×

Men vi er ikke tøffere enn toget

av Morten Irgens

Denne uken la regjeringen og samarbeidspartiene fem millioner kroner inn i statsbudsjettet til tiltak for å bedre studenters psykiske helse.   Dette er en start, men langt fra nok.  Vi trenger sårt til både oppmerksomhet og tiltak rundt dette temaet.

Da jeg leste nyheten tenkte jeg på at jeg i begynnelsen av semesteret sto sammen med førti nye studenter og hamret i bordet mens vi ropte “tøffere enn toget”. Hvorfor gjorde vi nå det?  Vel, jeg jeg hadde blitt bedt om å ønske noen nye studenter velkommen, men samtidig var jeg selv ny i jobben min.  Jeg var usikker og skremt over dette jeg hadde begitt meg ut på og grudde meg litt til ukene som lå foran meg. I tillegg var jeg ganske sikker på at mange av de nye studentene følte det samme. 

Kanskje du har flyttet hjemmefra, kanskje er du langt hjemmefra, kanskje du ikke ser noen kjente fjes, vennlige blikk eller trygge smil.  Da hjelper det litt når vi alle sammen slår i bordet og sier vi skal være tøffere enn toget.  Det skaper litt samvær og trygghet, kanskje.  Så det gjorde vi, alle sammen samtidig. 

Akkurat da vi gjorde det, husket jeg Tøffe, det lille lokomotivet.  Jeg hadde ikke tenkt på Tøffe på mange år. Tøffe het egentlig “Ivor the Engine” og var “hovedpersonen” (Tøffe er et tog, ikke en person, men Tøffe har absolutt personlighet)  i en TV-serie med fem-minutters episoder som første gang ble sendt på TV i Storbritannia i 1958.  NRK sendte serien på seksti-, sytti- og åttitallet, hvor de norske stemmene ble lest av Ragne Tangen og Rolf Just Nilsen.  Forresten, i oktober 2010 ble hele 27 episoder man trodde var forsvunnet for godt funnet i en grisebinge. Men det er en helt annen historie, og en historie jeg antakelig aldri kommer til å fortelle.

Det føles godt å slå i bordet og rope at vi er tøffere enn toget.  Men det er jo litt tull. Ingen av oss er tøffere enn toget, ikke egentlig.  Spesielt ikke tøffere enn Tøffe.

Jeg er ikke tøffere enn toget. Jeg sitter i lederteamet i en stor organisasjon, og jeg får stadig høre at “det må en leder tåle”. Ofte er jeg uenig. Hva slags type mennesker er ledere som tåler alt? Er det de beste lederne vi kan ha? Og finnes de egentlig? 

Du er heller ikke tøffere enn toget.  Du skal ikke være tøffere enn toget.  Men det du må være, er å være flink til å be om hjelp når du trenger det. Ikke vent for lenge med å be om hjelp når det blir tøft. Det er ingen som tror du er tøffere enn toget.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i fjor viste at hver femte student sliter med alvorlige psykiske plager.  Omfanget av psykiske plager er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Tord gikk på en smell mens han var student og aktiv studentpolitiker, året før han ble leder for Studentparlamentet.  Men han tok telefonen til SiO Helse og sa «jeg trenger hjelp». Einar var klinisk deprimert og overbevist om at han ikke hadde noen plass hverken i arbeidslivet eller som student.  Men gjennom Fontenehuset endret han sakte mening om dette, og i høst fikk han prisen som “Årets student” på HiOA. Tord og Einar har oppnådd det de har oppnådd fordi de gjorde det som kanskje er vanskeligst:  de var åpne, tydelige og brukte systemet for å få hjelp. 

SIO tilbyr korttidsterapi med individuell behandling hos psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut og gruppebehandling.  I tillegg har de en rekke kurs- og gruppetilbud. Du kan få hjelp til å håndtere manglende motivasjon, dårlig studieprogresjon, konsentrasjonsproblemer, skrivesperre, perfeksjonisme, stress, eksamensangst, problemer i parforhold, kjærlighetssorg, problemer i forhold til medstudenter, tristhet, engstelse, sorg, sjenanse, lav selvfølelse, ensomhet, overgrep, mobbing, rus, seksuell identitet, uventet graviditet, livskriser og en rekke annet.  Og på hjemmesidene finner du også mange gode råd og tips om hvordan du skal håndtere hvordan og studielivet på en best mulig måte. 

I tillegg til tilbudene fra Samskipnaden og det offentliger, så finnes det flere andre interessante tilbud.  Ett eksempel er Fontenehuset som ligger like ved siden av HiOAs campus på Pilestredet.   Et fontenehus er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. På Fontenehuset i Oslo kan du få støtte til lønnet arbeid, studier, kontakt med hjelpeapparatet og ulike behov i din livssituasjon.

Legg sjela inn i arbeidet ditt. Legg sjela inn i studieårene. Men husk også å legge helsa inn i dem.

Lesestoff og linker

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

På dørstokken…nølende

av Morten Irgens

Kjære student.  La oss tenke litt over hvor heldige vi er, du og jeg. Jeg har en fantastisk spennende jobb og får være med på å gjøre noe som er fabelaktig viktig for samfunnet. Du har fått en studieplass ved en fabelaktig spennende institusjon som gir deg et verktøy en grunnlag, til å gå ut i verden og møte framtiden.  

HiOA er ettertraktet, med tydelige tradisjoner, lang erfaring og sterk utvikling. Og det er hard plass om studieplassene.  Det er til og med slik at du ikke betaler for den.  Det gjør naboene dine, familien din, folk på gata,… vi som samfunn har gått sammen om å bygge og betale for en helt fantastisk universitets- og høgskoleektor. Så det er ikke sant det jeg nettopp sa at du ikke betaler for utdannelsen din, du er med på å betale for den, igjennom skatter og avgifter, sammen med alle andre.

Hvorfor gjør vi det?  Hvorfor er vi alle med på å betale for utdannelsen din, for utdannelsene våre?  Det gjør vi fordi vi alle tjener på at du tar deg en høyere utdanning. Universiteter og høgskoler er verktøy for samfunnsutvikling, en samfunnstutvikling i retning mot like rettigheter, sosial mobilitet, velferd, økonomisk trygghet og vekst.  En samfunnsutvikling drevet fram av kunnskap og kompetanse.  

Høgskolen i Oslo og Akershus bidrar sterkt til dette.  Kunnskapen vi utvikler og formidler stiller vi til rådighet for samfunnet vårt, for de nasjonale oppgavene våre, for næringslivet og arbeidslivet vårt, for helsevesenet vår, for de nasjonale institusjonene våre. Kunnskapen vi formidler, til deg og tusenvis av andre studenter, og kunnskapen vi utvikler, vil bedre helse og velferd, vil utvikle nye produkter og skape nye arbeidsplasser, vil utvikle de internasjonale relasjonene våre, vil gjøre det mulig å organsiere og drive dette samfunnet som blir mer og mer komplisert for hvert eneste år som går.  Det er derfor fagmiljøene våre i økonomi, i informatikk, i offentlig ledelse, i lærerutdanning, i sykepleie, og en rekke annet, er så viktige.

Og du er en del av dette.  Du, studentene, er kanskje den viktigste delen.  Du er ikke bare en mottaker av kunnskap.  Du fokuserer og skjerper tenkingen vår, du stiller kritiske spørsmål, du har en annen innsikt og forståelse enn oss.  Du krever substans og du krever relevans.  Du er en del av kunnskapsutviklingen.

Og dere skal være med på dette.  Linn. Ståle. Awij. Hilde. Ida. Og alle dere andre.

Du står på en terskel, en dørstokk.  På vei inn i et nytt hus.  Og kanskje nøler du litt.  Skal du gå inn?  Du kan fortsatt snu og gå videre, til en annen dør, et annet hus, en annen opplevelse.  For hva er det som venter deg inne i dette huset?  Hva skjer der inne? Hvil du mestre dette? Og hva med de andre som står ved siden av deg ved dørstokken. De ser ut som om de har alt under kontroll. Vil du klare dette?  

Jeg står også på en dørstokk. Jeg startet i denne jobben for en uke og en dag siden.   Jeg er også usikker og litt redd.  Det har også vært fristende for meg å ikke gå in døren.  

Men det skal vi ikke gjøre!  Ikke fanden!  Vi skal gå inn døren.  Og vi skal gå inn døren tøffere enn toget.   

For ikke gjør dette halvveis når du først skal gjøre det!  Det er for viktig til det.  Det er for viktig for deg. Og det er for viktig for alle rundt deg.

Det er et fenomen som kalles sommerfugleffekten. Kloden vår er så utrolig kompleks, og alle delene påvirker hverandre på så mange måter; vi forstår det ikke helt. Men sommerfugleffekten går ut på at en bitteliten handling kan få store konsekvenser.  En sommerfugls vingeslag i Brasil kan, fordi det ene fører til det andre, føre til en regnskur i Bergen.  

Og kanskje vi kan bruke sommerfugleffekten som en metafor som spiller på kompleksiteten i livene våre.  Hver minste ting du gjør i disse studieårene, ubetydelige som de noen gang kan virke, vil kunne ha store konsekvenser for deg om to år, om ti år, om tjue år. Store konsekvenser.  Hver minste ting du gjør. Og hver minste ting du ikke gjør.  Disse årene bestemmer resten av livet ditt.  Hele resten av livet.

Så jeg ber deg om å love meg noe: Legg sjela inn i studiene. Ikke ta noe bullshit. Tro på deg selv.  Vær kritisk. Vær forberedt.   

Og så ber jeg deg om noe mer.  Legg sjela inn i disse studieårene, ikke bare studiene. Dyrk en hobby.  Vær en god venn. Ring hjem. Ha omsorg for dine studiekamerater.  Engasjer deg i det som er viktig.  Besøk en gammel slektning.  Ta en løpetur. Gå på kino med en studiekamerat.  Og be om hjelp når du trenger det.

På bildet ser du en samling med nye studenter ved HiOA i Sandvika ved semesterstart høsten 2015.

 

Les mer 0 kommentarer