NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon
Bro med mennesker på i silhuett mot himmel. Foto: colourbox.no

NorLAGs tredje datainnsamling er i gang

Spørreundersøkelsen for Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) har nå startet opp og vil pågå fram til sommeren 2017. Dette er tredje gang det samles inn data.

NorLAG er en landsomfattende studie av midtlivet og eldre år. Studien gir økt kunnskap om variasjon og endring gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder som arbeid og pensjonering, familie og generasjoner, helse og omsorg, mestring og livskvalitet.

Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus som er ansvarlig for NorLAG-studien. Statistisk sentralbyrå står for gjennomføringen av spørreundersøkelsene. De to tidligere rundene med datainnsamling fant sted i 2002-2003 og i 2007-2008. Når vi nå samler inn data på nytt, kontaktes alle som har deltatt tidligere.

For å få så sikker kunnskap som mulig, er vi avhengige av at alle deltar. Vi håper derfor at alle dere som er valgt ut blir med og svarer på spørsmålene våre også denne gangen. Intervjuundersøkelsen gjennomføres i henhold til statistikkloven og personopplysningsloven. Informasjonen som samles inn blir kun brukt til forskning og statistikk og det vil aldri framgå hva enkeltpersoner har svart.

Studier der de samme personer følges over tid er viktige for å få kunnskap om hvordan liv endres og om hvordan hendelser på et tidspunkt kan få betydning senere. NorLAG studien gjør det for eksempel mulig å se på hvordan helsen endrer seg over tid, hvorvidt pensjoneringsplaner stemmer med faktisk yrkesavgang, om det å gi omsorg har betydning for velvære, hvorvidt yrkesavgang påvirker helse og livskvalitet og mye mer.

Resultatene fra NorLAG publiseres i vitenskapelige publikasjoner, rapporter og gjennom faglige foredrag. Funnene gir viktig kunnskap for politikere og planleggere når de skal utforme tiltak som berører blant annet boforhold, familieliv, helse- og omsorgstjenester, arbeidsforhold og pensjon. Data og resultater fra undersøkelsen brukes også i undervisning på universitet og høgskoler.

Den tredje runden med datainnsamling som nå gjennomføres blir finansiert av Norges forskningsråd, Statens seniorråd, Helse- og omsorgsdepartementet, Husbanken og NOVA.

Her på hjemmesiden til NorLAG kan du lese mer om resultater fra de tidligere rundene med datainnsamling.

Se også Statistisk sentralbyrås informasjonsbrosjyre om spørreundersøkelsen: ssb.no/norlag-svar

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål eller kommentarer:

Forskningsdirektør Britt Slagsvold: britt.slagsvold@nova.hioa.no

Forskningsleder Marijke Veenstra: marijke.veenstra@nova.hioa.no

Les mer

Seminar om eldre-ekskludering

NOVA og HIOA arrangerer seminar om ekskludering av eldre 9. mars i Oslo.

NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) arrangerer «policy workshop» i samarbeid med VID Vitenskapelige høgskole i Oslo. Møtet finner sted 9. mars, kl. 13.30-17, i NOVAs lokaler i Pilestredet 32 (store auditorium). Møtet er åpent for alle og omhandler «Old-age exclusion from social relations and how to reduce it».

Møtet holdes av COST-action programmet om «Social exclusion of older adults».
Mer informasjon om dette programmet her: http://www.cost.eu/COST_Actions/ca/CA15122

Program for møtet:

13.30 Åpning ved direktør Kåre Hagen, SVA, HiOA

13.45 COST-mål, Dr. Kieran Walsh, Chair of the COST action

13.55 Generell introduksjon til «Exclusion from social relations), Marja Aartsen, NOVA

14.05 Exclusion from social relations, what do(n’t) we know, Prof. Jenny Gierveld

14.35 Policy perspectives on exclusion form social relations, Maciej Kucharczyk, Policy Director Age Platform Europe

15.05 Kaffe, te

15.35 Presentasjoner fra arbeidsgruppene

16.45-17.15 Felles diskusjon med publikum

 

 

 

Les mer
Thomas Hansen holder frivillighetsforedrag.

Eldres frivillige innsats

Statens Seniorråd arrangerte den 9. februar frokostseminar om frivillighet blant eldre på Litteraturhuset i Oslo.

Tema for seminaret var pensjonisters frivillige innsats, om hvilke bidrag det gir til enkelte og til samfunnet. NOVA-forsker Thomas Hansen holdt ett av fire innlegg:

  • Nye analyser gjennomført for Statens seniorråd gir overraskende tall for samfunnsverdien av pensjonisters frivillige innsats
  • Forsker Thomas Hansen fra Høgskolen i Oslo og Akershus forteller om verdien det har for den enkelte å engasjere seg frivillig
  • Else Rosland Ruud fra Øvre Eiker forteller om hva det har betydd for henne å engasjere seg i frivillig arbeid
  • Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge snakker i sitt innlegg om «Hvordan øke rekrutteringen til frivillige sektor»?
Les mer
Nurse in her office talking on the phone. colourbox

Sykepleiere fornøyd med jobben og livet

En ny studie med data fra NorLAG viser at både yngre og eldre sykepleiere er mer fornøyd med livet og jobben enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå.

– At sykepleiere generelt er fornøyd med livet, kan skyldes at de opplever jobben som svært givende og meningsfull, tror forsker Thomas Hansen ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

De føler at jobben de gjør blir verdsatt av pasienter og pårørende, og kanskje kan nærheten til sykdom, sorg og død gi dem et mer positivt perspektiv på eget liv. Dette kan igjen virke inn på tilfredsheten.

Eldre og yngre like fornøyde

De yngre og de eldre sykepleierne er like fornøyde med jobben.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, sier Hansen, men det finner vi ikke tegn til.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, men det finner vi ikke tegn til.

Thomas Hansen

Artikkelen som er utgitt i tidsskriftet Nordic journal of nursing research, er skrevet av Ida H. Andresen, Thomas Hansen og Ellen K. Grov. De har analysert data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).

Studien omfatter 478 sykepleiere og en sammenlikningsgruppe med 3714 ikke-sykepleiere som har samme utdanningsnivå.

En stressende hverdag

Undersøkelsen viser at sykepleierne i større grad enn andre har en hektisk og stressende hverdag som også innebærer mer uregelmessig arbeidstid. For noen kan dette være med på å redusere

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

livskvaliteten, mens for andre igjen kan det bidra til å gjøre livet mer interessant og engasjerende.

Mange sykepleiere jobber i redusert stillingsprosent, men de fleste som jobber redusert, ønsker heltidsstilling.

Hvorfor trives de i jobben?

Forfatterne har sett nærmere på hva som er viktig for at sykepleierne skal trives i jobben. Dette vil også være faktorer som er viktig for å beholde arbeidstakere.

Det som er vesentlig for sykepleieres tilfredshet, er at arbeidshverdagen ikke er for slitsom, stressende og hektisk, at arbeidsoppgavene er varierte, at de får støtte fra ledelsen, og at de har mulighet til å styre egen jobbhverdag og ha medbestemmelse på arbeidsoppgavene.

– Det er litt overraskende at vi ikke finner en klarere tendens til at det å jobbe mye natt går ut over livskvaliteten, selv om det er en svak tendens i den retning, framhever Hansen.

Vurderer å skifte jobb

Likevel viser undersøkelsen at hele tretti prosent vurderer å skifte jobb. De som vurderer dette, er gjerne de litt yngre og de som er i midlertidig stilling. De forteller ofte om en stressende arbeidssituasjon og at de føler seg mindre verdsatt av ledelsen.

Samtidig er det nesten like mange i sammenlikningsgruppen som vurderer å skifte jobb, så her skiller ikke sykepleierne seg særlig fra andre med samme utdanningsnivå.

Stort behov for sykepleiere

Tallet på personer over 80 år vil ifølge Statistisk sentralbyrå øke sterkt fra 2020 og fram til 2035. Samtidig spår de en økende underdekning av helse- og sosialpersonell. Bare for sykepleiere beregner SSB en forventet underdekning på 28 000 årsverk fram mot 2035.

Det blir derfor viktig for ledere å legge vekt på faktorer som kan redusere store utskiftinger i staben og bygge opp under jobbtilfredshet.

– Å legge til rette for faste stillinger og å satse på tiltak som gjør at sykepleierne kan fortsette å være fornøyde, vil være økonomisk gunstig for organisasjonen, konkluderer Hansen.

 

Kilde: Andresen, I. H., Hansen, T., & Grov, E. (2016). Norwegian nurses’ quality of life, satisfaction with job, and their intention to change job – a study based on the LOGG data. Nordic journal of nursing research (til trykking, tilgjengelig på nett).

Artikkelen er også publisert i HiOAs forskningsmagasin Viten + praksis.

Les også om studien i sykepleien.no.

Les mer
To eldre venninner spiser middag sammen. Foto: colourbox

Færre ensomme eldre i Norge

Ensomhet blant eldre er mindre utbredt i Norge enn i andre land i Europa, viser ny forskning fra NorLAG-forskere.

– Ideen om at ensomhet er en naturlig del av alderdommen synes å være en myte, forteller Thomas Hansen, en av forskerne bak studien.

Norge skiller seg positivt ut

I en fersk artikkel i tidsskriftet Social Indicators Research presenterer NOVA-forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold resultater fra en sammenlignende studie av ensomhet i eldre år. Analysene bygger på data fra over 30.000 personer i alderen 60–80 år fra elleve ulike europeiske land.

– Vi finner at andelen eldre som plages av ensomhet, er lavere i Norge enn noen av de andre landene i studien, forteller Hansen. – Kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme, legger han til.

Store forskjeller mellom Nord- og Øst-Europa

Eldre fra andre land i Nord- og Vest-Europa følger hakk i hel, mens andelen av eldre ensomme er langt større i Øst-Europa. Mellom en tredjedel og halvparten av eldrebefolkningen i Øst-Europa rapporterer om alvorlig ensomhet.

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Andelen eldre menn og kvinner som oppgir at de er alvorlig plaget av ensomhet i Vest-Europa, er på 10–20 prosent, sammenlignet med 30–55 prosent fra Øst-Europa. Andelen ensomme er særlig høy blant eldre kvinner fra Øst-Europa. En sentral forklaring til dette er lav levealder blant menn, og at en svært høy andel kvinner derfor er enker og eldes uten en partner.

Viktig med god helse, god økonomi og rause velferdsordninger

Ifølge Hansen er noe av forklaringen på at eldre nordmenn er mindre plaget av ensomhet at de har bedre økonomi og bedre helse enn eldre i mange andre land.

Dessuten finner forskerne en klar og systematisk sammenheng mellom andelen ensomme i et land og hvor rause velferdsordningene er.

– Dette handler nok om at gode velferdsordninger bidrar til å støtte opp under eldres muligheter til å delta sosialt i samfunnet, sier Hansen. – Mange eldre i Øst-Europa mangler velferdsordninger vi kanskje tar for gitt her hjemme, som romslige pensjoner, godt kollektivtransporttilbud, tilgang på og økonomi til nødvendige medisiner og helsetjenester.

Unik studie

– Det er gjort en del studier tidligere på dette området, men få har sett nærmere på Øst-Europa og hvilken betydning sosial bakgrunn og kjønn har for opplevelsen av ensomhet i eldre år.

Alder og ensomhet

Antakelsen om at ensomhet er et fenomen som særlig trer fram i alderdommen, får liten støtte i materialet til Hansen og Slagsvold – i hvert fall for utvalget i fra Nord- og Vest-Europa. Andelen som er plaget av ensomhet holder seg lavt helt fram til man blir rundt 80 år – da skjer det en økning. Helsetilstanden svekkes, og tapet av nære pårørende som faller fra, kan bidra til å redusere livskvaliteten.

Britt Slagsvold. Foto: StudioVest/NOVA

Britt Slagsvold. Foto: StudioVest/NOVA

Situasjonen er imidlertid litt annen i noen av de øst-europeiske landene som f.eks. Georgia og Bulgaria. Her finner forskerne relativt store forskjeller i andelen som oppgir å være plaget av ensomhet i de ulike aldersgruppene. I den yngste aldergruppen oppgir 13 prosent å være svært plaget av ensomhet mot hele 53 prosent i aldersgruppen 71–80 år.

Paradoksalt funn

– Det er et paradoks at ensomheten er klart høyere i de mer familieorienterte og kollektivistiske kulturene enn i de mer individualistiske, mener Hansen.

Han påpeker at forventninger om tette bånd i familien og lokalmiljø kan bidra til å øke ensomheten dersom forventningene ikke innfris. Med lave fødselstall, stor utflytting av yngre familiemedlemmer og fravær av en velferdsstat som kan hjelpe særlig de med dårlig helse og sosial forankring, kan det tenkes at mange ikke får innfridd forventninger knyttet til sosial kontakt, tilhørighet og støtte.

Ensomhet handler om å oppleve et gap mellom hvordan man faktisk har det og hvilke ønsker og forventninger man har til sosial kontakt – både i kvalitet og kvantitet.

Om dataene

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år+). To runder med datainnsamling er gjennomført så langt, den første i 2002-03, den andre fem år senere, i 2007-08.

I den andre runden ble NorLAG koblet sammen med den internasjonale undersøkelsen Generations and Gender Survey, som den aktuelle artikkelen bygger på. De 11 landene som er med i GGS er foruten Norge, Belgia, Tyskland, Polen, Frankrike, Tsjekkia, Russland, Litauen, Romania, Bulgaria og Georgia.

For mer informasjon kontakt Thomas Hansen: thomas.hansen@nova.hioa.no

Referanse
Hansen, T. & Slagsvold, B.: Late-Life Loneliness in 11 European Countries: Results from the Generations and Gender Survey, 124(1). Social Indicators Research , 2015.

 

 

Les mer