NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon

NorLAG-forskere på IAGG World Congress

Tre NOVA-forskere presenterte forskning på verdenskongressen i gerontologi og geriatri i San Fransisco 23-27. juli.

Fra NOVA deltok Katharina Herlofson, Marja Aartsen og Marijke Veenstra, alle fra Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA.

Følgende tre papers ble presentert:

The Norwegian Longitudinal Study on Life Course, Ageing and Generation (NorLAG). Katharina Herlofson, Marijke Veenstra & Marja Aartsen.

Caring for Ageing Parents—Gender Inequalities in a Gender-Equal Welfare State?
Katharina Herlofson, Marijke Veenstra, Hanna Vagen Nordbo

Is Quality or Quantity of the Social Network a Pathway From SEP to Health in Older Men and Women?
Marja Aartsen, Marijke Veenstra

 

Les mer 0 kommentarer
Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Høyest selvfølelse i 60-årene

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Les mer 0 kommentarer

Slapp gjennom nåløyet

Prosjektet ACCESS Life Course som er ledet ved forskningsinstituttet NOVA ved HiOA er ett av de 19 miljøene som slapp gjennom nåløyet i konkurransen om strategiske investeringer.

Dette er den femte gangen at Forskningsrådet deler ut penger til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur – en tildeling som gjøres en gang annethvert år.

Hard konkurranse

Forskningsrådet skriver på sine sider at konkurransen var svært hard – hele 92 prosjekter søkte i denne runden om til sammen 5,7 milliarder kroner.

NOVA ved HiOA har fått penger fra Infrastrukturprogrammet ved Norges forskningsråd for å tilrettelegge data fra den Norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) for forskning og forskere innenfor samfunnsvitenskap, helse, livsløps- og aldersforskning.

Infrastrukturen, som har navnet ACCESS Life Course, vil være en infrastruktur for vitenskapelige databaser bestående av longitudinelle, samfunnsvitenskapelige surveydata, kombinert med årlige registerdata (2002-2022). NOVA søkte om i alt 11,8 millioner kroner.

Innsikt i demografisk endring

Dataene bidrar til å gi bedre innsikt i konsekvensene av langsiktige demografiske endringer. Blant annet kan de belyse hvilke muligheter og begrensninger den aldrende befolkningen representerer når det kommer til utvikling og planlegging av sosial- og velferdstjenester. Temaområdene dataene sentrerer rundt er arbeid og pensjonering, familie, generasjoner og omsorg, mental helse og livskvalitet, helse og helseatferd samt lokalmiljø og sosial integrasjon.

Betyr mye

Marijke Veenstra. Foto: StudioVest/NOVA

Marijke Veenstra. Foto: StudioVest/NOVA

– Vi er selvsagt veldig glade for denne beskjeden. Det er en bekreftelse på at infrastrukturmidlene vi har mottatt tidligere og de investeringene vi har gjort ved NOVA har båret frukter. Samtidig gir den nye tildelingen oss en mulighet til å legge forholdene til rette for at flere forskere og forskningsmiljøer kan ta i bruk disse dataene, forteller forskningsleder og prosjektleder Marijke Veenstra.

Et femårig prosjekt

Etableringen av infrastrukturen skjer over en fem-års periode og består av fire steg: databehandling, dokumentasjon, datadeling og arkivering og brukerinvolvering. Slik behandling og deling av data bidrar til å fremme et datasett og et forskningsområde langt utover det en forskningsgruppe kan få til alene.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er organisert som et konsortium mellom NOVA og NDS. I tillegg vil det være nært samarbeid med forskere og professorer fra ulike disipliner ved HiOA (Fakultet for helsefag og Fakultet for samfunnsvitenskap), UiO, UiB og UiA.

Les mer om ACCESS Life Course

Finn ut hvilke andre forskningsmiljøer som fikk tildelt infrastrukturmidler på Forskningsrådets nettside.

Les mer 0 kommentarer
Bro med mennesker på i silhuett mot himmel. Foto: colourbox.no

NorLAGs tredje datainnsamling er i gang

Spørreundersøkelsen for Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) har nå startet opp og vil pågå fram til sommeren 2017. Dette er tredje gang det samles inn data.

NorLAG er en landsomfattende studie av midtlivet og eldre år. Studien gir økt kunnskap om variasjon og endring gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder som arbeid og pensjonering, familie og generasjoner, helse og omsorg, mestring og livskvalitet.

Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus som er ansvarlig for NorLAG-studien. Statistisk sentralbyrå står for gjennomføringen av spørreundersøkelsene. De to tidligere rundene med datainnsamling fant sted i 2002-2003 og i 2007-2008. Når vi nå samler inn data på nytt, kontaktes alle som har deltatt tidligere.

For å få så sikker kunnskap som mulig, er vi avhengige av at alle deltar. Vi håper derfor at alle dere som er valgt ut blir med og svarer på spørsmålene våre også denne gangen. Intervjuundersøkelsen gjennomføres i henhold til statistikkloven og personopplysningsloven. Informasjonen som samles inn blir kun brukt til forskning og statistikk og det vil aldri framgå hva enkeltpersoner har svart.

Studier der de samme personer følges over tid er viktige for å få kunnskap om hvordan liv endres og om hvordan hendelser på et tidspunkt kan få betydning senere. NorLAG studien gjør det for eksempel mulig å se på hvordan helsen endrer seg over tid, hvorvidt pensjoneringsplaner stemmer med faktisk yrkesavgang, om det å gi omsorg har betydning for velvære, hvorvidt yrkesavgang påvirker helse og livskvalitet og mye mer.

Resultatene fra NorLAG publiseres i vitenskapelige publikasjoner, rapporter og gjennom faglige foredrag. Funnene gir viktig kunnskap for politikere og planleggere når de skal utforme tiltak som berører blant annet boforhold, familieliv, helse- og omsorgstjenester, arbeidsforhold og pensjon. Data og resultater fra undersøkelsen brukes også i undervisning på universitet og høgskoler.

Den tredje runden med datainnsamling som nå gjennomføres blir finansiert av Norges forskningsråd, Statens seniorråd, Helse- og omsorgsdepartementet, Husbanken og NOVA.

Her på hjemmesiden til NorLAG kan du lese mer om resultater fra de tidligere rundene med datainnsamling.

Se også Statistisk sentralbyrås informasjonsbrosjyre om spørreundersøkelsen: ssb.no/norlag-svar

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål eller kommentarer:

Forskningsdirektør Britt Slagsvold: britt.slagsvold@nova.hioa.no

Forskningsleder Marijke Veenstra: marijke.veenstra@nova.hioa.no

Les mer
Bestemor lager pannekaker med barnebarn. Foto: colourbox.com

Ny artikkel om årsaker til sosial helseulikhet

En nylig publisert NorLAG-artikkel analyser aspekter ved det sosiale nettverket som mulige årsaksforklaringer til sosioøkonomiske forskjeller i helse.

Artikkelen er publisert i SSM-Population Health og skrevet av Marja Aartsen, Marijke Veenstra og Thomas Hansen ved NOVA.

Sosioøkonomisk ulikhet i helse er vel dokumentert, også i Norge. Kunnskapen er langt dårlig om årsakene til ulikheten. Denne artikkelen ser på hvilken rolle strukturelle og funksjonelle aspekter ved personers sosiale nettverk kan spille som mellomliggende variabler mellom sosioøkonomisk status og helse.

Studien benytter data fra andre runde av NorLAG-undersøkelsen, og analyserer data fra om lag 9000 personer i alderen 40-81 år. Analysene benytter multippel medieringsmodeller.

Funnene viser en klar sosioøkonomisk gradient for sosialt nettverk-kjennetegnene: personer med høyere utdanning og inntekt tenderer å ha bedre tilgang til sosial støtte og et større nettverk, og er mindre utsatt for ensomhet.

Analysene viser videre at gode sosiale nettverk og relasjoner bidrar sterkt til å forklare bedre helse med høyere sosioøkonomisk status. Artikkelen konkluderer med at det er særlig de funksjonelle sidene ved nettverket, mer enn de strukturelle, som har betydning for helse.

Artikkelen kan lastes ned her

 

Les mer