NorLAG Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon

Social health inequalities

Å ivareta en aldrende befolkning forutsetter et økt fokus på helse og velvære gjennom livet, ikke minst i eldre år.  Økningen i forventet levealder og antall friske leveår gjelder hovedsakelig for høyere sosiale sjikt i Norge. Over tid bidrar denne utviklingen til økte helseforskjeller på tvers av sosioøkonomisk posisjon (SEP) og til nye mønstre av sosiale helseforskjeller senere i livet . Reduksjon av sosiale helseforskjeller står høyt på den politiske agenda i Norge og et konkret og langsiktig mål i den norske folkehelsepolitikken er «å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen får dårligere helse» . Til tross for omfattende forskning på sosiale helseforskjeller generelt, har det vært forholdsvis lite fokus på sosiale forskjeller i helse og velvære blant eldre, særlig i en norsk kontekst. Nettopp dette har vært fokus i prosjektet «Explaining health inequalities in an ageing population: social pathways and linked lives», hvor hensikten har vært å øke kunnskapen om de komplekse sammenhengene mellom SEP og helse og velvære i eldre år.

Dagens valg formes av levd liv

Livsløpsperspektivet vektlegger at det er multiple veier og livshendelser som former sosiale helseforskjeller i eldre år. Et viktig spørsmål er hvorvidt veiene er ulike for menn og kvinner. Grovt sett kan livsløpsforskning på sosiale helseforskjeller deles inn i tre overlappende perspektiver, som har ulike konsekvenser for vurderinger av relevante politiske tiltak. Det første vektlegger årsaker i oppvekst og barndommen, til og med i perioden før fødsel. Det andre fremhever at sosiale helseforskjeller skyldes akkumulering av fordeler og ulemper gjennom livet. Nærmere bestemt: «for den som har, skal få…». Det tredje perspektivet vektlegger virkningen av kritiske livshendelser, med ulike konsekvenser for personer fra ulike sosioøkonomiske sjikt. Det foreligger betydelig forskning på sammenhengene mellom levekår tidlig i livet og oppvekst og helse og funksjon senere i livet. Selv om årsaker tidlig i livet er grunnleggende viktig, betyr det ikke at et individs liv er determinert av tidlig gunstige eller ugunstige eksponeringer. Mindre er kjent om den innvirkningen av risiko faktorer i midtlivet, gjerne i kombinasjon med eksponeringer tidlig i livet, på helse senere i livet. Dette prosjektet har vektlagt hendelser og forhold som er spesielt viktig senere i livet, nærmere bestemt arbeid og pensjonering, sosiale relasjoner og velferdsstatskontekst.

Prosjektet vil hovedsakelig benytte data fra den norske panelstudien NorLAG (alder 40– 84 år), men også data fra LOGG-undersøkelsen (alder 18–84 år). I tillegg vil vi benyttet data fra den internasjonale Generations and Gender Survey, som LOGG er del av.

Prosjektet har blitt gjennomført i perioden 2014-2018.  I prosjektet inngår tre seniorforskere fra NOVA med ulik fagbakgrunn: Prosjektleder Marijke Veenstra (sosiologi), Thomas Hansen (psykologi),  Marja Aartsen (sosiologi), og Maja W. Grøtting er doktogradsstipendiat på prosjektet.

Prosjektet har en rådgivende gruppe som består av fem renommerte internasjonale forskere med sterk relevans for ulike sider ved prosjektets problemstillinger. Norges forskningsråd (Folkehelseprogrammet, nå BedreHelse) står for finansieringen av studien.

Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i en doktorgradsavhandling, internasjonale tidsskrift og på nettsidene til NOVA og NorLAG.

Last ned en oppsummering av resultatene fra prosjektet (sluttrapport) her.

Last ned Policy Brief her.