stillinger øremerket til sykepleie, 1 til MNT-fag, og 10 til “høgskolens fagprofil».  Med fordelingen av 2 stillinger til hvert program får de to helsefagene fikk 2 stillinger hver.

Regjeringen har også annonsert tildelinger av flere stipendiatstillinger innen utdanningsvitenskap, for å støtte etableringen av femårig lærerutdanning.  Disse vil vi fordele når vi vet hvor mange vi får og på hvilke vilkår.

KD-stillinger øremerket for fagområder som ikke dekkes av høgskolens egne programmer blir ikke lagt inn i 90-gruppen og blir fordelt på annet vis.  

Oppdateringer

  • Man trenger ikke å rapportere på Cristin-poeng, men antall aksepterte vitenskapelige publikasjoner i tellende kanaler, dvs. i NVI-kategoriene (og kun disse).  
  • Vennligst rapporter antall publikasjoner for årene 2013 og 2014 ELLER for årene 2014 og 2015.  Dette skal være Cristin-tall, med unntak av 2015 som dere må telle opp selv (siden tallene for 2015 ikke er rapportert til Cristin enda).  Vi vil hente ut Cristintallene for 2015 senere.
  • Søknaden skal som for alle søknader, være forankret i linjeledelsen. Dette gjelder også karakteren man gir sin egen søknad for hvor godt den er forankret i fakultetets strategi. Med andre ord, vi forventer at karakteren er akseptert av linjeledelsen.
  • De innsendte søknadene vil bli sendt til administrajonen på fakultetene av oss slik at de (av formelle årsaker) kan legge det inn i Public360.  
  • Fakultetenes FOU-administrasjon kan uansett være til stor hjelp i dette arbeidet, så ta kontakt med dem. 
  • Man trenger ikke sende word-kopi til fou-seksjonen sentralt.

 

Les mer 2 kommentarer

La deg inspirere!

av Morten Irgens

Studentutveksling og internasjonalisering er viktige sider av norsk utdannings- og forskningspolitikk. Vi lever i en verden som har blitt mer og mer internasjonal. Den norske økonomien er en svært åpen økonomi som er sterkt integrert i økonomien til våre handelspartnere. Norsk kultur og levemåte endres og utvikler seg etter som stadig flere nordmenn bruker mer tid i utlandet og stadig flere flytter til Norge. Det er også slik at alle de store utfordringene som ligger foran landet i årene framover må løses i internasjonale samarbeid. De norske høyskolene og universitetene må utvikle sin kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling i et tydelig og sterkt internasjonalt samarbeid.

Internasjonalisering av vår forskning og utdanning er derfor en svært viktig del av rektoratets agenda. HiOA har 35 pågående internasjonale prosjekter. Dette er bra, men vi skal ha mange fler.

Mandag 12. oktober får HiOA besøk av Harald Nybølet, utdanningsråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel og Till Christopher Lech fra Forskningsrådet. De skal bidra i et spennende inspirasjonsseminar, hvor vi skal se forskning i et internasjonalt perspektiv.

På dette seminaret som arrangeres av Seksjon for FoU og Seksjon for internasjonalisering, får vi vite hvordan vi kan bedre benytte oss av mulighetene som to av de mest aktuelle finansieringskildene for forskningssamarbeid, Erasmus+ og Horizon 2020 gir.

Men så gleder jeg meg også veldig til å høre om erfaringer fra HiOA-tilsatte som har lykkes med å søke midler til sine prosjekter. Det finnes mange gode historier fra fagmiljøene våre, og mye intern kunnskap om hva som må til for å sikre prosjektmidler. Jeg er glad for at NOVAs Bjørn Hvinden og Halla Bjørk Holmarsdottir fra LUI som har fått innvilget prosjektstøtte henholdsvis fra EU og gjennom EØS-midler kan dele noen av sine erfaringer med oss.

Det er et generelt mål innen norsk høyere utdanning- og forskningspolitikk å ha sterkere koblinger mellom forskning og utdanning. Våre innledere vil også hjelpe oss til å forstå relevant politikkutforming og trender innen internasjonalisering på begge områdene, hvordan samspillet fungerer i praksis, og betydningen dette vil ha for utdanning og forskning ved HiOA framover.

Under seminaret vil jeg snakke om utfordringene jeg ser i dag, snakke om rektoratets visjoner og fremtidige planer for HiOA innen internasjonalisering, forskning og utvikling, og svare på spørsmål fra dere.

Sted: Pilestredet 35-PH131-Auditorium
Dato og tid: mandag 12. oktober 2015, 13:00 – 15:00

Spørsmål om seminaret kan rettes til Benedicte Solheim, Seksjonsleder, Seksjon for internasjonalisering.
Se fullstendig beskrivelse: https://www.hioa.no/For-tilsatte/Hva-skjer-for-tilsatte-ved-HiOA/Inspirasjonsseminar-for-UF-tilsatte-forskning-i-et-internasjonalt-perspektiv

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer