NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon

Høyest selvfølelse i 60-årene

Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Publisert av:

user
thomas

Skriv en kommentar