eCampus arkiv

Fra forberedelsene våren 2012 til omorganiseringen sommeren 2014 jobbet jeg med eCampus-programmet ved HiOA. I den forbindelse publiserte jeg masse på bloggen “eCampus”. Jeg håper ny leder – Irene Lona – er uærbødig overfor det som er gjort før. Derfor lager jeg en kopi av gammel moro her.

 


 

Navigere indre lei, eller ytre?

Navigere indre lei, eller ytre? I seilbåt anbefaler jeg å gå utaskjærs.

Valg for andre etappe

I prosjekter med høy usikkerhet er det valg vi ikke kan eller bør ta før vi er der. Vi skal selvsagt forberede oss, men selve valget tas – nå, faktisk.

For meg er det som seiling: Vi må vite hvor vi skal, og vi må forberede første strekk. Men så må vi vurdere om vi skal fortsette på samme kurs, eller legge om — selv når målet ligger fast.

Fase én og to

Første del av eCampus-programmet har godt veldig bra! Naturlig nok – høgskolen har mange nok interesserte undervisere til å kjøre dusinvis med prosjekter.

Derfor er utgangspunktet for fase to (begynne å overføre oppgaver til driftsorganisasjonen) veldig, veldig godt! Men samtidig ser vi at den strategien vi har brukt for å komme hit ikke er den beste for å gå videre.

Ofte får utvikling og prosjekter sin egen dynamikk og de går framover av seg selv, fordi det er enklere – mer lettvint – enn å stanse opp, involvere mange parter og diskutere enda en gang.

Så det er med glede jeg kan skrive:
Studiedirektøren som programmets eier omorganiserer!
I første omgang betyr det at ulike oppgaver flyttes ut til driftsenheter. Deriblant ansvar knyttet til undervisningsrom og teknisk infrastruktur i rommene som går til Eiendom, og jeg blir med.

Alle prosjektene som er startet, videreføres med den støtten som har blitt lovet. Men hvordan det skal jobbes videre med eCampus ved HiOA blir behandlet til høsten. Derfor overlater også eCampus-bloggen til Studieavdelingen og anbefaler alle å følge deres blogg (Studieavdelingens blogg) og anbefaler at dere følger den for videre oppdateringer. Husk fortsatt Support.eCampus.no for fellestjenester.

Takk for nå alle sammen! Det har vært fantastisk.

 


Metode på nett – eksempel på ressurser

Kvantitativ metode bør være den samme uansett sted og fag. Et ‘utvalg’ er det samme i norsk sykepleie som i indisk sosiologi. Så hvis det er noe felt hvor åpne læringsressurser bør la seg dele, så er det kvantitativ metode.

Som sosialamtropolog forventer jeg også at kvalitativ metode behandles enhetlig. Men samtidig er jeg opplært til å tenke på kvalitativ metode som svært kontekstavhengig – det kan kreve mer fagspesifikk kontekstualisering. Men kjernen bør være overførbar.

Med dette utgangspunktet tok jeg en liten leit på nettet for å supplere det HiOA har gjort selv (se nederst).

Ottar Hellevik og universitetet i Oslo

Fra Adlibris.

Videoforelesninger i samfunnsvitenskapelig metode er eldre enn nettbrett og høy nedlastningshastighet. Så bildene er små, men lyden er god.

Boka til Hellevik har kommet i mange utgaver og brukes stadig i mange fag ved flere institusjoner.

Open Learning Initiative

Open Learning Initiative ved Carnegie Mellon University (US) har en rekke kurs. Ikke alle er helt åpne, men Probability & Statistics er åpent og fritt tilgjengelig uten konto.

MOOCs

Så har vi varianter som krever registrering og innlogging. Den fagspesifikke Health in Numbers: Quantitative Methods in Clinical & Public Health Research, eller mer generelle Introduction to Statistics. Eller helt grunnleggende Understanding Research Methods.

HiOA, mer fagspesifikt

Ved Helsefag har Anne Gerd Granås spilt inn en rekke filmer om Farmasøytisk forskning. Målgruppen er laveregradsstudenter (for et ord!).

Dette er til for deg

Alle disse ressursene kan du bruke. Spesielt ressursene uten innlogging bør være enkle å trekke inn i egen undervisning eller vise til når studenter stiller grunnleggende spørsmål.

Legg merke til grad av åpenhet. Open Learning Initiative deler altså fritt. Granås sprer sine filmer under en Creative Commons-lisens. Hun har alle rettigheter, men du står fritt til å gjenbruke – til og med laste ned – filmene.

Helleviks filmer er ikke spredd under Creative Commons, så det er litt vanskelig å vite hvor grensene går. Men de skriver selv: “Universitetet ønsker nå å legge dem åpent ut på nettet til fri avbenyttelse (sic) for privatpersoner. Kommersiell utnyttelse av videoene er ikke lovlig.” I denne sammenheng må vi anta at studentene er privatpersoner og du kan henvise studentene dit. Men du kan ikke laste ned filmene og så distribuere dem.

 


 

Studentaktive læringsformer, beviselig bra – men kan vi endre?

Det endelige beviset? Aktiviser studentene i undervisningen og frafallet synker samtidig som gjennomsnittskarakteren øker.

En omfattende metaanalyse av artikler om studentaktive læringsformer konkluderer kategorisk: Det er grundig og gjennomgående dokumentert at studentaktive læringsformer minsker frafall og stryk samtidig som gjennomsnittskarakterene øker. Dersom en klinisk studie av behandlingsformer hadde vist lignende resultater hadde studien blitt avbrutt og den tradisjonelle behandlingen stanset til fordel for den nye – man viderefører ikke en dårlig behandlingsform bare for å forske på den.

Studien oppsummeres i InsideHigerEd.com

Viderefører vi en dårlig undervisningsform
bare fordi vi ikke tar oss tid til å endre?

For det første er det lite “rein” forelesning å observere ved HiOA. Jeg har de siste 18 månedene vært inne i undervisning i “det store formatet” (stort auditorium, 100–400 studenter, 45 + 45 minutter, monologpreget) mange steder. Selv her bruker unge, gamle, samfunnsvitere og realister spørsmål/svar, summegrupper osv for å aktivisere studentene.

For det andre er det en tydelig bevegelse mot enda mindre monologpregede formater; i alle fall er det opplevelsen fra eCampus-programmet. Ved Helsefag ser vi interesse for omvendt undervisning. Lærerutdanninga øker bruken av omvendt undervisning, og de øker bruken av responsteknologi kombinert med diskusjonsgrupper. Teknologi, kunst og design er en pådriver for å få opp en prototyp på undervisningsrom som tilrettelegger for ulike undervisningsformer.

Programplanenes rolle

Men det kan se ut til at det mange steder er for lite pusterom til å diskutere endringer i undervisningsform. Hvor ofte kan kollegaer sette seg ned og diskutere en pedagogisk fundert omlegging av studieplanen, med sikkerhet om at de får egnede rom, at de har riktig teknologi og at de kan velge eksamensform (digitalisert eller ei)? Inntrykket fra eCampus er at det er for sjelden til at vi får til endring i det tempo vi ønsker.

Når programplanene ligger fast kan ikke en “strategisk satsning” skape endring. Uansett bevis.

 


 

Nettbaserte kollokvier på videreutdanningsstudiet Digital kunst og håndverk

Bakgrunn

Videreutdanningsstudiet Digital kunst og håndverk er tilknyttet Institutt for estetiske fag og finansiert gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. Skoleåret 2013/14 har vi hatt 14 studenter. Disse jobber til daglig som grunnskolelærere rundt om i landet, og møtes til samling i Oslo fire tredagersperioder per semester. I mellomperiodene jobber de med arbeidskrav, og dette året har vi brukt Adobe Connect til plenumsveiledning og gjennomgang av oppgaver. Fordi mange av studentene bor langt unna Oslo har det vært meget relevant å prøve ut denne teknologien.

Undertegnede er koordinator for studiet og underviser i blant annet i foto, blogg og digital programvare knyttet til visuelle fag.

Gjennomføring

Vi har gjennomført fire digitale kollokvier i løpet av skoleåret, hver med en gjennomsnittlig varighet på 1,5 time og med maks 10 deltakere per gang. Ikke fordi jeg satte en grense på det, men fordi det sjelden var mer enn 8-10 personer som hadde anledning til å delta per gang. Møtene var ikke obligatoriske.

Av tre ulike skjermvisninger har Discussion og Sharing vært aktuelle. Det er alltid kjekt å starte opp med et fellesbilde (discussion) av alle deltakerne før vi går videre til digital veiledning i aktuell programvare. Sistnevnte skjermvisning tillater at verten deler sin skjerm slik at alle kan se den mens de hører hva som blir sagt – dette ble brukt til å veilede i bruk av WordPress, GIMP og SketchUp etter hvert som studentene hadde arbeidskrav i dette.

I samlingen før første kollokvie holdt jeg et Adobe Connect-kurs for studentene. De to første kollokviene gikk bra med unntak av noen få tekniske problemer. Enkelte brakte med seg ekko, disse ble mutet etter litt detektivarbeid for å finne ut hvem det gjaldt. Et par studenter meldte om problemer med å høre læreren. Jeg måtte ha besøkt dem hjemme for å ha funnet ut av dette, det var ikke tid til å gå altfor dypt inn i individuelle problemer. Alt i alt var det ikke mange personer som opplevde disse problemene, og de to første møtene gikk bra etter noen runder med småproblemer.

En av studentene satt forøvrig slik at alle kunne se mannen hennes gjøre husarbeid i bakgrunnen. Han fikk mye skryt av de øvrige studentene, og etter denne korte humoristiske avbrytelsen sørget den heldige studenten for å sitte foran en mer nøytral bakgrunn.

Digital munnkurv på deltakerne

Tredje kollokvie forsøkte vi noe nytt. Studentene hadde hatt et kurs i vurdering i kunst og håndverk med en dyktig gjestelærer, og de skulle jobbe med en hjemmeoppgave om dette. Vi la opp til at tilbakemeldingene på disse oppgavene skulle formidles gjennom et digitalt seminar slik at studentene kunne høre på gjestelærerens tilbakemeldinger og lære av hverandre gjennom diskusjon og spørsmål. Dessverre ble det ganske mange lydproblemer denne gangen, og det var tidkrevende å lokalisere hvem som forårsaket dette. Situasjonen var ganske stressende, så jeg tok meg ikke tid til å minne studentene på at hver enkelt kunne mute seg selv. Derfor ble det besluttet å mute alle deltakerne. Ekkoet forsvant, men nå hadde ikke studentene mulighet til å snakke når de ville. Vi måtte belage oss på enveiskommunikasjon fra læreren og at studentene kunne skrive ned spørsmål i chat-funksjonen. De kunne vise tommel opp eller ned for å svare på lærerens ja- og nei-spørsmål.

Dette fungerte godt tross alt, men det er forståelig at noen av studentene kjedet seg litt mens de hørte på tilbakemeldinger som ikke angikk dem. Gjestelæreren hadde satt seg inn i Adobe Connect kort tid i forveien, og det ble kun brukt videoskjermbilde av alle (discussion). Optimalt skulle jeg som vert lært opp læreren til å bruke presentasjonsvisningen (sharing) slik at studentene kunne se på hverandres oppgaver mens de hørte på tilbakemeldingene.

En trist avslutning på et teknologioptimistisk år

Fjerde og siste kollokvie var viet veiledning i SketchUp. Etter 20-30 minutter med massive lydproblemer og totalt kaos ga vi opp og avbrøt hele kollokvien. Etter en teknologioptimistisk høst avsluttet vi skoleårets digitale kollokvier med en negativ opplevelse. Hva gikk galt? Som regel skal man ikke skylde på teknologien, men på menneskene som bruker den. For å lete etter eventuelle sammenhenger lagde jeg en brukerundersøkelse til studentene. Her skulle de svare på hva slags utstyr de brukte, om de hadde fulgt veiledningene til punkt og prikke, og om de selv hadde forårsaket eller opplevd tekniske problemer.

Jeg fikk kun 6 svar, og her ble det rapportert at ingen av disse hadde opplevd eller forårsaket problemer selv. De fleste hadde brukt PC med innebygd/webkamerabasert mikrofon. Noen hadde brukt hodetelefoner uten mikrofon til å høre med, andre hadde brukt høyttaler. 5 av 6 hadde fulgt veiledningene til punkt og prikke mens en bare hadde fulgt dem halvhjertet. Denne undersøkelsen klarte uansett ikke finne noen klar korrelasjon mellom problemene og deres årsak. Det var for få som svarte, og kanskje jeg stilte feil spørsmål. Skulle jeg gå inn på andre variabler som type nettleser og den enkeltes båndbredde?

Forbedringer

Da jeg testet ut Adobe Connect med medarbeidere på instituttet før høstsemesteret var i gang, havnet jeg på den konklusjonen at USB-hodesett er bra men strengt tatt ikke nødvendig for å gjennomføre nettbaserte kollokvier. Ved hjelp av en nedlastbar add-inn for ekkokansellering opplevde jeg at det fungerte problemfritt med webkameraets mikrofon og vanlige PC-høyttalere. Bortsett fra med iPad, der vanlige hodetelefoner var en absolutt nødvendighet for å unngå kaskader av ekko (nettbrett-appen mangler ekkokansellering).

Dette videreformidlet jeg til mine studenter. Hvorfor kreve at de kjøper et USB-hodesett når det ikke virket som noe de absolutt måtte ha? Jeg hadde ikke tatt høyde for at iPhone-øreplugger har en mikrofon som gnisser innat genseren, og jeg hadde ikke sett for meg andre ulyder som kunne oppstå, ei heller at lyden fra mitt kontor ikke skulle nå ut til absolutt alle deltakerne. En foreløpig løsning må være å innføre et krav om USB-hodesett. Hadde alle hatt det ville vi nok klart oss bedre. Vi har ikke gitt opp, og prøver igjen med nye studenter til høsten! Når studentene studerer deltid og bor langt unna er det ikke bare kjekt å ha, det kan også være et veldig viktig pedagogisk hjelpemiddel for å rekke igjennom alt fagstoffet på varierte måter uten at vi kun baserer oss på samlingene.

Og hvordan gikk det med SketchUp-veiledningen etter den ene totalt mislykkede kollokvien? Heldigvis har vi Camtasia Relay! Undertegnede lagde flere korte og konsise opplæringsvideoer som studentene kunne se på når det passet dem. Dette ble godt mottatt.

av Peter Haakonsen
Høgskolelektor på Institutt for estetiske fag

 


Nettbaserte kollokvier i praksistiden

Nettbaserte kollokvier fungerte godt for gruppediskusjon i studentenes praksisperiode.

Geografisk spredt, men skal diskutere hverandres erfaringer

Farmasistudentene ved HiOA har praksis i 4 måneder. Det er som regel bare én student på hvert apotek, og de er geografisk spredt. I denne perioden har de oppgaver i grupper, hvor studentene skal kommentere hverandres tekster.

Studentene har tidligere brukt diskusjonsforum i Fronter for å dele og diskutere erfaringer underveis i praksis. Og de har lest hverandres skriftlige oppgaver, og gitt skriftlige tilbakemeldinger via Fronter. Mange studenter har kommentert at de synes det tar for lang tid før de får tilbakemelding på det de har lagt ut i Fronter, og at det blir veldig mye skriving. I tillegg har jeg som lærer tenkt at tilbakemeldingene ville ha vært lettere å gi og ta imot om de hadde vært muntlige.

Nettbaserte kollokvier med video 

Jeg ønsket å finne ut om et videokonferanseverktøy kunne brukes for å løse utfordringene nevnt over. Etter en testperiode, landet jeg på Google Hangout som verktøy. Dette verktøyet krever ingen egen programvare, du starter hangouten fra nettleseren. Du må installere et lite «tillegg» til nettleseren før første gangs bruk, men så er du i gang! Det kan være med inntil 10 personer i hangouten, og da vil alle kunne se og høre hverandre.

Oppgaven: Studentens refleksjon og medstudenters tilbakemeldinger

Flere av praksisoppgavene egner seg for gjennomføring i en videokonferanse. Jeg valgte en oppgave hvor studenten skulle være i direkte kontakt med pasient. Denne oppgaven omhandler studentens møte med en pasient i apotekets selvvalg. Studenten skal ta for seg en samtale som gikk bra, og en som ikke gikk så bra. De skal analysere samtalen i henhold til noen gitte spørsmål.

I desember «møtte» studentene hverandre i en videokonferanse for å gjennomføre oppgaven. Det var fem studenter i hver gruppe, og en lærer. Rollen til lærer var først og fremst å styre ordet, det var studentene som skulle samhandle og dele. Hver student presenterte sin pasientsituasjon fra selvvalget hvor samtalen ikke hadde gått så bra. (Vi valgte kun å snakke om den «dårlige» samtalen da det sannsynligvis var mest å lære av denne.)

Videomøte på nett ga god samtale

Når studenten hadde presentert, var det tid for tilbakemeldinger fra de fire andre studentene på hvordan studenten hadde håndtert situasjonen. Gruppen diskuterte hva som kunne ha vært gjort annerledes. Det var en god flyt i dialogen. Medstudentene kunne stille ekstra spørsmål til den studenten som presenterte. Dette medførte at man fikk et rikere bilde av situasjonen, og man kom inn på problemområder som ikke var helt åpenbare da studenten først presenterte situasjonen. Det var en gjenganger i alle kollokviene at studenten som presenterte ble gjort oppmerksom på problemer i pasientsituasjonen som de selv ikke hadde sett. Kollokviene fungerte dermed godt til å utvikle studentens vurderingsevne og profesjonelle skjønn.

Google Hangout som en lavterskel-løsning; konkrete råd

Det kan være utfordrende for både lærer og student å lære seg et nytt verktøy som skal understøtte læring. Både studentene og jeg opplevde Google Hangout som lite krevende å ta i bruk. Det var kun 3 av 45 studenter som hadde litt tekniske problemer og derfor måtte vente til neste kollokvie-tid.

I forkant av kollokviene hadde vi gjennomført en undersøkelse blant studentene for å finne ut hvor mange som hadde riktig utstyr, og hvor mange som var vant til videokonferanser. De aller fleste hadde riktig utstyr, og så å si alle hadde prøvd videokonferanser før (ikke Google Hangout). Det ble laget en liten skriftlig veiledning med skjermbilder som viste studentene hvordan man logget seg inn, og fikk installert programtillegget.

Under kollokviene fant vi fort ut at vi fikk best lyd om alle hadde hodetelefoner, og at alle bortsett fra den som presenterte, skrudde av sine mikrofoner (mute).

Godt fornøyd

Jeg (og studentene) er fornøyd med hvordan videokonferanse-verktøyet Google Hangout fungerte til å løse denne praksisoppgaven. Neste kull vil nok også bruke videokonferanse. Da kan det være aktuelt at studenten i forkant av kollokvien lager en liten videosnutt hvor hun forteller om pasientsituasjonen. På denne måten får de andre studentene forberedt seg, og kan potensielt gi enda bedre tilbakemeldinger. Det blir spennende å prøve ut dette!

[Se også: Forum på nett, 5-stegsmodell fra Open University (UK)]

 


 

Videoforelesninger

Korte videoer som alternativ eller komplimentert til forelesning.

Kontekst

Hvordan effektivt lage, redigere og publisere 5–20 minutter lange undervisningsfilmer for høyere utdanning. Relaterer seg til andre undervisningsmetoder, slik som problemløsningslæring, omvendt undervisning og nettbasert læring.

Problem

Korte filmer kan gi studenter introduksjoner til nye emner; demonstrere problemløsning; repetisjon av forelesninger; bakgrunn eller dybde til emner som ikke dekkes fullt i undervisningen.

Filmer kan øke fleksibilteten for studenter som ikke kan delta på forelesninger eller når foreleser ikke kan møte studentene når de har behov for det. Men de kan være mer virkningsfulle vis de ikke erstatter men utdyper undervisningen/læringen.

Videoer kan forberede studentene før forelesning; enten med å repetere tidligere emner/forelesninger eller introdusere nye temaer så studentene er kjent med nøkkelbegreper når de kommer til forelesning. Filmer brukes også til å utdype og rekapitulere, og til å gi grunnlag for debatt i forkant av seminarer eller selvstudium.

Filmer brukes også til å utdype og rekapitulere, og til å gi grunnlag for debatt i forkant av seminarer eller selvstudium. Videoer bør ikke erstatte forelesninger. De må være inspirerende, relevante og poengterte. Produksjonen må være enkelt og raskt for både faglærer og produsent.

Eksperimenter med korte videoer kan ofte
  • føre til ufokuserte og usammenhengende presentasjoner
  • gi monologform (“talking head”) snarere enn demonstrasjoner
  • ta lang tid å spille inn/redigere
  • være vanskelige å sette i sammenheng med andre opptak, grunnet manglende standardisering i form og innhold
  • oppleves som krevende og avskrekkende for forelesere som er vant rammene et fysisk undervisningsrom gir

Løsning

Det lages standardiserte, repliserbare maler for opptak, redigering og publisering av filmer; teknologer bistår forelesere med relevant veiledning for noen arketyper (som problemløsningsfilmer i matematikk); et rom bør stå ferdig satt opp med lyd, lys, innredning og tilgjengelig kamera.
Opptaksmalen kan inneholde programvare for skjermopptak eller hvilke sekundære skjermer (slik som tavler, prosjektører) kan brukes, hvilke filformater og opplysning som skal benyttes – blant annet. Malen for redigering kan inneholde logo, lydlogo, titteltekst og grafiske elementer samt forslag til bruk av overganger. Publiseringsmalen gir retningslinjer for hvordan foreleser velger mellom lisenser – og hvilke typer som kan velges; rutiner for godkjenning, publiseringskanal(er) og så videre.
Teknologen må kjenne noen relevante arketyper.
Vi anbefaler å unngå monologer uten illustrasjoner i en eller anen form og uansett ikke mer enn 10 minutter. Gjennomganger av problemløsning hvor foreleseren aktivt viser noe, må holde et forutsigbart tempo (som letter spoling) men kan til gjengjeld være lengre – opptil 20 minutter. Heller enn monologer, bruk dialogformen. To personer som diskuterer eller samtaler om et tema gir mer dynamikk i presentasjonen og bør fungere i opptil 15–20 minutter.
Vi filmer ikke uten at tema er definert og relasjon til andre aktiviteter eller til pensum/emnets innhold er avklart. Kun dialog/diskusjon kan filmes uten et manuskript eller dreiebok.
Et studio, eller minimum et rom hvor innredning og lys er på plass sammen med gjennbruk av mikrofoner og kamera, reduserer forberedelsene dramatisk, eliminerer vanlige feilkilder og gjør det enklere for teknikere å si ja til oppdrag. En profesjonell og trygg ramme senker terskelen for å begynne å filme hos forelesere.

Disse har brukt video i undervisning eller veiledning:

MEDIESEKSJONEN/LSB

  • Aslak Ormestad (hovedkontakt)

HELSEFAG

  • Anne Gerd Granås
  • Annette Nilsen

TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN

  • Tore M. Jonassen
  • Tore Krattebøl

 


Aktivisere studentene med responsteknologi

Lærerutdanninga benytter studentaktive læringsformer – blant annet en teknikk kjent som “Peer instruction”. (Selv om det ligner mer på samarbeidslæring enn instruksjon.) Systemet som benyttes er “Learning Catalytics”. Nå har Medieseksjonen laget en liten film om dette.


 

Opptak av miniforelesninger i Datamaskinarkitektur og Nettverk fullført

Trenger du introduksjon til boolsk algebra, tallsystemer eller sekvensiell logikk.

Jonassen

Imponer dine venner. Se ham på video først og besvar alle spørsmål i forelesningen.

Faglig ansvarlig: Tore M. Jonassen
Fakultet/Institutt: TKD/Info
Prosjektansvarlig: Tengel Aas Sandtrø
Hovedleveranse: Miniforelesninger, matematikk
Emne/Kurs: LO151 Nettverk og datamaskinarkitektur
Tid: Desember 2012—februar 2013

Spørsmålet: Hvordan flytte repetisjon av pensum fra videregående skole og gjentagelser av grunnleggende teori ut av forelesningen, for å gi mer tid til det mer komplekse og det mer interessante i emnet.

Svaret: Lage enkle gjennomganger av utvalgte emner som miniforelesninger for video.

Hva gjorde vi: Filmet foreleser som gjorde utregninger, tegnet diagrammer og illustrerte formler på en tavle mens han forklarte hva og hvorfor.

Lærdom videre: Vi har etablert en god produksjonslinje. Ferdig introduksjon og avslutning med logoer, jingle, supring og overganger gjør det svært raskt å gjøre en film til en Medieseksjonen-produksjon. Ved å ikke stoppe kamera underveis, uansett feil, avbrytelser eller endringer, har vi en flyt fra kamera, via tjenere til redigering bestående av kun én fil. Dette letter arbeidet når det er flere personer involvert i prosessen eller flere mange samtidige prosjekter.

Ressursbruk: Medieseksjonen bruker 20 minutter på å rigge utstyr dersom det ikke er i rommet. Tilsvarende for å rigge ned. Etterarbeid med lasting fra kamera til tjener, til redigering, selve redigeringen, rendering og opplasting til mediatjener og opplasting til presentasjonstjener tar i alt flere timer. Men reell arbeidstid kan være ned mot 1 time.

Fortellingen:

Foreleseren hadde lang erfaring med kurset og varierende studentgrupper. Han hadde derfor en god oversikt over hvilke emner som burde skilles ut som miniforelesninger. Foreleseren avslørte tidlig i prosessen en interesse for og en evne til å illustrere det han skulle fortelle om. Det var åpenbart at Khan Academy-type opptak ville kunne fungere. Men etter å ha sett litt på fordeler og ulemper i forhold til å produsere høy teknisk kvalitet på skriften, falt vi ned på at tavle og kritt ville fungere best.

Jonassen fikk streng beskjed om at en lys blå skjorte ville være optimalt. (En krave er bra, den lyse blåfargen fungerer godt i forhold til refleksjon av lys og kontrast til hud og tavle. En åpen skjorte eller skjorte og jakke gir flere lag.) Etter noen bomturer klarte vi å finne en butikk som solgte gammeldagse kritt, og vi fant til slutt to flyttbare tavler – som vi fikk låne – på studiested Pilestredet. (Nye, gammeldagse tavler ble første utgift for eCampus.)

Resultatet av første opptak ble veldig bra. Filmstudioet har bakgrunn og dagslys allerede. Tavlene gav ingen gjenskinn eller refleks og kontrasten mellom kritt og tavle var god også på film. Fokus er stilt inn på tavlen og foreleseren måtte holde seg innenfor et definert område for å ikke komme for mye ut av fokus eller ut av bildet. Han var en meget god foreleser for vår bruk. Snakket rolig og tydelig og har rolige bevegelser. Den blå skjorta fikk lov å bli med på alle filmene og sammen med den grønne tavla mot den svarte bakgrunnen ble det et gjenkjennelig visuelt uttrykk i alle filmene. Selv om de er tatt opp med flere ukers mellomrom.

Videoene:
Boolsk algebra (172 visninger per 4. mars); Boolske funksjoner (41); Tallsystemer (38); Spesielle tallsystemer (9); Karnaugh-dagrammer (29); Kombinatorisk logikk (19); Sekvensiell logikk (del 1: 16, del 2: 21); Datapath (7) og Assembler (8)

 


Opptak og overføring av forelesninger i Økonomi og ledelse er første eCampus-aktivitet som er fullført

 

Opptak og overføring av forelesninger i ledelse er første eCampus-aktivitet ved HiOA som er fullført.

 

Vil du ha ham på en skjerm?

Vil du ha ham på en skjerm?

Faglig ansvarlig: Harald Harung
Fakultet/Institutt: Fak. Teknologi, kunst og design
Prosjektansvarlig: Tengel Aas Sandtrø
Hovedleveranse: Forelesningsopptak
Emne/Kurs: LO187a Økonomi og ledelse
Tid: Januar—februar 2013

Spørsmålet: Direkteoverføre seks forelesninger fra ett rom til et annet, begge ved HiOA.

Svaret: Direkteoverføring, manuelt over egen tjener.

Hva vi gjorde: Direkteoverføring manuelt, først over egen tjener men seinere over en kommersiell tredjepartsløsning. Også opptak, redigering og publisering av opptakene fortløpende.

Lærdom videre: Manuelle direkteoverføringer av forelesninger er ikke veien framover. Det skalérer ikke og det visste vi på forhånd. Det må automatiseres på en eller annen måte som gjør det enkelt.

Denne foreleseren benyttet monolog, dokumentkamera prosjesert over prosjektøren i rommet og studentaktivitet i grupper. Dokumentkamera fanges best for opptak ved å ta opp fra strømmen inn i prosjektøren, vi kan ikke fange direkte fra de dokumentkameraene vi bruker mest. Studentaktiviteten fanges godt gjennom lyden. Videoopptak av studentene ville gjort dem gjenkjennbare for andre – og det hadde ikke nødvendigvis vært en fordel. Hadde de kviet seg for å ta ordet hvis de også fikk kamera på seg? Uten opptak av den engasjerte foreleseren ville opptaket blitt kjedelig. Harung er en god retoriker som levendegjør budskapet. For automatiske opptak er det en utfordring også å fange foreleseren i tillegg til det som vises på tavla. Men verdien av opptakene svekkes hvis vi ikke løser dette.

Tidsbruk: Vi brukte 20 til 30 minutter på å forberede oss (minus gangavstand) og tilsvarende på å rigge oss ned. Forberede filmen til publisering tar en ny halvtime.

Fortellingen:

Ved Økonomi og ledelse var det seks forelesninger som var satt opp i et rom som var for lite til at alle studentene kunne være tilstede. Dette hadde sammenheng ed forsinkelsene i P32 som gjorde at det store auditoriet der ikke ble klart før 1. mars. Løsningen ble å direkteoverføre fra auditorium PH170 (stort) til auditorium PH330 (lite).

Avd. IKT hadde allerede to tjenere, en for direkteoverføring (streaming) og en for lagring og publisering (podcast) av video. Vi var kjent med noen problemer med den første og det var problemer med den andre som gjorde at den var sykemeldt og innlagt til langvarig behandling.

Vi i Medieseksjonen ønsket å teste ut opptak og distribusjon av regulære forelesninger. (Regulære forelesninger er forelesningsrekker som avholdes uavhengig av om de filmes eller ei. Vi har også nettbaserte forelesninger som kun avholdes dersom teknologien virker, og miniforelesninger som ikke har studenter i rommet men gjøres utelukkende for opptak.) Derfor ble opptakene også lagret, enkelt redigert og flyttet over på en tjener. Etter en kort avklaring med foreleser, ble forelesningsopptakene lagt tilgjengelige på nettstedet Vimeo.com, men passordbeskyttet. Vår egen tjener for distribusjon var som nevnt sykemeldt. Redigeringen klarte vi å gjøre svært raskt.

Det viste seg at heller ikke overføringsløsningen vår var særlig velvillig. Det ble derfor relativt raskt funnet en tredjepartsløsning. Avtale ble inngått og etter noen obligatoriske tester ble vår egen løsning satt i karantene og den nye løsningen brukt. Dette fungerte langt bedre. Etter dette var det ingen problemer med overføring.

Vimeo.com lar oss styre rettigheter og distribusjon bedre enn for eksempel YouTube og iTunes. Opplasting viste seg å kunne generere feil. Men dette skyldes delvis manglende infrastruktur ved en trangbodd seksjon. Som nybegynnere overså vi først muligheten for å bruke “album” for å presentere alle filmene samlet men beholde passordkravet. (“Kanal” lot oss presentere filmene samlet, men da var de ikke lengre passordbeskyttet.) Det gjorde det mer enn nødvendig tungvindt å finne filmene de første ukene.

I oppsummeringen kom vi fram til at:

  • overføringstjeneren vår måtte endres – det er gjort
  • i rommet som det ble overført til, ble alt vist i et vindu og ikke i fullskjerm – med ny løsning er denne begrensningen løst; samarbeid med IKT kunne antagelig løst dette med gammel løsning også
  • opptak i tillegg til overføring var en bonus for forelesere og studenter
  • det var synd med problemer med å se noen av opptakene i begynnelsen
  • forelesningen endret ikke form, på tross av opptak/overføring
  • noen studenter foretrakk å sitte i det lille auditoriet det ble overført til, hvor det var få andre studenter (selv om det var plass i det store auditoriet)
  • det var frafall av studenter, men det var ikke mulig å se at frafallet av studenter var større på de forelesningene som ble overført/lagret enn de forelesningene som ble gjort i andre auditorier som hadde rommet alle påmeldte studenter
  • kamera- og overføringssettene som vi har, fungerer og vi rigger dem nå opp på 10–12 minutter.

 


Introduksjoner til boolsk algebra, med mer

Første videoforelesninger produsert innefor eCampus-paraplyen er ute.

Tore M. Jonassen foreleser på LO151a “Datamaskinarkitektur og nettverk”. Han opplever at enkelte studenter har nytte av ekstra gjennomganger av en del av stoffet. For å møte dette behovet, ba han oss om å filme en rekke med introduksjonsforelesninger til forskjellige emner.

Nå ligger de to første ute, boolsk algebra og boolske funksjoner. Dette er repetisjon fra videregående (for mange av oss) og kan være interessant for andre enn dataingeniører. Så ta en titt og gi oss tilbakemelding om format og nytte!

De neste 6–7 filmene kommer i løpet av de neste fire ukene.

Stor takk til Tore Jonassen som ønsket å dele filmene som åpne læringsressurser og lar studenter laste ned filmene til å se på egne enheter.

Se filmen på Vimeo.com (Beklager, men hioa.blogg.no ville ikke integrere video.)

BoolskAlgebra1BoolskAlgebra2

Hvorfor bare ei tavle?

Et krav til eCampus-programmet er at det skal skalere. Hvis vi lager én, skal vi kunne lage mange. Derfor gjør vi det så enkelt (med lite ressurser) som vi kan klare uten at det går ut over læringsutbytte. Vi så på ulike løsninger som SmartBoard, tegnebrett og egne programmer, spesialbord som ligner på whiteboard. Men kontrasten på en grønn tavle er veldig god. Håndskriften til foreleser blir best hvis han kan skrive med kjent redskap (kritt) på en flate som er større enn et typisk tegnebrett.

Khan Academy bruker andre løsninger og kan være en inspirasjon når forelesere skal lage egne videoer. Når vi i Medieseksjonen likevel har et filmstudio og godt opptaksutstyr var studio og tavle enkleste løsning. Så hvis dette formatet passer for deg, ta kontakt. Hvis du har andre idéer om andre formater — ta kontakt! Vi vil veldig gjerne produsere et stort antall ulike videoer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *