NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon
Female mechanic repairing a car. A senior woman working in a garage.

Ny forskning om aldersgrenser i arbeidslivet

Heving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra NOVA, OsloMet.

Rapporten «Hevet aldersgrense i arbeidslivet – problemer eller nye muligheter?» ble lansert 5. mars. Den bygger på funn fra prosjektet ExitAge som handler om de eldste yrkesaktive og virksomheters håndtering av aldersgrenser og yrkesavgang. Prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, er et samarbeid mellom forskningsinstituttene NOVA og AFI ved OsloMet, samt Senter for seniorpolitikk og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Det var en god del motstand mot at aldersgrensen for stillingsvern ble hevet fra 70 til 72 år. Ett av hovedmålene med ExitAge-prosjektet har vært å undersøke hvorvidt, og i hvilken grad, det er hold i antakelsene som kom frem i debatten rundt aldersgrensehevingen.

Lovendringen har virket positivt

Alt i alt finner forskerne bak studien få tegn til at lovendringen har skapt problemer. Arbeidsgivere ser ikke ut til å ha blitt mer forsiktige med å ansette eldre, og de finner heller ikke tegn til noen økning når det gjelder problemer knyttet til eldre ansatte som fungerer dårlig, men som ønsker å stå frem til aldersgrensen. I 2019 var det kun én av ti ledere i privat sektor som oppga at de hadde opplevd denne type problemer de siste to årene.

─ En av lederne vi snakket med, fortalte at hevingen av aldersgrensen hadde gitt dem et spark til å ta opp vanskelige saker tidligere og ikke la det skure og gå med ansatte som ikke presterer. Sånn sett har lovendringen hatt en positiv effekt, forteller NOVA-forsker Katharina Herlofson – en av forfatterne bak rapporten.

Ifølge forskerne oppga over halvparten av ledere i privat sektor som hadde ansatte over 67 år, at lovendringen hadde gjort det lettere for dem å beholde eldre medarbeidere.

Les hele intervjuet på oslomet.no

Les mer 0 kommentarer
Young Girl Being Visited In Hospital By Therapy Dog

Er frivillige lykkeligere?

av thomas

En ny studie basert på data fra NorLAG og SHARE ser på effekter av frivillig arbeid på livstilfredshet blant personer over 50 år i 12 Europeiske land.

The study is based on harmonized data from SHARE and NorLAG. It shows that life satisfaction is higher among volunteers than non-volunteers across countries with different cultural and Institutional frameworks regarding volunteering.

Worldwide, volunteering provides assistance and relief to people in need. An increasing number of studies suggests that voluntary workers themselves are also experiencing a number of health and well-being benefits through their commitment. However, only a handful of these analyses explore the effects of volunteering in a cross-national setting with varying cultural and institutional contexts. Thus, Hansen et al. take up the question: How does volunteering impact one’s life satisfaction?

Measuring voluntary engagement and life satisfaction

The researchers explored how changes in volunteering impact life satisfaction according to one’s life stage (age, employment status), and across countries with different cultural norms and support for voluntary work. For their analyses, Hansen et al. draw upon data from over 16.000 participants in the first and second wave of the Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE). Additionally, the data are complemented by information from 1.606 participants in the Norwegian study on Life Course (NorLAG). The final dataset comprised data from 18.559 individuals aged 50 and above from 12 European countries.

Life satisfaction is higher among volunteers

In accordance with previous studies, Hansen et al. find that being, becoming and having been a volunteer are all associated with higher life satisfaction compared to non-volunteering. Furthermore, the analysis shows that regular volunteering is linked to greater life satisfaction only among those aged 65 or older and the longer-term non-employed, e.g. people who are retired. On the country level, Hansen et al. observe that life satisfaction among volunteers is higher in countries where social spending is low and volunteering remains rather unpopular. Still, the data could be driven by individuals who are highly satisfied with their life anyway, instead of increasing their life satisfaction through volunteering.

Volunteering could help expand one’s social circle and improve health

Although the specific causal mechanisms of voluntarism and life satisfaction cannot be exactly determined yet, the study by Hansen et al. indicates that voluntary work could serve as a source for self and relational-esteem. On the basis of previous SHARE-based studies, it could be argued that voluntarism in midlife and old age could help expand the individual social circle and, therewith, improve one’s health and well-being.


Study by Thomas Hansen, Marja Aartsen, Britt Slagsvold and Christian Deindl (2018): Dynamics of Volunteering and Life Satisfaction and Old Age: Findings from 12 European Countries. Social Sciences 7(5).

URL: http://www.mdpi.com/2076-0760/7/5/78

For more information go to SHARE webpages. 

Les mer 0 kommentarer
Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Høyest selvfølelse i 60-årene

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Les mer 0 kommentarer
Bestemor lager pannekaker med barnebarn. Foto: colourbox.com

Ny artikkel om årsaker til sosial helseulikhet

En nylig publisert NorLAG-artikkel analyser aspekter ved det sosiale nettverket som mulige årsaksforklaringer til sosioøkonomiske forskjeller i helse.

Artikkelen er publisert i SSM-Population Health og skrevet av Marja Aartsen, Marijke Veenstra og Thomas Hansen ved NOVA.

Sosioøkonomisk ulikhet i helse er vel dokumentert, også i Norge. Kunnskapen er langt dårlig om årsakene til ulikheten. Denne artikkelen ser på hvilken rolle strukturelle og funksjonelle aspekter ved personers sosiale nettverk kan spille som mellomliggende variabler mellom sosioøkonomisk status og helse.

Studien benytter data fra andre runde av NorLAG-undersøkelsen, og analyserer data fra om lag 9000 personer i alderen 40-81 år. Analysene benytter multippel medieringsmodeller.

Funnene viser en klar sosioøkonomisk gradient for sosialt nettverk-kjennetegnene: personer med høyere utdanning og inntekt tenderer å ha bedre tilgang til sosial støtte og et større nettverk, og er mindre utsatt for ensomhet.

Analysene viser videre at gode sosiale nettverk og relasjoner bidrar sterkt til å forklare bedre helse med høyere sosioøkonomisk status. Artikkelen konkluderer med at det er særlig de funksjonelle sidene ved nettverket, mer enn de strukturelle, som har betydning for helse.

Artikkelen kan lastes ned her

 

Les mer

De nye gamle

Siste utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening er viet aldring og psykisk helse, og med særlig fokus på morgendagens eldre. Flere av artiklene er skrevet av NOVA-forskere og benytter data fra NorLAG.

Britt Slagsvold og Thomas Hansen diskuterer i artikkelen “Morgendagens eldre: Betydningen av økt utdanning for mental helse” mulige endringer i eldres mentale helse og psykiske plager som følge av økt utdanning i eldrebefolkningen, og særlig blant kvinner. Les mer om artikkelen Morgendagens eldre.

Per Erik Solem’s artikkel “Aldring og arbeidsprestasjoner” belyser kontrasten mellom negative stereotypier omkring eldre arbeidstakere og forskning på eldres arbeidsprestasjoner. Les mer om artikkelen Aldring og arbeidsprestasjoner.

Les mer om tidsskriftutgaven her

Les mer