[STUDENTPRAKSIS] HOS OzHarvest i Brisbane Australia

Av Sandra Brastein

OzHarvest er en veldedighetsorganisasjon som ble etablert i Australia i 2004, og har kontor i nesten alle delstatene her. Hovedfokus for OzHarvest sitt arbeid er food rescue, som innebærer innhenting av overskuddsmat fra diverse bedrifter, blant annet grønnsakhandlere, supermarkeder, hoteller, grossister, bønder, kafeer, restauranter og catering. Maten som blir hentet inn leveres så til veldedighetsorganisasjoner for videredistribuering til vanskeligstilte personer.

I tillegg til food rescue driver OzHarvest også med andre ernæringsrelaterte prosjekter, for eksempel et program som gir vanskeligstilte ungdommer sjansen til å utdanne seg til karriere i serveringsbransjen. Det jeg jobber med mest under praksisperioden er NEST-programmet (Nutrition Education Sustenance Training) og Cooking for a Cause. Cooking for a Cause er en 3-timers teambuildings aktivitet hvor bedrifter deltar i matlaging i storskala. Til matlagingen brukes det mest mulig innhentet overskuddsmat, og maten som lages blir levert til veldedighetsorganisasjoner i det lokale samfunnet. Det har vært veldig gøy å være med på Cooking for a Cause og det er flott å se så mange lage mat sammen som et team. Jeg har også lært mye om bærekraftighet fra dette; menyen bestemmes på dagen basert på overskuddsmaten vi har fått, og alt blir brukt så lenge det trygt å spise, selv om det kanskje ikke ser perfekt ut. Matrester som ikke kan brukes blir kompostert. Etter matlaging og rydding så får deltakerne mulighet til å smake litt av det de har laget.

NEST er et program som tilbys gjennom ulike veldedighetsorganisasjoner for å lære sårbare personer av alle aldre ernæringskunnskap og matlagingsferdigheter. Selv om jeg har vært hos OzHarvest i en ganske kort periode har jeg hjulpet med flere NEST-program og har fått sett hvordan kurset tilpasses ulike grupper. Vi har holdt et par kurs for skoleelever, og et annet som var skreddersydd til unge gravide jenter som trengte grunnleggende ernæringskunnskap og matlagingsferdigheter i forhold til å dekke næringsbehov under graviditetet, samt hvordan å lage sunn mat til barna senere. De siste ukene har jeg hjulpet med et NEST-program som holdes for foreldre og småbarn. Kurset går over 5 uker, og så langt har vi dekket temaer som grunnleggende ernæringsinformasjon (f.eks kostråd), hvordan spise for langvarig energi (viktigheten av en sunn frokost), og fett (sunt og usunt fett). Denne uken er temaet sukker. Dette kurset føler jeg har vært mest givende å jobbe med; vi har fått barna til å delta i matlagingen (vi har spesielle barnekniver og annet utstyr de kan bruke) og jeg har ledet halvparten av gruppen i å lage Bircher müesli, som et par av deltakerne ga tilbakemelding om at de nå har begynt å spise regelmessig, fra å ikke spise frokost i det hele tatt.

De første dagene i praksisperioden fikk jeg også mulighet til å sitte på med food rescue oppdragene, som var en fin måte å se førstehånd det som OzHarvest hovedsakelig jobber med. Det var flott å se at så mange bedrifter regelmessig donerer mat som ellers hadde vært kastet, men det var også veldig tankevekkende å se akkurat hvor mye mat som blir kastet hvis ikke organisasjoner som OzHarvest henter det.

Du kan lese litt mer om OzHarvest her: http://www.ozharvest.org/what-we-do/

[STUDENTPRAKSIS] HOS Forbrukerrådet

Av Maja Bossum

Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon. Organisasjonen jobber for å hjelpe forbrukerne og påvirke myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning. Dette foregår gjennom dialog, påvirkningsarbeid og utredning. Forbrukerrådet jobber med å sette forbrukerspørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. Forbrukerrådets virksomhet bygger på FNs internasjonale forbrukerrettigheter. Til tross for Forbrukerrådets tilknytning til Barne- Likestillings og inkluderingsdepartementet og statlige finansiering, er organisasjonen fristilt politisk fra departementet med særskilte fullmakter, eget styre og egne vedtekter. Randi Flesland er Direktør i Forbrukerrådet og Anne Kathrine Slungård leder Forbrukerrådets styre.

Praksisen min foregår i avdelingen for mat og handel. Dette har gitt meg muligheten til å se hvordan Forbrukerrådet jobber for å bedre forholdene til forbrukerne når det gjelder handel av mat. I løpet av de siste ukene har vi jobbet spesielt mye med problemstillingen markedsføring for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Vi har også vært innom temaet matsvinn og dessuten matmerking. Læringsmålene mine for denne praksisperioden omhandler disse tre temaene. Alle disse temaene syns jeg er viktige temaer å ta tak i, og det er spesielt gøy at jeg får lov til å jobbe med nettopp dette.

Med praksis hos Forbrukerrådet vil du få innblikk i mye av det som skjer i mat og ernæringsverdenen. Det er stadig møter og seminarer hvor ulike interesseorganisasjoner og liknende møtes for å diskutere ulike samfunnsspørsmål angående mat, ernæring og forbrukere. Blant annet har jeg fått være med på møte om gulrot-standarden i Norge (i forsøk på å redusere svinnet av gulrot som visst nok er stort) og møte om sosial ulikhet og kosthold hos Helsedirektoratet.

Det har så langt vært en spennende og lærerik praksisperioden, og jeg er veldig glad for at det var her jeg fikk praksisplass. Jeg vil derfor anbefale Forbrukerrådet som praksissted til neste års praksisstudenter eller andre.

[STUDENTPRAKSIS] Hos Kokkeløren

Av Vemund Skatvedt

Tips for etterfølgere

Kokkeløren er en ny matkasseleverandør i Oslo

Dersom man vurderer å skaffe seg en praksisplass hos Kokkeløren bør man gjøre noen vurderinger først.
1) Er man åpen for å arbeide med få personer? Det er svært viktig, vær utadvent og forberedt på å knytte nære relasjoner.
2) Som ernæringsstudent har du best kunnskap om ernæringsfaget, de stoler på at ditt arbeid er bra.
3) Være kreativ med oppgaveløsningene. Noen ganger vil ikke alle matvarer være like enkle, men tenk ut aktuelle løsninger for et best mulig resultat.

For min del hadde jeg hatt flere møter og samtaler med Rikke, min veileder, så jeg visste hva jeg ville gå til. Gjennom praksisen har vi hele tiden hatt god kommunikasjon, og jeg har hele tiden følt at jeg bidrar positivt til utviklingen av Kokkeløren.

Mulige oppgaver for etterfølgere
Etter planen var Kokkeløren tanker at de skulle bytte lokaler til Montebello, men det har foreløpig blitt utsatt grunnet uferdige lokaler. Dermed har det blitt noen dager med arbeid hjemmefra siden de ikke har økt salget vesentlig pga små lokaler.

 mulige oppgaver for etterfølgere, vil helt klart være at arbeidsoppgavene blir større og mer spesifikt. Det skal fremover leveres ut matkasser flere ganger i uken, det krever mer utregning og større forhold på kjøkkenet.

Tilby deg å bidra med alt. Bli med på hele prosessen, vær inkluderende og ta del i oppgavene. Siden de er få settes det stor pris på hjelp, og det vil være nyttig erfaring for en student. Det er blant hovedårsakene til at jeg valgte Kokkeløren fremfor en større bedrift med mye av de samme oppgavene, jeg ønsket å lære mest mulig fra min praksisperiode. Ikke at jeg nødvendigvis vil arbeide i en matkasse i fremtiden, har jeg ihvertfall nyttig erfaring og kunnskap om flere faser av arbeidet.

[Studentpraksis] Hos Kreftforeningen

Av Cosmina Catalina Moraru

Kreftforeningen er en interesseorganisasjon som jobber med å forebygge kreft samt å forbedre livskvaliteten for pasienter og deres pårørende. Målet er å øke engasjement for kreftsaken og bidra til at flere blir friske eller lever lengere med kreft. Gjennom forskning og forebygging, informasjon og støtte, rådgiving og politisk arbeid arbeider Kreftforeningen lokalt, nasjonalt og globalt. I sitt forbyggende arbeid jobber Kreftforeningen også med å forebygge kreft gjennom godt kosthold.

Å ha praksis hos dem har vært en unik mulighet og jeg synes det er så bra at vi fikk hele 8 uker med praksis og ikke bare 2 eller 4 som andre studier har. Du får i praksisperioden muligheten til å utforske arbeidsmarkedet, finne ut hvilken kompetanse du sitter med etter studie, og hvilke arbeidsoppgaver du har lyst til å jobbe videre med. Ved å være tidlig ute med å definere hvilke interesser du har innenfor samfunnsernæring har du gode muligheter for en vellykket praksis!

Uansett hvilken praksisplass du velger så er du på “ jobb” og du får seriøse arbeidsoppgaver. Du kommer til å representerer HiOA og dette må gjenspeiles i din arbeidskapasitet og arbeidsmoral. Om du vurderer å ha Kreftforeningen som din praksisvert så kan du glede deg masse fordi du kommer til å få mye ut av din praksistid hos dem. De har hatt praksisstudenter før og de vet hva vi driver med.

Hos kreftforeningen får jeg seriøse arbeidsoppgaver som gir meg muligheten til både utvikle deg som student og samt bidra til kreftsaken. Jeg har muligheten til å bli kjent med utrolige dyktige folk og fått mange forbindelser. Gjør en jobben bra jobb så kan man også få attest.

Ikke minst får jeg her muligheten til å “jobbe” i en utrolig hyggelig miljø med gode “kolleger” som tar godt vare på meg og er klar til å hjelpe og dele sin kunnskap! Jeg deltar på mange møter og får masse verdifull erfaring.

Når det gjelder min praksisperiode har jeg tre læringsmål som består i å øke kunnskapen og kompetansen om forskningsmetodikk ved å jobbe med analysearbeid, kartlegging og rapportskriving, samt koordinere samarbeid mellom ulike aktører, noe som vil øke min forståelse for hvordan frivillig sektor fungerer og spesielt Kreftforeningens rolle.

Jeg har også et ønske om å være kreativ og forsøke å se nye mulighetsrom for Kreftforeningen. Håper med dette gav et lite innblikk i hvordan det er å ha praksis i Kreftforeningen.

[Student internship] Working with Chimalaya Charity on maternal health in Nepal

By Andrea Jensen Moth and Liv-Unni Priestley

This post pertains to our student placement LEARNING OBJECTIVE 2: provide sufficient and understandable information to the mothers about breastfeeding and maternal nutrition.

KEY STRATEGY: Create a pamphlet to give to the mothers at home visits.

One of the big issues regarding baby/maternal health in the postnatal period in Nepal is the lack of information and guidance. After giving birth and returning from the hospital the women get no mandatory and regular follow ups or the opportunity to join maternity groups like we do in Norway. This is what Chimalaya Charity aims to provide for the mothers.

To help provide basic information about the importance of breastfeeding and a good and balanced maternal diet, we made an information pamphlet to be handed out at neonatal visits. There were two main areas we wanted to address with the information.

1: Promote exclusive breastfeeding for six months. Many women we have talked to explain that they don’t think they have enough milk, and that the baby needs the bottle in addition to breastmilk. This is a repeating problem and we do our best to explain that breastfeeding on demand increases the production. For information on breastfeeding we used the WHO guidelines and in cooperation with Dr. Manju decided to simplify the language for the pamphlet to make sure the mothers would understand.

2: The Bhaktapur area is mainly inhabited by people from the Newari caste. In this culture there are several food taboos for pregnant and lactating women. The believes are that both mother and baby can get ill from eating certain fruits and vegetables. It is important to provide information to the mothers and the mothers-in-law, who often takes care of the women in the postnatal period, that these believes are not correct. The information must be easy to understand and culturally sensitive.

The pamphlet is in the process of being translated to Nepali, after some minor adjustments suggested by Anne Marie Worning, former head of WHO’s team on public health, now also engaged in Chimalaya Charity’s work. In addition to the information, Dr. Manju wanted us to add the WHO’s growth charts for boys/girls up to two years, weight for age, so that the mothers as well as the team from Chimalaya Charity can use the pamphlet as a monitoring card for their child.

 

Velkommen til frokostseminar: Ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske barn

 

finger-i-hand-innbakost

Frokostseminar:  Ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske barn: resultater fra InnBaKost-prosjektet

Dato:     Onsdag  14. desember 2016

Tid:        8.00-10.00

Sted:     Pilestredet 32, Lille auditorium (N010_023), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

I 2012 til 2015 ble det gjennomført en studie for å kartlegge ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske barn i alderen 6, 12 og 24 måneder bosatt i Oslo, Akershus og Buskerud (InnBaKost-prosjektet). Onsdag 14. desember arrangeres et frokostseminar for å presentere InnBaKost-rapportene med resultater fra 6- og 12-månedersundersøkelsene.

Program

8.00-8.30:            Registrering og kaffe/te/frokost

8.30-8.40:            Velkommen v/Professor Liv Elin Torheim (HiOA)

8.40-9.20:            Presentasjon av InnBaKost-rapportene

  • Resultater fra 6-månedersundersøkelsen
  • Resultater fra 12-månedersundersøkelsen

v/Førsteamanuensis Navnit Kaur Grewal (HiOA) og Førsteamanuensis  Laura Terragni (HiOA)

9.20-9.45:            Kommentarer

  • Bente Nilsson, Fagansvarlig helsesøster Bærum Vest
  • Anne Bærug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Oslo universitetssykehus
  • Lene Frost Andersen, Professor, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

9.45-10.00:         Diskusjon og oppsummering

Seminaret er åpent for alle, men krever påmelding innen søndag 11. desember. Du kan melde deg på ved å følge denne linken/siden: https://nettskjema.uio.no/answer/78222.html

Les mer om prosjektet:

http://www.fafoarkiv.no/ais/health-environment/innbakost.html#mer

Velkommen til frokostseminar!

InnBaKost-prosjektet har vært et samarbeid mellom Fafo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse og Nasjonalt kompetansesenter for amming. Prosjektet har vært finansiert av Norges Forskningsråd

Delta interaktivt på FNs symposium om bærekraftig mat for bedre ernæring!

hioa-logoypard-logo 

  JOIN US

International Symposium on Sustainable Food Systems for Healthy Diets and Improved Nutrition

Watch Live Webcast – Opening Session  

1 December 2016 9-10.30, at HiOA Campus Kjeller, room B350

H aspargesM Letsie III, King of Lesotho

Jose Graziano da Silva, Director-General, FAO

Margaret Chan, Director-beansGeneral, WHO

Professor Patrick Webb, Professor, Tufts University, USA

Join Stutomatoesdent Discussion: Bringing Fresh Perspectives

1 December 2016 11-12.30, at HiOA Campus Kjeller, room B350

grapefruitDiscuss main issues, opportunities, challenges and lessons learned from Norway

Prepare inputs for to be shared with global decision-makers


Join
Student Interactive Session: FAO Rome – HiOA

2 December 2016 12.30-14, at HiOA Campus Bislett, Pilestredet 46-PA124-Prolab   

Discuss with eminent experts from around the world and HiOA students

Follow the Symposium online

Program: http://www.fao.org/3/a-mr651e.pdf

Website: http://www.fao.org/about/meetings/sustainable-food-systems-nutrition-symposium/en/

Twitter: follow the discussion and share questions using #foodsystems

symp-logo2

 

Fagdag 16.november om slanking

capture

Den 16. november holder 3. årsstudenter ved Bachelor i Samfunnsernæring på HiOA fagdag med tema: Slanking – på godt og vondt.

Foredragene skal finne sted på Pilestredet 52, starter kl. 09.00 og varer frem til kl. 15.30. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det vil bli servert varm lunsj og kortere pauser med kaffe/te og forfriskninger gjennom dagen.

Vi har fått med oss spennende foredragsholdere som blant annet:  Liv Elin Torheim, Professor i Samfunnsernæring ved HiOA og leder for Nasjonalt råd for ernæring; Jøran Hjelmesæth, Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold; Gro Rugseth, Førsteamanuensis ved HiOA, Institutt for fysioterapi;  Ellen Hoel, Grete Roede kursleder; livsstilscoach – Petter Nøding ; Samira Lekhal, Seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-øst; Kjell Sverre Pettersen, Professor i Helsekommunikasjon ved HiOA.

Foredragsholderne vil belyse temaet slanking fra ulike vinkler, og skal blant annet snakke om Roede-metoden for vektreduksjon, klinisk behandling av fedme, fedmeoperasjon, ytre faktorer (obesogent miljø), hvordan overvekt og fedme utvikler seg globalt og spiseforstyrrelser som følge av slanking. Detaljert program med tidspunkter for de ulike foredragene kommer så snart det er ferdigstilt. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Påmelding skjer via epost og det er begrensede plasser, her gjelder første mann til mølla! Meld deg på med navn (og eventuelle allergier) på epost til fagdag16@gmail.com. Frist for påmelding er 9. November.

For mer informasjon, følg gjerne med arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/events/655795664595973/

Vi gleder oss til en spennende og lærerik fagdag – Vel møtt!

Camilla Castellan: Første BraMat kurs

På mandag hadde jeg mitt første BraMat kurs, som er en viktig del av mine oppgaver i løpet av praksisperioden!

BraMat er som tidligere nevnt et kurs som fokuserer på å bidra med kunnskap og motivasjon til endring av vaner, for en sunnere livsstil. Det var opprinnelig 16 påmeldte deltagere, men det var dessverre kun fire deltakere som møtte opp. Noen kunne ikke komme pga. sykdom og noen deltakere kan ha andre utfordringer som f. eks angst eller depresjoner. Satser uansett at flere av de påmeldte blir med på neste kurskveld!
BraMat
Selve det å holde kurs har vært lærerikt og kan ikke sammenlignes med presentasjoner i studiesammenheng. Man føler seg mye tryggere når man kan fortelle om temaer man kan mye om, fremfor å ha en presentasjon om noe man hadde forelesning om forrige uke. Så det har absolutt vært veldig positivt, siden jeg ikke egentlig er en person som er glad i å høre min egen stemme 😉

Den første delen av kurset fokuserer blant annet på hvordan man kan endre vaner. Helsedirektoratet har utarbeidet kursmateriale som jeg bruker som “grunnmur”, så legger jeg til det jeg ønsker å ha med. Kursmaterialet er langt i fra utfyllende nok, så det er en del jobb med å forberede kurset. Et  av temaene jeg har lagt til er det å sette seg en “SMART” målsetning. Dette er noe de virkelig la mye vekt på i løpet av personlig trener studiet på NIH.

SMART målsetting:
S- Spesifikt
M- Målbart
A- Ambisiøst
R- Realistisk
T- Tidsbestemt

Om man skal ha en god sjanse for å lykkes med målet man har satt seg, anser jeg det som avgjørende å ha et SMART mål, som det er relasitisk å kunne nå og vite når er nådd. Jeg tror altfor mange setter mål som “jeg skal bli sunnere”, men når har man egentlig nådd målet da?

Et annet tema som egentlig ikke nevnes i kursmaterialet er “ernæring i media”. Det er et tema jeg tror er mer relevant enn noen gang tidligere, som det kan være en fordel å være obs på. Jeg valgte derfor å avslutte med å se på eksempler med utsagn fra ulike aviser som poengterer hvor motstridene helseråd kan være i media. Jeg tok også med gode kilder til informasjon om man ønsker å lese mer om helse og ernæring på egen hånd.

Kurset er dialogbasert og jeg stiller derfor mye spørsmål underveis og lar deltakerne komme med innspil og egne erfaringer. Det er en helt ny måte å “undervise” på for meg, og jeg har mye å lære for å bli en bedre kursholder. Men jeg trives godt og i morgen er det full konsentrasjon for å planlegge kurs nr. 2!

Les mer på praksisbloggen min http://frisklivscamilla.tumblr.com fra Nordstrand Frisklivssentral

 

Mathilde P. Elvestad og Martine J.Frantzen: Å være praktikant i FIAN Norge!

Dykk inn i det som interesserer deg mest, opparbeid deg relevant arbeidserfaring og bidra med ditt engasjement for retten til mat. Ved å være i praksis kan man følge FIANs arbeid med lupe; du blir kjent med de politiske systemene som påvirker vår og andres rett til mat og du er med på å fremme retten til mat på en rekke ulike arenaer.

Som tredjeårsstudenter på studiet samfunnsernæring på HiOA, ble vi introdusert for FIANs arbeid da daglig leder Lovise hadde forelesning for oss. Kort tid etter var praksisplass, læringsplanmål og arbeidsplan på plass.

Akkurat nå har FIAN en og en halv ansatt. Med det spekteret av arbeidsoppgaver som skal utføres for å drifte en organisasjon, kan man regne med varierte oppgaver. Her fører vi regnskap, deltar på møter med alle som FIAN samarbeider med, skriver referater og rapporter, nyhetsartikler, arrangerer eventer  og deltar på seminarer for faglig påfyll. Alt kan være til nytte for FIAN, og ikke minst være med på å spre FIANs budskap!

jobbing på kontoret
Jobbing på kontoret

Det er mange forskjellige aspekter knyttet til mat. Mat er både et eple i et tre, næringsverdi for mennesket og en viktig del av formelle og uformelle relasjoner. Landbruk, kvinner, styresettet, ernæring, menneskerettigheter, jus og kultur er områder som er relevante kunnskapsområder. Menneskerettighetene er universelle, og er derfor et godt utganspunkt for å arbeide med å utjevne de skjeve fordelingene som finnes i verden. At handlinger alltid får konsekvenser og at dette må ansvarliggjøres, bør alltid være i bakhodet for å på best mulig måte hindre menneskerettighetsbrudd.

Vi har lagt merke til at mye drives av et sterkt engasjement her i FIAN! Når man som ny kommer inn i en organisasjon som har definert hva som er nyttig og viktig, er det en kunst å hoppe inn og følge med i svingene på hva som skjer fra dag til dag. Vi vil gi et tips til deg som vurderer å bli praktikant i FIAN: å stille spørsmål og å være nysgjerrig, går aldri ut på dato. Ta gjerne kontakt med de som er her til daglig, enten på mail eller sosiale medier for å få svar på det du lurer på. Helt til slutt må vi nevne at de har utrolig god lunsj her på Frivillighetshuset på Tøyen, hvor FIAN holder til. Hver dag lages det nye, spennende retter 🙂

Om FIAN
FIAN ble etablert i 1986 i Tyskland, og er en uavhengig, internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for å opplyse om og sikre enkeltindividets rett til fullgod mat.

FIAN Norge arbeider med enkeltsaker på grasrotnivå og gjennom et bredt informasjonsarbeid. De samarbeider med andre organisasjoner med å påvirke nasjonale og internasjonale myndigheter. På forespørsel fra lokale organisasjoner legger FIAN press på myndigheter, internasjonale organisasjoner eller multinasjonale selskaper når retten til mat krenkes. Arbeidet bygger på pilarer som Verdenserklæringen om menneskerettighetene og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Les mer på http://mathildepraksisfian.tumblr.com/