×

Teknologiuniversitet OsloMet

av Morten Irgens

Teknologi er en sterk driver for utviklingen av samfunnet; av offentlig sektor, helsesektoren, norsk næringsliv og vår evne til å konkurrere på eksportmarkedet. Da trenger Norge kunnskapsintensive bedrifter med kompetente ansatte som forstår teknologi fra innsiden og ut. Dessverre rapporterer en stor del av europeiske og norske arbeidsgivere at de har problemer med å finne kompetansen.   Ingeniør- og IKT-fag er blant yrkesgruppene det er størst mangel på arbeidskraft på, og denne diskrepansen vil øke [1].  En framskriving estimerer et behov i løpet av de neste 20 årene for 25 000 flere programvare- og applikasjonsutviklere, 20 000 sivilingeniører og 10 000 ingeniører [2].

Problemene med å sikre tilstrekkelig fremtidig teknologikompetanse har spesielt store konsekvenser for Osloregionen, som med nesten 100.000 teknologiarbeidsplasser er Norges desidert største teknologiregion. Her har OsloMet, som har den eneste ingeniørutdannelsen i hovedstaden, en særlig viktig rolle å spille.

Dette ansvaret er OsloMet sterkt opptatt av, og har arbeidet målrettet med å styrke seg som et teknologiuniversitet.  OsloMet har eller er i ferd med å etablere nye og omfattende masterprogrammer og et nytt doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap, som, interessant nok, også er designet for å levere kandidater til ikke-akademiske karrierer.

Utviklingen av studieprogrammer krever utvikling av fagmiljøer og forskningsområder. OsloMet har i flere år utviklet en rekke interessante forskningsgrupper i eller tilknyttet teknologi, inkludert forskningsgruppene Applied Artificial Intelligence, Automation, Robotics and Intelligent Systems, Mathematical ModellingLiving Technology Lab, Motion Analysis Lab, Digital Innovation and Strategic Competence in Organizations, Universal Design of ICT, Autonome Systemer og Nettverk (ASN), Innovasjon og bærekraft i bygg og konstruksjoner, Diagnostisk teknologi og bedre medisinering – DIAMED.

OsloMet har også etablert et flittig brukt makerspace med over 700 registrerte brukere så langt. I år har vi vunnet flere større prosjekter, og utviklet et stadig sterkere samarbeid mellom helsefagene og teknologifagene.

Ser vi fremover ser det ut til at digitaliseringen av samfunnet spesielt vil øke behovet for dataingeniører. En fersk rapport viser at IKT-næringen er Norges tredje største eksportnæring, og selger nå for langt mer i utlandet enn det leverandørindustrien til olje og gass gjør, dobbelt så mye som sjømatnæringen, og dobbelt så mye som laks [3].  Og den er i rask vekst.

Men næringen er tydelig på at mangel på IKT-kompetanse er den største hindringen for vekst [4].  Og vi ser også at det ikke bare er antallet kandidater som er utfordringen, men også deres kompetanse. Innholdet i utdanningene matcher ikke behovene i markedet godt.

Disse utfordringene er spesielt store for Osloregionen. Her ligger mer enn 70 prosent av den norske IT- og programvarenæringen konsentrert.  Dette er derfor en spesielt viktig oppgave for OsloMet.  OsloMets omfattende utvikling av sine studieprogrammer inkluderer derfor å levere nye studieprogrammer i IKT, og å gjøre det i nært samarbeid med regionens bedrifter.

Parallelt med å utvikle studieprogrammer, har Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved OsloMet arbeidet målrettet med å øke forskningsaktiviteten, både igjennom eksterne forskningsprosjekter og artikkelpublisering.  Instituttet genererte i fjor 1,73 publikasjonspoeng per akademisk ansatt (som er like bak Institutt for informatikk ved UiB, men foran Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, som figuren under viser).

I samarbeid med Simula Research Laboratory etablerte vi i år SimulaMet Center for Digital Engineering. Senteret er lokalisert på campus, har allerede 30 ansatte, og er på vei til å bli 40 i løpet av våren.  Senteret skal også levere kompetanse og undrervisning til studieprogrammene, inkludert det nye doktorgradsprogrammet.

I arbeidet med å drive denne utviklingen har OsloMet også tatt en tydelig rolle innen kunstig intelligens (AI) og autonome systemer.  Universitetet har en rekke forskningsgrupper innen AI og robotikk, som nå er samlet i OsloMet AI Laboratory.

Med OsloMet har altså Osloregionen en sterk teknologiaktør å spille på.

 

Mer

[1] “Fremtidige kompetansebehov I — Kunnskapsgrunnlaget. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. mai 2017.”, NOU 2018: 2, Kunnskapsdepartementet 2018.

[2] “Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution”, Stefan Fölster, NHO, 2018.

[3] “Verdiskaping og internasjonalisering i IKT-sektoren”, Menon Economics, på oppdrag av IKT Norge og Eksportkreditt. Lenke.

[4] Kritisk mangel på IKT-kompetanse, IKT Norge 2015, Lenke.

 

Flere av mine bloggartikler: http://blogg.hioa.no/mortenirgens/

Følg meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

Åtte billioner

av Morten Irgens

De siste årene har OsloMet bygget opp Norges største og mest komplette boligforskningsmiljø.  For det første har OsloMet innlemmet i seg de største samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøene i Norge, og for det andre har Regjeringen gitt OsloMet i oppdrag å etablere et nasjonalt senter for boligmarkedsforskning i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi.

Norge har ikke tidligere hatt et boligforskningsmiljø av en størrelse som viktigheten av området fortjener.  Boligforskningen har vært spredt ut over en rekke institusjoner. Dette er egentlig svært underlig. Boligforskning er fundamentalt viktig fra flere perspektiver.

Fra et velferdsperspektiv

Den norske velferdsmodellen er ofte sett på som å bestå av fire pillarer, (1) helsetjenester for alle, (2) utdanning for alle, (3) arbeid for alle, og (4) bolig for alle.  Bolig er altså fundamentalt viktig fra et velferdspolitisk perspektiv, og bør spille en viktig rolle i utformingen av velferdspolitikken. Derfor er boligforskningen viktig for OsloMet, som på mange måter er det komplekse, norske velferdssamfunnets universitet, med en omfattende, bred og dyp kompetanse om det norske samfunnet og dets profesjoner.

Fra et nasjonaløkonomisk perspektiv

8 500 000 000 000. Mer enn åtte billioner. Dette er omtrent størrelsen på det norske boligmarkedet. Og det er omtrent størrelsen på oljefondet. Ingen andre land i verden har et høyere boligeierskap, og i ingen andre land vil små endringer i boligmarkedet ha en like stor påvirkning på den nasjonale økonomien.  Skal vi være tabloide alarmister, kan vi si at Norge har spilt et høyt spill i blinde.

Fra et kommunalt planleggingsperspektiv

Norge trenger en sterk nasjonal nøkkelkompetanse av viktighet for kommunal og regional planlegging.  OsloMet spesialiserer seg på slik kompetanse (for eksempel har OsloMet de siste fire årene ledet en omfattende evaluering av plandelen av plan- og bygningsloven). Bolig er en svært viktig komponent i dette.  Kunnskap om boligfeltet og boligpolitikken har en stor betydning for byutvikling, urbanisering, bosettingsmønstre, og storbyenes dynamikk i landet.

Fra et nasjonalt kompetanseperspektiv

OsloMet er både sterkt deltakende i internasjonal forskning og sterkt integrert i samfunnet rundt seg. Boligforskningen ved OsloMet har flere oppgaver enn å utføre enkeltstående oppdrag.  Et eksempel er at OsloMets inviterer aktører i boligmarkedet til samarbeid – for eksempel som partnere i forskningsmiljøene våre eller deltakelse i aktivitetene. Et annet eksempel er at boligforskningsmiljøene knytter internasjonalt ledende forskning til aktørene i det norske boligmarkedet.  Et tredje eksempel er at OsloMet i samarbeid med Universitetsforlaget nå lanserer Norges første boligforskningsmagasin. Tidsskriftet er Open Access, vil være på norsk og skal kunne leses av alle med interesse for feltet.

Fra et urbankompetanseperspektiv

I tillegg til å være det norske velferdssamfunnets universitet, er OsloMet kjennetegnet ved å være urbant, både i lokasjon, lynne og kompetanse.  OsloMet er ikke bare et downtown-universitet, med et urbant blikk i sine studieprogrammer, men er opptatt av sin rolle som en nøkkelinstitusjon i Osloregionens utvikling. Det er viktig at OsloMets sterke og brede urbankompetanse kan støtte seg på Norges sterkeste boligforakningsmiljø.

Vi kan spekulere om hvorfor det har gått så mange år før Norge fikk på plass et solid boligforskningsmiljø, men det nyttigste er å bare si at den tiden er over.

Les mer 0 kommentarer

De lange linjene

av Morten Irgens

Universitetene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. I de siste par tiårene har høyere utdanning flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universitetene er nå sett på som viktige nasjonale ressurser, og som kilder til ny kunnskap og nytenkning, tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, bidragsytere til innovasjon, sosial og kulturell vitalitet, og helsedeterminanter og velvære, tiltrekkere av internasjonalt talent og kompetanse; og verktøy for sosial utvikling og mobilitet.

Det er er derfor både historisk og viktig at Norge har fått et nytt universitet.  Men OsloMet springer ikke plutselig til livet; universitetsakkrediteringen skjer passende nok samme året som institusjonen feirer sitt 200-årsjubileum. I 1818 fikk Norge egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania.  OsloMet bærer videre tradisjonene og samfunnsoppdragene fra denne og mer enn tretti andre ulike institusjoner som i disse tohundre årene har blitt en del av det som nå er Norges tredje største universitet.

Jan Messel skriver en bok om OsloMets historie, om røttene til det som i dag er et av Norges største universiteter, og i OsloMets eminente podcastserie blir han intervjuet av Hallvard Lavoll og Elise Koppang Frøjd om “OsloMet gjennom 200 år”.   Den første store etableringsfasen av utdanninger vi i dag har på OsloMet kom mellom 1870 til 1920, og det var spesielt kvinner som sto bak disse.  Messel tar i intervjuet først utgangspunkt i et bilde fra det første styremøtet i Norske kvinners nasjonalråd, i 1904,  hvor vi ser fem helt sentrale personer rundt den tids kvinnesaksarbeid, Karen Grude KohtFredrikke Marie QvamGina KrogBetzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. De var også svært engasjert i etablering av utdanning for kvinner, og hadde en finger med i spillet for etableringen av en rekke forløpere til utdannelser som nå er en del av OsloMet, inkludert sykepleier-, sosionom-, fysioterapi- og yrkesfaglærerutdanningene, og deler av estetiske fag.

Siden 1818 og 1904 har verden og Norge opplevd dyptgripende endringer. Norge har blitt en svært kompleks maskin hvor alt på en eller annen måte er avhengig av alt. Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon har blitt  et premiss for ikke bare å forstå og drifte denne kompleksiteten, men for å passe den til de stadig endrede utfordringene den blir utsatt for. Norge, og verden, står overfor substansielle utfordringer, fra klimaendringer, global avhengighet og ressursknapphet, til massiv miljøutfordringer, pandemier, globalt migrasjonspress, aldringsdemografi, resistente bakterier og teknologiskidrevne disrupsjoner.

Som utdanningene for tohundre år siden ble etablert som et instrument for sosial utvikling, er OsloMet er et instrument for det moderne samfunnets ønske om å komme en kompleks framtid så trygt som mulig i møte. OsloMets lange røtter i utvikling og formidling av samfunnsrelevant og praktisk rettet kunnskap har gitt Norge et nytt universitet med en litt annen profil enn de gamle universitetene, med en litt annen tilnærming, men med en like sterk overbevisning om forskningens viktighet og rolle i utviklingen av fagene og av samfunnet.

Messel har en interessant blogg om OsloMets historie, og en av bloggartiklene er “Fem statselige kvinner rundt et bord”.

Les mer 0 kommentarer

Universitetet er en rebell

av Morten Irgens

(Det ser ut til at noen misforstår dette innlegget, så derfor legger jeg til denne parentesen. Den som leser til slutten av innlegget vil se at jeg skriver eksplisitt at dette er to karikaturer. Selvfølgelig mener ikke jeg at UiO er et kloster eller at OsloMet er en rebell som er allergisk mot serifer.  Beskrivelsen her av de klassiske universitetene finner du i bøker og artikler om universitetenes historie, det er ikke noe jeg har funnet på. En del av tradisjonene ønsker de eldre universitetene gjerne å ta med seg inn i en moderne verden, slikt som segl og kapper, og det spøkte jeg altså med her.  Og spøker jeg med våre naboer, må jeg jo spøke med oss selv.  Vi har valgt et navn og en grafisk profil som har skapt noen reaksjoner, primært fordi vår profil bryter  med universitetstradisjonene.  Jeg tror det er riktig at universitetene tar ulike roller og at unge universiteter bør profilere seg annerledes.) 

Under arbeidet med å etablere OsloMet ble et spørsmål stadig stilt; om Oslo trenger to universiteter.  Det er et underlig spørsmål og trigger selvfølgelig motspørsmål, som for eksempel om det er bedre med ett universitet enn to av halve størrelsen, om det er et problem at andre byer på vår størrelse i Europa har flere enn ett universitet, og om hva man trodde ville skje med Høgskolen i Oslo og Akershus den dagen den ble omakkreditert til universitet.

Men la nå det ligge og heller ta fram et annet aspekt av dette spørsmålet, en mulig smal forståelse av hva et universitet er og skal være. Dersom OsloMet skulle vært en kopi av Universitetet i Oslo, og dermed likt i lynne, arbeidsform, strategier og tilnærming til samfunnet rundt seg, ville spørsmålet vært like feil, det er så, men litt mer forståelig.

I  de mange byene med mer enn ett universitet, er ofte bildet at universitetene tar ulike roller.   Som regel har man et gammelt, ærverdig og disiplinbasert universitet som gjerne er assosiert med en metafor av universitetet som et kloster, en metafor som hinter om et andektig og beskyttet sted for kontemplasjon og refleksjon dedikert til et høyere formål, et sted hvor innsikt, og kunnskap har en egenverdi, ubesudlet av verden omkring, med et klassisk, tidløst akademisk ideal, hevet over samfunnet, et universitet opptatt av vitenskap for vitenskapens skyld. Det er en metafor som tydeliggjør universitetets uavhengighet og privatiserte, men kollegiale natur, en metafor som forteller om et kollegium av lærde og lærlinger, et brorskap. 

Som regel har man også et universitet som er mer påvirket av en annen metafor, rebellen, en metafor som hinter om at universitet ikke bare er, men også ønsker å markere at det er annerledes enn sin eldre nabo.  Universitetet fremmer sitt fokus på utdanning, av anvendelse av kunnskapen som utvikles, og av dens relevans og effekt på samfunnet. Det er engasjert i byen og verdiskaping, ser på seg selv som et instrument for samfunnsutvikling, men føler seg som regel underkjent og dårligere belønnet. Det bryr seg gjerne ikke om Examen Philosophicum, unngår latin, fokuserer på FNs bærekraftmål og digitalisering, bruker ikke segl, men logoer, og grøsser over serifer (og Times New Roman spesielt). Det velger farger som varsler brann og fare og sier at kapper og seremonier er symboler på privilegier og klasseskiller som også representerer en videreføring av et tradisjonelt religiøst skille imellom presteskap og lekfolk i form av et anakronistisk skille imellom akademiske og ikke-akademiske ansatte.  Og ikke minst sier det at pluralisme er viktig for å adressere utfordringene samfunnet står over, og at det ville være en tragedie hvis alle universitetene var like.

“Klosteret” er en forførende og kraftfull metafor som få utfordrer. “Rebellen” er en engasjert og kraftfull metafor som mange utfordrer. 

Verden er full av formeninger og delvis ubevisste metaforer om hva et universitet skal være, metaforer som beskriver, på en eller måte, en flik, en synsvinkel, en virkelighetsforståelse. De er, i bunn og grunn, karikaturer. 

Les mer 0 kommentarer

HiOA vokser

av Morten Irgens

I de siste tiår har høyere utdanning gått fra å være eliteutdanninger til masseutdanninger. Fra 1975 til 2015 har antallet studenter ved universiteter og høgskoler økt fra drøyt 70 000 til snaut 270 000. Bare siden 2010 har det vært en økning på 23,3 prosent, eller mer enn femti tusen studenter, som kan ses i Figur 1 under.  Antall studenter har altså økt raskere enn befolkningsveksten, og vi har nå aldri hatt en større andel av befolkningen i høyere utdanning. 32,2 prosent av befolkningen har høyere utdanning av kort eller lang art som høyeste utdanning, sammenlignet med 25,1 prosent i 2005 og 19,1 prosent i 1995.

Veksten i universitets- og høyskolesektorens er ikke bare en funksjon av økte ungdomskull og økt kunnskapsbehov i arbeidslivet.  Veksten er også en funksjon av sektorens betydning for samfunnet. Høyere utdanning har flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universiteter er nå en viktig nasjonale ressurs for mange politiske prioriteringsprosesser og kilder til ny kunnskap og nytenkning. De er tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, de er bidragsytere til innovasjon, de er tiltrekkere av talent og kompetanse internasjonalt, de er ankerinstitusjoner for profileringen av hovedstaden som en kunnskapsregion i Europa, de er verktøy for sosial utvikling og mobilitet, og de er bidragsytere til sosial og kulturell vitalitet.

Denne økningen har vært ønsket nasjonal politikk. Regjering og Storting har over tid tilpasset antallet studieplasser og lagt til rette for en stegvis utvikling gjennom reformer og fusjoner.

HiOA har tatt en del av økningen, og har fra 2010 til 2016 økt antallet studenter fra 16 404 til 20 460, en vekst på mer enn fire tusen studenter, eller nesten 25 prosent på seks år, som vist i Figur 2. Inkludert i disse tallene er våre masterstudenter, som har økt fra 1 475 til 2 331.  Også på doktorgradsnivå har HiOA vokst betraktelig, og har nå 210 studenter på sine seks egne programmer.

Imidlertid har HiOAs vekst vært lavere enn veksten i etterspørselen i Osloregionen.   Selv om Osloregionen vokser betraktelig raskere enn resten av landet, har HiOA kun vokst i takt med landsgjennomsnittet for sektoren (og redusert sin posisjon i sektoren i forhold til en del andre institusjoner).

Et viktig utgangspunkt i diskusjoner om høyere utdanning er at styrkingen av betydningen for samfunnet vil fortsette, og at institusjonene vil spille en stadig viktigere rolle i det moderne samfunn.  Da kommer spørsmålet om vekst på bordet. Vi kan ikke ignorere den økende kunnskapsetterspørselen i samfunnet og det økende behovet for høyt utdannet arbeidskraft, men hvordan vi møter denne framtiden kan være svært forskjellig.

Når HiOA i 2018, som Norges yngste universitet, ser framover, hva vil vi tenke om vår rolle? Hva vil vi tenke om å være et arbeidslivsnært og samfunnsnært universitet i Europas raskest voksende hovedstad? Hva vil vi tenke om hvordan vi skal møte det økende behovet og den økende etterspørselen i vår region?  Hvordan vil vi sikre en god og godt planlagt utvikling?

Mer

Følg meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

10 Lessons for Academics who Care

av Morten Irgens

The word of the year in 2016, according to Oxford Dictionaries, was “post-truth”, which they defined as the situation when “objective facts are less influential in shaping public opinion than appeals to emotion and personal belief”. In Germany, the Gesellschaft für deutsche Sprache selected the essentially same word, “postfaktisch”, while the Cambridge Dictionary chose “paranoid”, and Dictionary.com went for “xenophobia”. My favorite word of 2016, however, was Merriam-Webster’s selection of “surreal” (narrowly winning over “fascism”). According to the US dictionary, it was looked up significantly more frequently than previous years.

A month into 2017, and the world seems even more “marked by the intense irrational reality of a dream”.  This is of deep importance for our universities, society’s proud defenders and proponents of reason. We have watched as even the pretense of fact and reason has disappeared from parts of the public debate. We have seen research and the scientific approach  declared unwanted by senior politicians. So what do we do now?

  1. Keep a clear purpose: It seems more important than in a long while that universities and colleges rememebr their real purpose. Which is? Making the future better, by developing and communicating knowledge.
  2. Defend reason: The purpose of universities and colleges means that they are defenders of and proponents of truth and reason. The heritage of the Age of Enlightenment, which includes knowledge, scepticism and reasoning based on cause and effect, has lead to democracy, tolerance, modernism, the rule of law and the scientific method. The world of today reminds higher education institutions that they can never stop defending this heritage.
  3. Teach ethics: When politicians didn’t mind repeatedly being caught, ethics must be the core of any curriculum. And not only ethics as a subject of philosophy, but ethic as a practical tool for living a good life, further a sustainable career and building healthy societies.
  4. Teach critical thought: Have our higher education institutions done enough to teach students critical thought and provide them with the intellectual tools that help distinguish lies and demagogy from facts?
  5. Internationalize: As populist nationalism is spreading, internationalization of higher education becomes even more important. Our grand challenges are global and international, and can only be addressed through international collaboration. Internationalization of academia strengthens the quality of research and education, links industry and academia together across borders, increases innovation and value creation. Internationalization also increases students’ understanding of the complexities of political choices in general and transnational challenges and opportunities in particular.
  6. Get engaged: The scientific community must find practical ways to follow up their commitment to purpose, and engage stronger in the democratic endeavour and the democratic debates. And as with much work in academia these days, there should be a healthy attention to maximizing impact.
  7. Communicate better: Scientists publishes around 1.5 million papers in 2016. Most of these were only read by the authors and the reviewers. Most never leave the ivory tower.  We need to think deeply about this.  Impact does not only mean impact in academia, but impact in society. To achieve that, we must become better communicators.
  8. Restore trust: Trust in science and expertise has suffered, and an anti-intellectual flavour has settled in public life. Such scepticism is not entirely unjustified. Particularly when we wade into the public political debate, there is a hint of smug elitist, anti-populist smirk on our faces as we claim ethical privilege, maintain an idealised vision of science and scientist, label other perspectives as “anti-science” or “post factual” and are blind to our own confirmation biases.
  9. Keep to your area of expertise: Academics use their titles and positions to give their arguments authority, even when venturing away from their fields of expertise. Should scientists only advocate from within the confines of their own specialised knowledge?  If we don’t, are we undermining the authority of science and scientists and contribute to a growing rejection of “experts” among politicians and voters?
  10. Yes, it applies to you, too:  Of course, I am no exception. Yes, when I use the word “post factual”, I do imply that my opponents don´t have the facts, and that I, in contrast, do. Yes, in this article, which needs a punch to be read, I elevate my worldview to the level of transcendental truth. Yes, here I have used my professional title to put weight behind my arguments, and also get readers. Yes, here I do talk about things that are not my field of research (my field is computer science).
Les mer 0 kommentarer

Året da regjeringen klemte til

av Morten Irgens

Høgskolene har gått igjennom en rivende utvikling.  Du kan knapt kjenne dem igjen fra noen år tilbake. De har etablert internasjonale konsortier, levert på mangeårige multipartnerprosjekter, knyttet undervisningen og forskningen tett sammen, utviklet nært samarbeid med arbeidslivet, levert relevant innovasjons- og entreprenørkompetanse, dyrket fram studentbedrifter, levert profesjonell internasjonal prosjektledelse, og tatt utfordringene fra et stadig mer heterogent og dynamisk samfunn.

Denne utviklingen har styrket Norge. Økt forskning i høgskolene har trukket til seg ambisiøst personale med høy utdanning, styrket forkningsbasisen for høgskolenes studieprogrammer, økt utenlandske studenters mulighet til å studere i Norge, styrket næringslivets kunnskapsgrunnlag, økt landets internasjonale samarbeid, styrket kvaliteten og relevansen på kandidatene som blir levert til arbeidslivet, styrket vår evne til å hente forskningsmidler fra EU, styrket vår evne til å bringe norsk industri inn i Europeisk samarbeid, og styrket profesjonsfagenes kvalitet og relevans.

Sammenslåinger

I takt med denne utviklingen og i takt med en skjerpet konkurranse har forventningene og kravene til institusjonene økt gradvis men tydelig, år etter år.  I denne situasjonen er det naturlig at institusjonene har søkt sammen for å styrke sine posisjoner både nasjonalt og internasjonalt, og øke sine evner til å levere på sine oppdrag.  

De siste årene har både høgskolene i Oslo og Akershus fusjonert og skapt Høgskolen i Oslo og Akershus, høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark har fusjonert og skapt Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund fusjonert og skapt Høgskolen på Vestlandet, og Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer fusjonert og skapt Høgskolen i Innlandet. Veterinærhøgskolen har gått inn i Universitetet for miljø og biovitenskap og etablert Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU, tre høgskoler har gått inn NTNU, fire forskningsinstitutter har gått inn i Høgskolen i Oslo og Akershus, fire høgskoler inn i Universitetet i Nordland og skapt Nord universitet, fire høgskoler har gått inn i Universitetet i Tromsø, og tre verdibaserte høgskoler innen sykepleie har gått sammen med i Misjonshøgskolen og skapt VID.  I tillegg annonserte for kort tid siden Uni Research AS, Christian Michelsen Research AS, IRIS AS, Agderforskning AS og Teknova AS sine intensjoner om fusjon, noe som er et tegn på at også en videre utvikling av instituttsektoren er neste steg.

Resultatet er en sektor med få, men store statlige institusjoner, som figuren under viser.  (I tillegg kommer spesialinstitusjonene organisert som private høyskoler og private eller statlige vitenskapelige høgskoler, som for eksempel Norges musikkhøgskole og Arkitekt og designhøgskolen.)

Figur 1: Norges universitetet og høgskoler, sortert etter antall studenter. Fargene angir om de er klassifisert som universiteter eller høgskoler. (Kilde: DBH).

Fusjonene og virksomhetsoverdragelsene vil styrke den positive prosessen både universitetene og høgskolene er i. Flere miljøer etablerer samarbeid, de tidligere høgskolemiljøene får tilgang til en sterkere FoU-infrastruktur, flere profesjonsfag blir hentet inn i universitetsstyrenes utviklingsplaner, sektoren kan forvente en tydeligere arbeidsdeling mellom campuser, og institusjonene står sterkere til å etablere gode, spissede miljøer.

Men hva nå?

Høgskolene har kommet langt i å ta igjen universitetene på forskning og forskerutdanning, mens universitetene gjennom virksomhetsoverdragelser har tatt inn store profesjonsstudier som tradisjonelt lå inn under høgskolene. I denne prosessen har universitetene og høgskolene på mange vis blitt likere hverandre.  Som figur 2 (under) viser er det nå vanskelig å forklare hvorfor Nord universitet, Universitetet i Stavanger, og Universitetet i Agder er universiteter, men ikke de største høgskolene.

Mens figur 2 beskriver institusjonenes størrelser i forhold til hverandre, for eksempel eksternfinansiering og antall studenter, viser figur 3 hvordan institusjoner gjør det på ulike produktivitetsindikatorer (noen ganger feilaktig kalt kvalitetsindikatorer), for eksempel antall studenter per ansatt. De eldre universitetene produserer mer forskning og færre studenter per ansatt i forhold til høgskolene og de unge universitetene. Dette reflekterer ikke stort annet enn at i forhold til de ansatte ved høgskolene og de nye universitetene, har de ansatte ved de eldre universitetene mange flere rekrutteringsstillinger, mye mer tid til forskning, og mindre tid til undervisning.

Figuren viser også at det ikke er en klar separering i to typer institusjoner, men en glidende overgang fra et ytterpunkt til et annet. Langs denne overgangen er ikke universiteter og høyskoler separert på hver sin side av en et eller annet imaginært punkt. Det er derfor en utfordring hva som nå skal skje med binærmodellen. Om en institusjon er klassifisert som et universitet eller høgskole er nå et resultat av historiske tilfeldigheter.  Kartet passer absolutt ikke lenger med landskapet.

I tillegg er det slik at høgskoletittelen er et hinder for utviklingen deres.  Spesielt gjelder dette institusjonenes arbeid med å bygge internasjonale allianser, sikre studentutvekslingsavtaler og delta i internasjonale konsortier.  I en rekke land betyr høgskoleklassifisieringen at man hverken forsker eller har forskerutdanning. Og hvordan vi skal håndtere universitet- og høgskole-skillet når det nesten ikke er høgskoler igjen er et fortsatt åpent spørsmål.

Figur2: Radargrafen viser hvordan høgskolene og de unge universitetene skårer på ulike volumindikatorer relativt til hverandre.  På hver akse er indikatoren som skårer høyest satt til 1.0, og de andres skår er vist som en andel av dette. (Kilde: DBH).

Figur 3: Radargrafen viser hvordan høgskolene og universitetene skårer på ulike produktivitetsindikatorer relativt til hverandre. På hver akse er indikatoren som skårer høyest satt til 1.0, og de andres skår er vist som en andel av dette. Radargrafen reflekterer at de unge universitetene og høyskolene bruker en større andel av sine personellressurser til undervisning enn de gamle universitetene, og at de gamle universitetene bruker en større andel av ressursene på forskning  (Kilde: DBH).

Det er mange veier til Rom

Om noen uker leverer Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge inn sine universitetsakkrediteringssøknader, og om noen få år står Høgskolene i Innlandet og Høgskolen på  Vestlandet for tur. Da er todelingen av sektoren i praksis lagt ned og vi sitter igjen med en bred og mangefasettert universitetssektor som leverer på en mengde ulike kompetanser og styrker.

Det er så mange veier til Rom, og av grunner vi ikke alltid forstår, har vi valgt en vei som har vært snirklete, indirekte og underlig. Det vil fortsatt være et politisk prosjekt å komme i mål.  Men vi har kommet langt, og for FoU-arbeidet i sektoren innebærer endringene en betydelig styrking av fagområdene som tradisjonelt har ligget på høgskolene. Det vil Norge tjene på, det er på sin plass, og det er på tide.

For nesten to år siden skrev jeg en kommentar om endringene i universitets- og høgskolesektoren med tittelen “Du får ikke tannkremen tilbake på tuben”. 2016 var året da regjeringen klemte til, og mye mer tannkrem er ute.

Mer

En kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Khrono. Du kan ellers følge meg på sosiale medier:

Les mer 0 kommentarer

Lærdommer av 2016

av Morten Irgens

Da har vi kommet til slutten av nok et år, et spennende år med hendelser som jeg tror vil dypt påvirke oss som institusjon og akademikere.  Hvis vi zoomer langt ut og prøver å få et blikk over planetens affærer, har nok ikke dette vært et godt år.  Tvert imot, det har på mange måter vært et Annus Horribilis.  Nordpolen, Antarktis, Nice, Orlando, Paris, Berlin, Aleppo, Brexit, Putin, Duterte, Boris Johnson, Carl I. Hagen, Trump, Mossack Fonseca, Zika.  Merriam Webster utpekte i forrige uke “surrealistisk” til årets ord; det er det ordet som oftest ble slått opp i året som gikk.

Men for rektoratet har nok året også styrket oss i vår besluttsomhet om hvor vi forsøker å ta institusjonen. Jeg vil dele noen av refleksjonene jeg sitter med nå når vi går inn i julehøytiden.

2016 har styrket vårt ønske om å ta et sterkere ansvar for å utdanne unge samfunnsborgere som har verktøyene for å skille løgn og demagogi fra fakta.  Mens Merriam Webster mente “surrealistisk” er årets ord, mener Oxford Dictionaries at det er  “postfaktuell”. Jeg skrev en artikkel i Dagsavisen med tittel “Dannelse i en postfaktuell tid” og Nina en kronikk i Khrono om Examen Philosophicum.  

2016 har styrket vår oppfatning av at teknologifag generelt og IKT spesielt vil bli svært viktig for HiOA i årene framover.  Teknologiutviklingen er en primærdriver for endringene i yrkene vi utdanner til og samfunnet vi forsker på og for.  Denne prosessen er imidlertid substansielt aksellerert av den sammenfallende fremveksten  av massive datavolum, smarttelefoner, appifisering av tjenester, tingenes internett, robotisering og renessansen til mitt eget fagområde, “kunstig intelligens”.  HiOA søker derfor aktivt ut samarbeid med teknologitenkere som Simula og IBM for å være i front på forståelse av hvordan teknologi kan være med å påvirke, våre utdanninger, vår forskning og samfunnet rundt oss. 

2016 har styrket vår tro på viktigheten av å substansielt øke forskningsvolumet og integreringen av forskningen i HiOAs virke. God, relevant og anvendt kunnskapsutvikling for samfunnet er viktigere enn noen gang før. I året som har gått har HiOAs ansatte gjort HiOA til en slagkraftig forskningsinstitusjon og en nøkkelleverandør av ny kunnskap om velferdssamfunnets utfordringer. Dette arbeidet skal vi arbeide videre med å styrke i det nye året.

2016 har styrket vår motivasjon til å internasjonalisere HiOA. Internasjonalisering styrker kvaliteten på forskning og utdanning, knytter næringsliv og akademia sammen på tvers av grenser, øker studentenes internasjonale kompetanse og forståelse for tverrnasjonale utfordringer og muligheter, styrker innovasjonsevnen og styrker personlig og institusjonell solidaritet. HiOA har 1 700 studenter med utenlandsk statsborgerskap, men har et godt stykke igjen til en internasjonal mobilitet blant ansatte og studenter som vi kan være fornøyd med.  I 2016 startet vi derfor opp et institusjonelt internasjonaliseringsprosjekt som vi gleder oss til å videreføre i det nye året.

2016 har styrket vår motivasjon til å digitalisere HiOA. I året som har gått har vi ansatt direktør for digitalisering og infrastruktur som har startet en omfattende prosess med å strukturere og organisere et digitalt skifte. Vi har også startet opp et digitaliseringsprogram for å flytte utdanningene mot digitale læringsformer.  I tillegg arbeider vi med Simula Research Laboratory for å utvikle et doktorgradsprogram og et forskningssenter i digitalisering.

2016 har styrket vårt ønske om full universitetsakkreditering. Vi mener HiOA er langt fremme i Europa når det kommer til å drive kunnskapsutviklingen for et moderne  velferdssamfunn framover, men trenger tyngden som universitetsakkreditering gir. Norge trenger HiOA, dets kunnskap og ekspertise, mer enn noen gang. Det er derfor ledelsens oppdrag og plikt å arbeide systematisk for å fjerne alt som hindrer, forsinker eller svekker HiOAs arbeid, leveranser og gjennomslag. Og det største institusjonelle hinderet vi har i dag er at selv om vi etter alle internasjonale standarder er et fullstendig universitet, så kan vi ikke kalle oss det. Universitetsakkreditering vil gi oss mer autoritet og selvråderett til å utvikle våre master- og doktorgradsløp, bygge en profil som står i stil med vår allerede eksisterende utdanning og forskning, og få gjennomført viktige tiltak for å møte de utfordringene vi står overfor.  

2016 har styrket vår motivasjon til å dyrke HiOAs egenart. Jo mer vi arbeider med forskriftene som setter rammene for vår søknad om å bli universitet, jo klarere blir det at dagens modell reflekterer et snevert, gammeldags og forenklet syn på hva et universitet skal være. Det er ikke bra for Norge. Vi bør heller fremme en heterogen, multifasettert sektor, hvor ulike institusjoner kan dyrke sine egenarter i stedet for å bli presset inn i en mal.  HiOA vil ikke følge blindt i en løype, vi vil gå vår egen vei.  Til beste for våre studenter og til beste for Norge.  

2016 har styrket vårt ønske om å ta vårt ansvar for å påvirke utviklingen av norsk kunnskapspolitikk.  Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner er ankere som bidrar med trygghet og retning for den norske kunnskapsøkonomien. Det er derfor viktig at vi deltar aktivt i den politiske debatten om hvordan disse ankerinstitusjonene best kan utvikles – om den skjer i sosiale medier, i nasjonale arbeidsgrupper, offentlige høringer eller avisene. For eksempel vil vi fortsette å være tydelige på at den vitenskapelige utviklingen er avhengig av en skarp omlegging til Open Science, at indikatorbasert styring kan bære galt av sted, at finansieringsmodellen er skjev og uheldig, at finansieringen av profesjonsrettet forskning må styrkes, og at todelingen av sektoren er hemmende for kvalitet og hindrer innovasjon og utvikling.  

2016 har styrket vår oppfatning av hvor viktig det er å beholde en etisk og aktivistisk grunnfilosofi, og prøve å finne måter å følge denne opp i praksis. HiOA var en av initiativtakerne for Scholars at RIsk i Norge, og vil ønske en ny scholar som trenger omplassering til oss i det nye året. Arbeidet som gjøres for å sikre akademisk frihet er mer presserende enn noensinne, og en kamp  vi ikke kan forholde oss passive til.  

Til slutt, 2016 har styrket vår oppfatning av hvor viktig det er å ta vare på seg selv, og huske å ta en pust i bakken. Vi skal arbeide hardt hele året for å utvikle og formidle viktig kunnskap, og bygge en tryggere, kunnskapsbasert framtid, men som flyvertene forteller oss om og om igjen: Sett på din egen oksygenmaske først, det er bare da du kan hjelpe andre. Derfor, la deg oppsluke av Julekveldsvisa og historien om Snekker Andersen. Gå en tur på ski hvis du kan. Pust inn oksygenet. Lad batteriet. Og kom tilbake, klar til kamp.

Takk for innsatsen i året som har vært.

Les mer 0 kommentarer

Samsvar: Ungdom, psykisk helse og helsesøstrenes rolle

av Morten Irgens

– Landets hovedstad hadde ingen fast arena hvor aktører fra velferds- og arbeidslivsforskningen og velferds- og arbeidslivspolitikken kunne møtes jevnlig for gjensidig, uformell utveksling av kunnskap og meninger

 – Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning

Forskningsmiljøene ved  Fakultet for samfunnsfag (SAM) og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) etablerte derfor i fjor en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet.  SAM pluss SVA ble SAMSVAR, men nå styrkes initiativet betraktelig med miljøer på Fakultet for helsfag (HF) og forskningsinstituttene NIBR og SIFO (som ble en del av høgskolens forskningssenter SVA første januar).

SAMSVAR har blitt en potent arena og seminarrekke som knytter teori sammen med praksis, kunnskap sammen med utfordringer, og forskere sammen med brukere. SAMSVAR har blitt en svært interessant arena som vil bidra til å skape profesjons- og praksisrelevant kunnskap og sette dagsorden for samfunnsdebatten.

Neste seminar: Ungdom, psykisk helse og helsesøstrenes rolle

IMG_6203

Titler som “Kan politikk avskaffe fattigdom?” og “Ingen jobb uten utdanning” skapte oppmerksomhet og forståelse for at HiOA utvikler forskning og kunnskap i kjernen av dagens politikkområder.

-Steinar Kristiansen, SAMSVAR-sekretær.

– Vi arrangerte seks seminarer i fjor høst, med temaer som rangerte fra diskriminering i eldreomsorgen til unge arbeidsledige, sier Kristiansen. – I årets første SAMSVAR-seminar  tar vi opp nok et viktig tema, ungdom og psykisk helse.

En sentral aktør i dette bildet er helsesøstrene. Vet ansatte i skole, helse- og sosialtjenestene hvordan de skal takle ungdoms psykiske helseplager?

Mira Aaboen Sletten, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA, vil med utgangspunkt i funn fra de nasjonale Ungdataundersøkelsene snakke om omfanget av psykiske plager blant norske ungdommer.

Det er tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats overfor de unge som sliter er viktig. I den forbindelse vil førsteamanuensis Lisbeth Gravdal Kvarme fra Fakultet for helsefag ved HiOA gi oss et innblikk i helsesøstrenes viktige rolle i det profesjonelt arbeid med forebygging og oppdagelse.

Skolehelse- og ungdomshelsetjenesten er svært ulikt utbygd i norske kommuner – og ofte ikke i tråd med de unges behov. Førsteamanuensis Julia Köhler-Olsen, fra Fakultet for samfunnsfag ved HiOA vil i sitt innlegg snakke om hvordan man skal forholde seg til et kronglete lovverk når problemene blir større. Hvem opplyser om hva til hvilke andre instanser – og når?

Og flere andre!  Velkommen til et superspennende seminar.

Streaming

Seminaret vil bli streamet på følgende adresse: http://bit.ly/samsvar-film

Tid & sted

Dato:   18. februar

Sted:   Stensberggata 26, første etasje rom X131

Tid:      14.00 – 15.30

Påmelding

Seminaret er gratis, men vi vil gjerne at du sender oss en e-post merket «SAMSVAR – Ungdom og psykisk helse» for å bekrefte din deltakelse til konferanser@nova.hioa.no – innen mandag 15. februar

Kontaktperson: halvard.dyb@nova.hioa.no

Lær mer

Se mer her på SAMSVAR sine hjemmesider.  Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Julenigjen

av Morten Irgens

Jeg har sittet i en times tid og arbeidet med universitetssøknaden. Hele rektoratet og universitetsprosjektdeltakerne vil være nok opptatte med det i jula, skal vi nå tidsfristen.  Men det føles ikke helt som jobb. Ikke når jeg kan sitte i hagen til Don Juan og Doña Nery, Florissas foreldre, her i Santo Domingo, i skyggen av et tre.

Men nå sitter jeg i døren og ser ut på hagen og gaten bortenfor, og rugger litt og tenker. Det er et voldsomt regnskyll som lager et svare bråk.  Jeg har aldri noe annet sted opplevd så voldsomme regnskyll, ei heller så klare dager, som her i Santo Domingo.

Juleforberedelsene er godt i gang, og det er som vanlig en diskusjon om vi kommer til å ha nok plass til alle som kommer umeldt til middagen på julaften.  Jeg håper Don Juan tar seg litt mer fri enn vanlig. Han er 87 år, og jobber fortsatt full tid, går på jobb litt etter klokken ni og kommer hjem en gang imellom seks og syv på kvelden.

Og det gjør han fordi han føler at han må.  Det er for mange mennesker som er avhengig av ham til at han kan trekke seg tilbake: to hushjelper, sjåføren, arbeidsledige slektninger — og med alle dem også deres familier.  Konvolutter med en kort melding skrevet med skrivemaskin på forsiden. “Takk for ditt gode arbeid”, “send mine beste ønsker til…”

Den dominikanske republikk er en øy i solen, på mange måter også i metaforisk forstand, men ikke hvis vi tenker på offentlige velferdsgoder. Heldigvis trenger ingen å sulte eller fryse, øya er utrolig fertil.

Regnskyllet letter litt, snart vil den sterke solen brenne bort alle spor av dette skyfallet, kattene vil komme ut i gatene igjen, ståket og bråket fra nabobygningene vil tilta, og Marino, sjåføren, vil hente Don Juan slik at han kan spise lunsj hjemme sammen med oss i dag.

Jeg innbiller meg at det Don Juan ønsker mest er tid til å lese. Kanskje jeg projiserer min egen boklengsel på ham, men helt klart, han er en lesehest, hele huset her er et bibliotek. Jeg minnes med ikke så liten beskjemmelse første gang jeg kom hit for å hilse på Juan og Nery; jeg var i shorts, sandaler og en T-skjorte; i god norsk kunnskapsløshet tenkte jeg at her er det varmt, da kler man seg slik.  Men Den dominikanske republikk er en konservativ, katolsk kultur; jeg har i alle disse årene aldri sett Don Juan i noe annet enn sorte penbukser, hvit skjorte og dressko.

Og da satt vi der og snakket sammen, og han spurte meg ut om alt mulig om Norge som jeg ikke hadde så god kjennskap til. Han hadde lest mange flere norske klassikere enn meg, og ville lære mer om forfatterne, om vår kultur, om vår litterære historie, om våre komponister.  

Noen år senere sa Florissas søster en setning til meg som jeg nok ikke vil glemme så lett: “Den dagen forstod jeg hvor høyt min far elsker Florissa”.

Akk.

Nå har det lettet, og Marino går til bilen. Snart sitter vi alle rundt bordet og gleder oss over å være sammen. Det er dette som gjenkjenner høytidene, det er det å være sammen og tenke på de vi ikke er sammen med.  Og da savner jeg mine egne foreldre som i år vil feire jula i Fauchaldsgata i Gjøvik.

Rett før jeg reiste kom Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon opp til kontorlandskapet vårt med kameraer, mikrofoner og store lamper for å intervjue oss om høsten vi har lagt bak oss og for at vi skulle formidle en julehilsen.  Opptaket finner du her (YouTube), og min julehilsen er ganske enkel

Min julehilsen er ganske enkel; hvis du vet at du kommer til å ha det fint i jula, gjør noe for noen som kanskje ikke har det. Og husk at ofte er samvær det fineste du kan gi.

Disse timene og dagene hvor vi fokuserer på å være sammen er dyrebare. Men la oss løfte blikket opp og huske at denne følelsen av takknemlighet og glede er den samme følelsen mennesker på alle kroker av jorden, tilhørende alle religioner, føler når de møtes for sine høytider.  Å være sammen styrker oss og det styrker båndene som knytter oss sammen.  Men la ikke det svekke båndene som knytter oss alle sammen, uansett språk, klima, rettene som står på bordet eller sangene vi synger. La ikke en styrket samhørighet skape en sterkere følelse av oss-mot-dem, hvem nå “dem” eller for den saks skyld “oss” er.

Ønsker du å lese mer?  

Ønsker du å lære litt mer om den Dominikanske Republikk, så ta en titt på en artikkel jeg skrev i Khrono (og også her på denne bloggen) om Minou som er en god venn av familien her.  Vel, artikkelen var mer om moren til Minou. For tyve år siden ble Minerva og hennes to søstre drept av diktatoren Trujillo, fordi hun var en stolt og tydelig stemme i kampen mot diktaturet her på den tiden.  Drapene førte til diktaturets fall, og mange år senere ble datoen for mordene FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer

Vi er fortsatt i sommerfuglenes tid

av Morten Irgens

Min kjære ventet på meg i ankomsthallen.  Ei lita jente knuget hånden hennes og så på meg med store øyne.  Hun løftet opp sin lille guddatter så jeg kunne gi henne en klem.  “Camila skal være sammen med oss til Minou kommer”, sa hun med et stort smil.

I dag tenker jeg på Minou og hennes datter Camila.  For på denne dagen for 55 år siden, 25. november 1960, ble Camilas bestemor og hennes søstre, Minerva, Maria Teresa og Patria Mirabal, klubbet til døde av  general Rafael Leónidas Trujillos hemmelige politi.  Og til minne om søstrene Mirabal valgte FNs generalforsamling nettopp denne datoen til FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner.  

Fra 1930 til 1961 holdt general Rafael Leónidas Trujillo absolutt kontroll  over Den dominikanske republikk.  Hans formel for å holde makten var enkel. Mer enn 30.000 mennesker ble henrettet under hans regime.

Trujillo var kjent for å bruke sin posisjon til å få sin vilje med unge jenter. Borgerskapets familier fryktet invitasjonene til ballene og middagene ved residensene. Under nyttårsfeiringen i San Cristobal mislyktes Trujillo i sitt forsøk på å forføre den unge Minerva.  Under dansen spurte Trujillo om Minerva var enig i hans politiske ideologi, Minerva svarte at politikk ikke interesserte henne. “Og hva om jeg sender mine underordnede for å erobre deg?”  Sa Trujillo.  Minerva svarte da “Og hva om jeg erobrer dine underordnede?”[1].

Minerva hadde studert jus og ble advokat, men fikk ikke lisens til å praktisere. Hun hadde, som flere i hennes familie, blitt involvert i den politiske bevegelsen mot Trujillo. Maria Teresa ble med i motstandsarbeidet gjennom Minerva, senere kom også Patria med etter at hun hadde blitt vitne til en massakre, og til slutt kom den fjerde søsteren, Dedé Mirabal, også med. Sammen dannet de en gruppe de kalte “Bevegelsen av fjortende juni”, oppkalt etter datoen for massakren Patria var vitne til.  Søstrenes nom de guerre  ble “Sommerfuglene”  [2].  

Men Minerva og María Teresa ble oppdaget, fengslet og mishandlet. Heldigvis opplevde Trujillos regime økt internasjonal motstand på samme tid, og Organisasjonen av amerikanske stater sendte observatører til landet. Dette var antakelig årsaken til at en rekke kvinnelige politiske fanger, inkludert Minerva og María Teresa etterhvert ble frigjort.  

Men Trujillo hadde et problem. Sommerfuglene hadde begynt å bli et sterkt symbol på motstandskampen, og det så ikke ut at de lot seg skremme. 25. november 1960, på vei hjem fra et besøk hos Maria Teresa og Minervas fengslede ektemenn, ble Patria, Minerva, María Teresa, og deres sjåfør, Rufino de la Cruz, stoppet av Trujillo hemmelige politi. En av dem forklarte seg senere slik:

“Etter at vi stoppet dem, førte vi dem til et sted i nærheten av kløften hvor jeg beordret Rojas til å plukke opp noen stokker og ta med seg en av jentene.  Han adlød ordren og tok hun med de lange flettene. Alfonso Cruz valgte den høyeste og Malleta sjåføren. Jeg beordret dem til å gå til en sukkerrørlund bortenfor veien, de ble adskilt slik at de ikke skulle oppfatte henrettelsen av de andre.” [3]

Drapet på Sommerfuglene hadde stor effekt på dominikanerne, og Trujillo døde i et attentat seks måneder senere.  Han hadde da styrt landet i 30 år.  

Mye har endret seg siden Sommerfuglenes død. Minervas datter Minou er nestleder i parlamentet og driver i disse dager valgkamp for å bli landets neste president, mens datterdatter Camila nettopp har gjort ferdig studiene sine ved Institut d’études politiques de Paris og London School of Economics.  

Men selv om mye har endret seg lever vi fortsatt i sommerfuglenes tid. Undertrykkelse av kvinner og vold mot kvinner eksisterer fortsatt.

Over hele verden blir kvinner utsatt for vold.  Politisk vold, vold i nære relasjoner, systemisk vold, institusjonalisert vold, tilfeldig vold.  De blir utsatt for vold fordi de ønsker, vil og skal noe mer, noe bedre, noe for dem selv. De blir utsatt for vold fordi de er sterke og står i mot eller fordi de gir etter.  De blir utsatt for vold fordi de er kvinner.

35 prosent av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.  I mange land hindres jenter fra å gå på skolen.  250 millioner kvinner i dag ble gift før de fylte 15.  Anslagsvis 133 millioner jenter og kvinner har opplevd en form for kjønnslemlestelse.  Og i Norge må hvert år mange hundre kvinner og barn bære byrden av å flykte fra sine hjem til et krisesenter for å redde liv og helse.

Vold mot kvinner er et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.  Bidra for å endre dette.  Engasjér deg.  

Og fortell oss hva vi på HiOA kan gjøre for å bidra.

 

Kommentarer, aktiviteter, informasjon og referanser

Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner på markeres i flere av landets byer 25. november.  Ett eksempel er Rød knapp-aksjonen, som har et arrangement  på Litteraturhuset.  Dagen er begynnelsen på en aksjonsperiode som varer i 16 dager.   

På HiOA er det et HiOAs nettverk for seksualitet og folkehelse som også engasjerer seg i kampen mot vold mot kvinner.  Bachelorprogrammet i sosialt arbeid har et emne om vold i nære relasjoner.  HiOA har også en rekke relevante forskningsaktiviteter relatert til vold, kvinner og vold mot kvinner.  Ett eksempel er  Voldsprogrammet som er et forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Sommerfuglene har blitt internasjonale symboler for motstand og menneskerettigheter.  Boken “I sommerfuglenes tid” av Julia Alvarez er en roman om Mirabalsøstrene og kom ut på norsk i 1994.  Boken ble filmatisert i 2001 med Salma Hayek i hovedrollen som Mirabal.   Filmen “Tropico de Sangre” fra 2010 har Michelle Rodriguez i hovedrollen som Minerva.  “Kodenavn: Sommerfuglene” er en chilensk dokumentarfilm om Mirabalsøstrene med intervjuer med Dedé Mirabal og andre medlemmer av Mirabal familien.  Historien er fiksjonalisert i barneboken How the Butterflies Grew Their Wings  av Jacob Kushner. “Bukkefesten” av Mario Vargas Llosa skildrer drapet på Trujillo og dens effekt på livene til dominikanerne.  Boken gjør mange referanser til Mirabalsøstrene.  Mu-Kien Adriana Sangs bok “Jeg er Minerva” (“Yo soy Minerva”) er skrevet i forrm av brev fra Minerva til den gjenlevende søsteren Dedé og senere adaptert til et teaterstykke.  Doña Dedé utga i 2009 boken “Vivas en su Jardín” (Liv i hagen”) om søstrenes liv.  Og er du på ferie i den Dominikanske republikk kan du besøke Mirabasøstrenes museum i deres fødeby Ojo de Agua.  På Nasjonalmuseet i Santo Domingo står en 1957 Chevrolet Bel Air med kullehull, bilen som Trujillo ble drept i.

Søstrene ble ikke drept i sukkerrolunden, som morderne opplyste i retten, men i et hus like ved.

[1] Miguel A. Garcías, “Tres Heroinas y un Tirano”, som gjengitt her.

[2]  Frank Moya Pons, “The Dominican Republic: A National History”, Markus Wiener Publishers (May 1, 1998)

[2] Ciriaco de la Rosa, fra den Dominikanske ensykolpedia 1997, CD-ROM, som gjengitt her.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Les mer 0 kommentarer