NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon

Godt samhold i norske familier

Family walking in the park. Photo: colourbox

Foreldre og voksne barn bor nær hverandre, har tett kontakt og hjelper hverandre. Men barna betyr mer for foreldrene enn omvendt.

Vi lever storparten av livet i familier med tre generasjoner eller flere. Det er på høy tid at dette også speiles i forskning og politikk, som tradisjonelt har konsentrert seg om småbarnsfamilier. Dette slår Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland fast i NOVA-rapporten Forskning om familiegenerasjoner. En kunnskapsstatus.

Herlofson og Daatland har gjennomgått eksisterende forskning om forholdet mellom generasjonene i familien og konkluderer at generasjonsfamilien står sentralt – også i moderne menneskers liv.

Besteforeldre stiller opp og passer barnebarn, voksne barn bidrar vesentlig til omsorgen for eldre foreldre, og mye selskap, trøst og penger flyter mellom generasjonene, kanskje mer enn noensinne.

– Mediene liker å fortelle om en moderne familien er i krise og om familiegenerasjoner i strid, men dette stemmer ikke med bildet vi finner, forteller Herlofson.

Katharina Herlofsson. Foto: StudioVest/NOVA

Katharina Herlofsson. Foto: StudioVest/NOVA

Bor nær hverandre

– Flergenerasjonshushold er lite vanlige i Norge, men generasjonene bor ofte nær hverandre, understreker hun. – Hele 80 prosent av eldre foreldre har minst ett barn boende innen en radius på 5 mil, og både yngre og eldre generasjoner ser ut til å foretrekke det slik. De vil ha familien nær, men ikke for nær.

Tett kontakt mellom foreldre og voksne barn

Kontakten mellom generasjonene er jevnt over tett: Mer enn 6 av 10 foreldre er sammen med voksne barn ukentlig eller oftere, som er omtrent på samme nivå som undersøkelser viste tilbake på 1960-tallet.

I tillegg kommer kontakt via telefon som er langt billigere i dag enn før, og den teknologiske utviklingen har også gitt nye muligheter for kontakt som ikke fantes tidligere, som e-post, skype og liknende.

Foreldrene opplever forholdet som tettere enn barna

Forholdet mellom foreldre og voksne barn oppleves også som emosjonelt nært, men foreldre har en tendens til å rapportere om tettere bånd enn barna. Barna ser ut til å bety mer for foreldrene enn omvendt.

– Hvis man må prioritere, så prioriterer man oftest nedover generasjonslinja, framhever Daatland.

– Også hjelpen flyter i stor grad nedover fra eldre til yngre generasjoner i familien, i hvert fall frem til 70-75-årsalderen. Deretter hjelper de yngre i større grad de eldre.

Til gjengjeld yter den eldre generasjonen gjerne økonomisk bistand til de yngre, blant annet ved kjøp av bolig.

Besteforeldre som «hjelpekorps»

Besteforeldre, som er flere og mer ressursrike enn tidligere, utgjør en viktig støtte for småbarnsfamilien, som «hjelpekorps» når og hvis behovene melder seg.

I Norge er det sjelden behov for daglig hjelp, men mange besteforeldre stiller opp ukentlig, og mer enn seksti prosent hjelper til og passer barnebarn minst en gang i måneden. I løpet av perioden 2002–2007 økte dessuten besteforeldres innsats i barnebarnpass.

Stigende press på familiene

Pleie er langt på vei blitt velferdsstatens ansvar, men sosial omsorg og kontakt er det primært familien som står for.

– Her kommer velferdsstaten til kort, understreker Daatland.

Svein Olav Daatland. Foto: StudioVest/NOVA

Svein Olav Daatland. Foto: StudioVest/NOVA

– Den moderne familien sliter til tider med å kombinere arbeid og omsorg. Når både hun og han er i lønnet arbeid, og ansvar og muligheter skal fordeles likt, er familien avhengig av en velfungerende velferdsstat og omvendt.

Familier i risiko?

Nye familieformer har kommet til med samboerskap, foreldreskap av samme kjønn og relasjoner til dine, mine og våre barn.

Forskningen tyder på at familierelasjonene er like sterke blant samboere som blant gifte i Norge, men skilsmisse i (beste)foreldregenerasjoner svekker kontakten, især blant menn.

Hvorvidt og hvor langt innvandrere fra land med en mer kollektiv familiekultur vil holde fast ved sine tradisjoner, og hvor langt de vil tilpasse seg norske mønstre, finnes det foreløpig lite sikker kunnskap om.

Behov for videre forskning

Ifølge forskerne peker følgende områder seg ut for videre forskning: Samspillet mellom familien og velferdsstaten, sårbare familier, «klemmer» mellom familie og arbeid og bærekraften til den såkalte generasjonskontrakten.

– Familien er fortsatt viktig og er bemerkelsesverdig robust, men den er i endring. Vi må fornye og oppdatere kunnskapene om familiesolidaritetens innhold og grenser, understreker de to forskerne.

– Da er longitudinelle studier særlig viktige – de lar oss følge de samme personer og familier over tid. Vi har fortsatt for lite kunnskap om hva som driver familiene og familiegenerasjonene: Er det nytten og nødvendigheten, normene, den gjensidige identifikasjonen, kjærligheten eller alt dette og mere til?

Les mer, last ned gratis eller bestill rapporten

Forskning om familiegenerasjoner. En kunnskapsstatus
Katharina Herlofson & Svein Olav Daatland
NOVA Rapport 2/2016

Kunnskapsstatusen er skrevet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

For mer informasjon kontakt Katharina Herlofson eller Svein Olav Daatland

Les mer om NOVAs forskning om aldring og eldre

Publisert av:

user
Nina Eriksen
Adviser