When they go low, we go high

av Curt Rice
Donald Trump’s attitudes about protectionism and immigration are going to damage the economy. That damage is going to affect a sector I care deeply about, namely higher education and research.


For the last day and half, I’ve been trying to convince myself that I’m in the business of hope, with the idea that that might give me a path to feeling it myself. But it’s hard.

I mean, education “is” about hope. That’s not difficult to believe. Education lifts people out of poverty. Education creates the middle class that is so dominant here in Norway and so threatened in my home country.

Education moves societies forward. We need more education; better education. We need it to have highly skilled professionals who can improve the standard of living in our country and our world.

When I think like that, I can convince myself that education does create hope – hope for individuals, dreams for their families, the promise of betterment for society.

But yesterday morning as I left a breakfast event at HiOA, which was the conclusion of the all-night American Election Party we had hosted, I couldn’t find it. I couldn’t find hope or dreams. I had just witnessed the ambassador of the United States making a speech in which he felt it necessary to reassure those present that good relations between the United States and Norway would continue. I had just heard a prominent American guest say privately to me, «You’re lucky; you have a permanent job here.»

This isn’t the language of «business as usual.» It isn’t the language of «ja, ja, sånn går nu dagan. Det her skal gå bra.”» It’s actually the language of deep concern, and maybe even fear.

As I left that breakfast meeting, I went down the stairs from our grand ballroom at HiOA, which is in a building that houses our Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, and I walked towards the door out to the heart of our campus.

On my way out, I met dozens of students on their way in, headed to the first class of the day. A flock of 20-year olds who have made the choice to train themselves to become teachers. Think of the hope that is behind such a choice. Teachers. For schoolkids. Shaping the future. Today’s 1- and 2-year olds are going to have these HiOA students to follow them through the beginnings of their education.

We’re talking about a hundred-year perspective here. I met the students who are going to teach kids who are going to be alive in the year 2100. In fact, at the ends of their careers, they’ll be teaching kids who are born in 2050 and who might see 2150. That’s closer to a 150 year perspective about what happens in a classroom at HiOA today.

As I thought about this, I did start to feel hope. I did start to believe that there will be a future. But that future, which begins right now, is going to have a rough start. Every economist on the planet believes that Donald Trump is going to plunge us into a worldwide recession.

His attitudes about protectionism and immigration are going to damage the economy of the United States, and they’re going to damage the economy of Europe, including Norway.

That damage is going to affect a sector I care deeply about, namely higher education and research, and I’d like to share some reflections about that with you.

While it is the destruction of the economy that is going to be the main cause of this, there is more to the context when we talk about damage to higher education. Donald Trump is an anti-intellectual, he is skeptical of the content in schools, and he engages in conspiratorial thinking about scientific issues like climate change, which is to say that he believes that knowledge and research are not the paths to understanding.

With that contextual background, he is going to destroy the economy. What will this mean for institutions of higher education in the US and what will it mean for us in Norway?

In the US, there are about 4,000 institutions for higher education. Many of those are small colleges like the one my son currently studies at, Concordia College in Moorhead Minnesota. There are a couple of thousand students there who have excellent educational offerings.

But a very high percentage of the budget of the institution is based on tuition — skolepenger. And that means that variation in student numbers has a big impact. Concordia recently saw a significant reduction in their student body, and that has led directly to cuts in programs and firing of faculty — something that is almost inconceivable here in Norway.

Many US institutions are going to disappear in the coming years. They won’t be able to successfully compete. Those who survive will become lean deliverers of higher education. They will become effective. They will improve quality at the same time as they cut costs.

Think about that: they will improve quality as they cut costs. Where is that debate in this country? When we talk about cost cutting in Norway we seem to assume that it means a worse overall result.

Part of the improvement of quality that will come in the U.S. will be connected to the digital revolution and new ways of delivery. As that happens — and it already is — then HiOA’s competitors are not only BI and UiO but also the University of Arizona, Stanford, MIT and Harvard. U.S. institutions are going to offer high quality degrees online to students who are sitting here in Oslo. They’re going to admit students for degreees. Lånekassen is going to engage, and all of a sudden, the whole competition situation is profoundly different.

Today in Norway, absolutely no one is talking about this. And the Trump presidency is going to make it more acute because the economic turmoil he is going to cause is going to sharpen those who can survive.

That same economic turmoil is also going to affect our institutions in Norway directly because we’re going to have to become more effective, perhaps more quickly than we had expected.

Here’s what I would like to do in the face of this competition. I would like to work with those institutions in the US and elsewhere that become super effective in delivering higher education. I would like to be able to say to students in my barnehagelærerutdanning that while I’m very sorry we have to cut your valgfag options, I have a way to make up for it.

You can take your electives somewhere else, but you don’t actually have to go there. We have identified 10 online, credit-yielding courses at international institutions, and you can sign up for one or two or three of them and count them as part of your degree here in Norway. That’s what I’d like to say.

Why, after all, does taking a degree at HiOA mean taking all your courses at HiOA? That is a view from yesteryear, but the problem here is that it’s entrenched, even institutionalized. We have an accreditation agency that has responsibility for the courses that make up a Norwegian degree.

I want that responsibility delegated to each institution, and not only for courses we offer internally. I want to be able to put together degree programs for my students that are partially based on on-campus teaching and partially based on online teaching, where the online options might come from HiOA staff but might come from others.

Think about what this might mean. Imagine if I could say: Come to HiOA and take courses at Harvard!

Harvard, by the way, has a system in place for doing exactly this. The barriers are on the Norwegian side.

There’s so much more to say about this, but I bring it up today just to give a glimpse of what I think this election is going to mean in my sector.

The reason I mention these things is that this election is going to have an impact. It actually does matter who is in the White House.

In that context, I want to say a little more about the election and HiOA.

Because I’m basically an optimist, I want to ask myself what opportunities are going to come our way. And while it’s depressing to start looking for opportunities in a recession, that is in fact the only way out of that coming recession.

HiOA has a responsibility to communicate knowledge to society. We do that in many ways, and one of the ways we did it this week was by hosting the American Election Party on Thursday. We took an educational approach and had a series of seminars leading up to that day, and a series of lectures and debates that night.

It was a great party, full of energy, with American food, drinks, music, and even cheerleaders. It seemed like half of Norway’s government was there. Lots of people who love the US. Many Americans, too. But the energy didn’t last. And by breakfast, the shock began to set in …

I told you already how I experienced the end of that event. Let me add just a little to that.

I don’t want to be numb, or depressed, or panicky. I don’t want to participate in the cult of hatred. I want to find a way forward. And after I had met those students I already told you about, I went home and I read two quotes and tried to ask myself what they mean for me today. Let me share those with you.

The first comes from Dr. Martin Luther King Jr., who said: «Darkness cannot drive out darkness: only light can do that. Hate cannot drive out hate: only love can do that.»

What does that mean for me today? I feel very strongly about the rhetoric of the Trump movement. I actually do hate it. What is the guidance Martin Luther King Jr. offers here? How can I live that out?

The second quote comes from Michelle Obama. Maybe you heard her speech this summer:

«When they go low, we go high.»

She, too, is a powerful moral voice in today’s world. I’m trying to figure out what those quotes demand of me. And I offer them here today, in the hope that you, too, will accept that challenge for yourselves.

Like I said in my introduction, it’s hard. But one thing I know, is that my students have hope. Their adult lives are in front of them. They don’t want to hate. They don’t want to go low. They want to engage, to argue, to influence. They want to teach. They want to go high. And I feel so lucky to live my days around them. Perhaps this week more than ever.

Les mer 14 kommentarer

Integrering på dagsorden

av Curt Rice

Mandag denne uka var jeg med under åpningen av det nye asylmottaket på Ila hybelhus her i nabolaget vårt. Der skal Oslo kommune huse flyktninger som har fått oppholdstillatelse, mens de venter på permanent bolig. På denne måten kan integreringen i byen de skal bo i begynne tidlig.

Sammen med flere av byrådene fikk jeg delta i markeringen, og poengterte i mitt innlegg at integrering ikke bare er noe flyktninger skal gjøre når de kommer til Norge. Integrering går begge veier.

Som en del av vår akademiske dugnad ved Høgskolen i Oslo og Akershus legger vi opp til flere aktiviteter og tiltak som skaper gode muligheter for HiOA-studenter til å engasjere seg med flyktningene som kommer til mottaket på Ila. Noen av dem vil kunne ta del i utdanningstilbudet Kunnskapsdepartementet har bedt HiOA utvikle utdanningsløp  for flyktninger med sykepleier- eller lærerutdanning fra hjemlandet, som gjør dem kvalifiserte til å jobbe i Norge.

Jeg snakket også om toveis integrering og HiOAs engasjement for å hjelpe flyktninger i en kronikk i Dagbladet onsdag denne uka.

Å løse samfunnets akutte utfordringer er et felles ansvar. Vår kjernevirksomhet ved Høgskolen i Oslo og Akershus handler om å endre liv. Derfor er det naturlig for oss å ta vår del av ansvaret for å integrere flyktninger som kommer til Norge. Det må flere også gjøre.

skjermbilde-2016-09-09-kl-12-18-18Les mer om tiltakene i vår akademiske dugnad i kronikken: http://www.dagbladet.no/kultur/det-er-naturlig-at-vi-tar-var-del-av-ansvaret-for-a-integrere-flyktninger/62321152

Flyktningene beriker oss. Vi får et rikere, bredere og mer internasjonalt samfunn ved å ta imot mennesker med kunnskap, erfaringer og kultur som vi kan lære av. Gjennom møter med dem kan vi lære mer om vår verden, og kulturen vår utvikler seg.

The presence of refugees in Norway is an opportunity for us to meet the future with new insights, and to be better.

Vi trenger flere med på dugnaden med å hjelpe flyktningene. Maybe some of you want to start a “dugnad” for flyktninger in your organization? Join us!

God helg

Dette har vært en innholdsrik og viktig uke. Jeg ønsker dere alle en avslappet helg og så ser jeg fram til en ny uke.

Les mer 1 kommentar

Åpningen av det akademiske året

av Curt Rice

I dag har vi åpnet det akademiske året på HiOA med god mat, taler og fantastisk musikk. Under kan du lese talen jeg holdt til alle de tilsatte. Du kan også se og høre talen på min Facebook-side.

Kjære Høgskolen i Oslo og Akershus, kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! Gratulerer med oppstarten av et nytt akademisk år.

Starten på det akademiske året er en anledning til å fornye vår forpliktelse til noe så idealistisk som en videreutvikling av samfunnet, gjennom økt kunnskap og kompetanse.

På én måte, er videreutvikling av samfunnet vårt verdens enkleste ansvar å ta. Det er enkelt fordi vi jobber med utdanning og forskning, vi jobber med utviklingsarbeid og formidling, og vi bidrar til innovasjon.

Om vi står foran studenter, i et laboratorium, eller om vi bygger rammen for disse aktivitetene, så bærer vi med oss dette ansvaret.

For et år siden, sto jeg her og presenterte meg selv for dere. Og i den talen, hadde jeg med de følgende to setningene:

Individual lives will be better because we seize this moment. Improving lives through discovery is the mission of an institution of higher education and research.

I det året som har gått, har jeg sett mange resultater som viser at Høgskolen i Oslo og Akershus leverer på dette. La meg nevne noen få eksempler.

I mai lanserte Kunnskapsdepartementet årets Forskningsbarometer. Det inkluderer en oversikt over de 20 største norske aktørene i EU sitt forskningsprogram, Horisont 2020.

Seks institusjoner for høyere utdanning og forskning er å finne på den lista. Prøv å gjette hvem det er.

De første fire er ikke så vanskelig: det er UiT, NTNU, UiB og våre gode kollegaer og naboer, UiO.

Den femte er også å finne her, in the Oslo metropolitan region: NMBU.

Og sammen med disse fem gamle universitetene, så finner vi Høgskolen i Oslo og Akershus — Norges neste universitet! Vi og de fem gamle — det er disse 6 UH-institusjonene og ingen flere på Norges topp 20 når det gjelder å få forskningsstøtte fra Brussel.

Vi føler oss som moderne vikinger sendt ut for å hente hjem gods fra kontinentet — og vi lykkes. HiOA har faktisk flere prosjekter med midler fra Horisont 2020 enn NMBU.

Og hvis jeg sammenligner HiOA med mitt kjære gamle universitet, UiT, ser jeg at vi henter hjem cirka halvparten av det beløpet de gjør.

Og det gjør vi med bare litt over halvparten så mange vitenskapelige stillinger som hva de har. Og våre stillinger har cirka halvparten så mye forskningstid som deres har. Man trenger ikke en 6’er i matte for å skjønne at dette er veldig bra!

Den samme grupperinga med institusjoner markerer seg på utdanningssida.

Når fremtidas studenter velger hvor de vil studere, ønsker de seg til Høgskolen i Oslo og Akershus. Nesten halvparten av landets mest populære studier er på HiOA.

Hvis vi ser på de 20 norske utdanningsprogrammene som er vanskeligst å komme inn på, så er de spredt over seks institusjoner: de fem gamle universitetene og HiOA.

Våre kandidater forlater oss godt forberedt til å gjøre en jobb for samfunnet. Nesten to tredjedeler har et jobbtilbud før de er ferdig hos oss, og når de blir ferdig og melder seg i arbeidslivet, jobber 90 prosent med det de er utdannet til.

Men våre studenter er også forberedt til å studere videre, og de konkurrerer på høyt nivå. Vårens tildeling av det prestisjetunge Aker-stipendet viste det. Fem norske studenter har fått en drømmefinansiering til å ta en master eller ph.d. på eliteinstitusjoner i utlandet.

To av de fem studentene som fikk stipend, studerer allerede på lavere nivå i USA. Én kommer fra NHH, en kommer fra NTNU. Og hvor kommer den femte fra? Take a wild guess!

Kjære kollegaer, vi gjør det bra på forskning. Vi gjør det bra på utdanning. Og vi gjør det bra på forskning pluss utdanning. I juli kom nyhetene fra NOKUT om hvem som har blitt finalister i konkurransen om å opprette nye sentre for fremragende utdanning. Her står de fem gamle skulder ved skulder med HiOA, og også sammen med våre gode kollegaer ved Høgskolen i Lillehammer. Finalistene kommer fra disse syv institusjonene, og vi venter med stor spenning på de endelige resultatene som blir offentliggjort 1. november. Vi heier på våre kollegaer som ønsker å etablere Centre for Interprofessional Interaction with Children and Youth!

Alle disse fortellingene peker i én retning. Høgskolen i Oslo og Akershus er en ledende norsk institusjon for høyere utdanning og forskning. Vi står sammen med Norges beste. Vi hører hjemme der.

Dette annerkjennes på mange forskjellige arenaer. Jeg har nevnt bare noen få.

Dette er et resultat av hardt arbeid over mange år, av gode kollegaer fra alle deler av organisasjonen.

Og det gir et ansvar. Vi skal bli bedre der vi er svake, men vi skal også bli bedre der vi er sterke.

Studieprogrammene våre skal ha en enda tyngre forskningsforankring. Samtidig skal de bli bedre på å levere kandidater som er forberedt til å innfri arbeidslivets forventninger — og som er i stand til å utfordre arbeidslivet tilbake!  Tydeligere forskningsforankring gir bedre kandidater til arbeidslivet.

Hvorfor må en lærer kunne forholde seg til forskning? Hvorfor må en sykepleier kunne gjøre det? Jeg hører slike spørsmål noen ganger. Men hva om vi stiller spørsmålene med en litt annen vri.

  • Hvorfor skal legeutdanningen være forskningsbasert?
  • Hvorfor må en sosiolog kunne forholde seg til forskning, men ikke en sosionom?

Svarene vi finner på disse spørsmålene vil få oss til å se at alle som tar høyere utdanning må kunne forholde seg til forskning.

Profesjonene er i stadig faglig utvikling. Ny og spennende forskning og ny teknologi driver profesjonene framover, og endrer praksis.

Vi må utdanne til et arbeidsliv der krav til kompetanse og kvalitet utvikles og oppdateres kontinuerlig, et arbeidsliv i stadig raskere endring.

Det krever bruk av hele kunnskapstriangelet som vi her ved HiOA kjenner godt: utdanning, praksis, og forskning. Disse henger tett sammen; overgangene er glidende.

I dag vokser kunnskap raskt. Nå snakker vi måneder og ikke år, for å doble menneskehetens kollektive kunnskap.

Den amerikanske futuristen Jim Carroll skriver dette:

In a world of fast knowledge development, none of us will have the capability to know much of anything at all. The most important skill we will have will be the ability to go out to get the right knowledge for the right purpose at the right time.

Det gjelder ikke bare leger, men også sykepleiere. Det gjelder ikke bare professorer, men også lærere.

Vi utdanner ikke til dagens arbeidsmarked. Vi utdanner til morgendagens. Derfor er vi ikke opptatt av hva som er beste praksis — for det gjelder i dag. Vi skal legge til rette for å oppdage neste praksis — praksis som skal gjelde i morgen.

Derfor må vi ha betydelig fokus på å utdanne selvstendige, reflekterte profesjonsutøvere som kan og vil utvikle profesjonene videre.

Dette krever kompetanse som bare oppnås i en forskningsbasert utdanning.

En sterk institusjon som skal bli enda bedre. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus!

Et ledd i å bli bedre er vårt arbeid med å bli akkreditert som universitet. Vi kommer til å lykkes med dette. Snart. NOKUT forbereder seg til å ta i mot søknader fra 1. januar, og vi leverer vår kort tid etter det. Allerede i vår leverte vi et vakkert grunnlagsdokument til NOKUT som jeg personlig mener at alle som jobber her bør lese. Det er vår fortelling om hvem vi er, og det kan vi alle være stolt av.

Universitetsstatus blir ikke bare et resultat av mange års arbeid med kvalitetsheving, men også et verktøy i å ta dette arbeidet videre. Universitetsstatusen kommer til å la oss tiltrekke oss enda sterkere studenter, den vil sette oss i stand til å tiltrekke oss flere kollegaer fra utlandet, og den gjør oss til en enda bedre partner i Horisont 2020 og på andre konkurransearenaer.

Vi er nesten i mål. Vi er så nære mål at Kunnskapsdepartementet har sagt av vi kan droppe ordet “college” fra vårt engelske navn — og de legger dermed opp til at vi kan si, “We’re a university, men ikke et universitet.”

Et universitet skal vi selvfølgelig også bli, og håpet mitt er at vi vil bli ferdige med akkrediteringprosessen i løpet av dette akademiske året.

Mens vi jobber med den søknaden, kommer vi i høst i gang med å utvikle en ny strategi. Vår nåværende strategi gjelder hvordan vi skal bli et universitet. Den vi snart må ha på plass handler om hvordan vi skal være et universitet. Hvordan skal vi rendyrke vår profil? Hva skal vi prioritere? Prosessen med utforming av en ny strategi vil være inkluderende og involverende, og alle vil ha gode muligheter til å påvirke strategien i løpet av dette studieåret.

For å skape det handlingsrommet som prioriteringene våre vil kreve, må vi stadig finne fram til bedre måter å bruke alle våre ressurser på. Det vil være direkte uansvarlig å ikke spørre oss selv om vi kan være mer effektive. Dette er noe som vi alle må ta ansvar for i hverdagen vår.

Det siste temaet jeg ønsker å berøre i dag, handler ikke om hverdagen min, og heller ikke om hverdagen din. Det handler om HiOAs plass i verden.

Vi lever i en tid der vi alt for ofte blir påvirket av terrorhandlinger. Konsekvensene er alvorlige og personlige for de som er nære. Men også vi som står lengre unna handlingene blir påvirket. Og det blir stadig viktigere å stå opp for nettopp de verdiene som blir forsøkt ødelagt.

Jeg er meget stolt av måten HiOA har gjort dét i det siste året. Vi har hatt en helt sentral rolle i utviklingen av en Akademisk dugnad for flyktninger. Jeg har hatt æren av å møte mange mennesker som ikke bare har følt seg tvunget til å forlate hjemmene sine, men som også har valgt å komme til Norge. De har valgt å berike oss gjennom sin tilstedeværelse.

Jeg mener, og jeg sier det ofte: det livet vi lever her i Norge blir rikere når flyktninger kommer til oss. Vi lærer mer om vår verden gjennom møter med dem. Vår kultur utvikler seg gjennom dem.

Dear colleagues, integration is a two-way street. We must all ask ourselves: What have I done to integrate myself with immigrants who have recently arrived in this country? How have I changed?

HiOA legger til rette for integrering, begge veier.

I år skal vi ha noen flyktninger som jobber hos oss. Jeg er også stolt av at KD har bedt HiOA ta et nasjonalt ansvar for å utvikle et kompletterende utdanningstilbud for flyktninger med sykepleier- eller lærerutdanning fra hjemlandet.

Og vi skal ha et spesielt forhold til et asylmottak i vårt nabolag, og skape gode muligheter for HiOA-studenter til å engasjere seg der.

Vårt engasjement for flyktninger legges merke til, ikke bare regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Gjennom dette arbeidet, gjør vi noe som er riktig og viktig og som viser på en tydelig måte that we are in the business of changing lives.

Som rektor er jeg stolt over at viljen til å gjøre noe for andre mennesker går på tvers av fagområder, og at den finnes overalt i organisasjonen.

Uansett hvor på HiOA du jobber, så er det din jobb å sette oss bedre i stand til å levere på vårt samfunnsoppdrag. That’s what should be driving all of us forward.

Hvordan skal vi bedre ta ansvar og bidra til å løse samfunnets akutte utfordringer? Hvordan skal vi levere bedre forskning og utdanning, mer kunnskap og enda sterkere kandidater?

Denne oppgaven – at vi skal levere bedre til samfunnet – vil jeg at alle som jobber ved HiOA skal føle eierskap til å løse. Jeg vil at alle ledere gjennom hele organisasjonen skal ha økt fokus på dette. Bygg opp forståelsen i din enhet for the big picture.

La oss starte i dag, med en fornyet forpliktelse. Vi bretter opp ermene for økt kunnskap og kompetanse på alle våre områder. Dette kan vi, og dette får vi til.

Gratulerer med dagen, og lykke til i dette akademiske året!

Les mer 0 kommentarer

Første alumnitreff i utlandet!

av Curt Rice

Jeg var i København i går for å lede en konferanse om open access-publisering og benyttet anledningen på kvelden til å møte en gjeng unge HiOA-alumner som har etablert seg i denne byen. «Alumner» er et stadig vanligere begrep ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Selve alumni-ordet er en fornorsking av det latinske ordet «alumni» som betyr tidligere studenter. Når vi hører stadig mer snakk om alumnene våre på HiOA, skyldes det delvis arbeidet i vårt alumniprosjekt. Som en følge av det blir bevisstheten om våre tidligere studenter stadig sterkere. Det er jeg glad for!

Jeg spurte flere av våre tidligere studenter om hvordan deres studier hadde forberedt dem til de jobbene de har fått, og vi snakket også om hvordan de kunne støtte nåværende studenter. Mange av dem som jeg møtte på arrangementet hadde hørt om satsinga for HiOA som universitet, og hadde spørsmål rundt det. Noen hadde til og meg tanker om navnet til det universitetet vi skal bli. De er opptatt av HiOA, stolte av å ha studert der, og ivrige på å opprettholde engasjementet sitt med oss.

I litt over et år har alumniprosjektet ved HiOA jobbet for å styrke høgskolens relasjoner med tidligere studenter. Treffet i går kveld var ett av mange tiltak, og tanken bak dette er at jeg på utelandsreiser skal legge til rette for å møte HiOA-alumner som bor på stedet. HiOA-kandidater finnes nemlig mange steder!

For meg som kommer fra en amerikansk alumnitradisjon i høyere utdanning, er det helt åpenbart at de som har tilbrakt noen år av sitt liv i Pilestredet, på Kjeller eller i Sandvika, er viktige ressurser og ambassadører for HiOA etter at de har forlatt oss og begitt seg ut i arbeidslivet. Som jeg sa til de nye studentene under studiestart i august i fjor: Dere forlater oss kanskje tidlig eller i midten av 20-årene, men jeg vil at dere skal se på dere selv som en del av HiOA-samfunnet i kanskje 50 år framover!

Skjermbilde 2016-03-18 kl. 07.53.35

HiOA er tjent med tettere og mer systematisk kontakt med våre tidligere studenter. Og hvordan kan alumnene våre kommer oss til nytte? For studentenes del, kan det å møte en som har gått veien noen år før dem, være en kilde til inspirasjon og svar på spørsmål de sitter med om (arbeids)livet etter studiene. Siden alumniprosjektets oppstart har studenter ved alle fire fakulteter møtt alumner på karrieredager, og dermed fått tips, ideer og trolig en styrket følelse av en profesjonsidentitet.

Utover å være forbilder for våre studenter, kan alumnene våre være døråpnere hver gang vi innleder et nytt samarbeid med næringslivet eller en strategisk viktig aktør i offentlig sektor. Vi vet at vi utdanner solide kandidater som har varierte jobber over alt i arbeidslivet. Da gjelder det å invitere våre «egne» til å komme tilbake til oss når vi er på jakt etter nye samarbeidspartnere.

Jeg ser fram til videreutviklingen av vår alumnikultur, flere tiltak i alumniarbeidet, og ikke minst til neste alumnitreff.

Les mer 0 kommentarer

HiOA – midt i prosessen

av Curt Rice

HiOA er et universitet etter vanlig internasjonale kriterier, slik som vi i rektoratet har påstått siden vi startet. Vi underviser på alle nivåer, vi forsker på høyt nivå og vi leverer resultater av høy verdi til samfunnet. Som landets tredje største statlig utdannings- og forskningsinstitusjon er vi allerede en svært viktig bidragsyter til kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling.

Men som dere alle vet har våre myndigheter etablert særnorske kriterier for å bli akkreditert som universitet. Og av ulike grunner har disse kriteriene blitt strammet inn flere ganger.

Siden Nina, Morten og jeg begynte vårt arbeid i august i fjor har vi jobbet med en prosess hvor målet er å bli akkreditert som universitet. Prosessen pågår fortsatt, og den vil pågå en stund til. 

Utfordringen vår er at myndighetene også er i prosess. En prosess fra eksisterende kriterier til nye kriterier. Det vi vet er at de nye retningslinjer ikke er på plass, og det er fortsatt uklarheter om hvordan disse skal forstås og hvordan de skal behandles. 

Det er i dette farvannet vi opererer – et farvann med skjær i sjøen, et der vi må justere kursen og farten avhengig av hva andre aktører gjør.

Målsettingen er imidlertid ikke justert: HiOA skal bli akkreditert som universitet, og vi skal bli det så raskt som mulig. Det er viktig for institusjonen selv, men det er også viktig for at vi skal kunne levere i tråd med vårt samfunnsoppdrag. Vi trosser ingen, men vi er utålmodige. Vi vil helst komme fram så tidlig som mulig. 

Vi har hele tiden hatt dialog med både Kunnskapsdepartementet og NOKUT om hvordan prosessen best kan gjennomføres. Slik det ser ut nå vil den raskeste veien til målet være å følge en plan som NOKUT har skissert for oss.

Den innebærer 1) Innledende vurdering, veiledning og dialog, 2) Initialvurdering og 3) Endelig vurdering.

HiOA er som dere vet i gang med utarbeidelse av et søknadsdokument. Dokumentet vil ikke ha formell status som søknad i mars, men være utgangspunktet for innledende samtaler med NOKUT og videre arbeid etter nye forskrifter. Jeg legger fortsatt opp til at styret får dokumentet til styremøte 9.mars, men da som orienteringssak.

Vi vil fortsatt arbeide med søknadsdokumentet og flere vil involveres i dette. Det er viktig å få frem at vi i verk og virke er et universitet i dag og vi gjør dette arbeidet for å kunne bli akkreditert som sådan.

Jeg har uttalt meg til Forskerforum om saken i dag. Det kan du lese her.

Les mer 1 kommentar