×

Flyktninger er kunnskapsressurser

av Nina Waaler

Oslo kommune ba om våre innspill til integrering av nyankomne flyktninger. Her er fem tiltak vi har tro på.

Kronikk publisert i Kommunal rapport, 10.1.2017

En relativt stor andel av flyktningene som kommer til Norge, har høyere utdanning. Kanskje jobbet de som forskere eller var studenter da de ble tvunget til å forlate hjemlandet.

Mens noen trenger å fullføre avbrutt utdanning, trenger andre godkjenning eller tilpasning av sin utdanning for å utøve yrket sitt i Norge. Andre igjen ønsker å begynne å studere.

Vi har sterk tro på at å få flere inn i høyere utdanning kan hjelpe integreringen og samtidig svare på morgendagens behov for høyt kvalifisert arbeidskraft. Her kan utdanningsinstitusjonene være sterke pådrivere.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en stor institusjon, plassert i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Vi har allerede erfaring med å motta og integrere internasjonale studenter. Gjennom Akademisk dugnad har vi sammen med andre universiteter og høyskoler og Oslo kommune og utviklet flere tilbud for flyktninger og asylsøkere. Dette er erfaring vi ønsker å bruke til å hjelpe flere inn i det norske samfunnet.

Nylig ga vi våre innspill til Oslo kommunes strategi for integrering av asylsøkere og nyankomne flyktninger. Våre vurderinger av utfordringer, muligheter og tiltak kan oppsummeres i fem punkter:

1. Informasjonssamarbeid

En utfordring er at mange flyktninger sliter med å forstå hva de mangler for å kvalifisere til studieopptak. Opptaksregelverket kan være komplisert og kvalifikasjonskravene vanskelige å forstå. Derfor må kommunene og utdanningsinstitusjonene samarbeide tett for å bidra til at alle får enkel og forståelig informasjon om mulighetene og tilbudene innenfor høyere utdanning. Blant annet er det behov for jevnlige informasjonsmøter om studieopptak for flyktninger.

Oslo kommune har tett kontakt med en stor andel flyktninger gjennom blant annet Nav, voksenopplæringen og asylmottakene. De er dermed en viktig kanal for å formidle informasjon om høyere utdanning.

Gjennom alliansen Kunnskap Oslo samarbeider Oslo kommune og byens mange kunnskapsinstitusjoner og -miljøer. Målet er å styrke Oslos attraktivitet som et sted å studere, forske og innovere for talenter fra hele verden. Vi mener kommunen i enda større grad kan trekke veksler på dette nettverket.

Ett av alliansens prosjekter er å etablere et International House etter modell fra København. Den danske modellen gir et «one stop shop»-tilbud til innreisende forskere, studenter, arbeidere og flyktninger. Her får de karriereveiledning, informasjon om visum, skatteregler og studier. Dette er en god og fungerende modell som kommunene kan koordinere i samarbeid med utdanningssektoren, utlendingsmyndighetene og andre aktører.

2. Språkopplæring

Språk er en av de viktigste nøklene til å lykkes i samfunnet. Mange høyere utdanningsinstitusjoner har språkmiljøer som kan bidra. Vi har allerede sett at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) har laget digitale plattformer med språkopplæring.

Flyktninger trenger også mer tradisjonell språkopplæring, og institusjonene kan støtte og supplere kommunenes eksisterende språkkurs. HiOA er aktivitetspartner til Ila-mottaket i Oslo og kan for eksempel tilby språktrening for beboerne der.

3. Kompletterende utdanning

Kommunene er de største lokale arbeidsgiverne for lærere og sykepleiere, og har et økt behov for denne kompetansen fram mot 2035.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utvikler HiOA et kompletterende utdanningstilbud til flyktninger med lærer- eller sykepleierutdanning. Målet er å gi kandidatene nødvendig kunnskap for å få autorisasjon eller bli godkjent for yrkesutøvelse i Norge. I samarbeid med NTNU lager vi et tilsvarende tilbud for ingeniørutdanningene.

En utfordring har vært at språkkravet i norsk og engelsk på kort sikt gjør det uaktuelt for en del å søke opptak. I en ny prøveordning skal vi derfor se på hvordan vi kan løfte flyktningene både språklig og faglige i parallelle løp, og dermed gjøre unntak fra opptakskravene.

4. Akademisk praksis

Universiteter og høyskoler er ikke bare studiesteder, men også arbeidsplasser. Gjennom ordningen akademisk praksis tilbyr HiOA og UiO kvalifiserte flyktninger tilknyttet NAVs introduksjonsprogram, en mulighet for vitenskapelig praksisplasser.

Dette gir flyktninger en sjanse til å være del av en arbeidsplass, knytte kontakter og få relevant arbeidserfaring. Vi mener tilbudet bør utvides til å gjelde alle bydeler, og på sikt alle landets utdanningsinstitusjoner.

5. Nettverksgrupper og mentorordninger

Flyktninger er en stor berikelse for utdanningsinstitusjonene. De tilfører lærestedene en annen faglig kompetanse, andre erfaringer og synspunkter.

Våren 2016 satte HiOA og UiO i gang akademiske nettverksgrupper. Noen ganger i måneden møtes lokale studenter og flyktninger med akademisk bakgrunn til kollokviegrupper. Ordningen gir flyktningene et innblikk i studentlivet, og samtidig muligheten til å gjenfinne sin akademiske identitet.

De norske studentene får unike møter med andre kulturer. Begge grupper rapporterer om stort utbytte.

Dette er også et tilbud som kan utvides til flere læresteder. Vi ønsker flere høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo velkommen inn i vår ordning, og oppfordrer kommunene til å bidra med å rekruttere flyktninger til de akademiske nettverksgruppene.

Oslo kommune har i flere år hatt en mentorordning for studenter med minoritetsbakgrunn. Vi mener denne ordningen bør også gjelde for studenter med flyktningbakgrunn. For best mulig gevinst, bør dette foregå i tett samarbeid med høyskoler og universiteter.

For å løse framtidens store utfordringer, må vi utnytte alle ressursene vi har i det norske samfunnet. Det krever blant annet at utdanningsfeltet og kommunene samarbeider mer. Sammen kan vi bidra til et inkluderende og mangfoldig kunnskapssamfunn.

Publisert av:

Nina Waaler
Prorektor

kommentar

  • Alltid Positiv

    Et fint innlegg. Men det er ikke enkelt å overbevise de som kaller seg “ledere” og “veiledere” ved enkelt NAV-kontorer i Oslo. De har en bevisst motstand til flyktningers høyere utdanning, og de vil gjerne se flyktninger jobbe med urelaterte yrker som f.eks. renhold, taxi, osv. Dette til tross for at flyktningene selv trenger til å fortsette med studiet sitt! Derfor må alle aktører forsøke å se på den “myke” utfordringen fra noen ledere/veiledere i NAV (når det gjelder Oslo) og flyktningkontorer i andre steder. Man må ikke fortelle andre for å ikke gå på skolen bare fordi man tror at den andre er forskjellig.

Skriv en kommentar