×

Samvær er det fineste du kan gi

av Morten Irgens

Det er seks tusen kilometer fra Oslo til Nordpolen.  Men i min lille familie flyr vi nesten åtte tusen kilometer i nesten motsatt retning, til Santo Domingo i Den dominikanske republikk.  Julen tilbringer vi sammen med Florissas familie, og selv om mye er annerledes, så er mye likt.

Her som hjemme er det alltid mye styr, med gaver, mat og dekorasjoner, men heldigvis så skjer det noe som av en eller annen grunn alltid kommer litt overraskende: Plutselig så stilner støyen, og vi sitter og snakker sammen på en litt annen måte, vi lar samtalene dvele, vi  sover litt mer, vi leser en bok uten å ha det travelt.

Og vi sitter rundt bordet og gleder oss over å være sammen. Det er dette som gjenkjenner høytidene, det er det å være sammen og tenke på de vi ikke er sammen med.  Disse timene og dagene er dyrebare. Men la oss løfte blikket opp og huske at denne følelsen av takknemlighet og glede er den samme følelsen mennesker på alle kroker av jorden, tilhørende alle religioner, føler når de møtes for sine høytider.  Å være sammen styrker oss og det styrker båndene som knytter oss sammen. Men la ikke det svekke båndene som knytter oss alle sammen, uansett språk, klima, rettene som står på bordet eller sangene vi synger. La ikke en styrket samhørighet skape en sterkere følelse av oss-mot-dem, hvem nå “dem” eller for den saks skyld “oss” er.

Nå sitter jeg i døren og ser ut på hagen og gaten bortenfor, og ruger litt og tenker. Det er et voldsomt regnskyll som lager et svare bråk.  Jeg har aldri noe annet sted opplevd så voldsomme regnskyll, ei heller så klare dager, som her i Santo Domingo.

Ved siden av meg sitter far i huset, Don Juan.  Når regnskyllet letter vil den sterke solen brenne bort alle spor av skyfallet, kattene vil komme ut i gatene igjen, ståket og bråket fra nabobygningene vil tilta, og Marino, sjåføren, vil kjøre ham til jobben.

Don Juan har tatt seg litt mer fri enn vanlig. Han jobber fortsatt full tid,  går på jobb hver arbeidsdag klokken ti, og kommer hjem en eller annen gang mellom seks og syv på kvelden. Men han er 91 år, og denne julen har jeg tenkt en del på at alt har en begynnelse og alt har en slutt. For å sirkle tilbake til en begynnelse, tenker jeg på julehilsenen fra rektoratet i 2016, hvor min hilsen var ganske enkel;

hvis du vet at du kommer til å ha det fint i jula, gjør noe for noen som kanskje ikke har det. Og husk at ofte er samvær det fineste du kan gi.

Ta dette litt videre. Tenk litt på hvordan du kan gjøre litt i året som kommer for de som ikke har det like bra som deg.   Det er 21 000 studenter på OsloMet og 2 300 ansatte. Det er mye kraft i så mange mennesker.

Det var oppfordringen.  Men oppfordringen kommer ikke uten en dyp takknemlighet for både innsatsen og storsinnet til dette samfunnet som OsloMet er.    

I år ble vi universitet.  De to første årene i åremålsstillingen min brukte jeg jula på å arbeide med universitetsakkrediteringssøknaden. Det var en stor og tung jobb for alle i rektoratet og i universitetsprosjektet. Imidlertid dreide det meste seg ikke om å skrive en søknad, men å utvikle et universitet.  Det har vært et voldsomt løft. Vi hentet inn to nye institutter til SVA og doblet dets størrelse, etablerte kompetansesenteret for arbeidsinkludering, forskningssenteret HousingLab, forskningsinstituttet SimulaMet, preinkubatoren Grundergarasjen, et doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap og en rekke utviklingsprogrammer for forskningsaktiviteten, og vi doblet antall ph.d.-studenter, publikasjoner og prosjekter.

Det står det respekt av. Jeg tar av meg hatten for fakultetene, sentrene og avdelingene i fellesadministrasjonen som har jobbet som helter.  Jeg ønsker dere alle en velfortjent jul og at dere i 2019 begynner å høste fruktene av alt det gode arbeidet dere har gjort.  Gratulerer, og godt nytt år.

Nå har det lettet, og Don Juan går til bilen. Jeg trykker på “publiser”, og gir noen jeg er glad i en klem.  

 

Les mer 0 kommentarer

Teknologiuniversitet OsloMet

av Morten Irgens

Teknologi er en sterk driver for utviklingen av samfunnet; av offentlig sektor, helsesektoren, norsk næringsliv og vår evne til å konkurrere på eksportmarkedet. Da trenger Norge kunnskapsintensive bedrifter med kompetente ansatte som forstår teknologi fra innsiden og ut. Dessverre rapporterer en stor del av europeiske og norske arbeidsgivere at de har problemer med å finne kompetansen.   Ingeniør- og IKT-fag er blant yrkesgruppene det er størst mangel på arbeidskraft på, og denne diskrepansen vil øke [1].  En framskriving estimerer et behov i løpet av de neste 20 årene for 25 000 flere programvare- og applikasjonsutviklere, 20 000 sivilingeniører og 10 000 ingeniører [2].

Problemene med å sikre tilstrekkelig fremtidig teknologikompetanse har spesielt store konsekvenser for Osloregionen, som med nesten 100.000 teknologiarbeidsplasser er Norges desidert største teknologiregion. Her har OsloMet, som har den eneste ingeniørutdannelsen i hovedstaden, en særlig viktig rolle å spille.

Dette ansvaret er OsloMet sterkt opptatt av, og har arbeidet målrettet med å styrke seg som et teknologiuniversitet.  OsloMet har eller er i ferd med å etablere nye og omfattende masterprogrammer og et nytt doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap, som, interessant nok, også er designet for å levere kandidater til ikke-akademiske karrierer.

Utviklingen av studieprogrammer krever utvikling av fagmiljøer og forskningsområder. OsloMet har i flere år utviklet en rekke interessante forskningsgrupper i eller tilknyttet teknologi, inkludert forskningsgruppene Applied Artificial Intelligence, Automation, Robotics and Intelligent Systems, Mathematical ModellingLiving Technology Lab, Motion Analysis Lab, Digital Innovation and Strategic Competence in Organizations, Universal Design of ICT, Autonome Systemer og Nettverk (ASN), Innovasjon og bærekraft i bygg og konstruksjoner, Diagnostisk teknologi og bedre medisinering – DIAMED.

OsloMet har også etablert et flittig brukt makerspace med over 700 registrerte brukere så langt. I år har vi vunnet flere større prosjekter, og utviklet et stadig sterkere samarbeid mellom helsefagene og teknologifagene.

Ser vi fremover ser det ut til at digitaliseringen av samfunnet spesielt vil øke behovet for dataingeniører. En fersk rapport viser at IKT-næringen er Norges tredje største eksportnæring, og selger nå for langt mer i utlandet enn det leverandørindustrien til olje og gass gjør, dobbelt så mye som sjømatnæringen, og dobbelt så mye som laks [3].  Og den er i rask vekst.

Men næringen er tydelig på at mangel på IKT-kompetanse er den største hindringen for vekst [4].  Og vi ser også at det ikke bare er antallet kandidater som er utfordringen, men også deres kompetanse. Innholdet i utdanningene matcher ikke behovene i markedet godt.

Disse utfordringene er spesielt store for Osloregionen. Her ligger mer enn 70 prosent av den norske IT- og programvarenæringen konsentrert.  Dette er derfor en spesielt viktig oppgave for OsloMet.  OsloMets omfattende utvikling av sine studieprogrammer inkluderer derfor å levere nye studieprogrammer i IKT, og å gjøre det i nært samarbeid med regionens bedrifter.

Parallelt med å utvikle studieprogrammer, har Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved OsloMet arbeidet målrettet med å øke forskningsaktiviteten, både igjennom eksterne forskningsprosjekter og artikkelpublisering.  Instituttet genererte i fjor 1,73 publikasjonspoeng per akademisk ansatt (som er like bak Institutt for informatikk ved UiB, men foran Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, som figuren under viser).

I samarbeid med Simula Research Laboratory etablerte vi i år SimulaMet Center for Digital Engineering. Senteret er lokalisert på campus, har allerede 30 ansatte, og er på vei til å bli 40 i løpet av våren.  Senteret skal også levere kompetanse og undrervisning til studieprogrammene, inkludert det nye doktorgradsprogrammet.

I arbeidet med å drive denne utviklingen har OsloMet også tatt en tydelig rolle innen kunstig intelligens (AI) og autonome systemer.  Universitetet har en rekke forskningsgrupper innen AI og robotikk, som nå er samlet i OsloMet AI Laboratory.

Med OsloMet har altså Osloregionen en sterk teknologiaktør å spille på.

 

Mer

[1] “Fremtidige kompetansebehov I — Kunnskapsgrunnlaget. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. mai 2017.”, NOU 2018: 2, Kunnskapsdepartementet 2018.

[2] “Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution”, Stefan Fölster, NHO, 2018.

[3] “Verdiskaping og internasjonalisering i IKT-sektoren”, Menon Economics, på oppdrag av IKT Norge og Eksportkreditt. Lenke.

[4] Kritisk mangel på IKT-kompetanse, IKT Norge 2015, Lenke.

 

Flere av mine bloggartikler: http://blogg.hioa.no/mortenirgens/

Følg meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

Fire år i rakettfart

av Morten Irgens

Nå er det fire år siden jeg begynte på OsloMet, først som forskningsdirektør, og ganske raskt deretter som prorektor for forskning. Og det må jeg si, dette har gått i rakettfart.  

I år ble vi universitet, og Norges hovedstad har endelig to universiteter.  Det er ikke bare viktig for Oslo og Oslos plass blant kunnskapsbyene i Europa, men også for resten av landet.   I denne prosessen har instituttene, fakultetene, sentrene og fagmiljøene gjort en fabelaktig innsats. Fra 2014 til 2018 har vi hatt

  • en dobling i antall ph.d.-studenter,
  • en dobling i antall prosjekter finansiert av Forskningsrådet,  
  • en dobling i antall EU-søknader,
  • en firedobling av RBO-inntekter,
  • en økning i antall eksterne kontrakter til flere hundre millioner kroner i året.

I denne perioden har vi satt i gang en lang rekke utviklingsprosjekter og en ambisiøs digitaliseringsstrategi. Noen av prosessene jeg har vært sterkt involvert i, inkluderer å doble størrelsen på SVA ved å bringe inn forskningsinstituttene NIBR og SIFO, og etablere Kompetansesenteret for arbeidsinkludering, Boligøkonomisk forskningssenter (“Housing Lab”), SimulaMet Center for Digital Engineering og Gründergarasjen. 

Andre prosjekter inkluderer å etablere kompetanse og initiativ i Excellence-delen av rammeprogrammet (Marie Curie og ERC), endre FOU-avdelingens arbeidsmåte i retning mot proaktiv utvikling av forskningsmiljøenes kompetanse og posisjon (for eksempel gjennom de nye Booster– og Individprogrammene), etablere et doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap, lede en regional deltakelse i MITs REAP-program (Regional Entrepreneurship Acceleration Program), og ta inititiv til og bygge opp en norsk koalisjon av forskningsmiljøer i kunstig intelligens (NORA) og et Europeisk nettverk av kunstig intelligens-forskere (CLAIRE).

Det er gledelig at denne utviklingen ikke er skjevt fordelt, den har skjedd i samtlige fakulteter.  Økningen har heller ikke gått ut over kvaliteten, for eksempel har vi en av UH-sektorens høyeste suksessrater for EU-søknader. 

En så kraftig utvikling og vekst kommer opplagt med risiko.  Vi har imidlertid ikke gått i grøfta med noen av prosessene, og har klart å holde god kvalitetskontroll. Ut fra omfanget på prosessene, størrelsen på resultatene og ressursene vi har hatt tilgjengelige, kan det se ut som et mirakel, men OsloMet har noen egenskaper som reduserer slik risiko. Disse egenskapene inkluderer at Oslomet har robuste  fagmiljøer, høy administrativ kompetanse og kvalitet (både i fakultetene og fellesdelen), og en delt ambisjon for OsloMets utvikling.  Det at vi ikke har gått i grøfta betyr selvfølgelig ikke at det ikke har vært utfordringer.  De lærer vi av. 

I det daglige kan det noen ganger virke som om ting går sakte. Men når vi tar en pause og ser oss tilbake, ser vi at svært mye har skjedd.  OsloMet er en komplisert, inspirerende organisasjon, som har vist seg å være, tør jeg si det? … lettbent.

Les mer 0 kommentarer

De lange linjene

av Morten Irgens

Universitetene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. I de siste par tiårene har høyere utdanning flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universitetene er nå sett på som viktige nasjonale ressurser, og som kilder til ny kunnskap og nytenkning, tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, bidragsytere til innovasjon, sosial og kulturell vitalitet, og helsedeterminanter og velvære, tiltrekkere av internasjonalt talent og kompetanse; og verktøy for sosial utvikling og mobilitet.

Det er er derfor både historisk og viktig at Norge har fått et nytt universitet.  Men OsloMet springer ikke plutselig til livet; universitetsakkrediteringen skjer passende nok samme året som institusjonen feirer sitt 200-årsjubileum. I 1818 fikk Norge egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania.  OsloMet bærer videre tradisjonene og samfunnsoppdragene fra denne og mer enn tretti andre ulike institusjoner som i disse tohundre årene har blitt en del av det som nå er Norges tredje største universitet.

Jan Messel skriver en bok om OsloMets historie, om røttene til det som i dag er et av Norges største universiteter, og i OsloMets eminente podcastserie blir han intervjuet av Hallvard Lavoll og Elise Koppang Frøjd om “OsloMet gjennom 200 år”.   Den første store etableringsfasen av utdanninger vi i dag har på OsloMet kom mellom 1870 til 1920, og det var spesielt kvinner som sto bak disse.  Messel tar i intervjuet først utgangspunkt i et bilde fra det første styremøtet i Norske kvinners nasjonalråd, i 1904,  hvor vi ser fem helt sentrale personer rundt den tids kvinnesaksarbeid, Karen Grude KohtFredrikke Marie QvamGina KrogBetzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. De var også svært engasjert i etablering av utdanning for kvinner, og hadde en finger med i spillet for etableringen av en rekke forløpere til utdannelser som nå er en del av OsloMet, inkludert sykepleier-, sosionom-, fysioterapi- og yrkesfaglærerutdanningene, og deler av estetiske fag.

Siden 1818 og 1904 har verden og Norge opplevd dyptgripende endringer. Norge har blitt en svært kompleks maskin hvor alt på en eller annen måte er avhengig av alt. Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon har blitt  et premiss for ikke bare å forstå og drifte denne kompleksiteten, men for å passe den til de stadig endrede utfordringene den blir utsatt for. Norge, og verden, står overfor substansielle utfordringer, fra klimaendringer, global avhengighet og ressursknapphet, til massiv miljøutfordringer, pandemier, globalt migrasjonspress, aldringsdemografi, resistente bakterier og teknologiskidrevne disrupsjoner.

Som utdanningene for tohundre år siden ble etablert som et instrument for sosial utvikling, er OsloMet er et instrument for det moderne samfunnets ønske om å komme en kompleks framtid så trygt som mulig i møte. OsloMets lange røtter i utvikling og formidling av samfunnsrelevant og praktisk rettet kunnskap har gitt Norge et nytt universitet med en litt annen profil enn de gamle universitetene, med en litt annen tilnærming, men med en like sterk overbevisning om forskningens viktighet og rolle i utviklingen av fagene og av samfunnet.

Messel har en interessant blogg om OsloMets historie, og en av bloggartiklene er “Fem statselige kvinner rundt et bord”.

Les mer 0 kommentarer

Om innovasjon på OsloMet (spørsmål og svar på en scene)

av Morten Irgens

I en ledersamling nylig intevjuet Curt meg om innovasjon på OsloMet. Her er en transkripsjon etter hukommelsen.

Curt: Hvorfor skal OsloMet arbeide med innovasjon?

Morten: Det er et godt spørsmål, og jeg har to svar på det. Et dårlig svar og et godt svar. Det dårlige svaret er at det kreves av oss, blant annet i kvalifikasjonsrammeverket. Det blir stadig stilt flere forventninger til universitetene, forventningene materialiserer seg i styringsdialoger, styringsbrev og lovverk. Innovasjon blir nå gjerne blir kalt universitetenes fjerde oppdrag –i tillegg til undervisning, forskning og formidling.

Curt: OK, så det er det dårlige svaret. Hva er det gode svaret?

Morten: Det gode svaret finner vi ved å spørre oss selv hvorfor naboene betaler lønna vår. Når jeg stiller det spørsmålet får jeg som regel som svar at det er for å undervise, eller forske, eller begge deler. Men polemisk kan jeg si at det er feil. Det skaper ingen entusiasme blant mine naboer når jeg sier «gi meg litt av lønna di så skal jeg forske for penga».  Naboene betaler lønna vår, samfunnet finansierer oss, for at vi skal gjøre framtiden litt bedre. 

Curt: Hvor vil du hen med dette, Morten?

Morten: Vi skal arbeide med innovasjon fordi vi ønsker å gjøre framtiden bedre, og det å bidra til å skape verdier i samfunnet hjelper oss til det. Mens oppdraget vårt er å gjøre framtiden litt bedre, er verktøyene våre undervisning, forskning, formidling,… og innovasjon.

Curt: OK, men hva er innovasjon?

Morten: En av oppgavene til OsloMet er å utvikle ny kunnskap. Innovasjon en spesiell type ny kunnskap. Det er er ny kunnskap som mer direkte kan skape verdi. For eksempel en ny ide, en ny ting, en ny metode, eller liknende.

Curt: Men da kan vi bare sitte her og komme med nye ideer? Hvordan skaper det verdi for samfunnet?

Morten: Nettopp, det er ikke nok. Det er tretten gode ideer på dusinet. Spørsmålet er hvordan ny kunnskap skal gi verdi for Norge. Vi kan formidle kunnskapen ved å publisere en artikkel som kanskje ikke blir lest av så mange. Eller inkludere det i en forelesning som ikke blir hørt av så mange. Men samfunnet ber oss altså om å ta et skritt til, nemlig å bidra til at mer av kunnskapen, mer av den nye innsikten vi skaper, mer av de ideene vi produserer, faktisk blir en verdi for Norge. Da må vi forstå mer om hvordan vi kan omdanne ny kunnskap til verdi for samfunnet.

Her er et eksempel, når studenter på sykepleie lærer mer om innovasjonsprosesser, så lærer de mer om hvordan de skal finne bedre måter å gjøre ting på. Innovasjon er altså ikke bare å lage nye duppedingser som kan selges i markedet, men det er også å lage bedre rutiner, bedre prosesser, bedre tjenester, og så videre.

Curt: OK, men hvordan skal vi på OsloMet arbeide med dette?

Morten: Det første er å satse på våre studenter. Det er enormt mye kraft i 22 000 studenter. Vi vil arbeide for at alle studieprogrammene våre skal inkludere innovasjon i læringsutbyttene.

En god del studier inkluderer innovation camps, hvor studentene arbeider i team for å finne innovative løsninger på caser som de får tildelt, og hvor løsningene skal pitches. Vi skal bringe fram flere av disse workshopene og flere av dem skal bli tverrfaglige.

Fakultet TKD har laget et makeri, eller et «makerspace» hvor studentene kan leke seg med all slags spennende teknologier slik som roboter og 3D-printere. Dette gir løft til innovasjonskulturen blant studentene. Vi bør bringe slike tilbud til studenter fra alle fagmiljø og i alle fakulteter

Videre så er vi medlem av Oslo studentinnovasjon som arbeider for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene i Oslo. I fjor vant to grupper med studenter fra OsloMet 1 million kroner hver fra Forskningsrådets STUD-ENT-program. Det ene utvikler ny helseteknologi som skal gi økt livskvalitet og trygghet til eldre og kronisk syke.Det andre utvikler et kleskonsept med utgangspunkt i sirkulærøkonomi og dulte-teori for å øke bærekraften i klesindustrien.

Og straks åpner vi i samarbeid med Simula en inkubator, “Gründergarasjen”, hvor ansatte og studenter får sitte i et kontorfellesskap med andre gründere, og få veiledning til å omsette ideene og energien til verdier.

Ellers ønsker vi å etablere en mentorordning for gründere, en startpakke for studententreprenøre, en trappetrinnsstøtte til tilsatte og studenter, og et mobiliseringsstipend for bachelor- og masterkandidater.

Curt: Jeg begynte med å spørre deg om hvorfor OsloMet skal arbeide med innovasjon

Morten: OsloMets profil gjør innovasjon til en naturlig og forventet oppgave. OsloMet er nærmere arbeidslivet, nærmere profesjonene, nærmere samfunnet rundt oss. Vi er opptatt av relevans, «impact» og anvendelse.

Bare for å ta en del av vår aktivitet, så kan jeg si at OsloMet i stor grad er det moderne, komplekse velferdssamfunnets universitet. Det er et enormt innovasjonspotensiale i sykehusene, skolene, velferdstjenestene, helsetjenestene, offentlig administrasjon, byenes organisering, og så videre.

Klart vi må arbeide med innovasjon!

 

 

 

 

 

 

Les mer 1 kommentar

10 grunner til at HiOA og byer hører tett sammen

av Morten Irgens
Om ett år har Norge et nytt universitet. Jeg vet ikke om det vil hete Oslo Metropolitan University (navnet bestemmer ikke vi). Men jeg vet at det er minst ti gode grunner til at HiOA trykker sin byidentitet tett til brystet.
  1. HiOA er på flere måter svært tett knyttet til byregionen, til samfunnslivet rundt seg, til regionens arbeidsliv og næringsliv. Det er universitetet med Norges største profesjonsutdanninger og den største leverandøren til velferdssamfunnets yrker.  HiOA har omtrent 7.000 studenter i arbeidsplassering og praksis hvert år, nært samarbeid med regionalt arbeidsliv, og sterke miljøer innen samfunnsvitenskapelig byrelatert forskning.
  2. Byregionen er en del av HiOAs identitet.  HiOA er et resultat av sammenslåinger over hundre år av omtrent 30 institusjoner med identiteter sterkt knyttet til Oslo og Akershus.
  3. Byregionens behov og utfordringer er en del av HiOAs oppdrag. Universitets- og høyskoleloven gir universitetene og høyskolene et tydelig og tungt ansvar for å levere kompetanse, kunnskap og løsninger til regionene sine. For HiOA betyr det Osloregionen.
  4. Urban kompetanse er viktig for å bidra til kunnskapsutviklingen om og i hele Oslo og Akershus.  Kunnskap om dynamikken i den gradvise, sterkt sammenkoplete, overgangen fra det rural til det urbane er viktig for at HiOA kan bidra til utviklingen til hele Oslo og Akershus.
  5. Byregionsidentiteten styrker HiOAs nasjonale relevans.  Et tydelig storbyfokus understøtter både et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. For å forstå små og store regioners utfordringer og mulighetsrom – nasjonalt og internasjonalt – er kunnskap om urbaniseringsprosesser og fokus på byforskning – urban studies  – av stor betydning.
  6. HiOA har kompetansen: Det nye universitetet har et sterkt faglig utgangspunkt for å bli et ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon på byrelaterte temaer, nasjonalt og internasjonalt. Institujonen har en rekke fagmiljler som er sterke på ulike sider av byregionsproblematikk, inkludert Storbyprogrammet og By- og regionforskningsinstituttet NIBR, og har mulighet til å utvikle et unikt byperspektiv som går på tvers av temaer og fag.
  7. Norge trenger et universitet som kan byer.  Kunnskap om by er relevant, ettertraktet og viktig.  Norges har i dag en fragmentert kunnskapsutvikling om urbane områders utvikling og utfordringer.
  8. Byregioner er viktige for Norge. Framtiden tilhører byene. Hver halvtime flytter en person til Osloregionen, hver dag flytter tre millioner mennesker til en by, og innen tretti år vil mer enn 70 prosent av verdens befolkning bo i by. Urbanisering er en av verdens megatrender.
  9. HiOAs lokalisering og kompetanse gir institusjonen en mulighet til å etablere en tydelig profil.  HiOAs størrelse, lokalisering, og sterke kunnskap om samfunn, arbeidsliv, helse, velferd og yrker gir en sterk identitet.
  10. Lokasjonen er HiOAs «urettferdige fordel». HiOA er lokalisert midt i Oslo sentrum, og om noen år i Lillestrøm, som er blant de viktigste vekst- og kommunikasjonsknutepunktene i byregionen.  Den geografiske plasseringen har en del fordeler som få andre institusjoner har. Strategier bør utnytte strategiske fordeler.

HiOA kan styrke sin unike byregionsprofil gjennom et sterkere innslag av urban kunnskap og utfordringer i studieprogrammene kombinert med en styrket forskningsaktivitet på temaer av viktighet for byregioner. HiOA har da mulighet til å etablere en identitet som er urban, arbeidslivsnær, profesjonsrettet, innovativt, anvendt og forskningssterk, og skape en bru mellom Europas gamle og disiplin- og teorirettede universiteter og kontinentets anvendte, profesjonsrettede og urbane høyskoler, et universitet som representerer det beste av begge tradisjoner.

Les mer 0 kommentarer

HiOA vokser

av Morten Irgens

I de siste tiår har høyere utdanning gått fra å være eliteutdanninger til masseutdanninger. Fra 1975 til 2015 har antallet studenter ved universiteter og høgskoler økt fra drøyt 70 000 til snaut 270 000. Bare siden 2010 har det vært en økning på 23,3 prosent, eller mer enn femti tusen studenter, som kan ses i Figur 1 under.  Antall studenter har altså økt raskere enn befolkningsveksten, og vi har nå aldri hatt en større andel av befolkningen i høyere utdanning. 32,2 prosent av befolkningen har høyere utdanning av kort eller lang art som høyeste utdanning, sammenlignet med 25,1 prosent i 2005 og 19,1 prosent i 1995.

Veksten i universitets- og høyskolesektorens er ikke bare en funksjon av økte ungdomskull og økt kunnskapsbehov i arbeidslivet.  Veksten er også en funksjon av sektorens betydning for samfunnet. Høyere utdanning har flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universiteter er nå en viktig nasjonale ressurs for mange politiske prioriteringsprosesser og kilder til ny kunnskap og nytenkning. De er tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, de er bidragsytere til innovasjon, de er tiltrekkere av talent og kompetanse internasjonalt, de er ankerinstitusjoner for profileringen av hovedstaden som en kunnskapsregion i Europa, de er verktøy for sosial utvikling og mobilitet, og de er bidragsytere til sosial og kulturell vitalitet.

Denne økningen har vært ønsket nasjonal politikk. Regjering og Storting har over tid tilpasset antallet studieplasser og lagt til rette for en stegvis utvikling gjennom reformer og fusjoner.

HiOA har tatt en del av økningen, og har fra 2010 til 2016 økt antallet studenter fra 16 404 til 20 460, en vekst på mer enn fire tusen studenter, eller nesten 25 prosent på seks år, som vist i Figur 2. Inkludert i disse tallene er våre masterstudenter, som har økt fra 1 475 til 2 331.  Også på doktorgradsnivå har HiOA vokst betraktelig, og har nå 210 studenter på sine seks egne programmer.

Imidlertid har HiOAs vekst vært lavere enn veksten i etterspørselen i Osloregionen.   Selv om Osloregionen vokser betraktelig raskere enn resten av landet, har HiOA kun vokst i takt med landsgjennomsnittet for sektoren (og redusert sin posisjon i sektoren i forhold til en del andre institusjoner).

Et viktig utgangspunkt i diskusjoner om høyere utdanning er at styrkingen av betydningen for samfunnet vil fortsette, og at institusjonene vil spille en stadig viktigere rolle i det moderne samfunn.  Da kommer spørsmålet om vekst på bordet. Vi kan ikke ignorere den økende kunnskapsetterspørselen i samfunnet og det økende behovet for høyt utdannet arbeidskraft, men hvordan vi møter denne framtiden kan være svært forskjellig.

Når HiOA i 2018, som Norges yngste universitet, ser framover, hva vil vi tenke om vår rolle? Hva vil vi tenke om å være et arbeidslivsnært og samfunnsnært universitet i Europas raskest voksende hovedstad? Hva vil vi tenke om hvordan vi skal møte det økende behovet og den økende etterspørselen i vår region?  Hvordan vil vi sikre en god og godt planlagt utvikling?

Mer

Følg meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

Styret har godkjent universitetsøknaden

av Morten Irgens
Med gode og konstruktive diskusjoner vedtok styret i Høgskolen i Oslo og Akershus i dag å godkjenne rektoratets forslag til søknad til NOKUT om universitetsakkreditering. Det er en god dag. Mange mennesker har gjort en fantastisk innsats med å hente inn informasjon, behandle den og presentere den på en fornuftig og lettlest måte.

Det er flere som fortjener stor takk.  Prosjektleder Ina Tandberg, delprosjektleder FOU Elin Holter Anthonisen, delprosjektleder for utdanning Sigfrid Arneberget Øien, kommunikasjonsansvarlig Trine Beate Elvebakken, de interne og eksterne som har lest og gitt kommentarer, alle som arbeidet på tidligere versjoner, inkludert Tormod A. Furuseth, og….

…STOR takk til tidligere rektorater som har hatt framsyn og mot til å styre mot dette målet selv om det da lå langt framme.

Jeg tror vi alle må takke våre familier som har latt oss få arbeide tidlig og sent. For meg har dette kostet to juleferier (både denne julen og for ett år siden), og stjålet mange timer resten av året..

HiOA har 20 000 studenter, fire fakulteter, mer enn 70 forskningsgrupper, Norges største samfunnvitenskaplige oppdragsforskningssenter, og et sterkt voksende forskningsvolum. Som universitet blir HiOA Norges tredje største målt i antall studenter. HiOA er et universitet etter enhver internasjonal norm, og det tredje tørste i Norge målt i antall studenter. HiOA er et universitet i gavnet. Nå ber vi om også å få være det i navnet.

Mer

Følg meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

Universitetet er en maskin

av Morten Irgens

Vinden slo hagestolen mot bordet og ga meg litt sand i øynene. Hun stoppet et øyeblikk før hun flyttet stolen tilbake og fortsatte. “Denne boken jeg leser, ’Métaphysique des tubes’, forfatteren, Amélie Nothomb, hun bruker denne metaforen, at alt er sammenfattede rørsystemer”.

Istedet for å svare ble jeg sittende og tenke på metaforer. Hjernen er en datamaskin, kjærlighet er en berg og dalbane, frihet er en sykkel, religiøs veiledning er en GPS, sinnstilstand er en film, samfunnet er en fabrikk, livet er en vei, lepper som kirsebær.

“Rør?”, spurte jeg. “Hvorfor en ting, en teknologi for å beskrive virkeligheten?”

Hun trakk på skuldrene.

“Det kunne jo ha vært så mye annet.” Jeg hentet en Brugal og to glass fra kjøkkenet. Det kunne passe for en langsom konversasjon på verandaen utover kvelden.

“Vi har alltid brukt teknologimetaforer for å forklare verden”, sa hun og viftet mot laptopen sin på det lave kaffebordet imellom oss. “Rør, dampmaskiner, telefonnettverk, og nå datamaskiner”. Hun så ut som hun var lettere irritert på denne tendensen hos mennesket. “Den siste teknologien definerer alltid hvordan vi ser verden rundt oss, den gir oss Metaforen med stor M. Den blir så dypt inngrodd i bevisstheten vår at vi ikke en gang vet at det er slik.”

For tretti år siden kalte Jay David Bolter slike teknologier for de “definerende teknologiene” i boken “Turings menneske”. Han beskrev hvordan vi opp gjennom historien har brukt teknologier til å definere eller redefinere oss og vårt forhold til verden.

Gresk vannteknologi førte til de læren om menneskets fire humorer eller temperamenter, og ideen om at de må holdes i balanse. Når mekaniske klokker ble oppfunnet, begynte universet å se ut som et stort urverk.

Når dampmaskiner forvandlet økonomien vår radikalt, begynte vi å se på mennesket helse og mentale tilstand som et spørsmål om balanse av ulike trykk. I første halvdel av det tyvende århundre var telefonsentralen en vanlig metafor for hjernen. På sekstitallet var det kybernetikk og feedbackløkker. Med datamaskinen ble hjernen sett på som en prosesseringsenhet, og etter som den utviklet seg, utviklet også metaforen seg. Hjernen ble en massivt parallell digital superdatamaskin, den ble sett på som maskinvare og sinnet som programvare, og så videre.  Det virker som vi alltid vil prøve å forklare mennesket, virkeligheten eller deler av virkeligheten med den nyeste eller mest komplekse teknologien vi besitter.

Teknologiene endret vår måte å tenke på oss selv på; de definerte oss som mennesker. Og de definerte oss som sosiale vesener. Teknologi og maskiner er ofte bildet på vi bruker på sosiale strukturer og organisasjoner.  

Hun lukket endelig laptopen, lente seg tilbake og så opp på nattehimmelen som var lyst opp av ufattelig mange stjerner.  

“Universet er en maskin.” Hun tok øynene fra stjernene og så på meg: “Universitetet ditt er også en maskin, ikke sant? En maskin som produserer studenter og kunnskap.”

 

Mer

Det er mange formeninger og delvis ubevisste metaforer om hva et universitet skal være. Jeg har skrevet om noen av disse:

Følg med!

Ellers, følg meg på sosiale medier:

logo metforisk mysing

Les mer 0 kommentarer

Sterkere lut for åpen tilgang til forskning

av Morten Irgens

Først publisert på Forskerforum 14.11.2016 

En viktig del av ”Open Science” er åpen tilgang til fagfellevurderte artikler.  Det innebærer gratis, umiddelbar, online tilgjengelighet til forskningsartikler kombinert med rettighetene til å bruke disse artiklene. En åpen kanal er et system for dette. Kontrasten er lukkede kanaler, som er det vanlige systemet hvor man publiserer i journaler som beholder rettighetene til alt bruk av artikkelen, og hvor de som ønsker å lese den må betale for det.

I 2015 ble 84 prosent av norske forskningsartikler publisert i lukkede kanaler.

Publisering i lukkede kanaler er dårlig samfunnsøkonomi. Staten betaler for forskningen og skrivingen av artiklene, den betaler for fagfellevurderingene, og den betaler for journalene artiklene trykkes i. Vi betaler altså for å få lov til å lese artiklene vi allerede har betalt for å skrive og redigere. Og dette er dyrt. NTNU har 19 000 tidsskriftabonnement. Elsevier, verdens største akademiske forlagshus, hadde i fjor en inntekt på 21 milliarder kroner.

Et viktigere poeng er nok at selv om forskningen er produsert som et offentlig gode, er den ikke tilgjengelig for det offentlige som har betalt for det. Åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata øker avkastningen på investeringen ved å sikre at resultatene av forskningen som vi i fellesskap finansierer kan leses, bygges videre på, og gjøres om til verdier og løsninger til beste for oss alle. For å bruke Elsevier igjen som eksempel, så har forlagshuset 13 millioner dokumenter i sine arkiver, de fleste av dem utilgjengelige for den som ikke kan betale.

Forskning og kunnskapsutvikling er et prosjekt alle samfunn bidrar til og alle samfunn, fattig eller rike, skal kunne dra nytte av. Vi investerer i forskning for å utvikle vår felles kunnskap og forbedre våre liv. Åpen tilgang vil, sier lederen for global helse i Gates Foundation, Trevor Mundel, “akselerere utviklingen av nye løsninger for å takle smittsomme sykdommer, kutte mødre- og barnedødelighet og redusere feilernæring i verdens fattigste steder.” Åpen tilgang til data i landbruksforskning er et nøkkeltema, sier Johannes Keizer i FNs Food and Agriculture Organization, “hvis du ønsker å beseire sult og fattigdom”.

Åpen tilgang til forskning løser globale utfordringer

EU har nå vedtatt at all forskning som publiseres helt eller delvis med offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2020.  Andre viktige aktører som bruker kunnskap til å endre verden tar også sterke grep for å øke eller sikre åpen tilgang. Bill & Melinda Gates Foundation som deler ut over 36 milliarder kroner hvert år til forskning, utvikling og bistandsprosjekter, har bestemt at fra 1.januar 2017 skal all fagfellevurdert forskning (med tilhørende forskningsdata) som finansieres av deres forskningsfond være åpent tilgjengelig.

Den offentlige diskusjonen viser en stor enighet om at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig.  Myndighetene i Norge har i lang tid vært opptatt av å åpne tilgangen til norsk forskningsproduksjon. I følge forskningsmeldingen “Lange linjer” (Stortingsmelding nr. 1, 2012-2013), mente regjeringen prinsipielt at “all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert skal være åpent tilgjengelig”. Den sittende regjering har fulgt samme linje, og lanserte i april i år arbeidet med å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskning. Rapporten ble levert i juni. Statssekretær Bjørn Haugstad kommenterte også på Open Science Presidency Conference i Amsterdam i april at Norge skulle være et forsiktig foregangsland i arbeidet med åpen tilgang.

Det vi kan forstå med Haugstad sitt begrep om “forsiktig foregangsland” er nok at vi må beholde en vilje og evne til å ivareta forskningens behov og mulighet til å bli sett og anerkjent, samt at Norge ikke legger opp til strukturer som passer kun for Norge, men ser den internasjonale konteksten i utviklingen av løsninger for åpen tilgang til forskning. Hvor forsiktige vi skal eller kan være, sett opp mot hva som skal til for å nå de ønskede målene, er en vanskelig debatt, men en debatt som vi opplever at utkastet til nye nasjonale retningslinjer gir et godt utgangspunkt for å ta.

Nasjonale retningslinjer er et skritt på veien

En offentlig oppnevnt ekspertgruppe har nå kommet med mange gode forslag til hvordan vi kan ta videre skritt i riktig retning, og Kunnskapsdepartementet har sendt disse ut på høring. Men forslagene er forsiktige.  I høringssvaret i fra Høgskolen i Oslo og Akershus har vi utfordret regjeringen til å gå lenger enn det ekspertgruppen foreslår på noen punkter.

For endringene går for sakte, og det er mye på grunn av rammer og insentiver rundt forskningen. Her kan og bør vi ta tydelige politiske grep for å faktisk oppnå målene vi alle ønsker.  Vi vil gi sterke og styrende insentiver for en raskere omstilling til åpen forskning og sørge for at vi får et reelt gjennombrudd for åpen tilgang til forskning og forskningsdata.

Hva som skal til for å nå målene

Det viktigste grepet er å belønne publisering i åpne kanaler. Men rapportens forslag er forsiktig. Det vil antagelig ikke gi store endringer i publiseringsmønstre å “gi prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet” som rapporten foreslår. Men det er mulig å skape en raskere endring i publiseringsadferd.

Vi ønsker å diskutere hvordan vi kan bevege oss mot å kun gi RBO-uttelling til publikasjoner i åpne kanaler. Vi tror at dette kan bidra til at flere eksisterende tidsskrifter over tid går over til en ”pre-paid” modell.  Forskere har selvfølgelig full frihet til å publisere hvor de vil. Men den norske stat behøver ikke gi forskere eller institusjoner finansiell belønning for å publisere i lukkede kanaler. Hvis departementet derimot bestemmer seg for å fortsette å gi insentiver til publisering i lukkede kanaler må det som et minimum være betraktelig svakere enn insentivene for åpen publisering.

Overgangsperioden, fra et system til et annet, vil være vanskelig og vil kunne gjøre vondt. Innføringen av disse endringene bør gjøres over tid og med kløkt.  For eksempel så er det mange miljøer som mangler gode åpne publiseringskanaler.  Men en gradvis endring i insentivene, inkludert EUs krav om at prosjektene de finansierer skal publisere i åpne kanaler og en tydelig dreining av RBO-uttellingen, vil føre til et endret landskap.

Uansett hva vi gjør, bør vi ikke gå inn på hybridmodellen.  Hybridmodellen innebærer at etter at vi har betalt for abonnement må kjøpe fri opphavsrett til hver enkelt artikkel, noe som gjerne er dyrere enn om man publiserer gjennom åpne tidsskrifter.

The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA), som ekspertgruppen anbefaler institusjonene å signere, uttrykker tydelig at belønningssystemer bør ta utgangspunkt i andre kvalitetsmål enn tidsskriftets prestisje. Det er et godt forslag, og institusjonene bør følge opp dette og endre sine evalueringsprosesser og -retningslinjer i tråd med DORA.

La oss ikke hindres av overkommelige praktiske utfordringer. Åpen tilgang til forskning er for viktig til å satse halvhjertet. Vi håper at Forskerforbundets Forskningspolitiske seminar gir en entusiastisk tilslutning til en helhjertet satsing på åpen tilgang til forskning, og ser fram til gode diskusjoner om hvordan vi kan nå målet om at offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig.

 

Les mer 0 kommentarer

Steg for steg

av Morten Irgens

Det har vært en interessant og viktig uke, og vi har flyttet HiOA nok et steg eller så.  I hverdagen synes kanskje stegene små, men hvis vi ser oss over skulderen på ukene og månedene bak oss, så er progresjonen betydelig.

Det var svært trist at Tone Sandahl, som i januar ble ansatt som direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling, ble alvorlig syk og måtte gi etter for sykdommen.  Men i de tidlige høstukene har direktør for digitalisering og infrastruktur Asbjørn Seim, økonomidirektør Line Haugen og FOU-direktør Kristin Sverdrup (på bildet over) startet i sine jobber, og Tore Hansen fått fokusert en imponerende porteføljebredde til et mer normalt nivå som fungerende direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling.

Vi merker godt at HiOA har et sterkt framdriftstrykk i fakultetene og sentrene. Denne uken har rektoratet startet styringsdialogmøter med fakultetene og sentrene. I disse møtene, som skjer to ganger i året, setter ledelsen på fakultetet eller senteret seg ned med HiOA-ledelsen for å snakke mål, utfordringer og strategier.  I høst begynner vi arbeidet med å utvikle en ny strategi basert på Strategi 2020, og fakultetene og sentrene har begynt forberedelsene til dette.

Universitetssatsingen hever kvaliteten

En gang i året har Kunnskapsdepartementet styringsmøte med rektor, styrets leder og enkelte andre styremedlemmer. Den skriftlige tilbakemelding til HiOA etter etatstyringsmøtet var svært positiv til arbeidet vårt med å utvikle FOU-siden. Og interessant. For eksempel skriver departementet at “satsingen mot universitetsstatus innebærer styrking av kvalitet og volum på forskningen, og det jobbes målrettet med å knytte profesjonsfagene til forskning og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.”  

Ja, det er riktig at vi arbeider for å være samfunnsrelevante og direkte støtte kunnskapsutviklingen for velferdssamfunnets yrker og funksjoner. Ett eksempel er at vi har etablert Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI). I høst arrangerte vi kickoffmøte, hvor bl.a. seksjonssjef i Kunnskapsstaben i NAV, Haakon Hertzberg, var til stede. Faggruppene er på plass, og senteret har startet opp det viktige arbeidet.

img_9088

Senter for digitalisering  – en av årets store HiOA-nyheter

Denne uken presenterte vi det jeg mener er en av årets største nyheter fra HiOA. Dekan Egil Trømborg og jeg har arbeidet i flere uker med Simula Research Laboratory for å sette sammen et rammeforslag for å etablere et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering.

Dette er et nytenkende initiativ som vil svare på noen store utfordringer samfunnet har: Mangel på digital kompetanse (og for liten produksjon av digitale hoder til arbeids- og næringslivet) og digitaliseringens transformering av arbeidslivet og profesjonene. Med dette blir HiOAs fjerde pilar, teknologipilaren, substansielt styrket, og Fakultet for teknologi, kunst og design får et sterkt og spennende ph.d.-program på plass. Følg med på bloggen her i dagene framover og du vil finne mer informasjon om planene våre. Og klikk på bildet under for å komme til et kort intervju om senteret.

intervju-morten-om-simula-1-800

Intensiverer HiOAs EU-satsing

I styringsdialogbrevet fra departementet skriver de også at det “merker seg høyskolens gode uttelling på EU-finansiert forskning, (…)”.   Ja, vi har hatt en stødig og imponerende økning i forskningsaktiviteten ved HiOA, som du kan lese om her.

“(…) og forventer et målrettet arbeid for å stimulere flere fagmiljøer til å posisjonere seg inn mot Horisont 2020, (…)” Her har vi tatt mange, mange grep. For det første arbeider HiOA direkte med ulike fagmiljøer for å styrke kompetansen og kunnskapen om internasjonale forskningsprogrammer.

Vi har hatt en gruppe forskere fra Fakultet for samfunnsvitenskap på delegasjonsreise til Brussel, og i senere i høst reiser en delegasjon av forskere fra de fire instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA, som er organisert i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (og gjerne forkortet SVA), også til Brussel. Når vi gjør dette, arrangerer vi både forberedelses- og oppfølgingsprogrammer, og for noen dager siden hadde vi et seminar for 80 SVA-forskere med presentasjoner bl.a. fra Forskningsrådet.

For det andre er styrking av organisering, infrastruktur og støttesystemer en nøkkel for å oppnå suksess i de store FoU-programmene.  Vi har arbeidet svært målbevisst på dette, som du kan lese mer om i en tidligere bloggartikkel her.  En viktig utvikling siden den artikkelen er at styret har godkjent opprettelse av FoU-seksjoner ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) og Fakultet for lærerutdanning og internasjonalisering (LUI). Det er viktig å se dette i sammenheng med etableringen av et forskningsadministrativt ledernettverk (FAL), en styrket koordinering imellom de administrative nettverkene og utvalgene, og en omorganisering av de sentrale FOU-støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å bli proaktive og institusjonsutviklende.

Et godt eksempel på en slik proaktiv, institusjonsutvikling aktivitet er etableringen av det såkalte Boosterprogrammet (som jeg tidligere har kalt “Bærerakettprogrammet”og skrevet om her). I dette programmet koordinerer vi HiOAs ressurser for å hjelpe utvalgte forskningsgrupper med å sette langsiktige mål og nå dem.Tidlig i september arrangerte vi kickoffsamling for gruppene som er valgt ut til å delta i første runde av prosjektet, “Aldring, helse og velferd” ved HF-fakultetet, “Universell utforming av ICT” ved TKD-fakultetet, “Blikk for barn – Profesjonsnærhet og profesjonsutøvelse” ved fakultet LUI, “Metadatabaserte informasjonssystemer” ved fakultet SAM, og Kompetansesenteret for arbeidsinkludering.   Under holder jeg en tale til forskningsgruppene under kick-offen.

boosterapning-1

I forbindelse med arbeidet med å gjøre FOU-støtten mer utviklings- og brukerorientert inviterte vi Pasi Sihvonen til et dagsseminar for å fortelle om erfaringene han har hatt med å innføre en brukerbasert servicemodell for FOU-støtte ved Helsingin Yliopisto (Helsinki Universitet). Bildet under viser noen av deltakerne, i forgrunnen sitter fra venstre seniorrådgiver Tanja Strøm, fungerende økonomidirektør Idun Thorvaldsen, seniorrådgiver Gry Stavseng, og IT-direktør Tommy Due-Løvaas.

img_9074

HiOA blir et unikt universitet i Norge

Setningen i departementets brev fortsetter på denne måten: “(…) særlig på samarbeidsprosjekter innen samfunnsrelevans.”  Vel, snart har Norge et nytt universitet, HiOA, og det skal ikke være en kopi av “de gamle”.  Det er viktig for Norge at HiOA dyrker sin egen identitet og sine egne idealer, sin egen profil.  HiOA skal utvide bredden  til universitetssektoren i Norge. HiOA er et anvendt universitet, i sine studieprogrammer og i sin forskning. Hvert år har HiOA langt over 5 000 studenter ute i praksis, og FoU-aktiviteten skjer i nært samarbeid med samfunnsaktører rundt oss.  Det er et universitet som ligger nærmere samfunnslivet, arbeidslivet og næringslivet enn de gamle universitetene. Det er Norges arbeidslivsuniversitet og profesjonsuniversitet, landets største leverandør til velferdssamfunnets yrker.

Derfor er det viktig at HiOA styrker seg betraktelig på verdiskaping, innovasjon og entrepenørskap (VIE). I etatsstyringsbrevet i fjor berømmet departementet oss for å ha etablert en gruppe for å fremme dette (den såkalte VIE-gruppen i FoU-seksjonen). Gruppen har fått i oppdrag å utvikle en innovasjonstrategi for HiOA og spille denne inn i strategiprosessen i vinter.   Den tar utgangspunkt i HiOAs nærhet til samfunnet rundt seg, og at det er regionens universitet, Norges storbyuniversitet.  Vi går derfor inn i Tøyen Startup Village (hvor jeg deltok på åpningen), og vi er medlemmer i Oslo Medtech som sammen med Inven2 og Oslotech i forrige uke åpnet helseinkubatoren Aleap.

Det er en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA etablerer et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering, siden denne regionen er Norges største og fremste teknologiregion med 95 000 teknologiarbeidsplasser.  Det er også en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA har en svært omfattende forskningskompetanse på byforskning (og i forrige uke ble også Bybloggen lansert).  Og det er en ekstra styrke for storbyprofilen at vi etablerer oss i aksen Lillestrøm-Oslo sentrum-Sandvika, Osloregionens vekstsentra og nøkkelpunkter i regionens utviklingsplaner.

morten-pa-apningen-av-toyen-sv-2

Kvalitet i både forskning og utdanning

“Departementet merker seg videre at HiOA organiserer forskergrupper og tildeler ressurser basert på resultater (…)” En viktig ressurs her er stipendiatstillinger, som vi i større grad har fordelt basert på resultater eller potensiale, og vi er selvfølgelig glade for at Departementet støtter oss i dette. Departementet “ser positivt på høyskolens satsing på rekrutteringsstillinger og arbeid med styrking av fagmiljøene, og registrerer veksten i andel tilsatte med førstekompetanse, men understreker at denne satsingen ikke må gå på bekostning av utdanningene.”

Vi må altså, ikke overraskende, holde et øye med kvaliteten i utdanningene når vi øker andelen med formell forskningutdannelse og bruker mer ressurser på FOU. Departementet “forventer å se en mer positiv effekt over tid når det gjelder både omfang og kvalitet på forskningen, særlig som resultat av fusjonene med forskningsinstituttene.”  

Forskningsinstituttene departementet her refererer til, er SVA-instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA.  Departementet har støttet integreringen av SVA-instituttene, og forventer at dette grepet skal få effekt for både instituttene og HiOA som helhet.  De skriver at HiOA har “innlemmet NIBR og SIFO i sitt senter for velferds- og arbeidslivsforskning, og skal også samlokalisere de fire instituttene under SVA-paraplyen. Det er positivt at HiOA tar initiativ for å styrke seg på relevante fagområder, og departementet ser frem til å følge integreringen og utviklingen av SVA videre.” 

nibr-seksjonssidebilde

Selv om NIBR og SIFO offisielt ble innlemmet ved årsskiftet, er det først i høst at de flytter inn sammen med oss. NIBR flyttet inn 1. september, og SIFO kom etter 1. oktober, mens AFI og NOVA har vært lokalisert på HiOA i kun litt over to år.  Allikevel begynner vi å se flere resultater. Ett eksempel er at en rekke prosjektsøknader har blitt utviklet i samarbeid imellom institutter på fakultetene og institutter på SVA, og at ambisjonene har blitt høyere og impact tydeligere.

Ett annet eksempel er Arendalsuka i august, som SVA-instituttene brukte aktivt til å markere seg og HiOA.  Uka har vist seg å bli en stadig mer interessant arena for effektiv formidling av samfunnsforskning. I fjor la vi med hjelp av våre nye institutter Kunnskapskonferansen dit, hvor temaet var kunnskapsbasert kommunepolitikk, og vi spurte hvordan høyere utdanning og forskning kan bidra til å utvikle de kommunale tjenestene. I år lanserte vi årets Ungdata-tall fra forskningsinstituttet NOVA i et eget arrangement, hvor fokuset var på mobbing. Bildet under viser at arrangementet fikk “stinn brakke” hvor helseminister Bent Høie og nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, sitter på første rad.

img_9005

Jeg vil trekke fram et nesten pussig faktum når vi snakker om innflyttingen av disse fire instituttene på campus, nemlig at det har skjedd nesten helt smertefritt. Det er i første rekke takket være en kjempeinnsats hos instituttene, eiendomsavdelingen og IKT-avdelingen.  I alle de fire tilfellene har det blitt gjort omfattende oppussing, modernisering og tilpassing, mens selve innflyttingene har gått unna på noen få dager, og med minimale glipp. Jeg er imponert.  Under ser dere prosjektleder og arkitekt Andreas Fardal fra Eiendomsavdelingen på siste befaring fredag 30 september i lokalene til NIBR.  Det neste store prosjektet er å overta Riksrevisjonens bygg i Pilestredet 42.

arkitekt-eiendomsavdelingen

Noen ganger finner vi signalene fra våre eiere forvirrende eller pussige.  Forvirrende når noen signaler motarbeider andre signaler, pussige når de går for detaljert inn i hvordan vi leder institusjonen, eller når de ikke gir mening for oss.  Et eksempel på det siste finner vi i oppfølgingsbrevet etter etatstyringsmøtet hvor det står at “departementet merker seg at høyskolen har hatt en god utvikling på vitenskapelig publisering, men at publisering per vitenskapelig ansatt ikke har hatt samme utvikling“.

Hvis vi ønsker å måle produktivitet, må vi måle produksjon i forhold til ressursbruk.  Det er klart at universitetene som har dobbelt så mye forskningstid per ansatt som HiOA produserer mer forskning per ansatt.  Det er urimelig å måle publiseringsproduktivitet som publisering per ansatt eller per UF-årsverk. Hvis vi derimot måler publisering per forskerårsverk, ser vi at vi ligger tett opp til universitetene.

HiOA når målene for akkreditering

HiOA beveger seg systematisk framover, og på nyåret sender vi inn søknad om universitetsakkreditering.  Vi ser at vi med den totale produksjonen av Ph.d.-studenter, inkludert studenter vi veileder på andres programmer, fint når målene til kandidatproduksjon på tredje syklus.  Imidlertdig endres stadig forslagene til krav til universitetsakkreditering, forslaget fra NOKUT som nå er ute på høring innebærer at alle studieprogrammene under en Ph.d., inkludert underliggende bachelor- og masterprogrammer, må ha høy internasjonal kvalitet.  Dette er et merkelig forslag, man har aldri gjort slike vurderinger før. Noen ganger virker det som om universitetsakkrediteringen er et bevegelig mål, hvor målet gjerne flyttes jo nærmere vi kommer det.  Vi mener imidlertid at vi skal klare å argumentere for hvordan våre programmer har en slik høy standard, og gleder oss til å komme i gang med prosessen når NOKUT har endelig vedtatt de nye kriteriene.

 

Les mer 0 kommentarer

Universitetet er et mangfold

av Morten Irgens

Bildet over viser regnbueflagget vaiende over HiOA under festivalen Oslo Pride. Uken tidligere hang det samme flagget på halv stang, i sorg over massakren på en skeiv klubb i Orlando.

Symboler er viktige. Men dette flagget symboliserte ikke bare HiOAs holdning, det symboliserer alle universiteters århundrer gamle fundament av rasjonalitet, kunnskap, sannhet, innsikt, logikk. Og fra dette fundamentet blir humanisme, solidaritet og mangfold nødvendige slutninger. Tillater man angrep på dette, tillater man angrep på universitetenes kjerne, universitetenes fundament.

I tillegg er det slik at mangfold gir bedre universiteter. I universitetenes mandat ligger det at man skal strebe etter å bli så god som mulig, levere den beste innsikten og mest eminente forskningen. Mangfold er ofte svaret. Mangfold gir ikke bare nye perspektiver og muligheter til å takle forskningsutfordringer fra forskjellige vinkler, men utløser også en mer forsiktig informasjonsbehandling som er fraværende i homogene grupper. Det er noe av grunnen til at vi har så sterk fokus på tverrfaglighet, samarbeid med arbeidslivet, internasjonale konsortier og studentdeltakelse.

Jeg har reflektert en del på hvilket vesen HiOA er og hvilken identitet høyskolen skal ha i universitetslandskapet i Norge og i Europa. Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på, for HiOA er et vidunderlig, komplisert, kreativt, sjarmerende og litt rotete sirkus med mange, mange fasetter.  HiOA er mangfoldig. Men, a-ha! Det er kanskje det som er den beste karakteristikken av HiOA: Mangfold.

R.E.S.P.E.C.T. (Aretha Franklin)

Mangfold har mange dimensjoner. Kjønn, etnisitet, kultur, nasjonalitet, politikk, religiøs tilhørighet og livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Og mangfold er avhengig av en rekke faktorer, inkludert  individuell frihet, rettferdighet, toleranse og inkludering. Dette er verdier vi forplikter oss til.  Mangfold er ikke bare avhengig av disse verdiene, mangfold kan også bidra til å utvikle dem. Mangfold kan bidra til å skape toleranse, forståelse, aksept, frihet fra fordommer, åpenhet, respekt, aktelse, anerkjennelse og inkludering. Mangfold gir oss altså ikke bare viktige dannelsesidealer, mangfold er også en forutsetning for kunnskapsutvikling og bedre forskning.

I HiOAs hovedstrategi er mangfold beskrevet som en av HiOAs tre kjerneverdier.  Og ikke overraskende har HiOA en mangfoldskomite, en spesialrådgiver for mangfold, og en handlingsplan for mangfold (Diversity Action Plan), og mangfold i ulike fasetter har blitt hyppige poster både på HiOA-skolen, i høgskolens Kulturkalender og høgskolens HR-forumsmøter. Høgskolens rektor, Curt Rice, er leder av KIF-komiteen, hvis mandat nylig ble utvidet fra  kjønnsbalanse til “kjønnsbalanse og mangfold”.

HiOA er ikke bare svært opptatt av mangfold, den er mangfoldig. HiOA er et storbyuniversitet med en studieprogramsportfolio som appellerer til brede lag og ulike klasser av befolkningen. Den har blitt svært internasjonal med studenter fra 115 ulike nasjonaliteter og høgskolen skiller seg markant ut fra resten av universitetene i Norge med sin gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger, som figuren under viser. HiOA er mangfoldig, både når det gjelder etnisitet, kultur, nasjonalitet, politikk, religiøs tilhørighet og livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Vi har ikke altså bare et humanistisk og rasjonelt grunnlag for å fremme mangfold blant våre studenter og ansatte, i studieprogrammene og i forskningsgruppene. Vi gjør det også fordi vi ønsker å være blant de beste. Det er da ikke nok å ha studenter fra mange land og kulturer eller en god kjønnsbalanse i våre toppstillinger. Mangfold bør være en drivkraft for kvalitet i våre forskningsgrupper, i våre studieprogrammer, i vår administrasjon, i vår ledelse.

“HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet gir oss fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet. Vi skal stimulere til likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn.”

– Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus

Kjønn 1

Figur 1: Boblene representerer ulike institusjoner, hvor størrelsen på boblene reflekterer antall studenter (UiO er en større boble enn HiOA fordi UiO har flere studenter enn HiOA) .  Langs den horisontale aksen er institusjonene ordnet etter andel kvinner i professorstillinger, og langs den vertikale aksen er de ordnet etter andel kvinner i førstestillinger. (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V8.10 og V8.11 [2])

010

Deltakere på HiOAs Pestalozziworkshop om sekualitet og kjønn i skolen.  Foto: Guðrún Ragnarsdóttir

Mer!

Om du vil lære mer om mangfold på HiOA, så ta en titt på

HiOA har både forsknings- og utdanningssaktiviteter på mangfold.  Vi har forskningsgrupper som «Mestring, arbeid og mangfold», “Mangfold i pedagogisk praksis” (MiPP), “Danning og kulturelt mangfold i barnehagen” og Barnehage: Mangfold, oppvekst og inkludering, sentre som “Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring” (NAFU), og HiOAs del av prosjektet “kompetanse for mangfold” er omfattende og inkluderer videreutdanningstilbudet «Flerkulturell pedagogikk». HiOAs Institutt for barnehagelærerutdanning har deltatt i utviklingen av nettstedet genustest.no som fremmer likestilling i barnelitteratur og barnehager.

logo metforisk mysing

Hva er et universitet?   Ofte springer svarene på det spørsmålet ut fra modeller og metaforer som sitter dypt gjemt i våre bevisstheter. Selvfølgelig skal universitetene alle ha høy kvalitet og bestrebe seg på grunnleggende prinsipper for kunnskapsutvikling.  Men de bør også være nytenkende, varierte, og kranglevorne. Noen av modellene eller metaforene våre hjelper oss kanskje ikke i den retningen. Noen gir et begrenset definisjonsrom som vanskeliggjør utvikling, pluralisme og kvalitet og blir da til skade for vår evne til å skape ny kunnskap og møte samfunnets store utfordringer i årene framover.  Jeg har skrevet følgende artikler om metaforer for universitet:

Ellers, følg meg på sosiale medier:

Referanser

[1] “Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus”, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2012.

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

Les mer 0 kommentarer

Stødig økning i forskningsaktiviteten ved HiOA

av Morten Irgens

HIOA har i lengre tid hatt en stødig (og over tid betydelig) økning i sine forskningsaktiviteter. Grafen under viser økningen i antall vitenskaplige publikasjoner. Fakultet TKD var selvfølgelig stolte når tallene for 2015 kom, siden de nesten doblet antall publiseringspoeng per ansatt (og under ser du dekan Egil Trømborg med en powerpointkake i anledningen).

Vitenskaplige publikasjoner

Figur 1: Økning i antall publikasjoner ved HiOA (Kilde: DBH. Fram til 2011 er tallene for HiO og HiAK summert).

Gil Trømborg 600

Vi har også sett en god økning i inntekter fra eksterne bidrags og oppdragsforskningsaktiviteter (BOA).  HiOA har fått flere tilslag på nasjonale søknader til Forskningsrådet så langt i 2016.  For eksempel så deltok HF i hele 25 søknader til Forskningsrådet i løpet av 2015 og vant 8, altså en tilslagsprosent på 32 prosent (17 prosent for prosjekter HF selv koordinerer), som er godt over gjennomsnittet i Forskningsrådet.

 BOA-inntekter 2012-2016 600

Figur 2: Økning i bidrags- og oppdragsinntekter 2012-2016 (Kilde: HiOA).

I tillegg er det slik at HiOA er et universitet som ligger nært samfunnsutfordringene, og mange av disse må adresseres i samarbeid med andre. Ikke bare bør mange av utfordringene adresseres i samarbeid med andre, de bør adresseres med et internasjonalt blikk. Det er derfor også gledelig at forskningsmiljøene ved HiOA orienterer seg mer internasjonalt. I 2015 bidro HiOA på 13 søknader til Horisont 2020 hvorav 9 fikk en score over terskelen. En av disse var RRI-Practice som fikk finansiering og som HiOA koordinerer. I tillegg sendte vi inn 5 søknader til andre europeiske programmer som ikke faller inn under H2020-paraplyen.

Hittil i 2016 (juni) har HiOA bidratt på 15 søknader til Horisont 2020. Vi venter fortsatt på svar på flere av disse, men alle de 6 vi har fått scoren på er over terskelen. Vi ser også at flere av søknadene ikke bare er over terskelen, men såpass høyt over at de er svært nært finansiering. Alle er av svært god kvalitet. Vi har også bidratt til 9 søknader til andre europeiske/nordiske programmer (som jeg kjenner til).

Korkene skyter stadig i taket på HiOA. Øverst ser du en blid direktør for Arbeidsforskningsinstituttet ved SVA, Arild Steen. Men det viktigste i det lange løp er ikke pengene (selv om de også er viktige), det er hva prosjektene gjør med oss som forskere, forskningsmiljøer og universitet. Økt ekstern prosjektdeltakelse gir fagmiljøene våre nasjonal og internasjonal erfaring og utviklingsmuligheter, ph.d.-studenter og postdoktorander, og et effektivt framdriftstrykk.

Eksterne prosjekter bidrar også til å styrke våre ph.d.-programmer, også med flere ph.d.-stillinger.  Derfor valgte HiOA å bruke de nye stipendiatene i 2017 til å styrke fagmiljøenes evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering. HiOAs ph.d.-programmer er en viktig, integrert del av vår forskningsaktivitet. De siste årene har vi hatt en solid økning i volumet på programmene, som figuren under viser.

vekst i antall phd-studenter 600

Figur 4: Utviklingen i antall ph.d.-studenter på HiOAs programmer.

Vi ser også at mange forskere som er tidlig i sin forskerkarriere vender blikket utover og ønsker å bygge sine egne internasjonale nettverk og samarbeide med forskningsinstitusjoner i utlandet. Et eksempel på dette er den store økningen i interesse vi har sett for utenlandsstipendet for PhD og postdocs. Antall søknader om utenlandsstipend økte med nesten 60 % fra 2014 til 2015, mens tildelingen i NOK økte med 100 %. Hittil i 2016 har vi allerede passert det vi tildelte i hele 2015.

graf økning i utenlandsstipend 600

Figur 3: Økning i tildeling av utenlandsstipend.

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOA. Du kan lese mer om hvordan HiOA støtter fram forskningen i artikkelen “Ett år og en god sommer“, og om veksten i HiOAs rekrutteringsstillinger i artikkelen “Rekrutteringsstillinger ved HiOA“.

Gledelig er det å se at flere av søknadene som er vunnet er i samarbeid imellom ulike fagmiljøer ved HiOA, for eksempel «Front Line Innovations in the Welfare Services», som inkluderer SVAs AFI og KAI, «A cross sectoral approach to high quality health care transitions for older people», som er et samarbeid mellom HF og SVAs NOVA, «Sites of Access. Entry opportunities into employment for people with disabilities», som inkluderer SVAAFI og KAI, HF og SAM, «The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after traumatic brain injury: a randomized controlled trial», som inkluderer SVAAFI og KAI.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebooksidepå Twitterpå LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på FacebookTwitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Charter, Code & Monica

av Morten Irgens

For at HiOA skal kunne tilby utdanning av beste kvalitet og hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må en god rekrutterings- og karrierepolitikk være en høyt prioritert oppgave for ledere på alle nivåer i institusjonen. Bedre karrierepolitikk og tilrettelegging for karriereplanlegging skal omfatte alle vitenskapelig ansatte og omfatte personer i alle karrierefaser i forskjellige roller og med ulike ambisjoner.  

Som seniorrådgiver i HR-avdelingen arbeider Monica Knutsen De Figueroa hele tiden med disse spørsmålene. I høst arbeidet hun mye med å skrive en søknad til EU-kommisjonen om sertifisering av HiOA for Charter & Code. Det største arbeidet med dette var å utvikle en handlingsplan (“Charter & Code Action Plan 2016-2018”).

Charter & Code er en fellesbetegnelse på to dokumenter. De spesifiserer på en rekke områder anbefalinger om roller, ansvar, forpliktelser og rettigheter for forskere, arbeidsgivere og finansiører. Forskere er imidlertid definert som «fagfolk som er engasjert i utviklingen og frambringelsen av ny kunnskap, nye produkter, prosesser, metoder og systemer, og i ledelsen av prosesser i den forbindelse.».  Undervisning er også eksplisitt nevnt som noe som inngår i arbeidsoppgavene til «forskere».  Prinsippene i Charter & Code berører altså alle som underviser, forsker og leder.   

Det første dokumentet, “The European Charter for Researchers” er en erklæring om UF-ansattes rettigheter og plikter, inkludert arbeidsvilkår, kunnskapsutvikling, mobilitet og karriereplanlegging.  Det andre dokumentet, “The European Code of Conduct for the Recruitment of Researchers”, inneholder etiske retningslinjer for rekruttering.   Tilsammen består Charter & Code av 40 anbefalte prinsipper om ansvar og forpliktelser for UF-ansatte og deres arbeidsgivere.  Prinsippene er gruppert i områdene (1) etiske og faglige forhold, (2) rekruttering og utvelgelse, (3) arbeidsbetingelser, og (4) forskerutdanning og karriereutvikling.

HiOA har tidligere sluttet seg til Charter & Code, og gjennom det forpliktet oss til å sikre rettferdig rammebetingelser for vårer UF-ansatte, såvel som transparente rekrutteringsprosesser og likebehandling av alle søkere til faglige stillinger. Mer generelt støtter vi igjennom Charter & Code opp om prinsippet om et åpent og attraktivt europeisk arbeidsmarked for UF-ansatte.

Charter & Code er viktige elementer i EUs politikk for å gjøre forskning til en attraktiv karriere, og dermed for å utvikle Det europeiske forskningsområdet (“the European Research Area”, gjerne forkortet ERA) og Det europeiske høyere utdanningsområdet (“the European Higher Education Area”). Det er derfor ikke overraskende at vi har sett indikasjoner på at kommisjonen ønsker å prioritere å gi midler til institusjoner som har forpliktet seg til prinsippene i Charter & Code.

Over 1 200 institusjoner fra 40 land i og utenfor Europa har eksplisitt støttet prinsippene i Charter & Code, men bare rundt 230 har fått kommisjonens “HR Excellence in Research” merke.  Men i dag fikk Monica svar fra EU kommisjonen; HiOA har fått aksept for Charter & Code-søknaden. Vi er nå sertifisert og har fått rettigheter til å bruke ‘HR excellence in research’ logo på våre nettsider og er med på den internasjonale listen av godkjente institusjoner.  

Jeg er glad for at vi har kommet langt i arbeidet med dette.  HiOA er et universitet med økende internasjonal aktivitet, og det er viktig for oss å gjøre det enkelt å rekruttere internasjonalt.  Fagpersoner ved andre universiteter vil nå vite hvilke prinsipper vi arbeider og ansetter etter. De vil f.eks. vite at våre ansettelsesprosesser er transparente og rettferdige.  

HiOA tilfredstiller kravene i Charter & Code, delvis fordi norsk lovgivning er i samsvar med prinsippene i Charter & Code, men også fordi HiOA har vært igjennom en fokusert utvikling for å nå ambisiøse utviklingsmål, først gjennom fusjonen av HiO og HiAK og deretter igjennom universitetsutviklingen. I denne prosessen har det vært viktig å gjøre alt riktig, og vi har skjelt til prinsippene for Charter & Code.

Vi må fortsette å strekke oss på alle områder, vi har for eksempel en vei å gå når det gjelder systemer for evaluering, bedømming, karriereveiledning og karriereutvikling.  For at HiOA skal hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må ledere på alle nivåer prioritere god rekrutterings- og karrierepolitikk.  

Her kan vi hente inspirasjon fra mange steder.  Universitets- og høgskolerådet oppnevnte en arbeidsgruppe i juni 2015 som fikk i oppdrag å skrive et «inspirasjonsdokument» under visjonen «Norske UH-institusjoner skal bli langt mer attraktive for internasjonale og norske talenter». Rapporten, som kom nylig med tittelen «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren», foreslår et helhetlig rammeverk for karrierepolitikken ved norske UH-institusjoner. 

Monicas arbeid er i skjæringspunktet mellom internasjonalisering og HR,   Hun arbeider mye på tvers av organisasjonen med internasjonal rekruttering, og er også med i vårt nye internasjonaliseringsprosjekt.  Tusen takk til Monica og alle dere som har vært med og bidratt til søknaden.

Logo intern interesse mørk 200

Dette er en artikkel for de som har en interesse og en aksje i HiOAs indre liv og utvikling.  Du kan finne mer på HiOAs nettsider om Charter & Code, og her finner du HiOAs handlingsplan for Charter & Code.  Videre finner du her HRS4R-nettsidene til Euraxess.  HRS4R står for “Human Resources Strategy for Researchers”, og nettsidene er en ressurs for institusjonene i deres arbeid med implementere Charter & Code.  Her finner du UHRs inspirasjonsdokument.,

Ellers, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

HR-Excellence-in-Research-695

Les mer 0 kommentarer

HiOA er blitt medlem av European University Association

av Morten Irgens

Vibeke Moe leder det såkalte “EU-teamet” ved høgskolens FOU-seksjon. Teamet arbeider med å hjelpe fagmiljøene på HiOA til å identifisere hvilke finansieringsprogrammer som kan passe for deres faginteresser og egenart, legge strategier og planer for å posisjonere seg opp mot disse programmene, bygge eksterne nettverk, etablere konsortier, og skrive søknader.  (Utgangspunktet var de omfattende EU-programmene, men vi har etterhvert sett at det er et like stort behov i blant fagmiljøene for å få hjelp til å skrive større søknader til andre programmer, for eksempel NordForsk og Forskningsrådet.)

Arbeidet til Vibeke og teamet hennes gjør at de får en skarp innsikt i hva som foregår i de ulike programmene og hvordan forskningsmiljøer og organisasjoner er organisert rundt i Europa.  Etter en kort diskusjon før jul, ble vi derfor enige om at vi skulle prøve å bli medlem i the European University Association, og at Vibeke skulle skrive søknaden.  Det var ikke en liten jobb, men den bar frukter.  I går fikk vi svar, HiOA er nå medlem.

Som vi ofte sier, etter alle internasjonale vurderinger er HiOA et universitet.  Høgskolen er en del av en europeisk tradisjon som går helt tilbake til  etableringen av universitetet i Bologna i 1088.  Da hører vi hjemme i EUA.

EUA er, med 850 medlemsorganisasjoner i 47 land, den største og mest omfattende organisasjon som representerer universiteter i Europa. Hele 17 millioner studenter er immatrikulert ved EUA medlemsuniversiteter.

EUA er stemmen til Europas universiteter.  Organisasjonen er en støtte til medlemsorganisasjonene og en målbærer av interessene til enkeltinstitusjoner og til den Europeiske universitetsektoren som helhet.  Med denne vekten er det ikke underlig at EUA har spilt og spiller en viktig rolle i Bologna-prosessen og tydelig påvirker EUs politikk på høyere utdanning, forskning og innovasjon.  Gjennom EUA uttaler Europeiske universiteter seg ofte samlet til EU-kommisjonen og EU-parlamentet og andre politikkutformere for sektoren vår.  EUA bidrar altså til at den uavhengige stemmen til de europeiske universitetene blir hørt, uansett hvor beslutninger blir tatt som vil påvirke deres virksomhet.

Medlemsskapet gir oss en kjempefin mulighet til å samarbeide med andre universiteter i Europa om våre felles interesser og til å lære “best practice” fra andre institusjoner på en rekke felter, for eksempel forskerutdanning, veiledning og nye undervisningsmodeller.  EUA tilbyr også ulike kurs, seminarer og konferanser, og HiOA skal begynne å benytte seg av disse umiddelbart.

Lær mer

Se mer her på EUA sine hjemmesider.  Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra

av Morten Irgens

Når Kåre Hagen kom på jobb etter nyttår, var senteret han leder på Høgskolen i Oslo og Akershus dobbelt så stort. Nøyaktig to år etter at forskningsinstituttene AFI og NOVA gikk inn i HiOA og etablerte Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), følger NIBR og SIFO etter. Og med fusjoneringen av fire forskningsinstitutter og et (i praksis) universitet etablerer vi det mest spennende prosjektet i universitets- og høgskolesektoren i dag.

Vanligvis har organiseringen i universitets- og høgskolesektoren av oppdragsforskning skjedd ved at  institusjonene har etablert randsoneinstitutter og flyttet oppdragsforskningen sin dit. Etableringen av SVA går den motsatte veien, forskningsinstitutter blir trukket inn i et universitet.  

Hvorfor går HiOA mot strømmen?   

HiOA er et universitet med en markant og viktig identitet, med spisskompetanser som Norge har sterkt behov for, og med ambisiøse mål. Men UH-sektorens arkaiske finansieringsmodell forfordeler HiOA sterkt og gjør det vanskelig å leve opp til forventningene og kravene som kommer med å være i praksis Norges tredje største universitet. Vi ser økning i prosjektvolum som den viktigste måten å øke størrelsen på vår forskningsaktivitet.

Samtidig har forskjellen på instituttsektoren på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre lenge vært (mildt sagt) utydelig. Finansieringen til forskningen i begge sektorene har i økende grad flyttet seg til (de samme) forskningsfinansieringsprogrammene. Instituttsektoren går i økende grad etter bidragsprosjekter, mens det lenge har vært et politisk trykk på UH-sektoren for å  øke oppdragsporteføljen med næringslivet. Forskningsinstituttet Simula Research strategiske tilnærming til veiledning og utdanning er nok et eksempel.

Det er derfor ikke like naturlig lenger å skille mellom de to sektorene. HiOA er komfortabel med å brøyte løype i dette nye landskapet, kanskje spesielt fordi skillet virker mindre naturlig for HiOA enn for mange andre UH-institusjoner.

Fagmiljøene i både SVA og HiOA arbeider nært med samfunnet rundt seg. De er praksisnære, tverrfaglig orientert, og med vekt på relevans og nytte for arbeidsliv og beslutningstakere.  I tillegg er SVAs fagmiljøer sterkt kompatible med HiOA.  De fire SVA-instituttene og HiOA har en lang rekke fagområder som ligger tett opp til hverandre, eller som dekker ulike sider ved samme tematikk og bringer nye perspektiver til fagene og forskningen hos hverandre og ved resten av høgskolen. Etableringen av SVA gir dermed ikke bare en styrking av hvert fagområde, men en rekke nye muligheter. Synergimulighetene er svært mange.  

  • migrasjon og mangfold,
  • urbanisering og storbyutvikling,
  • fattigdom og ulikhet
  • befolkningsaldring, og
  • miljø og klima.

Ta for eksempel klima- og miljøforskning. Her har SIFO unik kompetanse på hva som kreves for å endre forbrukeradferd, AFI på konsekvenser for overgangen til et grønt arbeidsmarked, NOVA på klima og velferd, og NIBR på grønne byer, «lavutslippskommuner» og internasjonale perspektiver.

Eller ta som eksempel migrasjon og migrasjonskrisen i Europa. Instituttenes unike kompetanse innen arbeidsliv, sosialpolitikk, migrasjon, økonomi, forbruk, by- og region, flyktninger, integrering, sysselsetting, bosetting, styringsstrukturer, internasjonale relasjoner og konkret landkunnskap, gir en unik miks som i sum er et meget sterkt kompetansesenter på området.

Eller ta som eksempel befolkningsaldring. AFI kan på en solid måte belyse konsekvenser på arbeidsliv med hensyn til for eksempel sysselsetting og pensjon. NOVA har et kjernemiljø innenfor aldersforskning med særskilt fokus på utfordringer for tjenesteproduksjonen, kompetansebehov, og betingelsene for god og aktiv aldring. SIFO forstår aldersrelaterte endringer i forbruk av tjenester, økning i private tjenester og velferdsteknologi, mens NIBR har omfattende kompetanse om befolkningssammensetning, framskrivinger, desentralisering, samhandlingsreformen, flernivåstyring, interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon og samstyring.

Dette viser mulighetsrommet i SVA alene.  Men miks HiOAs forskningsmiljøer inn i dette, og du får ikke bare en styrking av områdene eksemplifisert over, men en rekke nye muligheter.

HiOA er et universitet med en markant og viktig identitet, og med en spisskompetanse som Norge har sterkt behov for.  Etableringen og utviklingen av SVA styrker denne identiteten og spisskompetansen. HiOA har klare forventninger, og skal sammen med SVA sette ambisiøse konkrete mål og planer for å nå dem.  

SVA 8

Lær mer!

Denne artikkelen ble først publisert i Khrono, og forteller hvorfor vi etablerer og utvikler SVA.  I artikkelen “Fire trinn i en rakett” kan du lære om effekten av å gjøre dette. I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det. 

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Foto: StudioVest/NOVA

Les mer 0 kommentarer

Fire trinn i en rakett: Hvorfor SVA er en god idé

av Morten Irgens

I en periode på to år har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) overtatt virksomheten til fire etablerte forskningsinstitutter og trukket dem inn i sin egen virksomhet. Med 220 ansatte blir Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) et av Europas mest spennende og slagkraftige samfunsforskningssentre.  Vil vi ved å etablere SVA styrke vårt vårt overordnede samfunnsoppdrag?

Svaret er ja. Absolutt ja. Og effekten er i form av en firetrinnsrakett.

Trinn 1: Talleffekt

Det første trinnet er umiddelbart, enkelt og uinteressant, og dreier seg bare om at HiOAs indikatortall endrer seg litt som følge av virksomhetsoverdragelsene.  

Trinn 2: Vi styrker instituttene

AFI og NOVA er tydelige på at markedsposisjonene deres har styrket seg siden de flyttet inn på campus i Pilestredet i oktober 2014. De tilskriver virksomhetsoverdragelsene for tildelinger av prosjekter til en verdi av nærmere 100 millioner kroner. Tre viktige grunner til bedre prosjekttilfang kan være at

  • med HiOA i ryggen har instituttene tilgang til flere ressurser i søknadsarbeider,
  • med HiOA i ryggen er instituttene mer troverdige som solide prosjektpartnere,
  • i samarbeid med HiOA kan instituttene spille på et mye større fagregister.

Dette gjør det ikke bare lettere å vinne prosjekter, men også å utvide søknadsfokuset, både til større og mer kompliserte prosjekter (inkludert internasjonale bidragsprosjekter) og til utlysninger som krever delkompetanse instituttene selv ikke har.

På HiOA vil forskerne og enkeltdisiplinene danne større felleskap. Dette er ikke bare  viktig for å være og framstå som robuste prosjektpartnere, men også for å bygge opp og vedlikeholde eksellente miljøer. Søkerlistene til AFI og NOVAs ledige stillinger ble klart sterkere etter at de ble en del av HiOA.

Trinn 3: Vi styrker HiOA

Julen 2014 telte SVA summarisk opp 30 samarbeidsaktiviteter mellom SVA og resten av HiOA, fra prosjektsamarbeid og deltakelse i fakultetenes forskningsgrupper til faglige arrangementer og profilering. Ett år senere har de lagt tellingen bak seg – aktivitetene er så mange at det synes unødvendig.  Viktigst er kanskje at SVA og resten av HiOA har funnet hverandre i en rekke prosjektsøknader.  Slike samarbeid har ført til ekstern finansiering av 12 prosjekter så langt, inkludert prosjektene

  • “Et lag rundt læreren”, som er finansiert med 3,4 millioner kroner fra Utdanningsdirektoratet og er et samarbeidsprosjekt imellom AFI og LUI.
  • “PRAKSISVEL/Contradictory institutional logics in interactions”, som er finansiert med 13.5-millioner kroner fra Forskningsrådet og er et samarbeid mellom AFI, SPS, HOV, SAM og HF.  
  • “Contingent Life Courses”, som er finansiert av NordForsk med 10 millioner kroner og er et samarbeid mellom NOVA og SAM.
  • “Organizing for Media Innovation”, som er et BIA-prosjekt på 24 millioner kroner og inkluderer AFI, TKD og journalistutdanningen på SAM.

Prosjektene har relevans for utdanningsaktiviteten til HiOA. For eksempel så inkluderer de omtrent åtte ph.d.-stillinger til høgskolens doktorgradsprogrammer, og BIA-prosjektet inkluderer utvikling av nye undervisningsemner.

Trinn 4: Vi skaper synergi

I figuren under har jeg lekt med Legoklosser.  Ulike fagmiljøer i SVA er representert med hver sin kloss.   Miks noen av HiOAs  forskningsmiljøer inn i dette og tenk på hva vi kan få ut av dette (jeg ga opp etter en liten stund – fakultetene på HiOA har tross alt mer enn 70 forskergrupper alene).

Hvis du mener noe mangler (eller er feil) har du helt sikkert rett, men det er ikke så nøye, for dette er kun en hastig lek for å illustrere hovedpoenget: De fire SVA-instituttene og HiOA har en lang rekke fagområder som ligger tett opp til hverandre, eller som dekker ulike sider ved samme tematikk.  Etableringen av SVA gir ikke bare en sterk styrking av hvert fagområde, men en rekke nye muligheter. Synergimulighetene er svært mange.  

SVA 5

Les mer

Denne artikkelen forteller om effekten av å etablere og utvikle SVA. I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Om å brøyte løype

av Morten Irgens

Glitrende sol, snødekt mark, rimete bjørker, en flokk stær i en ask og en fabelaktig god brøytet løype. Aaah, jeg blir glad og inspirert bare av å tenke på å komme meg på ski under slike forhold. Men det å gå i gode løyper krever ikke så mye energi. Og du ender opp der alle andre ender opp.   

Men å brøyte løype, se det er en annen sak, det er tungt.  Og det er kanskje ikke så gøy; det blir ihvertfall ikke så god rytme og gli av å streve seg gjennom snø til anklene. Det er lettere å gå i en god løype og vite det er feil enn å brøyte en ny løype i håp om at det er riktig. Og det er en annen side ved å brøyte løype som er viktig; det er lettere for andre å følge etter. Den som brøyter løype får da gjerne kritikk om hvorfor man bruker så mye energi. 

HiOA brøyter gjerne løyper. I 2011 fusjonerte Høgskolene i Oslo og Akershus.  Det var flere år før regjeringens push for økt strukturkonsentrasjon i sektoren.  Og det var tungt, krevde enormt mye energi, og mange var kritiske.  Men den nye organisasjonen fikk en viktig posisjon i universitets- og høgskolelandskapet, og ble den tredje største statlige høyere utdanningsinstitusjonen. Vi regner med at det ikke vil være lenge før HiOA har 20 000 studenter.  Og ved årsskiftet kommer mange etter i løypa. Strukturmeldingen satte sektoren på et spor mot å slå sammen 14 institusjoner til 5 og utrede sammenslåing av 9 til 3.  

HiOA har også brøytet andre løyper.   Høsten 2010 begynte HiOA å snakke med seks institutter for samfunnsvitenskapelig forskning i Oslo-regionen om å knytte dem tettere sammen med oss administrativt og faglig.   Etter en lang prosess valgte Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) å overdra sine virksomheter til HiOA fra 1. januar 2014. AFI og NOVA flyttet inn på HiOAs campus for ett år siden, og ble organisert i et eget oppdragsforskningsinstitutt, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).  Nå har Kongen i Statsråd gitt grønt lys for at Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens senter for forbruksforskning (SIFO) følger etter.

Dette er et originalt trekk.  UH-sektoren og institutsektoren drives og finansieres på ulike måter, har ulike mål og er underlagt ulike politiske prosesser.  Og en god del mener at de to sektorene bør holdes separate. Dermed har det i årevis vært en tradisjon i akademia med å etablere randsoneinstitutter, som er eksterne forskningsinstitutter som UH-institusjonene flytter sin oppdragsforskningsaktivitet ut til.  

HiOA bestemte seg for å gjøre det stikk motsatte.  Og med det har vi bidratt til å bryte ned skillet imellom de to sektorene.

En gang i blant bør noen spørre “hvorfor gjør vi det på denne måten?”. En gang i blant bør noen prøve det motsatte, om ikke annet enn for å teste en hypotese.  Hvis ingen forsøker, vil intet endre seg. Vår gode forfatter, Tor Åge Bringsværd, uttrykte det i navnet på en av sine bøker, «den som har begge beina på jorda står stille». Progresjon, utvikling, er umulig uten endring. Endring er livets lov. Oppdagelse er en konsekvens av å ta en uventet sving, av å gå mot strømmen, av å brøyte en løype fordi vi skal et sted, et annet sted. HiOA skal utnytte endringene som kommer, gå sine egne veier, og bli et agendasettende, utfordrende kvalitetsuniversitet for vårt moderne samfunn.   

Hvis du ikke går etter det du ønsker, får du det ikke. Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei. Hvis du følger en oppgått løype, havner du bare der andre har vært.

Lær mer

Her finner du nettsidene til SVA og dets institutter Nova, AFI, NIBR og SIFO.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Hvordan HiOA er et universitet

av Morten Irgens

Noen ganger må du ta noen skritt unna for å få et perspektiv.

Vi i rektoratet blir ofte spurt om hvorfor vi “ønsker at HiOA skal bli universitet”. Det korte svaret er at HiOA allerede er et universitet. Det vi ønsker er at denne realiteten skal bli gjenkjent. HiOA er et universitet i verk, i virke, i gavnet – men ikke enda i navnet.

Les mer 0 kommentarer

Hvor produktive er universitetene?

av Morten Irgens

La oss se på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetene produserer på et år og hvor stor andel av studentene som leverer på den tiden de skal.

Samfunnet er naturlig nok opptatt hvor mye de får igjen for penga. Hvor mange studenter og hvor mye forskning produseres?  Er noen institusjoner mer produktive enn andre?

La oss se på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetene produserer på et år og hvor stor andel av studentene som leverer på den tiden de skal.

Grafen i figur 1 (under) viser institusjonene plassert langs x-aksen etter hvor mange studiepoeng hver student produserer i året, og langs y-aksen viser hvor mange som gjennomfører på normert tid. Størrelsen på boblene reflekterer antall studenter på hver institusjon (HiOA har en stor boble fordi HiOA har mange studenter). Figur 1a viser alle universitetene i Norge og HiOA. HiOA plasserer seg svært pent i denne sammenlikningen. For HiOA er det interessant å spesielt sammenlikne seg med de unge universitetene, så i figur 1b tar vi bare med disse.  Siden boblene ligger tett har jeg også zoomet inn for å tydeliggjøre forskjellene (x- og y-aksene starter ikke på null).

I figur 2 ser vi på masterprogrammene og bachelorprogrammene separat, men kun på gjennomføring på normert tid. Figuren viser de samme boblene, men nå plassert langs x-aksen etter andelen masterstudenter som gjennomfører på normert tid, og langs y-aksen etter andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid. Som du ser gjør HiOA det utmerket sammenliknet med de andre.

Studiepoeng og gjennomstrømming absolutt, sektoren
a) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og samtlige universiteter i Norge.
Studiepoeng og gjennomstrømming, utvalg, absolutt, zoom
b) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og de unge universitetene i Norge.
Figur 1: Gjennomføring i studieprogrammene: Grafen viser artikkelproduksjonen langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter hver institusjon har. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten, tabellene V2.10 og V2.15A [1]).

Gjennomstrømming absolutt, sektor, ikke zoom
Figur 2: Gjennomføringsgraden på bachelor- og masterutdanningene. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.20A og V2.15A [1]).

Produktivitet er i universitets- og høgskolesektoren ofte målt som produksjon per UF-stilling (UF står for undervisnings- og forskningsstilling). Boblegrafen i figur 3 under viser artikkel- og kandidatproduktiviteten ved en rekke universiteter og HiOA.

Artikkelproduktiviteten er antall publiserte artikler per UF-stilling, mens kandidatproduktiviteten er antall uteksaminerte studenter per UF-stilling.

produktivitet per UF-stilling for artikler og studenter, sektor, absolutt
Figur 3: Produktivitet ved produksjon av artikler og kandidater, målt i produksjon per UF-stilling. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1]).

Det figuren mest viser er hvor galt det er å måle produktivitet på denne måten. Grunnen til at de gamle universitetene har en så lav kandidatproduktivitet sammenliknet med de unge universitetene, er at hver ansatt bruker mindre tid til å undervise. Det er da helt naturlig at de produserer færre studenter enn de unge universitetene per ansatt. Og motsatt, så har hver ansatt ved de gamle universitetene mer tid til å skrive artikler enn det de har på de nye universitetene, og produserer derfor flere artikler per ansatt. Og for HiOA og de unge universitetene er dette omvendt, de produserer flere studenter og færre artikler.  

Og så er det jo selvfølgelig slik at institusjonene har flere oppgaver enn å produsere kandidater og artikler, og i tillegg har ulike profiler.  De arbeider med noe ulike oppgaver.  Men hvis man ønsker å måle produktivitet er nok et skritt i riktig retning å se på produksjonen av hver “vare” separat. Da trenger vi å se på hvor mye tid vi bruker på å produsere hver vare.  Grunnen til at vi ikke gjør det, er at institusjonene ikke er bedt om å rapportere inn slike tall til DBH.  Skal jeg sette dette litt tabloid på spissen kan jeg jo si at  institusjonene i UH-sektoren måles ut fra hvilke tall det er lett å få tak i, ikke ut i fra hvilke tall som kan fortelle oss noe fornuftig.  

En mer representativ graf ville bruke kandidatproduktivitet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på undervisning, og artikkelproduktivitet som publiseringspoengsproduksjon per årsverk som brukes på FOU.

Og vi har nesten disse tallene.  Arbeidsforskningsinstituttet AFI (som er et forskningsinstitutt ved HiOA), gjennomførte en undersøkelse i 2010 av tidsbruken i sektoren [4]. Vi vet dermed omtrent hvor mye institusjonene bruker på hver av sine to hovedaktiviteter, forskning og undervisning.  Tallene finner du i tabell 1 og figur 4 under. Funnene fra [4] passer godt med funnene i en undersøkelse noen år tidligere av Forskerforbundet [3].

a) Tid på FOU Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Forskning, utvikling og faglig oppdatering 26 % 23 % 19 %
Utarbeiding av søknader 4 % 2 % 2 %
Faglige aktiviteter 5 % 3 % 2 %
Totalt tid brukt på FOU 35 % 28 % 23 %
b) Tid på undervisning Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Undervisning ved egen institusjon 28 % 37 % 43 %
Oppfølging av bachelorstudenter 3 % 5 % 9 %
Faglig veil. av studenter på høyere nivå 12 % 7 % 4 %
Total tidsbruk på studier 43 % 49 % 56 %

Tabell 1: Tid brukt på FOU og på studiene ved de gamle universitetene, de nye universitetene, og ved statlige høyskoler. (Kilde: Arbeidslivsundersøkelsen, tabell 5.6 [2]).

arbeidstidsfordeling 1
Figur 4: Arbeidstidsfordeling ved de gamle og gamle universitetene og ved høgskolene. Kilde, Arbeidstidsundersøkelsen [4].

Jeg skrev at vi har nesten disse tallene. Med det mener jeg (1) at det kan være stor usikkerhet forbundet med denne undersøkelsen, (2) at vi ikke har oppdaterte tall, de er fra 2011, (3) at tallene til disse institusjonene av ulike grunner kan ligge langt fra gjennomsnittet.

Jeg har sjekket tallet for HiOA, og det ligger nær dagens situasjon, men for de andre institusjonene har jeg dessverre ikke oppdaterte tall.  Men la oss allikevel genere en ny versjon av figur 3, hvor (1) kandidatproduktiviteten er beregnet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på studieprogrammene, (2) artikkelproduktivitet er beregnet som artikkelproduksjon per årsverk som brukes på FOU, og, (3) årsverkene beregnes ut fra kategorigjennomsnittstallene i tabellen over.  En underliggende antakelse er da at arbeidstidsandelen i 2014 fortsatt er slik den var i 2010-2011.

Figur 5 (lenger ned) viser resultatet.  Produktivitetsboblegrafen er tydelig endret, og forskjellene imellom institusjonene har blitt betraktelig mindre.

Det er opplagt store feilmarginer når vi måler produktivitet uten å gå dypere inn på hva som produseres og hva som kreves for å produsere det. Institusjoner har ulike profiler, ulike studieprogrammer og ulike pedagogiske modeller med ulike produksjonskapasiteter.   Allikevel kan det argumenteres for målemetoden vi her har brukt i prinsippet er mer korrekt enn å måle produksjon per UF-stilling.

Hovedpoenget for denne bloggartikkelen er imidlertid kun å vise at HiOA kan sammenliknes med andre universiteter, her for eksempel med UiT på artikkelproduktivitet, og med NTNU og UiS på studentproduktivitet.  Er det virkelig slik at vi ligger helt på linje med Bergen og Tromsø på artikkelproduksjon og imellom NTNU og Stavanger på kandidatproduksjon?  Kanskje ikke, dette materialet har mye usikkerhet.  Men jeg tror vi kan konkludere at forskjellene ikke er så store som i målemetoden til KD, og at HiOA hører pent hjemme i klassen av universiteter.

Dessuten: Det vi ikke kan gjøre er å hevde at produksjon av artikler eller studenter per UF-stilling reflekterer en institusjons kvalitet.

produksjon av publikasjonspoeng og studenter per faglige årsverk, utvalg, absolutt
Figur 5: Produktivitet målt som (a) publikasjonspoeng per forskningsårsverk, og (b) uteksaminerte studenter per undervisningsårsverk. Årsverkene er beregnet ut fra AFIs arbeidstidsundersøkelse av universitets- og høyskolesektoren. (Kilder: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1] og Arbeidstidsundersøkelsen [4]).

Kommentar:

Jeg fikk AFI til å sende meg de reelle tallene for hver av institusjonene i grafen, og jeg genererte en graf med disse tallene. Den var svært lik tallene som brukte kategoriegjennomsnittene fra tabellen over.

Les mer!

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen “Ting du kanskje ikke visste om HiOA” beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet.   Artikkelen “Det mangfoldige universitetet” trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger.  Artikkelen “Tallenes tale” beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.  Artikkelen “Hvordan HiOA er et universitet” viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet.   Denne artikkelen, “Hvor attraktiv er HiOA?” ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon.  Jeg samler disse artiklene under kategorien “Universitetet HiOA”, som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Denman, Brian D.”What is a University in the 21st Century?”, Higher Education Management and Policy, Volume 17, No. 2, ISSN 1682-3451, OECD 2005

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[3] “Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse våren 2009”, Skriftserien nr 4, 2009, Forskerforbundet.

[4] “Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren”, Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene, AFI 2012.

 

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

 

 

Les mer 0 kommentarer

Hvor attraktiv er HiOA?

av Morten Irgens

Det første vi kan se på er hvor ettertraktet HiOA er som utdanningsinstitusjon. Det gjør vi gjerne ved å se på antall studenter, antall førstevalgssøkere og poengsnitt ved opptak.  

Når det gjelder antall studenter viste jeg i bloggartikkelen “Ting du kanskje ikke visste om HiOA” at HiOA med sine snart 20 000 studenter er den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet. HiOA er altså svært ettertraktet blant srtudenter. Når det gjelder antall førstevalgssøkere og poengsnitt ved opptak så har jeg samlet informasjonen i figurene 1a og 1b (under).  Den første figuren viser at HiOA plasserer seg pent inn blant de norske universitetene.  I den andre figuren har jeg kun tatt med universitetene UiS, UiA og UiN, og zoomer inn for at sammenlikningen skal bli tydeligere (y-aksen begynner ikke på null).  

Studieprogrammene ved HiOA er svært populære. Journalistutdanningen er Norges største – dobbelt så stor som nummer to på listen.   Institutt for sosialfag er det største miljøet for utdanning innen sosialfag i Norge, med tilbud på alle tre nivåer fra bachelor til ph.d.   Og årsstudiet i økonomi og ledelse har størst antall søkere per studieplass blant alle studier i Norge.   Faktisk så er hele fem av Norges ti mest populære studieprogrammer ved HiOA! (Se figur 2.)  I tillegg gjør HiOA mye som ikke gjøres andre steder, for eksempel så har HiOA Norges eneste arkivarutdanning.

Poengsnitt vs førstevalgssøkere sektor
a) HiOAs ettertraktethet blant studieplassøkere sammenliknet med universitetene i Norge.
Poengsnitt vs førstevalgssøkere utvalg, zoom
b) HiOAs ettertraktethet blant studieplassøkere sammenliknet med UiA, UiN og UiS.
Figur 1: Institusjonene sortert langs x-aksen etter antall førstevalgssøkere og langs y-aksen etter poengsnitt ved opptak. Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen. Figur a viser samtlige universiteter og HiOA.  Figur b viser kun de unge universitetene UiA, UiN og UiS i tillegg til HiOA, og zoomer også inn for at sammenlikningen skal bli tydeligere (y-aksen starter ikke på 0)  Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.2, V2.4 og V2 [1]).

10 mest populære programmer
Figur 2: Norges ti mest ettertraktede studieprogrammer, målt i antall søkere per studieplass.  De gule er programmer ved HiOA. Tallene er for høsten 2015. (Kilde: [2,3]).

HiOA er altså en svært konkurransedyktig og ettertraktet utdanningsinstitusjon.  Den er også en ettertraktet forskningsinstitusjon.  Det kan vi få en indikasjon på ved å se på hvor villig eksterne aktører er villige til å finansiere FOU-prosjekter ved HiOA.

I boblegrafen i figur 3 (under) er de unge universitetene og HiOA plassert langs den horisontale aksen etter hvor mye Norges forskningsråd, Regionale forskningsfond og EUs ulike forskningsprogrammer investerte i prosjekter ved institusjonene i 2014.  Institusjonene er plassert langs den vertikale aksen etter hvor mye andre kilder for bidrags- og oppdragsfinansiering investerte i dem.  Grafen viser at HiOA er en ettertraktet FOU-partner og et ettertraktet verktøy for kunnskapsutvikling.   HiOA er sterkt engasjert eksternt og har en substansiell ekstern finansiering.

Tildeling fra EU og NFR VS annen BOA, utvalg, ikke zoom
Figur 3: HiOA har en god evne til å hente inn ekstern finansiering og delta i eksterne prosjekter.  Figuren viser inntekter fra EUs rammeprogrammer for forskning (y-aksen).  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonene.  Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015,  tabellene V5.5  og V5.8 [1]).

Ekstern finansiering er et viktig bidrag til å nå flere av HiOAs mål. For det første er deltakelse i eksternt finansierte prosjekter som regel i samarbeid i med andre aktører i regionalt og nasjonalt arbeidsliv, og bidrar dermed til både til å styrke arbeidet med å være en aktør for samfunns- og arbeidslivsutvikling, og til å styrke arbeidet vårt med disseminering av forskning, kunnskap og innsikt.  For det andre bidrar slike prosjekter til å styrke utviklingen av HiOAs forskning og studieprogrammer.  Ett eksempel på dette er at eksterne prosjekter utvikler sterke og varierte nettverk som øker HiOAs evne til å utvikle seg tverrfaglig, et annet er at eksterne prosjekter ofte er internasjonale, og dermed styrker HiOAs internasjonalisering.  

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen “Ting du kanskje ikke visste om HiOA” presenterer beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet.   Artikkelen “Det mangfoldige universitetet” trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger.  Artikkelen “Tallenes tale” beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet. Artikkelen “Hvordan HiOA er et universitet” viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet. Denne artikkelen, “Hvor attraktiv er HiOA?” ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon.

Jeg samler disse artiklene under kategorien “Universitetet HiOA”, som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[2] Skalleberg Gjerde, Anne og Lohne, Lone, «Her er årets mest populære studier» Dagens Næringsliv 22/4, 2015.

[3] Samordna opptak, http://www.samordnaopptak.no/tall/2015/mai/foerstevalg/rangert

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

 

 

Les mer 0 kommentarer

Ting du kanskje ikke visste om HiOA

av Morten Irgens

Det er få som vet noe særlig om Høgskolen i Oslo og Akershus, også i universitets- og høgskolesektoren.  Og det er ikke så rart, høgskolen er jo kun fire år gammel. Så jeg har lyst til å presentere noen  ulike sider ved høgskolen i noen blogginnlegg.  Og jeg vil vise noen grafer.

I dette innlegget skal jeg snakke om produksjon.  HiOA er en av de største institusjonene i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Figur 1 (under) viser hvor mange studenter institusjonene har.  Den røde stolpen er HiOA.  Du ser at HiOA er den tredje største statlige institusjonen.   Videre så viser figur 2 studentproduksjonen til universitetene og HiOA.  Som du ser er HiOA den tredje største leverandøren av studenter til samfunnet, med nesten samme volum som NTNU.

Antall studenter i sektoren, utvalg
Figur 1:  De 24 største institusjonene i universitets- og høgskolesektoren sortert etter antall studenter.  (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabell V2.5 [1].)

Studentproduksjon stolpe
Figur 2: Antall kandidater som ble uteksaminert ved  universitetene og HiOA i 2014  (Kilde: Tilstandsrapport 2015, tabellene V2.30, V2.31 [1].)

Figur 3 (under) viser kandidatproduksjonen fordelt på masterstudenter og bachelorstudenter ved HiOA og de unge universitetene.  Grafen kalles gjerne en boblegraf.  Hver boble representerer en institusjon, og størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter institusjonen har innskrevet.  For eksempel så er UiA representert med en mindre boble enn HiOA fordi UiA har færre studenter. Boblene er plassert langs x-aksen (den horisontale aksen) etter antall uteksaminerte masterstudenter og langs y-aksen (den vertikale aksen) etter antall uteksaminerte bachelorstudenter.

Som du ser har HiOA  en massiv bachelorproduksjon og en forholdsvis lav masterproduksjon.  Men HiOAs masterportfolio er i god utvikling. Av mange ulike årsaker vil produksjonen av mastere fra HiOA øke mye i årene som kommer.   Figuren viser derfor også hvordan HiOA estimerer utviklingen av bachelor- og masterproduksjonen over de neste tre årene.  (Figuren viser ikke hvordan utviklingen til UiN, UiS og UiA er i samme periode, og det kan jo hende de vil få en tilsvarende vekst.)

Uteksaminerte studenter absolutt, utvalg, 2019
Figur 3.  De unge universitetene og HiOA, sortert langs x-aksen etter antall bachelorkandidater langs x-aksen og masterkandidater og langs y-aksen.  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonene.  Tallene er for høsten 2014.  Figuren viser i tillegg framskriving av HiOAs studentproduksjon for 2017 og 2019  (Kilder: Tilstandsrapporten, tabellene V2.3 og V2.31 [1],  intern framskriving ved HiOA).

Det andre hovedproduksjonsområdet hvor institusjonene måles, er forskningsproduksjon.  Figur 4 (under) viser hvordan antall publiseringspoeng ved HiOA og de unge universitetene har økt de siste årene.  I figur 5 har vi sammenlignet studentproduksjonen (antall uteksaminerte studenter) med artikkelproduksjonen.  Som du ser er HiOAs artikkelproduksjon på linje med UiA og UiS, mens studentproduksjonen er betydelig høyere.  

publiseringspoeng over tid
Figur 4: Grafen viser økningen fra 2008 og til 2014 i antall publiseringspoeng ved HiOA, HSN og de unge universitetene (Kilde: DBH).

produksjon av artikler og studenter, utvalg, absolutt
Figur 5: Grafen viser institusjonenes produksjon av kandidater (antall studenter uteksaminert) sortert langs x-aksen og publikasjonspoeng  langs y-aksen.  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen.  Tallene er for 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31 og V5.1 [1]).

På forskningssiden vurderer man gjerne i tillegg til forskningsproduksjonen også forskerproduksjonen, med andre ord, hvor mange ph.d.-kandidater leverer institusjonene.  HiOA veileder omtrent 240 ph.d.-studenter, hvorav rundt 140 er tilknyttet høgskolens egne seks ph.d.-programmer (dette er tall rapportert fra fakultetene og programmene i sommer og inneholder antakelig feil, men de gir et bilde av størrelse).  I 2014 disputerte 20 av disse. Boblegrafen i figur 6 (under) viser produksjonen av ph.d.-studenter (altså antall disputaser) sammen med produksjonen av artikler for de unge universitetene og HiOA.  Som du ser er HiOAs produksjon på linje med UiA og UiS.   

Men her er utfordringen at mange av ph.d.-kandidatene HiOA produserer er samarbeidskandidater, de finansieres av HiOA, veiledes av HiOA, er gjerne tilknyttet et prosjekt på HiOA og en forskergruppe på HiOA, men er formelt tatt opp ved en annen institusjons program. Denne situasjonen har vi i stor grad fordi flertallet av HiOAs seks ph.d.-programmer er ganske unge.  Produksjonen fra egne programmer er ikke oppe i full størrelse før om noen år.

produksjon av artikler og phd-studenter, utvalg, absolutt
Figur 6: Grafen viser produksjon av publikasjonspoeng langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen.   Tallene er for høsten 2014  (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V3.5 og V5.1 [1]).

Les mer

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA.  Artikkelen “Det mangfoldige universitetet” trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger. Artikkelen “Tallenes tale” beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.  Artikkelen, “Hvor attraktiv er HiOA?” ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon. Artikkelen “Hvordan HiOA er et universitet” viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet. Denne artikkelen “Ting du kanskje ikke visste om HiOA” beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

Les mer 4 kommentarer

Det mangfoldige universitet

av Morten Irgens

Mangfold er avhengig av en rekke faktorer, inkludert  individuell frihet, rettferdighet, toleranse og inkludering.   Dette er verdier vi forplikter oss til.  Mangfold er ikke bare avhengig av disse verdiene, mangfold kan også bidra til å utvikle dem.   Mangfold kan bidra til å skape toleranse, forståelse, aksept, frihet fra fordommer, åpenhet, respekt, aktelse, anerkjennelse og inkludering.   Dette er ikke bare viktige dannelsesidealer, det også en forutsetning for kunnskapsutvikling.

Har du tenkt noe på hva slags vesen HiOA er?  Hvilken identitet høyskolen har?   Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på, for HiOA er et vidunderlig, komplisert, kreativt, sjarmerende og litt rotete sirkus med mange, mange fasetter.  HiOA er mangfoldig.  Og kanskje nettopp det er den beste karakteristikken av HiOA: Mangfold.

Mangfold har mange dimensjoner. Kjønn, etnisitet, kultur, nasjonalitet, politikk, religiøs tilhørighet og livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og kjønnsidentitet.    

HiOA har blitt en svært internasjonal høgskole med studenter fra 115 ulike nasjonaliteter! Og høgskolen skiller seg markant ut fra resten av universitetene i Norge med sin gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger, som figuren under viser.

HiOA er svært mangfoldig og er svært opptatt av mangfold. Mangfold er i HiOAs hovedstrategi beskrevet som en av HiOAs tre kjerneverdier.  Og ikke overraskende har HiOA en egen handlingsplan for mangfold.  HiOA opprettet i 2013 en stilling i  fellesadministrasjon hvor mangfoldsarbeid inngår i stillingsbeskrivelsen, og høgskolens rektor, Curt Rice, er leder av KIF-komiteen, hvis mandat nylig ble utvidet fra  kjønnsbalanse til “kjønnsbalanse og mangfold”.

27. januar i 2015 fikk høgskolen sin første mangfoldskomite som er bredt sammensatt av representanter fra alle fakultetene, sentrene, studentene og administrasjonen. Komiteopprettelsen var et riktig og viktig skritt i retning av et systematisk mangfoldsarbeid ved HiOA.  Arbeidet i komiteen reflekteres i ulike tiltak i HiOAs Handlingsplan for mangfold i neste planperiode (2016-18(20)).

Videre har mangfold i ulike fasetter blitt en fast post både på HiOA-skolen og i høgskolens Kulturkalender. Høgskolens HR-medarbeidere har alle en viktig rolle i å rekruttere og utvikle mangfold. Likestilt rekrutterings- og personalpolitikk står derfor på agendaen i hvert av høgskolens fire HR-forumsmøter i året.

HiOAs videreutdanningstilbud innen «Flerkulturell pedagogikk» og «Flerspråklighet og andrespråkspedagogikk», en forskergruppe innen «Mestring, arbeid og mangfold» og en gruppe som heter “Mangfold i pedagogisk praksis” (MiPP).  HiOA-instituttet AFI leverte tidligere i år en rapport sammen med NIFU om mangfold i forskningssektoren, på oppdrag fra Kif-komiteen.

“HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet gir oss fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet. Vi skal stimulere til likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn.”

– Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus

R.E.S.P.E.C.T.

-Aretha Franklin

Kjønn 1

Figur 1: Denne grafen viser at HiOA skiller seg markant ut fra universitetene i Norge ved sin gode kjønnsbalanse i akademiske posisjoner. Boblene representerer ulike institusjoner, hvor størrelsen på boblene reflekterer antall studenter (UiO er en større boble enn HiOA fordi UiO har flere studenter enn HiOA) .  Langs den horisontale aksen er institusjonene ordnet etter andel kvinner i professorstillinger, og langs den vertikale aksen er de ordnet etter andel kvinner i førstestillinger. (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V8.10 og V8.11 [2])

Dette er akademiske toppstillinger.  Men dessverre er det slik at selv om vi har en god kjønnsbalanse i våre akademiske toppstillinger, så er kjønnsubalansen i HiOAs studieprogrammer og øvrige stillingskategorier til dels stor. En god kjønnsbalanse i alle stillinger og alle studieprogrammer er et mål for HiOA.

Hva skjer?

I dag hadde jeg gleden av å åpne en tredagers Pestalozziworkshop på HiOA hvor temaet var seksualitet og kjønn i skolen.  Bildet øverst er fra denne workshopen.  Om to uker åpner et nytt nettsted for å fremme bevissthet rundt kjønnsnormer i barnelitteratur, med høgskolens Institutt for barnehagelærerutdanning som en viktig samarbeidspartnerne i utviklingen.  21. oktober holder førsteamanuensis i psykologi ved UiO, Henning Bang, et seminar for høgskolens personale med tittelen “Organisasjonskultur og mangfold”, hvor han går nærmere inn på hva slags typer mangfold som kan eksistere i en organisasjon, hva forskning sier om konsekvensene av mangfold i organisasjoner, og hvordan dialogisk kommunikasjon kan være en måte å dra nytte av mangfold på arbeidsplassen. Og 28. oktober arrangerer Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning en workshop på HiOA om mangfoldsledelse.

Våren 2016 vil professor og forskningsleder ved FAFO, Jon Rogstad, holde et kurs på HiOA-skolen hvor temaet vil være rekruttering av mangfold. I april vil psykolog og doktorgradsstipendiat ved NHH, Mads Nordmo holde et kurs samme sted i hvordan våre implisitte fordommer kan være til hinder for mangfold på arbeidsplassen.

For å nevne noe av det som skjer.

010

Foto: Guðrún Ragnarsdóttir

Mangfoldskomiteens mandat

Komitéens mandat er å (1) utarbeide, implementere og evaluere toårig handlingsplan for mangfold, (2) apportere på og analysere høgskolens likestillingsarbeid, (3) bidra til strategiske diskusjoner og målutformingsarbeid ved HiOA, (4) være en pådriver for en inkluderende og ikke-diskriminerende personalpolitikk, og (5) legge til rette for forskningsformidling og kompetanseutvikling innen mangfold

Følg med

Referanser

[1] “Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus”, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2012.

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

Forkortelser:

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

Les mer 0 kommentarer

Tallenes tale

av Morten Irgens

Hva er den sanne naturen til Høgskolen i Oslo og Akershus? Hva er dets lett gjenkjennbare karaktertrekk? Vel, vi kan begynne med å se på noen tall:

4
kommersielle forskningsinstitutter integrert i HiOA fra 1. januar, med totalt mer enn 200 forskere

5
studieprogrammer fra HiOA er blant de ti vanskeligste å komme inn på i Norge (målt som førstevalg per tilgjengelige studieplass).

6
ph.d.-programmer

14
dosenter

25
masterprogrammer

35
pågående internasjonale prosjekter, hvorav 3 Horisont2020, 9 FP7 og 9 EEA.

50
bachelorprogrammer

65
fremmedspråklige utdanningstilbud

74
forskningsgrupper

85
Forsker I

138
førstelektorer

142
professorer

143
ph.d.-studenter på egne ph.d.-programmer

240
ph.d.-studenter

293
førsteamanuensiser

370
masterstudenter levert til arbeidslivet per år, øker til 600 i 2018.

450
vitenskapelige artikler i 2014

470
høyskolelektorer

1 170
undervisnings- og forskningsstillinger

2 164
ansatte

3 000
bachelorstudenter levert til arbeidslivet per år

5 000
medieoppslag i 2014

10 324
kvalifiserte førstevalgssøkere i 2014

18 000
studenter, 20 000 om to år

59 625 809
kroner vunnet fra EU og Forskningsrådet i 2014

121 0000 000
kroner i bidrags- og oppdragsinntekter i 2014 (utenom EU og Forskningsrådet)

2 165 291 000
kroner budsjett (ca.)

HiOA ble etablert som en høgskole. Det betyr ikke at den lenger er det, uansett hva enkelte må mene. Det er ikke intensjonen som lå bak opprettelsen av et system, ei heller folks formeninger, som definerer et system. Det er hva det gjør som definerer hva det er; det er hva det gjør som definerer dets formål. (I systemteori kalles dette gjerne POSIWID, som står for “the purpose of a system is what it does”.)

Kanskje har du hørt om andetesten? Den er oftest formulert på engelsk: If it walks like a duck and it talks like a duck, it’s probably a duck. Hvis den ser ut som en and, svømmer som en and og kvekker som en and, så er den sannsynligvis en and.  Andetesten er en induktiv regel. Induksjon er en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet. Og til forskrekkelse for noen vil jeg her sitere Wikipedia; andetesten “antyder at en kan bestemme et ukjent subjekts sanne natur gjennom et sett enkelt gjenkjennbare karaktertrekk.” Og videre, andetesten “brukes iblant for å kontre uklare eller abstruse argumenter om at noe ikke er hva det ser ut til å være.”

Argumentene mot at HiOA skal bli tildelt universitetskkreditering er er uklare, abstruse og vanskelig å trenge inn til kjernen i. De er også ofte stråmannsargumenter. Så langt har jeg ikke hørt et argument mot universitetsakkreditering av HiOA som overlever en rasjonell analyse.

Det er hva det gjør som gjør HiOA til et universitet. HiOA er et universitet i sin sjel og sitt virke. It talks like a university and it walks like a university. It is a university.

Les mer

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA.  Artikkelen “Det mangfoldige universitetet” trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger. Artikkelen, “Hvor attraktiv er HiOA?” ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon. Artikkelen “Ting du kanskje ikke visste om HiOA” beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning. Denne artikkelen, “Tallenes tale” beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.

Jeg samler slike artikler under kategorien “Universitetet HiOA”, som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 2 kommentarer

Kompetanse for arbeidsinkludering: et løfte og et mål

av Morten Irgens

Helt siden opplysningstiden har vi beveget oss mot forviklingstiden.  I århundrer har mennesker skapt stadig mer kompliserte systemer og et stadig mer komplisert samfunn.  Kompleksitet er en sideeffekt av menneskets vilje og evne til å organisere seg så effektivt så mulig selv med en sterkt økende befolkning; og vi gjør det ved bruk av maskiner, informasjonssystemer, infrastruktur som for eksempel produksjon og distribusjon av strøm, vann og drivstoff, lover, internasjonale avtaler, sosiale normer og en lang liste med mer.  Alt er med på å holde vår sivilisasjon sydd sammen.  

Motoren i denne samfunnsutviklingen er kunnskap.  

Det moderne samfunn er helt avhengig av svært gode institusjoner som med dyp innsikt i deler av denne kompleksiteten arbeider dag inn og dag ut med å sørge for at det komplekse maskineriet fungerer så godt som overhodet mulig.  NAV er en av disse.  NAV er et av de viktigste instrumentene i Norge for at Norge som en moderne, komplisert velferdsstat skal fungere.   NAV leverer Norges  arbeids-, trygd- og sosialtjenester, inkludert gjennom ordninger som for eksempel dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.  Alle Norges innbyggere er brukere.

I dette arbeidet, i NAVs arbeid som den del av den komplekse samfunnsutviklingen vi ser, er motoren kunnskap.  

Det moderne samfunn er helt avhengig av svært gode institusjoner for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling.  Og Norge er så heldig å ha en rekke av disse.  Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA, er et godt eksempel.  Høgskolen har nesten 20 000 studenter, 2 000 ansatte, 72 forskningsgrupper, 30 masterprogrammer, 6 ph.d.-programmer, og en rekke forskningsinstitutter.  Med dette er HiOA er en massiv leverandør av kunnskap og studenter til det norske samfunnet – og spesielt til velferdssamfunnets fagområder og yrker.  

Og nå har NAV og HiOA blitt enige om å etablere et kompetansesenter for arbeidsinkludering.   

Senteret skal drive fram arbeidsinkludering til et strategisk forsknings- og utdanningsfelt, og bli en kraft i norsk og europeisk sammenheng for utvikling av kunnskap og formidling innen arbeidsinkluderingsproblematikken.   

Dette er viktig.  Høy yrkesdeltakelse er blant de fremste målene i arbeidsmarkedspolitikken. De siste årene har NAV hatt om lag 75 000 personer på ulike arbeidsrettede tiltak per måned – og etter seks måneder er omtrent 37% av de arbeidssøkende og 27% av de med nedsatt arbeidsevne ute i arbeid.

Ja, det er fabelaktig.  Men glem tall.  Tenk på Johan som kommer seg inn igjen i arbeidslivet etter et lengre sykeleie.  Tenk på Lise, som er funksjonshemmet, men som NAV har hjulpet med å tilpasse en arbeidsplass til henne. Tenk hva dette betyr for dem og deres familie. Deltakelse i arbeidslivet gir dem økonomisk trygghet, selvstendighet og selvrealisering.  Og nå kan du gange det med titusenvis, titusenvis.  

Det er dette som definerer oss som en sivilisasjon.  

NAV har en rekke spørsmål og utfordringer. Hvordan kan dette gjøres bedre? Hvordan skal vi utvikle oss selv og våre tjenester til fordeler for både den enkelte og samfunnet som helhet?

NAV forvalter en tredjedel av det norske statsbudsjettet, eller nesten 400 milliarder kroner årlig.  Slike utgiftsstørrelser tilsier at til og med små endringer kan gi svært store menneskelige og økonomiske gevinster.  Ikke bare fra et drifts- og kostnadsperspektiv, men fra et samfunnsproduktivitetsperspektiv.   Høy sysselsetting er ikke bare viktig for den enkelte, men også for velferdsstatens økonomiske grunnlag.

Men små endringer kan også gi store negative konsekvenser.  Både det moderne samfunn og en organisasjon som NAV er så komplekst, sammenvevd, interagerende, dynamisk og uoversiktlig at det er vanskelig å utvikle ny innsikt og forutse effekten av endringer, policyer og tiltak.  Ideen om en enhetlig, kausal modell er ikke annet enn en idé.  

Derfor går NAV til akademia for å bygge en sterkere kunnskapsbase, gjøre utviklingsarbeidet mer forskningsbasert, påvirke studietilbudene, og i det hele tatt finne ut av hvordan de stadig kan gjøre ting bedre, om det dreier seg om tiltak, organisering, ledelse, eller noe annet.  

Deriblant til HiOA.  

Høgskolens arbeidslivsnære forskning, brede representasjon av relevante fagperspektiver, og tverrfaglige profesjonsinnretting gir et svært godt grunnlag for å utvikle dette feltet.  Det er allerede så mange miljøer som leverer ulike deler av kunnskapen og kompetansen som NAV er en forbuker av, at det har vært vanskelig å samle en oversikt.   

Og det illustrerer noe av kjernen i utfordringen.  Det finnes ikke ett fagområde, ett miljø eller én sann forståelse av det den komplekse virkeligheten vi lever i, men det finnes mange enkeltforståelser med krav på gyldighet.  

Det var en gang seks blinde menn som bodde i en landsby. En dag sa en nabo til dem: “Hei, det er en elefant i landsbyen i dag.”  De visste ikke hva en elefant var og var veldig nysgjerrige. “Selv om vi ikke ville være i stand til å se den, la oss gå og føle på den allikevel.” Og så gikk de alle dit elefanten var.  

“Elefanten er en trestamme,” sa den første mannen som følte seg rundt et av bena til elefanten. “Å, nei! Elefanten er som et tau,” sa den andre mannen som rørte halen.  “Å, nei! Det er en slange,” sa den tredje mannen som følte på snabelen. “Det er som et teppe” sa den fjerde mannen som tok på øret. “Det er som en stor vegg,” sa den femte mann som trykte seg mot siden av elefanten. “Elefanten, den er som et spyd,” sa den sjette mann som holdt på en av støttennene.  

Og etterhvert begynte de å krangle og alle insisterte på at han hadde rett. En klok kvinne gikk forbi og så dette. Hun stoppet og spurte dem: «Hva er i veien?” De sa: “Vi kan ikke bli enige om hva elefanten er lik,” og hver og en av dem fortalte henne hva han mente elefanten var. “Dere har alle rett”, sa den kloke kvinnen. “Hver av dere har ulike inntrykk av hva elefanten er, fordi dere alle følte på helt ulike deler av den. Så, dere har alle rett.”

Moralen i historien er at virkeligheten er kompleks, og avhengig av hvilken del vi studerer får vi ulike bilder.  

I kompetansesenteret for arbeidsinkludering er ulik kompetanse, innsikt, fagområder og ekspertise samlet innenfor områder som er høyst relevante for NAV og arbeidsinkluderingsproblematikken.  I dag sitter slik ekspertise spredt, arbeider med ulike ting, og ser ulike deler av problemet, av elefanten.

Men dette skal vi endre. Vi skal gjøre denne mangfoldigheten til en styrke.  Vi skal sammen bygge en tverrfaglighet og en samlet forståelse som vil hjelpe til å utvikle arbeidsinkludering som et fagområde.   Vi skal bidra til å bygge ned stengsler mellom ulike fag, både i utdanning, forskning og arbeidslivet.  Vi skal arbeide med å utvikle tverrfaglig toppforskning.   Og vi skal arbeide for å bøte på en alvorlig mangel på profesjonskompetanse og studieprogrammer for arbeidsinkludering.

I første fase, og hvis alt går etter planen, vil vi det første året bygge senteret opp til 25 personer, bestående av femten eksperter på ulike sider på problematikken fra ulike deler av høgskolen og ti ph.d.-studenter.  Senteret starter altså ikke med blanke ark, men bygger på mye godt arbeid som gjøres i ulike fagmiljøer blant partnerne.  Fra høgskolen blir det en rekke studieprogrammer, faggrupper og anvendte forskningsmiljøer.  NAV vil være en aktiv deltaker, men vi ønsker også å gå i dialog med miljøer utenfor HiOA og NAV for å utvide senteret med flere partnere.   

Vi stanset opp, vi reflekterte og vi satte langsiktige mål. Og på inkluderingskonferansen tok vi hverandre i hånden, Yngvar Åsholt og jeg.  Yngvar er kunnskapsdirektør i NAV, og  i stedet for å klippe en snor, knøt vi sammen to tau.  Nå har vi knyttet bånd.  For å bygge ny kunnskap om et svært viktig område for Norge.    

P1080709.MOV.03_19_49_33.Still010 cropped

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 1 kommentar