Den kritiske stigen

Når du arbeider som barnevernpedagog eller sosionom er det viktig å utvikle sin evne til kritisk tenkning.

Den britiske forfatteren Kate Williams beskriver det hun kaller “The stairway to critical thinking” i boka Getting Critical.

Jeg skal gjengi det viktigste fra denne stigen, i kortversjon. I teksten nedenfor er derfor trinnene lånt fra Williams, mens beskrivelsene er mine egne.

  • Det nederste trinnet på stigen er å beskrive.

Dette er en viktig del av faglige tekster. Beskrivelser redegjør for, forteller om. Her setter skriveren opp et faktagrunnlag. Men det beskrivende er ofte ikke tilstrekkelig i faglige tekster. Skriveren bør tilføre sin tekst noe mer. La oss si at du har observert en kommunikasjons-situasjon. Det sier en del at Solveig og mamma snakket sammen. Men det kan godt være at vi trenger å vite mer. Beskrivelsen gir ikke så mye i seg selv.

  • Det neste trinnet å analysere

På dette trinnet gjør skriveren en jobb der han eller hun deler opp og setter sammen elementer i beskrivelsen på en måte som skaper innsikt i hva beskrivelsen handler om. Hvis beskrivelsene handlet om hva som befinner seg i et kjøleskap, for eksempel egg, melk, øl, ost, majones, gulrøtter og purre, kan analysen handle om å se på sammenhengen mellom disse. Melk og øl har til felles at de er flytende. Mens melk og ost har til felle at de er hverdagsprodukter og gulrøtter og purre er grønnsaker. Når vi ser på innholdet i et kjøleskap blir det nesten litt humoristisk å bruke tid på å forklare på denne måten. Disse sammenhengene er jo ganske åpenbare. Men i en faglig tekst vil dette noen ganger være viktige analyser. Hvis vi beskriver en situasjon på denne måten: Kommunikasjonen mellom dem var både verbal og ikke-verbal, kan det vise seg at det både er nyttig og nødvendig å si mer om hva som ligger i disse begrepene og hvordan de forholder seg til hverandre.

  • Så kommer trinnet for å sammenlikne

Nå kan vi vi se på de ulike fenomenene og hendelsene og sammenlikne dem. Da kan vi for eksempel skrive at: Den verbale delen av kommunikasjonen var tydelig og høylydt, mens den ikke verbale var mer antydende og forsiktig. Her ser vi at to kommunikasjonsuttrykk deles opp på en bestemt måte – ved å se på tydelighet.

  • Trinnet etter dette er å syntetisere

Her handler det om å sette sammen informasjon fra flere kilder. Hvis du har observert samtalen mellom Solveig og mamma, har du èn kilde. Hvis du i tillegg kan snakke med en kollega som også observerte samtalen eller kan se et videopptak av den, har du flere kilder. Kanskje du også kan få tilgang til flere kilder. Når du opptrer som en syntetiserende skriver, bruker du altså stoff fra flere kilder til å skape den teksten du skriver.

  • Så kommer trinnet om å evaluere

Her ser du den relevansen de ulike elementene du har observert og analysert. Det kan være at du skriver at den verbale delen av kommunikasjonen mellom Solveig og mamma ikke synes å være den viktigste for å forstå relasjonen mellom dem. Kanskje du heller vil legge vekt på hva som foregikk i den ikke-verbale delen av samtalen.

  • Det neste trinnet er å anvende

På dette trinnet anvende du den kunnskapen du har fått gjennom observasjonen og de videre analysene i de påfølgende trinnene. Her kan det hende at du skriver: Jeg planlegger å snakke med Solveig og mamma om deres kommunikasjonsform, slik at de selv kan bli mer bevisst på den. Ved å gi dem tilbakemelding på det jeg har funnet ut om både den verbale og den ikke-verbale delen av kommunikasjonen, håper jeg å bevisstgjøre dem på hva som fungerer fremmende og hemmende når de kommuniserer.

  • Det siste trinnet er å vise

På det siste trinnet kan du forklare din forståelse og hvordan du har kommet fram til den.

Kilde: Williams, Kate, 2009, Getting Critical. Basingstoke: Palgrave Macmillan

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *