Ønsker du å bidra til mer kunnskap om “cocktaileffekten”?

Folkehelseinstituttet trenger deltagere til studie om kjemikalier og helse!

Meld din interesse nå – delta til høsten!

EuroMix-studien ved Folkehelseinstituttet søker deltagere som kan registrere all mat, drikke og bruk av kroppspleieprodukter i to perioder a’ 24 timer (med 2-3 ukers mellomrom). Deltagerne blir også bedt om å samle urin i disse to 24-timers periodene, samt om å avgi blodprøve.

EuroMix-studien er en del av et større EU-prosjekt hvor formålet er å få mer kunnskap om hvordan eksponering for flere kjemikalier samtidig påvirker helsa – den såkalte cocktaileffekten.

Vil du hjelpe oss?

  • Du må være mellom 18 og 70 år
  • Ha mulighet til å møte på Folkehelseinstituttet (Lovisenberggata 8, Oslo) for å avgi blodprøve etter avtale

Les mer om studien her: www.fhi.no/euromix

Meld deg på nå –  vi tilpasser tidspunkt for deltagelse slik at det passer for deg!

Send en e-post til euromix@fhi.no eller ring telefon 945 27 570 for påmelding

Retten til mat i sykehjem

Skrevet av Ellen Wøien og Eline Jansen, SERN2014

I Norge bor det drøyt 41 000 mennesker på sykehjem, noe som utgjør den største institusjonsgruppen i landet. Underernæring er en stor utfordring i helse- og omsorgssektoren, og det anslås at opp til 60% av eldre pasienter på institusjoner er underernærte.

Pasienter på sykehjem er ofte avhengige av de ansatte for å kunne få dekket sine grunnleggende behov for mat og drikke. Den høye forekomsten av underernæring viser at det må tas aktive grep for å innfri de eldres rett til mat på sykehjem.

Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter som gjelder for alle i kraft av det å være menneske. De har spesielt fokus på sårbare grupper, og gjelder selvsagt også eldre på lik linje med alle andre. Både Helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner begge at det foregår brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem.

Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker ugunstig effekt på kroppens sammensetning og funksjon. Det finnes ulike typer underernæring, men underernæring som skyldes sykdom er den som oftest forekommer på norske sykehjem.

Underernæring forekommer i alle aldre, men eldre pasienter som bor på institusjon er spesielt utsatt. Ifølge en ny rapport utgitt av Nasjonalt råd for ernæring er flere av utfordringene i sykehjem blant annet mangel på kompetanse, organisering, kvalitet, ressursutnyttelse og pasientsikkerhet.

Foto: Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal, Vinner av Gylne Måltidsøyeblikk

Underernæring er enklere og mindre ressurskrevende å forebygge enn å behandle. For at underernæring på best mulig måte skal kunne forebygges, er det nødvendig med et tverrfaglig samarbeid blant ansatte, tilrettelegging av pasientens behov, tilstrekkelig bemanning og økt kompetanse innen ernæring.

Nasjonalt råd for ernæring etterlyser større fokus på ernæring i helse- og omsorgssektoren, samt et system for å følge opp ernæringsstrategier. Det etterlyses også at pasienters ernæringsstatus blir kartlagt og fulgt opp med målrettet behandling ved behov.

 

 

 

[Student internship] How is your supermarket?

By Joanna E. L Bjørndal

This project was about gathering information to send to a person that worked at a supermarket in Reykjavik that wanted to make changes so that people would buy healthier food.

Most people do not think too much about the nutrient contents when they shop. In some way we all are mindless shoppers and people are nudged by their environment. But it is possible to get people buy healthier in ways that do not moralize or lecture.

Here is something from PhD. Brian Wansink’s book “Slim by Design” that the supermarkets can do to get the customer to buy more healthy food.

Place the healthy food in the first 1, 2 and 3 aisles. When the cart is filling up, we become pickier.

Many people spend less than six minutes in the fruit and vegetables section. If people stay longer, they will buy more. Make dashed green lines zigzagged on the floor to different healthy food. The green line work as a mindless guides for the customers and seem to nudge us to occasionally pick another direction and go places we normally do not go.

Split the carts in two sections and recommend people to fill the front section with fruit and vegetables. People also tend to think that it is normal to buy more fruit and vegetables.

As much as 60 % of the food we buy is within 30 cm of eye height. The healthy food most be placed at eye level.

The checkout area can be difficult and people tend to buy things they did not plan to buy. The store can have different lines, a line without food and a line with healthy food.

If people feel brushed on their behind, it seems to make them go faster away from their location. The wider the aisles are, the more people buy and spend time. Healthy food in the wider aisles, less healthy food in more narrow aisles.

More tips:

Have free samples of healthy food near the entrance

“Did you know?” signs with facts of health benefits on specific food.

Different light in the store, brighter by the healthy aisles

Have complementary produce by the fish and meat section.

Ready to eat vegetables and fruit

Healthy recipes available near the healthy food.

Tips for you: When we are hungry we start to imagine what the food will feel like chewing. We buy more convenient food and food that stop cravings. One way to interrupt your imagination and to make it easier to walk past the bad food is to chew gum. Sugarless gum, mint, work best and makes it harder for us to imagine eating bad food.

Reference: Wansink, B. (2014). Slim by design (1. utg.). New York: HarperCollins Publishers.

Bless!

 

[STUDENTPRAKSIS] I Nittedal KOMMUNE

Av Kristine Arnesen

 

Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

I Nittedal har de et stort og godt tilbud. De har blant annet helsesamtaler som går over en 12 ukers periode, og ved behov kan man få flere perioder med oppfølging. Flere former for fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt kurs. De har mye fokus på psykisk helse, og har kurs i blant annet: mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB) og veiledning ved søvnvansker. Et forholdsvis nytt satsningsområde er egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere. Det er gode tilbud som kan tilpasses hver enkelt, slik at det blir best mulig oppfølgning.

I praksisperioden her i frisklivssentralen har jeg fått et godt innblikk i hvordan det jobbes med forebygging. Det er møter med samarbeidspartnere som blant annet helsefremmende tjenester, som de har et tett samarbeid med. Aktører som har ønsket samarbeid, og frivillighetsorganisasjoner. Med gode samarbeidspartnere vil tilbudet til deltagerne bli bredt, og frisklivssentralen vil få mange å spille på.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk praksisplass på frisklivssentralen i Nittedal og har trivdes godt. Jeg har fått muligheten til å bidra med blant annet: Bra Mat kurs, treningstimer og helsesamtaler. Det har vært en både krevende og morsom periode. Det har vært en fin læringsprosess og jeg har fått masse god erfaring. Det kan anbefales videre til andre studenter som kunne tenke seg å jobbe innen  forebygging.

 

[STUDENTPRAKSIS] i Nes kommune

Av Elise Rosenborg

Nå er jeg på min siste av åtte uker som praksisstudent i Nes Kommune. Det har vært veldig lærerikt å se hvordan man kan jobbe med helse og ernæring på så mange ulike plan, både direkte og indirekte. I disse ukene har jeg latt meg selv blitt kastet rundt som en tennisball og tenkte nå å skrive en liten oppsummering av min tid her.

Praksisperioden startet på Rådhuset på Årnes med min praksisvert og folkehelsekoordinator Elize Liljenkvist. Her har jeg virkelig fått øynene opp for hvor bredt spenn begrepet «folkehelse» faktisk omfatter. Mine oppgaver har vært å både forberede meg og bli med på møter i Nes, i Asker, i Oslo og i Ullensaker angående blant annet helhetlig oppvekststrategi, helhetlig frivillighetspolitikk, Folkehelse Øvre Romerike (FØR) og prosjektet «Frokostfokus». Sistnevnte har jeg også planer om å basere min bacheloroppgave på.

Videre gikk ferden til sykehjemmet i Nes hvor jeg skulle se på mat- og måltidsituasjonen. Dette gjorde jeg ved å følge opp mat og spesialkost fra hovedkjøkkenet og ut i avdelingene frem til det ble inntatt av beboerne. Jeg så også på faktorer som kan påvirke inntak og ernæringsstatus, og kom deretter med forslag til tiltak som forhåpentligvis kan bedre ernæringssituasjonen på sykehjemmet.

  1. Svelesteking på sykehjemmet. 2. På tur imellom møter på Sem Gjestegård i Asker. 3. Lett servering på tur med beboerne på sykehjemmet.

De siste to ukene har jeg for det meste vært på Familiens Hus og Frisklivssentralen. På førstnevnte har jeg holdt et innlegg på babycafe angående spedbarnskost og amming, og bidratt i matlaging til åpen barnehage. I tillegg til dette har jeg lagd smaksprøver på smoothie til barn som kan være et billigere alternativ til posene man får kjøpt i butikken. I forkant av smaksprøvene samlet jeg oppskriftene i en brosjyre til inspirasjon, også med enkelte relevante anbefalinger utgitt av Helsedirektoratet.

Smaksprøver på smoothies på Familiens Hus.

På Frisklivssentralen har jeg ikke hatt ansvar for timer eller kurs, men dette er noe jeg selv hev meg med på av interesse. Jeg synes det var nyttig å få en innsikt i hvordan de jobber og hva de kan tilby. Her har jeg vært med på frisklivstreninger og strukturkurs, og avslutter hele praksisen med å få bli med i oppstarten av et Bra Mat-kurs.

Det føles ut som om det var et år siden jeg begynte i praksis, men samtidig har tiden gått veldig fort. Jeg har fått innblikk i mange tiltak og prosjekter på tvers av virksomheter som gir ettertanke om hvordan min egen fremtid ser ut.

[STUDENTPRAKSIS] Bra mat for bedre helse

Av Maria Helmersen

I løpet av de 8 ukene jeg har vært ute i praksis, har jeg fått gjort utrolig mye spennende arbeid! En av oppgavene mine under praksisperioden har vært å holde et bra mat kurs, sammen med praksisstudent Julie. I utgangspunktet skulle jeg ikke holde kurset, men var så heldig og fikk være med på dette allikevel.

Bra mat er et kurs som holdes over flere ganger, og inneholder totalt 5 kursøkter. Kurset tar utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet, og innebærer powerpoint presentasjoner for de ulike kursøktene, samt praktiske oppgaver og matlaging. En varighet på cirka 2 timer per kursøkt, er anbefalt å ha. Under kurset bruker kursholderne motiverende samtale, en veldig empatisk metode for å få deltakerne til å lykkes med livsstilsendring i vårt tilfelle i mest mulig grad. Ved å sette seg realistiske mål for oppnåelse, vil det også være større sjans for å lykkes videre i prosessen.

Kurset er et lavterskeltilbud, og utviklet til kommuner og frisklivssentraler rundt om for å ha et kostholdstilbud til sine innbyggere. Når det er et lavterskeltilbud vil det og være greit å ha kurset i et lokale som er lett tilgjengelig for innbyggerne, det skal ikke koste for mye (maks.500 pr.pers), informasjonen som blir gitt skal være lett forståelig, og antall deltakere per kurs skal heller ikke være for høyt (5-10 personer).

Under kurset blir flere temaer gjennomgått

  • Frukt og grønt – Prate om 5 om dagen, vise til eksempler på hvor enkelt det kan være å få i seg frukt og grønt til alle måltidene. Gjøre deltakerne bevisst på hva en porsjon grønnsaker eller frukt er.
  • Regelmessige måltider – Ha et fokus på at regelmessige måltider fører til mer energi gjennom hele dagen, samt mindre småspising.
  • Vann som drikke– Vise til at vann som tørstedrikk alltid lønner seg. Tipse om å ha med drikkeflaske over alt! Da slipper man som oftest å kjøpe annen drikke man får lyst på. Gjøre vanndrikkingen til en vane.
  • Kostfiber– Redegjøre for hvorfor kostfiber er viktig for blant annet god tarmhelse. Vise til eksempler på produkter som inneholder kostfiber.
  • Fettkvalitet- Snakke om forskjellige typer fett, og hva som er forskjellen på disse, samt helsefordeler/ulemper med fettypene. Vise til ulike varer og produkter for de ulike fettypene.
  • Varedeklarasjon– Legge frem og vise deltakerne hvordan de kan tolke varedeklarasjon. Nøkkelhullsmerkingen og brødskalaen blir og gjennomgått.
  • Praktiske oppgaver– Mat lages for å vise eksempler på kjappe løsninger til f.eks snacks, middag, lunsj og liknende. Ulike produkter blir gjennomgått for å se etter tilsatt sukker, fiber, fett og salt.

Hvert tema blir grundig gjennomgått, og det blir lagt til rette for praktiske oppgaver til hvert og enkelt tema. Det må også nevnes at under matlagingen vil matøkonomi bli diskutert. Det blir tatt høyde for at alle ikke har god økonomi, og vil derfor vise til eksempler til billige, sunne og gode oppskrifter. Maten skal også være enkelt å lage.

Hva har vært positivt med å være kursholder?

Som student synes jeg det var utrolig moro å få være med på å planlegge og holde kurs. Denne typen kurs som baserer seg på forebygging, og som gir generell informasjon til «den vanlige mannen i gaten» er veldig interessant. Du møter mange forskjellige mennesker som har ulike forventinger, og samtidig mange forskjellige spørsmål. Du som kursholder har et ansvar, og må være forsiktig med hva som blir sagt. I begynnelsen kan det å holde et kurs for vilt fremmede mennesker over en lengre periode virke skremmende, men man oppdager raskt hvor bra det faktisk går. Det bra mat kurset står for, er også hele essensen i det vi lærer under studieoppholdet vårt, og vil derfor være relativt enkelt å prate om, selv foran andre mennesker.

Nå er ikke dette det eneste jeg har gjort under hele praksisoppholdet mitt, men det anbefales på det sterkeste å kaste seg ut i noe liknende som dette kurset hvis man får muligheten til det. Det gir en enorm mulighet til å kunne vokse og lære på kort tid, og samtidig kan det virke positivt på de som allerede jobber der. Man reklamerer jo tross alt for studiet vårt! Det er mye selvstendig arbeid, men verdt det. Jeg kan i hvertfall påstå av hvis jeg klarte det, så kan hvem som helst klare det og.

 

[STUDENTPRAKSIS] Geitmyra-effekten

Av Hege Stake Løvdahl

Jeg hadde min første del av praksisperioden på Geitmyra Matkultursenter for barn. Geitmyra drives av den ikke-kommersielle stifelsen ved samme navn, opprettet av Andreas Viestad, og har siden 1. september 2011 holdt daglig undervisning om mat rettet mot barn. Barna som kommer på besøk hit lærer blant annet om hvordan man tilbereder ulike matvarer, bærekraft, matkultur og ikke minst matglede. Det sistnevnte er nok det som har satt dypest spor hos meg; jeg kan se en klar forskjell hos meg selv fra før og etter oppholdet på Geitmyra.

Nå er det snart 4 uker siden jeg avsluttet min praksis på Geitmyra. I tiden jeg var der fikk både ungene og jeg smake på flere ting vi ikke hadde prøvd noe særlig før, dette ga meg blod på tann. Særlig reinhjertet gjorde uutslettelig inntrykk. Såpass at jeg nå har vært flere ganger hos slakteren og kjøpt ting jeg ikke ville vurdert å kjøpe, eller hatt noen anelse om hva jeg skulle gjort med, for ganske kort tid siden.

  1. Jeg har prøvd oksehjerte. -Det ble med den ene gangen. Smaken er litt for stram, det var også en mistanke jeg hadde da jeg kjøpte det. Siden det veide over 1 kg har jeg fortsatt en del igjen i fryseren, men det får bli hundesnacks…
  2. Jeg har prøvd lammehjerte. Det var en suksess! Veldig likt reinhjerte, med ren og mild smak. Kan godt ende opp som fast innkjøp.
  3. Jeg har anskaffet 2 svinekjaker med svor. De ligger nå til speking i kjøleskapet og skal forhåpentligvis bli lekker guanciale om halvannen måneds tid.

 

Svinekjakene gnidd inn med pepper, rosmarin, salt og sukker (det blir litt grising).

Ferdig guanciale skjæres i tynne skiver.)

Det har vært veldig gøy å få ny input og nye ideer til hva man kan lage og finne nye ting som smaker godt. Det gjør heller ikke noe at de litt mindre populære kjøttstykkene er billige, det er fint for en slunken studentlommebok, men aller viktigst er det at jeg har fått en ny matglede!

[STUDENTPRAKSIS] Hos Too Good To Go

Av Haley Barkovitch

I åtte uker har jeg vært i praksis hos Too Good To Go. Vi hjelper spisesteder, hoteller og butikker med å selge overskuddsmaten sin til en hyggelig pris i stedet for å kaste den. Hvert år kastes ⅓ av all mat som produseres, noe som er et stort paradoks når hver åttende person på planeten samtidig sulter. Miljøbelastningene knyttet til matproduksjon og svinn er så kraftige at dette anses som en av de tre største klimautfordringene i vår tid. Too Good To Go er en løsning til denne utfordringen.

Satt helt på spissen, er Too Good To Go sitt mål å gjøre seg selv arbeidsløs. Jeg tok en prat med Sophie Wiik, daglig leder i Too Good To Go og ildsjel i klimakampen:

Hva er befriftens ønsker for fremtiden og fokus for 2017?

– Vi jobber mot å doble alle tall i 2017. Vi vil redde mer mat, spare med CO2 fra å slippes ut i miljøet og mette flere mager. Målet er at alle spisesteder som har svinn er engasjert i Too Good To Go, og at vi tar vare på ressursene vi har. Ingen skal kaste mat. I en perfekt verden ville vi ikke hatt noen jobb til slutt. Vi fortsetter å jobbe med holdningsendring og opplysning for å gjøre flere bevisste i deres handlinger og påvirkning på miljøet rundt seg.

Hva gjør at Too Good To Go er et meningsfylt sted å jobbe?

– Vi jobber med å endre holdninger og for å være løsningen til ett av de 3 største klimautfordringene i dag: matsvinn. Vi angriper paradokset av at folk går sultne mens 1/3 av verdens mat kastes i søpla: mer meningsfylt arbeidsplass finnes vel nesten ikke..

Hvilke egenskaper bør en medarbeider ha som skal fungere godt på laget?

Åpen og uredd, og målrettet. Too Good To Go er avhengige av handlingskraftige og selvstyrte medarbeidere – du må kunne skape dine egne arbeidsoppgaver, tørre å prøve deg og bare handle. Vår kjerneverdi er åpenhet; vi har ikke tid til at alle tanker drøftes bak lukkede dører, en må tåle å drøfte ting i plenum der og da. Vi lærer mens vi jobber, og hver medarbeider skal føre med seg noe nytt til teamet – noe av seg selv. Vi bygger Too Good To Go sammen.

Hvilken kompetanse ønsker du deg mer av i Too Good To Go?

Det som ligger til grunn i vår bedrift er fokus på miljøet. Vi ønsker medarbeidere som har kunnskap i kommunikasjon og som kan mye om mat og matsvinn, og miljøet. Men det viktigste er at verdiene våre samsvarer.

I åtte uker har jeg styrt sosiale medier for Too Good To Go, samt drevet med forretningsutvikling ved å rekruttere nye spisesteder og promotert bedriften på arrangementer som Smak 2017. Det har vært en spennende arbeidsplass, og jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer meningsfylt å jobbe med enn å beskytte miljøet.

Jeg har hatt en enorm frihet i bedriften til å gjøre det jeg vil, så lenge jeg oppfyller minimumskravene vi satte sammen (og re-vurderte etter hvert). Mitt største og viktigste overlevelsestips er: ta eierskap, gjør dette ditt. Too Good To Go, eller rettere sagt Sophie, ønsker aller mest selvstyrte individer. Ikke vær redd for å foreslå noe nytt, tenk utenfor boksen. Og dersom ting blir for svevende, ta tak. Vi er en start-up bedrift, som betyr at det kan forekomme noe snubling, men så lenge vi kommuniserer godt, kommer vi oss i mål.

Jeg trivdes godt i Too Good To Go. Hyggelige medarbeidere, gode oppgaver, fleksibel leder som forstod mine personlige belastninger. Anbefaler virkelig Too Good To Go, da det er veldig givende å jobbe med et konsept som alle virkelig oppfatter som utelukkende positivt. Om ikke annet, gir et en god følelse og skaper et nytt håp for menneskeheten og fremtiden, som av og til kan se noe mørk ut.

Les mer om TGTG her http://toogoodtogo.no/

[STUDENTPRAKSIS] Hos Spiseforstyrrelsesforeningen

Av Marte Johanne Sørmo

Nå nærmer praksisperioden seg slutt, og jeg tenkte jeg skulle oppsummere tiden hos Spiseforstyrrelsesforeningen med det jeg ser på som veldig nyttig lærdom for fremtiden.

De fleste som jobber i Spisfo har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Før praksisperioden hadde jeg prøvd å se for meg hvordan det kom til å være. Jeg hadde sett en dokumentar om behandling av spiseforstyrrelser på RASP og sett at man ikke skulle snakke om mat og ikke kommentere utseende hos personer med spiseforstyrrelser. I dokumentaren kom det også frem at «hvordan har du det i dag» kan være et veldig vanskelig spørsmål, og at hvis man spør om det, så må man være klar for at det kan være et veldig vanskelig spørsmål for en spiseforstyrret person å svare på. Før praksis var jeg redd for å trå feil, og redd for å si noe som kunne gjøre kollegaene mine i Spisfo sykere. På forhånd hadde vi lært om fordommer og tabuer gjennom studiet, og jeg bestemte meg for å være veldig åpen og heller spørre om ting istedenfor å gå rundt å lure på om jeg sa eller gjorde noe feil. Dette viste seg å være veldig smart, for det viste seg at det absolutt ikke var noe problem å snakke om verken mat eller spiseforstyrrelser her, og alle er veldig åpne og vil fortelle om egen erfaring. Så lærdom nummer 1 er: Ikke vær redd for å spørre! Man kan lære mye av å høre andres erfaringer og av å se ting fra ulike perspektiver.

Gjennom studiet har vi lært om hva kriteriene for de ulike spiseforstyrrelsene er, og ulike parametere for å «passe inn i» definisjonene til spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspising. Jeg skjønner at man må ha slike parametere i forhold til å klassifisere diagnoser i forhold til behandling. Denne lærdommen kommer fra behandlingsapparatet sin side. Gjennom praksisperioden hos Spisfo har jeg lært mer fra brukerperspektivet. Som Anette som jobber her så fint sa det: «Om du selv føler at du har et problem med mat, så har du faktisk det selv om du ikke passer inn i noen diagnosekriterier». Jeg synes dette var veldig bra sakt og tenker at det er noe jeg kommer til å ta med meg. Lærdom nummer 2: Hvordan du selv opplever noe er minst like viktig i forhold til å få hjelp med problemet som det å ha en diagnose er.

Jeg har også lært mye om ulike typer behandling av spiseforstyrrelser. Ingen er like og ingen reagerer likt på behandling. For noen kan det hjelpe med for eksempel kostholdsveiledning og kunnskap om mat (som er noe jeg kan bidra med etter endt utdanning), mens det for andre handler om så mye mer enn mat, og da kan behandling som psykolog, kunstterapi eller musikkterapi hjelpe. Lærdom nummer 3: Ved å finne den riktige typen behandling for deg så er det er absolutt mulig å bli frisk.

Gjennom arbeidet og researchen for tidslinjen jeg har laget har jeg lært at media har veldig stor påvirkning på mat og kropp. Personer med stor påvirkningskraft (for eksempel bloggere) som ikke nødvendigvis har fagkunnskap kommer med dietter og treningsråd som ikke nødvendigvis funker for alle eller er noe særlig bra. Man skal selvfølgelig få lov til å legge ut bilder av kropp og av mat osv, men jeg vil oppfordre alle til å tenke over hva man legger ut og hvordan det kan påvirke.

 

 

[STUDENTPRAKSIS] HOS OzHarvest i Brisbane Australia

Av Sandra Brastein

OzHarvest er en veldedighetsorganisasjon som ble etablert i Australia i 2004, og har kontor i nesten alle delstatene her. Hovedfokus for OzHarvest sitt arbeid er food rescue, som innebærer innhenting av overskuddsmat fra diverse bedrifter, blant annet grønnsakhandlere, supermarkeder, hoteller, grossister, bønder, kafeer, restauranter og catering. Maten som blir hentet inn leveres så til veldedighetsorganisasjoner for videredistribuering til vanskeligstilte personer.

I tillegg til food rescue driver OzHarvest også med andre ernæringsrelaterte prosjekter, for eksempel et program som gir vanskeligstilte ungdommer sjansen til å utdanne seg til karriere i serveringsbransjen. Det jeg jobber med mest under praksisperioden er NEST-programmet (Nutrition Education Sustenance Training) og Cooking for a Cause. Cooking for a Cause er en 3-timers teambuildings aktivitet hvor bedrifter deltar i matlaging i storskala. Til matlagingen brukes det mest mulig innhentet overskuddsmat, og maten som lages blir levert til veldedighetsorganisasjoner i det lokale samfunnet. Det har vært veldig gøy å være med på Cooking for a Cause og det er flott å se så mange lage mat sammen som et team. Jeg har også lært mye om bærekraftighet fra dette; menyen bestemmes på dagen basert på overskuddsmaten vi har fått, og alt blir brukt så lenge det trygt å spise, selv om det kanskje ikke ser perfekt ut. Matrester som ikke kan brukes blir kompostert. Etter matlaging og rydding så får deltakerne mulighet til å smake litt av det de har laget.

NEST er et program som tilbys gjennom ulike veldedighetsorganisasjoner for å lære sårbare personer av alle aldre ernæringskunnskap og matlagingsferdigheter. Selv om jeg har vært hos OzHarvest i en ganske kort periode har jeg hjulpet med flere NEST-program og har fått sett hvordan kurset tilpasses ulike grupper. Vi har holdt et par kurs for skoleelever, og et annet som var skreddersydd til unge gravide jenter som trengte grunnleggende ernæringskunnskap og matlagingsferdigheter i forhold til å dekke næringsbehov under graviditetet, samt hvordan å lage sunn mat til barna senere. De siste ukene har jeg hjulpet med et NEST-program som holdes for foreldre og småbarn. Kurset går over 5 uker, og så langt har vi dekket temaer som grunnleggende ernæringsinformasjon (f.eks kostråd), hvordan spise for langvarig energi (viktigheten av en sunn frokost), og fett (sunt og usunt fett). Denne uken er temaet sukker. Dette kurset føler jeg har vært mest givende å jobbe med; vi har fått barna til å delta i matlagingen (vi har spesielle barnekniver og annet utstyr de kan bruke) og jeg har ledet halvparten av gruppen i å lage Bircher müesli, som et par av deltakerne ga tilbakemelding om at de nå har begynt å spise regelmessig, fra å ikke spise frokost i det hele tatt.

De første dagene i praksisperioden fikk jeg også mulighet til å sitte på med food rescue oppdragene, som var en fin måte å se førstehånd det som OzHarvest hovedsakelig jobber med. Det var flott å se at så mange bedrifter regelmessig donerer mat som ellers hadde vært kastet, men det var også veldig tankevekkende å se akkurat hvor mye mat som blir kastet hvis ikke organisasjoner som OzHarvest henter det.

Du kan lese litt mer om OzHarvest her: http://www.ozharvest.org/what-we-do/