15. mars 2018

Levekårsundersøkelse for Oslo 1994

  • Temaområde: Storbyenes levekårsutfordringer
  • Prosjektførende byOslo kommune
  • Kontaktpersoner i kommunen: Lilian Høverstad, Roland Fiirst og Morten Bildeng
  • ForskningsmiljøFafo
  • Prosjektleder: Kåre Hagen

Utgangspunktet for undersøkelsen var at den politiske ledelsen i Oslo kommune hadde behov for bedre dokumentasjon av oslobefolkningens levekår. Undersøkelsen skulle også gi informasjon om i hvilken grad allokeringen av kommunenes ressurser samsvarte med behovsvariasjonene i byen.

FAFO-rapporten pekte på at kommunen kan påvirke de sosiale ulikhetene som former byen ved å påvirke innbyggernes flyttemønstre gjennom arealplanlegging, boligpolitikk og en aktiv næringspolitikk. Funnene i levekårsundersøkelsen dannet utgangspunkt for senere undersøkelser, blant annet i Trondheim.

Litteratur


Mer om prosjektet

Storbyenes levekårsutfordringer har stått støtt som tema for Storbyprogrammet gjennom dets historie. Tidlig på 1990-tallet hadde som FAFO skriver innledningsvis i oppsummeringen av Levekårsundersøkelsen for Oslo følgende:

Oslos sosiale og økonomiske deling i en østkant og en vestkant har fått økt oppmerksomhet de siste par år. Det nåværende byrådet har satt de dårlige levekårene i Oslos indre bydeler øverst på sin tiltaksliste. Også Storting og Regjering har definert de store forskjellene mellom folk i landets hovedstad som et nasjonalt problem. Kunnskapene om de faktiske levekårene i de ulike befolkningsgruppene har imidlertid til nå vært svært mangelfulle.

Utgangspunktet for undersøkelsen var at den politiske ledelsen i Oslo kommune hadde behov for bedre dokumentasjon av oslobefolkningens leve¬kår. FAFO studerte sammenhengene mellom sosiale, helsemessige og økonomiske forhold, politisk deltagelse, arbeid og sysselsetting, og fritid og foreningsliv, gjennom en intervjuundersøkelse blant så mange som 3 100 innbyggere, hvorav 320 innbyggere med flerkulturell bakgrunn. Undersøkelsen skulle også gi informasjon om i hvilken grad allokeringen av kommunenes ressurser samsvarte med behovsvariasjonene i byen (Hagen m.fl. 1994, s.7).

I tillegg til bevilgning fra Storbyprogrammet og Oslo kommune fikk prosjektet også finansiering fra Kommunaldepartementet. Prosjektet ble primært gjennomført i 1993, etter at FAFO hadde utført et forprosjekt for programmet.

Resultatene av prosjektet er naturlig nok omfangsrike, om enn FAFOs tittel peker mot et av hovedfunnene. Studien finner betydelig levekårsforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen men ikke minst også mellom ulike områder i byen. Studien fant at eldre generelt og eldre kvinner spesielt hadde flest levekårsulemper. Opphopning av problemer som flest opplevde var frykt for vold, dårlig helse, og ensomhet. Mens enslige forsørgerne hadde dårligst økonomi, hadde par med skolebarn færrest levekårsproblemer. Den geografiske landskapet over levekårsulikheter som fremkom var at befolkningen i indre by øst kom dårligst ut på alle levekårsindikatorer. Befolkningen bosatt i indre by vest kom systematisk best ut. Resultatene antydet også at innvandrere med fjernkulturell bakgrunn som gruppe har store levekårsproblemer.

FAFO-rapporten konkluderer med en anbefaling som fortsatt er aktuell (Hagen m.fl. 1994, s.297), om at kommunen kan påvirke de sosiale ulikhetene som former byen ved å påvirke innbyggernes flyttemønstre gjennom arealplanlegging, boligpolitikk og en aktiv næringspolitikk. Særlig aktuelt er utsagnet om at «De fleste vil vel dele den oppfatning at en rimelig blanding av folk i ulike aldersgrupper, i ulike livsfaser og av forskjellig bakgrunn er et gode for ethvert nærmiljø,- og at rene «ghettoer»,- enten de nå består av studenter, pensjonister, småbarnsfamilier eller personer av samme etniske opprinnelse, bør søkes unngått».

I 1999 satte NTNU i gang et prosjekt om levekårsutfordringer, denne gang med utgangspunkt i Trondheims levekårsutvikling. Målet var å lage et levekårsbarometer som storbyene kunne benytte seg av for å måle og sammenligne utviklingen. Som FAFOs rapport finner også NTNU en klar sammenheng mellom individuelle og kollektive levekårskomponenter og mellom flytting og levekår.