Fremhevet

Velkommen til bloggen

 

Dette er en blogg som hører til boka:

Forstå hvorfor du skriver – og hvordan! av Jan Storø, Universitetsforlaget 2018

(Den er under konstruksjon sommeren/høsten 2017, og må inntil videre leses som en testversjon)

Nedenfor finner du en oversikt over hva du kan lese om på bloggen.

Gode skriveråd

Barrierer

Kildekritikk

Objektivitet og subjektivitet

Filmer om skriving

Tankekart

Den kritiske stigen

Bruk gode faglige søkemotorer!

Min bakgrunn for å skrive denne boka – og bloggen – er først og fremst at jeg er interessert i skriving. Jeg liker å skrive. Jeg skriver mye og ofte. Jeg forsøker å bli en bedre skriver.

Men jeg driver også med veiledning av studenter – både på forskjellige faglige temaer og på det å skrive om disse temaene. Jeg har arbeidet med kollegers faglige tekster når de har sendt inn artikler til det tidsskriftet der jeg har vært redaksjonsmedlem gjennom mange år. Dessuten holder jeg skrivekurs. Alt dette nevner jeg for å fortelle at jeg er en av dem som interesserer meg spesielt for skriving, så mye at jeg fikk lyst til å skrive en skrivebok. Noen ganger skriver jeg ganske bra, andre ganger får jeg det ikke helt til. Men jeg har funnet fram til en interesse for skriving som sikkert hjelper meg ganske mye når jeg skriver på mitt beste.

Kanskje jeg kan inspirere deg til det samme? Til å se hvilke muligheter det ligger i å skrive? Det håper jeg, og det er en av målsettingene med denne boka. Den inspirasjonen jeg snakker om er ikke en slags følelse. Man kan selvfølgelig bli inspirert til å føle bestemte følelser. Men en sånn måte å tenke på blir for vag. Jeg kommer til å være mye mer konkret i det jeg skriver i boka, og her i bloggen – i de rådene jeg gir deg. Derfor ser jeg for meg at det ligger en mulighet for at du prøver ut noe av det jeg foreslår – og at du synes det fungerer. Jeg foreslår en avtale mellom deg og meg. Jeg gir en del tips, du prøver ut de du tror kan være nyttige for deg (og gjerne et par til). Hvis du klarer å tenke at dette kan være en grei avtale, er du allerede i gang. Da har du tatt en avgjørelse.

Jeg har forsøkt å skrive en personlig skrivebok. Du kan betrakte den som et brev – fra meg til deg. Jeg har valgt å skrive i en personlig form, og jeg har valgt å inkludere en hel masse råd om skriving som jeg har fanget opp gjennom årene. Det er nemlig nettopp en erfaring jeg har gjort selv, at det kan være nyttig å lytte til andres skriveerfaringer. Derfor leser jeg ofte intervjuer med forfattere. De snakker nemlig noen ganger om hvordan de arbeider. Og på den måten har jeg oppdaget at de arbeider ganske ulikt (selv om det finnes fellestrekk). Det har lært meg at skriving er en personlig aktivitet.

Men skriving i akademiske sammenhenger – i en utdanning – er også noe annet. Den akademiske skrivingen er bundet opp av en hel rekke føringer. Jeg kommer ikke til å gi deg selve guiden til akademisk skriving. Og det er to grunner til det. Først at jeg ikke tror det finnes en lettvint vei – det finnes ikke èn bok med alle reglene og påbudene som du kan pugge, og i neste øyeblikk mestre skrivingen. Dernest at det viktigste med å lære mer om skrivingen, egentlig handler om å lære om å lære. Skriving er altså et godt læringsverktøy.

Derfor vil jeg heller forsøke å vise deg noen veier du selv kan gå, for å tilegne deg den forståelsen og de ferdighetene du trenger. Jeg tilbyr deg altså ikke ”selve svaret”, men et oppmuntrende klapp på skulderen. Og dessuten – en god del praktiske og helt konkrete råd.

Og når du er i gang, skaper du ditt eget erfaringsgrunnlag. Først da er kildene til inspirasjonen der, når du har gjort deg dine egne erfaringer om skriving som du selv synes fungerer.

Den gode nyheten er: begge deler er det mulig å gjøre noe med! Jeg vil forsøke å hjelpe deg med den siste av disse to utfordringene i boka og i bloggen. Men den første må du arbeide med selv. Og i de to siste setningene du nettopp leste finner du min doble tanke bak boka. Jeg ønsker å hjelpe deg, men jeg kommer også til å utfordre deg. Hvis jeg ikke også skriver en bok som utfordrer, gjør jeg ikke jobben min som forfatter. I så fall burde du kreve pengene igjen for boka

 

Den kritiske stigen

Når du arbeider som barnevernpedagog eller sosionom er det viktig å utvikle sin evne til kritisk tenkning.

Den britiske forfatteren Kate Williams beskriver det hun kaller “The stairway to critical thinking” i boka Getting Critical.

Jeg skal gjengi det viktigste fra denne stigen, i kortversjon. I teksten nedenfor er derfor trinnene lånt fra Williams, mens beskrivelsene er mine egne.

  • Det nederste trinnet på stigen er å beskrive.

Dette er en viktig del av faglige tekster. Beskrivelser redegjør for, forteller om. Her setter skriveren opp et faktagrunnlag. Men det beskrivende er ofte ikke tilstrekkelig i faglige tekster. Skriveren bør tilføre sin tekst noe mer. La oss si at du har observert en kommunikasjons-situasjon. Det sier en del at Solveig og mamma snakket sammen. Men det kan godt være at vi trenger å vite mer. Beskrivelsen gir ikke så mye i seg selv.

  • Det neste trinnet å analysere

På dette trinnet gjør skriveren en jobb der han eller hun deler opp og setter sammen elementer i beskrivelsen på en måte som skaper innsikt i hva beskrivelsen handler om. Hvis beskrivelsene handlet om hva som befinner seg i et kjøleskap, for eksempel egg, melk, øl, ost, majones, gulrøtter og purre, kan analysen handle om å se på sammenhengen mellom disse. Melk og øl har til felles at de er flytende. Mens melk og ost har til felle at de er hverdagsprodukter og gulrøtter og purre er grønnsaker. Når vi ser på innholdet i et kjøleskap blir det nesten litt humoristisk å bruke tid på å forklare på denne måten. Disse sammenhengene er jo ganske åpenbare. Men i en faglig tekst vil dette noen ganger være viktige analyser. Hvis vi beskriver en situasjon på denne måten: Kommunikasjonen mellom dem var både verbal og ikke-verbal, kan det vise seg at det både er nyttig og nødvendig å si mer om hva som ligger i disse begrepene og hvordan de forholder seg til hverandre.

  • Så kommer trinnet for å sammenlikne

Nå kan vi vi se på de ulike fenomenene og hendelsene og sammenlikne dem. Da kan vi for eksempel skrive at: Den verbale delen av kommunikasjonen var tydelig og høylydt, mens den ikke verbale var mer antydende og forsiktig. Her ser vi at to kommunikasjonsuttrykk deles opp på en bestemt måte – ved å se på tydelighet.

  • Trinnet etter dette er å syntetisere

Her handler det om å sette sammen informasjon fra flere kilder. Hvis du har observert samtalen mellom Solveig og mamma, har du èn kilde. Hvis du i tillegg kan snakke med en kollega som også observerte samtalen eller kan se et videopptak av den, har du flere kilder. Kanskje du også kan få tilgang til flere kilder. Når du opptrer som en syntetiserende skriver, bruker du altså stoff fra flere kilder til å skape den teksten du skriver.

  • Så kommer trinnet om å evaluere

Her ser du den relevansen de ulike elementene du har observert og analysert. Det kan være at du skriver at den verbale delen av kommunikasjonen mellom Solveig og mamma ikke synes å være den viktigste for å forstå relasjonen mellom dem. Kanskje du heller vil legge vekt på hva som foregikk i den ikke-verbale delen av samtalen.

  • Det neste trinnet er å anvende

På dette trinnet anvende du den kunnskapen du har fått gjennom observasjonen og de videre analysene i de påfølgende trinnene. Her kan det hende at du skriver: Jeg planlegger å snakke med Solveig og mamma om deres kommunikasjonsform, slik at de selv kan bli mer bevisst på den. Ved å gi dem tilbakemelding på det jeg har funnet ut om både den verbale og den ikke-verbale delen av kommunikasjonen, håper jeg å bevisstgjøre dem på hva som fungerer fremmende og hemmende når de kommuniserer.

  • Det siste trinnet er å vise

På det siste trinnet kan du forklare din forståelse og hvordan du har kommet fram til den.

Kilde: Williams, Kate, 2009, Getting Critical. Basingstoke: Palgrave Macmillan

Bruk gode faglige søkemotorer!

Mange som er nykommere i et fagfelt tror at de finner kunnskap om fagfeltet ved å bruke de generelle søkemotorene, som Google.

Det kan nok hende at de finner mye relevant stoff der, men det er viktig å kjenne til de faglige søkemotorene også. Det er her du kan finne kunnskapsstoffet som du trenger når du skal skrive oppgaver.

Den norske tidskriftsbasen Idunn bør du kjenne til. Her får tilgang til de fleste relevante, norske tidsskriftene i ditt fagfelt.

Google Scholar er også nyttig. Det er Googles vitenskaplige søkemotor.

Men du bør også sette deg inn i hvilke søkemotorer som er de sentrale innenfor ditt eget fagfelt. Dette er som regel betalingstjenester, som din høgskole eller ditt universitet abonnerer på. Vanligvis vil du ha tilgang til disse på høgskolens/universitetets PCer. Noen steder får du tilgang fra andre PCer også hvis du logger inn med ditt studentnummer og passord. Sjekk med biblioteket der du utdanner deg for å få informasjon om tilgangen.

Selv bruker jeg ofte Academic Search Premier, den dekker fagfeltene til barnevernpedagoger og sosionomer godt.

Du bør også kjenne til hvilke tidsskrifter som er sentrale i ditt fagfelt. Som barnevernpedagog bør du spesielt følge med på Tidsskriftet Norges barnevern og Fontene forskning.

 

Barrierer

Det er lett å tenke at det å slite med skriving i høyere utdanning handler om ferdigheter, og bare det. Hvis du tenker slik, er det lett at du henter fram den tanken hver gang du støter på barrierer mens du skriver. I så fall fokuserer du kanskje på at ikke har de ferdighetene du trenger – at du ikke er flink nok. Det pågår en diskusjon blant enkelte akademikere om dette.

Kanadiske Cecilie Badenhorst og hennes kolleger har tatt opp dette spørsmålet i sin forskning.

De argumenterer mot å forstå skrivebarrierer som et personlig og individuelt problem. Straks man tenker på en slik måte, inviterer det nemlig til å sette i verk tiltak for å rette opp problemet. Da kan man for eksempel lage raske og konkrete skrivekurs. Det er også den billigste løsningen for høgskoler og universiteter.

Deres forslag til tenkemåte er heller at det kan handle om at høgskoler og universiteter ikke er flinke nok til å ta i mot studenter når de er nykommere i sine fagfelt. Dermed blir barrierene koblet til den enkelte, ikke til utdanningene.

Referanse:

Badenhurst, Cecilie, Moloney, Cecilia, Rosales, Janna, Dyer, Jennifer og Ru, Lina (2015): Beyond deficit: graduate student research-writing pedagogies. Teaching in higher education, vol 20, no.1, 1-11

Objektivitet og subjektivitet

Noe av problemet med diskusjonen om bruken av ordet jeg, og dermed diskusjonen om idealene objektivitet versus subjektivitet i faglig skriving, er at det ofte er ytterkantene av diskusjonen som forsvares. Folk argumenter enten for objektivitet, men tar ikke inn over seg hva det subjektive elementet kan bringe inn. Eller de er sterkt for at subjektet skal være tilstede, og tar ikke ansvar for den objektiviteten som da kan forsvinne. Det blir en enten-eller diskusjon. Da forsvinner mulighetene for å gi folk gode råd som de kan benytte i sin praksis, og i sin skrivepraksis. For i det praktiske livet er det ofte mellomposisjonene som er de mest interessante.

Den objektivt orienterte skrivingen har noen fordeler. Den er saklig, og den gir ofte en mest mulig verdifri beskrivelse av de hendelsene den omtaler. For enkelte temaer er dette nyttig, ja nødvendig. På den annen side kan den blir upersonlig og oppregnende. Språket i en slik skriving blir gjerne tungt og lite leservennlig. Men det kan være svært nøyaktig og dermed være et godt språk for å gjengi sammensatte tema.

Den subjektivt orienterte skrivingen har en fordel i at den gir bilder av mennesker, også av skriveren. Og den peker gjerne på relasjoner, hendelser og opplevelse. Men den kan også mangle detaljer og overblikk fordi den kan bli for opptatt av opplevelse. Slik skriving kan være mer leservennlig, men det kan også gå over i en selvfokuserende stil som dermed ikke kommuniserer med leseren – og som ikke inkluderer kunnskap.

I figur 1 har jeg vist noen sider av de to idealene, og forsøkt å vise hva et ideal som kombinerer de to kan bringe fram.

Figur 1: Noen sider av det objektive versus subjektive idealet

Objektivitet som ideal Objektiv og subjektiv som ideal Subjektivitet som ideal
Objektiv Kombinasjon av det objektive og det subjektive Subjektiv Viktigste verdi
En saklig framstilling En lesbar og nyttig framstilling En personlig framstilling Mulighet
En fjern tekst Å kombinere de to hensynene En tekst der skriveren blir viktigere enn temaet Utfordring
Monologisk Dialogisk Kan være både monologisk og dialogisk Dialogisk/monologisk
Styrker mulighet for å være analytisk Styrker mulighet for å være analytisk Kan svekke mulighet for å være analytisk Analyse

 

Her ser vi at både den objektive skrivingen og den subjektive skrivingen kan bli lite dialogisk, men av ulike grunner. En kombinasjon av dem kan bidra til å øke det dialogiske potensialet. Det er dessuten viktig å legge merke til at skriving ut fra et ideal om å være subjektiv kan svekke tekstens mulighet for å være analyserende. På flere andre områder kan nettopp det å kombinere de to hensynene gi et godt utgangspunkt for skrivingen.

Kildekritikk

  • Hvilke kilder er holdbare? (innebærer at du må sette deg inn i dem (dette er en del av jobben i akademisk skriving), hvem som har skrevet dem, hvor de er publisert, om det er forskningskilder eller mineingskilder)
  • Hvordan bruke dem?
  • Hvordan bruke svake kilder? (hvis at du skjønner at de er svake)
  • Finn flere kilder som styrker et argument, eller som motsier det første argumentet, eller som viser andre sider av saken

Når du skriver det kapitlet der du refererer til andre må du legge bort egne synspunkter, slik at du tar det de skriver på alvor. Du kan gå i diskusjon med dem i diskusjonskapitlet, men ikke før

Gode skriveråd

Her har jeg skrevet ned noen av mine egne skriveråd. Du fungerer for meg. Hvis du kan bruke noen dem, er det fint. Eller kanskje det fungerer best for deg å omforme dem til noe som passer bedre for deg? Skriving er en personlig, ja rent en ganske privat aktivitet. Da må man tillate seg å ta personlige og private valg om den

Å skrive er å arbeide

Det er et arbeid

Men kan det være morsomt å arbeide?

Lese gjennom teksten underveis

Når jeg arbeider med en tekst, forsøker jeg å se på den fra mange ulike vinkler. Dette gjør jeg flere ganger under en skriveprosess. Her har jeg noen konkrete triks som jeg vil dele med deg.

  • Jeg arbeider mest på skjerm. Digitale skriveredskaper er en fantastisk oppfinnelse. Med hjelp av tastatur og skjerm kan vi skrive, stryk, klippe, lime, bla enkelt i store dokumenter, flytte tekst, merke tekst, legge inn kommentarer underveis i teksten, merke med digital markeringspenn, kjøre stavesjekk osv. Likevel merker jeg noen ganger at skjermen begrenser meg. Særlig når jeg skal lese gjennom det jeg har skrevet, for å få en oversikt over det. Da stopper jeg, lagrer dokumentet (alltid med minst èn sikkerhetskopi et annet sted, gjerne i nettskyen). Så printer jeg ut dokumentet og leser det i papirversjon. Da oppdager jeg alltid nye sider av det jeg skriver om. Alltid. Spesielt hvis jeg tar med meg papirversjonen et annet sted; på trikken, på stranda, på kafe. Gjerne i senga eller på sofaen. Å ligge mens man leser sin egen seriøse tekst – det har en verdi. Det tror jeg fullt og fast på.

 

Å skaffe seg skrivevaner

Forfattere lager seg skrivevaner. Les gjerne et forfatterintervju og se at noen alltid har en kaffe med seg, noen skriver på kafe, noen skriver best tidlig om morgenen, andre må ha det rolig rundt seg.

Èn av mine egne vaner er at jeg alltid har hvite ark i A4 størrelse og en penn ved siden av meg. Da kan jeg notere strøtanker, lage mine egne illustrasjoner eller tankekart, eller jeg kan notere noe jeg skal huske til senere på dagen. Disse arkene hjelper meg både til å holde på konsentrasjonen og til å la tanke flyte videre, for eksempel via en figur som bidrar til å klarne tanken.

Mitt råd i denne sammenhengen er at du bør skaffe deg dine egne skrivevaner. Finn ut hva du trives med, og hva som fungerer slik at du blir produktiv. Hvor ofte og hvordan tar du pauser? Fungerer det best med stillhet eller musikk på øret? Hvor lange er dine skriveøkter før du mister effektiviteten? Bli kjent med deg selv som skriver. Skriv gjerne ned en liten fortelling til deg selv med tittelen ”Mine skrivevaner”.

Når du har funnet fram til dine vaner kan du stille deg selv spørsmålet om det fungerer, om du bør variere noen av dem, eller kanskje om du bør endre på noen av dem.

Å komme raskt i gang – for å ikke stresse, og for å få tid til kvalitetsarbeidet mot slutten. Skriv litt hver dag.

Hvis du opplever å stå fast, å ikke komme videre i skrivingen kan et godt råd være; bytt arbeidsoppgave [i]. Gjør noe annet; les en artikkel du har planlagt å referere til, rydd i referanselista slik at alle titlene kommer i alfabetisk rekkefølge, plukk ut et begrep i din egen tekst som du er litt usikker på definisjonen av og søk etter gode forklaringer på (og skriv din egen formulering slik at du skjønner hva begrepet sier). Ved at du bytter til en annen oppgave som er knyttet til skrivearbeidet ditt, beholder du oppmerksomheten på temaet – men får hvile fra det som gjorde at du stoppet opp. Min egen erfaring er at det kan være god bruk av kreftene. Men det kan også være lurt å ta en pause, gjøre noe helt annet. Flere profesjonelle forfattere sier at det å gå tur er en veldig god metode når de står fast. Den friske lufta, men særlig det at du bruker kroppen fysisk, kan hjelpe deg. Dessuten får tankene gjerne spille fritt når du går, og kanskje finner du ut av det som gjorde at arbeidet stoppet opp – mens du egentlig tenker på noe helt annet.

 

[i] Fekjær, Silje Bringsrud, 2013, Hvordan bli en lykkelig masterstudent. Masteroppgavehåndbok. Oslo: Gyldendal akademisk