NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon
Eldre kvinner på kontor. Foto: colourbox.com

Høyest selvfølelse i 60-årene

Selvfølelsen øker i andre halvdel av livet, men reduseres markant i den sene alderdommen.

I en nylig publisert artikkel har NOVA-forskerne Tilmann von Soest og Thomas Hansen studert utvikling i selvfølelse i andre halvdel av livet. Data er fra den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG).

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Studien viser en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Ifølge Hansen kan den høye selvfølelsen i 60-årene kan handle om trygghet og stabilitet i familie- og arbeidsliv, og livserfaringer som har gjort selvfølelsen mer robust i møte med livets utfordringer.

Synker blant de eldste

At selvfølelsen synker såpass klart i eldre år går parallelt med en reduksjon i livskvaliteten generelt, og skyldes i stor grad rolleendringer, svekket helse og mobilitet, og at mange opplever at venner og partner får helseproblemer eller dør.

– Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, og at det er store individuelle variasjoner, sier Hansen.

Også kulturelle faktorer kan bidra til å forklare redusert selvfølelse i eldre år. Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet.

I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent. I 70-årene og særlig i den sene alderdommen kan mange oppleve at ens status og egenskaper ikke lenger er like verdsatt av storsamfunnet.

Les omtale av studien i forskning.no her.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

Les mer 0 kommentarer
Bestemor lager pannekaker med barnebarn. Foto: colourbox.com

Ny artikkel om årsaker til sosial helseulikhet

En nylig publisert NorLAG-artikkel analyser aspekter ved det sosiale nettverket som mulige årsaksforklaringer til sosioøkonomiske forskjeller i helse.

Artikkelen er publisert i SSM-Population Health og skrevet av Marja Aartsen, Marijke Veenstra og Thomas Hansen ved NOVA.

Sosioøkonomisk ulikhet i helse er vel dokumentert, også i Norge. Kunnskapen er langt dårlig om årsakene til ulikheten. Denne artikkelen ser på hvilken rolle strukturelle og funksjonelle aspekter ved personers sosiale nettverk kan spille som mellomliggende variabler mellom sosioøkonomisk status og helse.

Studien benytter data fra andre runde av NorLAG-undersøkelsen, og analyserer data fra om lag 9000 personer i alderen 40-81 år. Analysene benytter multippel medieringsmodeller.

Funnene viser en klar sosioøkonomisk gradient for sosialt nettverk-kjennetegnene: personer med høyere utdanning og inntekt tenderer å ha bedre tilgang til sosial støtte og et større nettverk, og er mindre utsatt for ensomhet.

Analysene viser videre at gode sosiale nettverk og relasjoner bidrar sterkt til å forklare bedre helse med høyere sosioøkonomisk status. Artikkelen konkluderer med at det er særlig de funksjonelle sidene ved nettverket, mer enn de strukturelle, som har betydning for helse.

Artikkelen kan lastes ned her

 

Les mer

De nye gamle

Siste utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening er viet aldring og psykisk helse, og med særlig fokus på morgendagens eldre. Flere av artiklene er skrevet av NOVA-forskere og benytter data fra NorLAG.

Britt Slagsvold og Thomas Hansen diskuterer i artikkelen “Morgendagens eldre: Betydningen av økt utdanning for mental helse” mulige endringer i eldres mentale helse og psykiske plager som følge av økt utdanning i eldrebefolkningen, og særlig blant kvinner. Les mer om artikkelen Morgendagens eldre.

Per Erik Solem’s artikkel “Aldring og arbeidsprestasjoner” belyser kontrasten mellom negative stereotypier omkring eldre arbeidstakere og forskning på eldres arbeidsprestasjoner. Les mer om artikkelen Aldring og arbeidsprestasjoner.

Les mer om tidsskriftutgaven her

Les mer
Nurse in her office talking on the phone. colourbox

Sykepleiere fornøyd med jobben og livet

En ny studie med data fra NorLAG viser at både yngre og eldre sykepleiere er mer fornøyd med livet og jobben enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå.

– At sykepleiere generelt er fornøyd med livet, kan skyldes at de opplever jobben som svært givende og meningsfull, tror forsker Thomas Hansen ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

De føler at jobben de gjør blir verdsatt av pasienter og pårørende, og kanskje kan nærheten til sykdom, sorg og død gi dem et mer positivt perspektiv på eget liv. Dette kan igjen virke inn på tilfredsheten.

Eldre og yngre like fornøyde

De yngre og de eldre sykepleierne er like fornøyde med jobben.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, sier Hansen, men det finner vi ikke tegn til.

– Man kunne kanskje forvente at lang fartstid i et til tider slitsomt yrke ville redusere tilfredsheten med jobben, men det finner vi ikke tegn til.

Thomas Hansen

Artikkelen som er utgitt i tidsskriftet Nordic journal of nursing research, er skrevet av Ida H. Andresen, Thomas Hansen og Ellen K. Grov. De har analysert data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).

Studien omfatter 478 sykepleiere og en sammenlikningsgruppe med 3714 ikke-sykepleiere som har samme utdanningsnivå.

En stressende hverdag

Undersøkelsen viser at sykepleierne i større grad enn andre har en hektisk og stressende hverdag som også innebærer mer uregelmessig arbeidstid. For noen kan dette være med på å redusere

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

livskvaliteten, mens for andre igjen kan det bidra til å gjøre livet mer interessant og engasjerende.

Mange sykepleiere jobber i redusert stillingsprosent, men de fleste som jobber redusert, ønsker heltidsstilling.

Hvorfor trives de i jobben?

Forfatterne har sett nærmere på hva som er viktig for at sykepleierne skal trives i jobben. Dette vil også være faktorer som er viktig for å beholde arbeidstakere.

Det som er vesentlig for sykepleieres tilfredshet, er at arbeidshverdagen ikke er for slitsom, stressende og hektisk, at arbeidsoppgavene er varierte, at de får støtte fra ledelsen, og at de har mulighet til å styre egen jobbhverdag og ha medbestemmelse på arbeidsoppgavene.

– Det er litt overraskende at vi ikke finner en klarere tendens til at det å jobbe mye natt går ut over livskvaliteten, selv om det er en svak tendens i den retning, framhever Hansen.

Vurderer å skifte jobb

Likevel viser undersøkelsen at hele tretti prosent vurderer å skifte jobb. De som vurderer dette, er gjerne de litt yngre og de som er i midlertidig stilling. De forteller ofte om en stressende arbeidssituasjon og at de føler seg mindre verdsatt av ledelsen.

Samtidig er det nesten like mange i sammenlikningsgruppen som vurderer å skifte jobb, så her skiller ikke sykepleierne seg særlig fra andre med samme utdanningsnivå.

Stort behov for sykepleiere

Tallet på personer over 80 år vil ifølge Statistisk sentralbyrå øke sterkt fra 2020 og fram til 2035. Samtidig spår de en økende underdekning av helse- og sosialpersonell. Bare for sykepleiere beregner SSB en forventet underdekning på 28 000 årsverk fram mot 2035.

Det blir derfor viktig for ledere å legge vekt på faktorer som kan redusere store utskiftinger i staben og bygge opp under jobbtilfredshet.

– Å legge til rette for faste stillinger og å satse på tiltak som gjør at sykepleierne kan fortsette å være fornøyde, vil være økonomisk gunstig for organisasjonen, konkluderer Hansen.

 

Kilde: Andresen, I. H., Hansen, T., & Grov, E. (2016). Norwegian nurses’ quality of life, satisfaction with job, and their intention to change job – a study based on the LOGG data. Nordic journal of nursing research (til trykking, tilgjengelig på nett).

Artikkelen er også publisert i HiOAs forskningsmagasin Viten + praksis.

Les også om studien i sykepleien.no.

Les mer
To eldre venninner spiser middag sammen. Foto: colourbox

Færre ensomme eldre i Norge

Ensomhet blant eldre er mindre utbredt i Norge enn i andre land i Europa, viser ny forskning fra NorLAG-forskere.

– Ideen om at ensomhet er en naturlig del av alderdommen synes å være en myte, forteller Thomas Hansen, en av forskerne bak studien.

Norge skiller seg positivt ut

I en fersk artikkel i tidsskriftet Social Indicators Research presenterer NOVA-forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold resultater fra en sammenlignende studie av ensomhet i eldre år. Analysene bygger på data fra over 30.000 personer i alderen 60–80 år fra elleve ulike europeiske land.

– Vi finner at andelen eldre som plages av ensomhet, er lavere i Norge enn noen av de andre landene i studien, forteller Hansen. – Kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme, legger han til.

Store forskjeller mellom Nord- og Øst-Europa

Eldre fra andre land i Nord- og Vest-Europa følger hakk i hel, mens andelen av eldre ensomme er langt større i Øst-Europa. Mellom en tredjedel og halvparten av eldrebefolkningen i Øst-Europa rapporterer om alvorlig ensomhet.

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Thomas Hansen. Foto: StudioVest/NOVA

Andelen eldre menn og kvinner som oppgir at de er alvorlig plaget av ensomhet i Vest-Europa, er på 10–20 prosent, sammenlignet med 30–55 prosent fra Øst-Europa. Andelen ensomme er særlig høy blant eldre kvinner fra Øst-Europa. En sentral forklaring til dette er lav levealder blant menn, og at en svært høy andel kvinner derfor er enker og eldes uten en partner.

Viktig med god helse, god økonomi og rause velferdsordninger

Ifølge Hansen er noe av forklaringen på at eldre nordmenn er mindre plaget av ensomhet at de har bedre økonomi og bedre helse enn eldre i mange andre land.

Dessuten finner forskerne en klar og systematisk sammenheng mellom andelen ensomme i et land og hvor rause velferdsordningene er.

– Dette handler nok om at gode velferdsordninger bidrar til å støtte opp under eldres muligheter til å delta sosialt i samfunnet, sier Hansen. – Mange eldre i Øst-Europa mangler velferdsordninger vi kanskje tar for gitt her hjemme, som romslige pensjoner, godt kollektivtransporttilbud, tilgang på og økonomi til nødvendige medisiner og helsetjenester.

Unik studie

– Det er gjort en del studier tidligere på dette området, men få har sett nærmere på Øst-Europa og hvilken betydning sosial bakgrunn og kjønn har for opplevelsen av ensomhet i eldre år.

Alder og ensomhet

Antakelsen om at ensomhet er et fenomen som særlig trer fram i alderdommen, får liten støtte i materialet til Hansen og Slagsvold – i hvert fall for utvalget i fra Nord- og Vest-Europa. Andelen som er plaget av ensomhet holder seg lavt helt fram til man blir rundt 80 år – da skjer det en økning. Helsetilstanden svekkes, og tapet av nære pårørende som faller fra, kan bidra til å redusere livskvaliteten.

Britt Slagsvold. Foto: StudioVest/NOVA

Britt Slagsvold. Foto: StudioVest/NOVA

Situasjonen er imidlertid litt annen i noen av de øst-europeiske landene som f.eks. Georgia og Bulgaria. Her finner forskerne relativt store forskjeller i andelen som oppgir å være plaget av ensomhet i de ulike aldersgruppene. I den yngste aldergruppen oppgir 13 prosent å være svært plaget av ensomhet mot hele 53 prosent i aldersgruppen 71–80 år.

Paradoksalt funn

– Det er et paradoks at ensomheten er klart høyere i de mer familieorienterte og kollektivistiske kulturene enn i de mer individualistiske, mener Hansen.

Han påpeker at forventninger om tette bånd i familien og lokalmiljø kan bidra til å øke ensomheten dersom forventningene ikke innfris. Med lave fødselstall, stor utflytting av yngre familiemedlemmer og fravær av en velferdsstat som kan hjelpe særlig de med dårlig helse og sosial forankring, kan det tenkes at mange ikke får innfridd forventninger knyttet til sosial kontakt, tilhørighet og støtte.

Ensomhet handler om å oppleve et gap mellom hvordan man faktisk har det og hvilke ønsker og forventninger man har til sosial kontakt – både i kvalitet og kvantitet.

Om dataene

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år+). To runder med datainnsamling er gjennomført så langt, den første i 2002-03, den andre fem år senere, i 2007-08.

I den andre runden ble NorLAG koblet sammen med den internasjonale undersøkelsen Generations and Gender Survey, som den aktuelle artikkelen bygger på. De 11 landene som er med i GGS er foruten Norge, Belgia, Tyskland, Polen, Frankrike, Tsjekkia, Russland, Litauen, Romania, Bulgaria og Georgia.

For mer informasjon kontakt Thomas Hansen: thomas.hansen@nova.hioa.no

Referanse
Hansen, T. & Slagsvold, B.: Late-Life Loneliness in 11 European Countries: Results from the Generations and Gender Survey, 124(1). Social Indicators Research , 2015.

 

 

Les mer