19. mars 2018

Staten og bærekraftig byutvikling – En kartlegging av statens roller og ansvar i byutviklingsavtaler

Prosjektet ble initiert av Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og vurdere statens ansvarsområder knyttet til oppfølging av statlige planretningslinjer for bolig-areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

Rapporten ser på hvilke roller statlige virksomheter har i den arealpolitiske forvaltningen, og i hvilken grad lokalisering av statlig virksomhet bidrar til å realisere målsetningene i klimaforliket og i nasjonale planretningslinjer. Anbefalingen fra prosjektet er at kommunene bør benytte handlingsrommet som ordningen med byutviklingsavtaler gir.

Det legges blant annet vekt på at kommunene bør kreve at staten tar en mer aktiv rolle som aktør i byutviklingen. Prosjektet foreslår også endringer i plan- og bygningsloven som kan forbedre den overordnete rammen for byutviklingsavtalene. Prosjektet var både aktuelt og matnyttig, og ble direkte anvendbart i kommunenes dialog med staten. Prosjektet bidro til at å lage et felles storbyinnspill i pågående forhandlinger om Byutviklingsavtaler for storbyområdene.

Litteratur


Mer om prosjektet

Staten og bærekraftig byutvikling er en kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler. Prosjektet ble initiert av Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Gjennomgangen av utvalgte enkeltsaker om lokalisering av statlig virksomhet har synliggjort at det er nødvendig å gå nærmere inn på lokaliseringsbeslutninger i lys av eksisterende planer og andre styrende plandokumenter. Kartleggingen viser at hensynene bak SPR-BATP gis varierende vekt i de statlige beslutningsprosessene.

Forskerne foreslår blant annet at statlige lokaliseringer som innebærer arealendring (nybygging) bør underlegges plan- og bygningsloven. Videre foreslås det at den bindende virkningen av regional plan for alle offentlige myndigheter styrkes i loven. I tillegg bør byutviklingsavtaler som gjennomføringsinstrument til handlingsprogrammet for regional plan gis lovmessig forankring. Til slutt foreslår rapporten også at hensynene som skal ivaretas i statlig lokalisering bør inngå i plan- og bygningsloven § 3-1.