NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon
Young Girl Being Visited In Hospital By Therapy Dog

Er frivillige lykkeligere?

av thomas

En ny studie basert på data fra NorLAG og SHARE ser på effekter av frivillig arbeid på livstilfredshet blant personer over 50 år i 12 Europeiske land.

The study is based on harmonized data from SHARE and NorLAG. It shows that life satisfaction is higher among volunteers than non-volunteers across countries with different cultural and Institutional frameworks regarding volunteering.

Worldwide, volunteering provides assistance and relief to people in need. An increasing number of studies suggests that voluntary workers themselves are also experiencing a number of health and well-being benefits through their commitment. However, only a handful of these analyses explore the effects of volunteering in a cross-national setting with varying cultural and institutional contexts. Thus, Hansen et al. take up the question: How does volunteering impact one’s life satisfaction?

Measuring voluntary engagement and life satisfaction

The researchers explored how changes in volunteering impact life satisfaction according to one’s life stage (age, employment status), and across countries with different cultural norms and support for voluntary work. For their analyses, Hansen et al. draw upon data from over 16.000 participants in the first and second wave of the Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE). Additionally, the data are complemented by information from 1.606 participants in the Norwegian study on Life Course (NorLAG). The final dataset comprised data from 18.559 individuals aged 50 and above from 12 European countries.

Life satisfaction is higher among volunteers

In accordance with previous studies, Hansen et al. find that being, becoming and having been a volunteer are all associated with higher life satisfaction compared to non-volunteering. Furthermore, the analysis shows that regular volunteering is linked to greater life satisfaction only among those aged 65 or older and the longer-term non-employed, e.g. people who are retired. On the country level, Hansen et al. observe that life satisfaction among volunteers is higher in countries where social spending is low and volunteering remains rather unpopular. Still, the data could be driven by individuals who are highly satisfied with their life anyway, instead of increasing their life satisfaction through volunteering.

Volunteering could help expand one’s social circle and improve health

Although the specific causal mechanisms of voluntarism and life satisfaction cannot be exactly determined yet, the study by Hansen et al. indicates that voluntary work could serve as a source for self and relational-esteem. On the basis of previous SHARE-based studies, it could be argued that voluntarism in midlife and old age could help expand the individual social circle and, therewith, improve one’s health and well-being.


Study by Thomas Hansen, Marja Aartsen, Britt Slagsvold and Christian Deindl (2018): Dynamics of Volunteering and Life Satisfaction and Old Age: Findings from 12 European Countries. Social Sciences 7(5).

URL: http://www.mdpi.com/2076-0760/7/5/78

For more information go to SHARE webpages. 

Les mer 0 kommentarer
Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Høyest selvfølelse i 60-årene

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Les mer 0 kommentarer
Bestemor lager pannekaker med barnebarn. Foto: colourbox.com

Ny artikkel om årsaker til sosial helseulikhet

En nylig publisert NorLAG-artikkel analyser aspekter ved det sosiale nettverket som mulige årsaksforklaringer til sosioøkonomiske forskjeller i helse.

Artikkelen er publisert i SSM-Population Health og skrevet av Marja Aartsen, Marijke Veenstra og Thomas Hansen ved NOVA.

Sosioøkonomisk ulikhet i helse er vel dokumentert, også i Norge. Kunnskapen er langt dårlig om årsakene til ulikheten. Denne artikkelen ser på hvilken rolle strukturelle og funksjonelle aspekter ved personers sosiale nettverk kan spille som mellomliggende variabler mellom sosioøkonomisk status og helse.

Studien benytter data fra andre runde av NorLAG-undersøkelsen, og analyserer data fra om lag 9000 personer i alderen 40-81 år. Analysene benytter multippel medieringsmodeller.

Funnene viser en klar sosioøkonomisk gradient for sosialt nettverk-kjennetegnene: personer med høyere utdanning og inntekt tenderer å ha bedre tilgang til sosial støtte og et større nettverk, og er mindre utsatt for ensomhet.

Analysene viser videre at gode sosiale nettverk og relasjoner bidrar sterkt til å forklare bedre helse med høyere sosioøkonomisk status. Artikkelen konkluderer med at det er særlig de funksjonelle sidene ved nettverket, mer enn de strukturelle, som har betydning for helse.

Artikkelen kan lastes ned her

 

Les mer

De nye gamle

Siste utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening er viet aldring og psykisk helse, og med særlig fokus på morgendagens eldre. Flere av artiklene er skrevet av NOVA-forskere og benytter data fra NorLAG.

Britt Slagsvold og Thomas Hansen diskuterer i artikkelen “Morgendagens eldre: Betydningen av økt utdanning for mental helse” mulige endringer i eldres mentale helse og psykiske plager som følge av økt utdanning i eldrebefolkningen, og særlig blant kvinner. Les mer om artikkelen Morgendagens eldre.

Per Erik Solem’s artikkel “Aldring og arbeidsprestasjoner” belyser kontrasten mellom negative stereotypier omkring eldre arbeidstakere og forskning på eldres arbeidsprestasjoner. Les mer om artikkelen Aldring og arbeidsprestasjoner.

Les mer om tidsskriftutgaven her

Les mer
Nurse in her office talking on the phone. colourbox

Sykepleiere fornøyd med jobben og livet

En ny studie med data fra NorLAG viser at både yngre og eldre sykepleiere er mer fornøyd med livet og jobben enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå.

– At sykepleiere generelt er fornøyd med livet, kan skyldes at de opplever jobben som svært givende og meningsfull, tror forsker Thomas Hansen ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

De føler at jobben de gjør blir verdsatt av pasienter og pårørende, og kanskje kan nærheten til sykdom, sorg og død gi dem et mer positivt perspektiv på eget liv. Dette kan igjen virke inn på tilfredsheten.

Eldre og yngre like fornøyde

De yngre og de eldre sykepleierne er like fornøyde med jobben.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, sier Hansen, men det finner vi ikke tegn til.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, men det finner vi ikke tegn til.

Thomas Hansen

Artikkelen som er utgitt i tidsskriftet Nordic journal of nursing research, er skrevet av Ida H. Andresen, Thomas Hansen og Ellen K. Grov. De har analysert data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).

Studien omfatter 478 sykepleiere og en sammenlikningsgruppe med 3714 ikke-sykepleiere som har samme utdanningsnivå.

En stressende hverdag

Undersøkelsen viser at sykepleierne i større grad enn andre har en hektisk og stressende hverdag som også innebærer mer uregelmessig arbeidstid. For noen kan dette være med på å redusere

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

livskvaliteten, mens for andre igjen kan det bidra til å gjøre livet mer interessant og engasjerende.

Mange sykepleiere jobber i redusert stillingsprosent, men de fleste som jobber redusert, ønsker heltidsstilling.

Hvorfor trives de i jobben?

Forfatterne har sett nærmere på hva som er viktig for at sykepleierne skal trives i jobben. Dette vil også være faktorer som er viktig for å beholde arbeidstakere.

Det som er vesentlig for sykepleieres tilfredshet, er at arbeidshverdagen ikke er for slitsom, stressende og hektisk, at arbeidsoppgavene er varierte, at de får støtte fra ledelsen, og at de har mulighet til å styre egen jobbhverdag og ha medbestemmelse på arbeidsoppgavene.

– Det er litt overraskende at vi ikke finner en klarere tendens til at det å jobbe mye natt går ut over livskvaliteten, selv om det er en svak tendens i den retning, framhever Hansen.

Vurderer å skifte jobb

Likevel viser undersøkelsen at hele tretti prosent vurderer å skifte jobb. De som vurderer dette, er gjerne de litt yngre og de som er i midlertidig stilling. De forteller ofte om en stressende arbeidssituasjon og at de føler seg mindre verdsatt av ledelsen.

Samtidig er det nesten like mange i sammenlikningsgruppen som vurderer å skifte jobb, så her skiller ikke sykepleierne seg særlig fra andre med samme utdanningsnivå.

Stort behov for sykepleiere

Tallet på personer over 80 år vil ifølge Statistisk sentralbyrå øke sterkt fra 2020 og fram til 2035. Samtidig spår de en økende underdekning av helse- og sosialpersonell. Bare for sykepleiere beregner SSB en forventet underdekning på 28 000 årsverk fram mot 2035.

Det blir derfor viktig for ledere å legge vekt på faktorer som kan redusere store utskiftinger i staben og bygge opp under jobbtilfredshet.

– Å legge til rette for faste stillinger og å satse på tiltak som gjør at sykepleierne kan fortsette å være fornøyde, vil være økonomisk gunstig for organisasjonen, konkluderer Hansen.

 

Kilde: Andresen, I. H., Hansen, T., & Grov, E. (2016). Norwegian nurses’ quality of life, satisfaction with job, and their intention to change job – a study based on the LOGG data. Nordic journal of nursing research (til trykking, tilgjengelig på nett).

Artikkelen er også publisert i HiOAs forskningsmagasin Viten + praksis.

Les også om studien i sykepleien.no.

Les mer