NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon

ACCESS kick-off

NOVA arrangerte kick-off møte for infrastrukturprosjektet ACCESS Life Couse - Upgrade & Expansion, den 2. februar. Til stede var deltakere fra NOVA, NSD, OsloMet, UiO og UiA.

Hovedmålsettingen med ACCESS-prosjektet er å øke brukervennligheten og bruken av norske livsløpsdata (les mer om ACCESS her). Prosjektet ledes av Marijke Veenstra ved NOVA. ACCESS Upgrade, som bygger på det første ACCESS-prosjektet (2010-2014), hadde oppstartsmøte 2. februar på OsloMet – Storbyuniversitetet.

Deltagerliste:

Board of Directors:
SVA-direktør Kåre Hagen
HiOA forskningsdirektør Kristin Sverdrup
NSD direktør Bjørn Henrichsen

Management group:
Prosjektleder NOVA Marijke Veenstra
Prosjektkoordinator NSD Vigdis Kvalheim
NOVA direktør Iver Neumann
Dekan Fakultet for helsefag OsloMet Gro Jamtvedt
Dekan Fakultet for Samfunnsvitenskap OsloMet Ann-Helén Bay

Campus group:
Torkild Lyngstad Universitet i Oslo
Tilmann von Soest Universitet i Oslo
Are Hugo Pripp OsloMet Fakultet for helsefag
Kjetil van der Wel OsloMet Fakultet for Samfunnsvitenskap
Thomas Lorentzen Universitet i Bergen
Morten Blekesaune Universitet i Agder

Project group:
Gøril Løset, NOVA
Thomas Hansen, NOVA
Katharina Herlofson, NOVA
Marja Aartsen, NOVA
Hanna Nordbø, NOVA
Tale Hellevik, NOVA
Atle Alvheim, NSD
Gry Henriksen, NSD
Katrine Segadal, NSD

Les mer
Bro med mennesker på i silhuett mot himmel. Foto: colourbox.no

ACCESS Upgrade i gang!

ACCESS er et infrastrukturprosjekt ved NOVA som har som hovedformål å forbedre datakvaliteten og tilgangen til norske livsløpsdata.

Livsløpsstudier er et viktig forskningsområde for samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner. Slike studier, der de samme personer følges over lengre tid, har vært mangelvare i norsk forskning. Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 6 000 kvinner og menn i Norge. Dataene som ligger til grunn for infrastrukturen kommer fra den Norske studien om Livsløp, Aldring og Generasjon (NorLAG). Studien kombinerer survey og registerdata som belyser viktige områder av folks liv: helse og helseatferd, arbeid og pensjonering, familierelasjoner, fritid, omsorg og livskvalitet.

Når ACCESS Upgrade avsluttes, vil tre runder med survey data (2002, 2007, 2017) og registerdata for 20 år (2002 – 2022) være tilgjengelig for forskningsformål. Dataene gir enestående muligheter for å følge individer gjennom ulike livsfaser, for å analysere endringer i ulike roller gjennom livet og betydningen av livshendelser over tid. De vil også gjøre det mulig å analysere konsekvenser av politiske reformer og av demografiske og økonomiske endringer. ACCESS Upgrade vil dermed styrke datagrunnlaget for den empiriske velferdsforskningen og gi økt kunnskap til bruk i politikkutforming for utvikling av velferdssamfunnet.

En viktig målsetting med ACCESS Upgrade er å forbedre validiteten og påliteligheten til eksisterende data og måleinstrumenter og å finne måter å samle og bearbeide nødvendige data mer effektivt. Gjennom oppgraderingen vil forskere få tilgang til dataene på nye måter som både er fleksible, sikre og brukervennlige. Infrastrukturen skal også legge til rette for tematiske møteplasser mellom forskere, studenter og andre interessenter. Vertskapet for infrastrukturen er delt mellom Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met Storbyuniversitetet, som står bak NorLAG studien, og Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Norges nasjonale arkiv for forskningsdata. ACCESS finansieres gjennom Norges Forskningsråds satsing på Nasjonal forskningsinfrastruktur og NOVA (2017-2022).

Les mer
Bro med mennesker på i silhuett mot himmel. Foto: colourbox.no

Fullført datainnsamling

Datainnsamlingen til tredje runde av NorLAG-undersøkelsen er nå fullført. Vi er svært fornøyd med å ha gjennomført over 6000 intervjuer, hvilket gir en svarprosent på nesten 70%.

Data ble samlet inn gjennom telefonintervju og (deretter) et web-basert spørreskjema. De som ønsket det, fikk besvare et postalt spørreskjema fremfor det web-baserte. Bruttoutvalget besto av personer over 50 år som hadde deltatt i NorLAG1 (2002/2003) og/eller NorLAG2 (2007/2008). Drøye 6000 personer, og noen flere kvinner enn menn, gjennomførte telefonintervjuet. Svarprosenten var også noe høyere blant de under 75 år enn blant de eldste.

Av de 5000, besvarte om lag 4500 personer (74%) også web(post)-skjemaet.

Arbeidsgruppen bak NorLAG er svært fornøyd med deltakelsen og gjennomføringen av datainnsamlingen.

Vi ønsker å takke alle som tok seg tid til å svare, og alle, ikke minst intervjuerne hos SSB, som har sørget for at denne datainnsamlingen kom i boks.

 

Les mer

NorLAG-forskere på IAGG World Congress

Tre NOVA-forskere presenterte forskning på verdenskongressen i gerontologi og geriatri i San Fransisco 23-27. juli.

Fra NOVA deltok Katharina Herlofson, Marja Aartsen og Marijke Veenstra, alle fra Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA.

Følgende tre papers ble presentert:

The Norwegian Longitudinal Study on Life Course, Ageing and Generation (NorLAG). Katharina Herlofson, Marijke Veenstra & Marja Aartsen.

Caring for Ageing Parents—Gender Inequalities in a Gender-Equal Welfare State?
Katharina Herlofson, Marijke Veenstra, Hanna Vagen Nordbo

Is Quality or Quantity of the Social Network a Pathway From SEP to Health in Older Men and Women?
Marja Aartsen, Marijke Veenstra

 

Les mer 0 kommentarer
Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Høyest selvfølelse i 60-årene

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Les mer 0 kommentarer