De største digitale truslene i 2020

Digitale kriminelle har blitt profesjonelle. Dette gir seg utsalg i at truslene blir mer personrettede og spiller på frykt, belønning og ubetenksomhet. Vår psykologi er ofte avgjørende i pressede situasjoner ved at vi reagere raskt når vi blir engstelige, vi blir mindre aktsomme når vi blir smigret og vi ønsker alle en ufattelig rikdom – helt gratis.

Av Kai A. Fegri

Synes du det ligner på helt moderne markedsføring? Da er du nærmere sannheten enn vi liker å innrømme. Profesjonelle bedragere, det vi på folkemunne kaller svindlere, tar i bruk stadig mer effektive virkemidler for å nå frem med sitt budskap. Fremveksten av digitale hjelpemidler gjør at de når millioner av mennesker med ett tastetrykk. Da er det vel anvendt tid å få «produktet» til å se tilforlatelig profesjonelt ut. De bruker i stor grad henvisninger til personer du stoler på fra media, men det er selvfølgelig uten at aktørene selv vet om det. De klippes rett og slett inn i forskjellige sammenhenger og samtalene blir konstruert av deler av det har uttalt seg om. Det er ikke vanskelig, en god klipper kan få selv deg til uttale akkurat det han vil – uten at du noen gang har sagt det selvsagt. De eneste som tjener på det de selger er dem selv.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har akkurat utgitt årets trusselrapport «Trusler og trender  2019-2020» som beskriver de ti største truslene akkurat nå:

Løsepengevirus

Svindlerne kidnapper filene på datamaskinen din og krever penger for å gi deg tilgang igjen. For å forhindre dette må du være kritisk til hva du laster ned og hva du installerer på maskinen din. Hyppig sikkerhetskopi er helt nødvendig.

ID-tyveri

Du kan bli svindlet for penger eller omdømme. En annen person utgir seg for å være deg og uttaler de merkeligste ting som om det var deg. Forebyggende tiltak er å ikke oppgi personlig informasjon og alltid bruke totrinnsbekreftelse som passord.

Falske trusler og løsepengekrav

Du får melding om at du har blitt hacket. Ved å betale unngår du at de sier hva du har sett på nett, unngår at en av dine nærmeste blir kidnappet eller unngår at en bombe detonerer nær deg. Analyser teksten, er de for generell er den sendt til et tusentalls personer. Betal aldri utpressere, det er ikke sikkert trusselen er reel, og det er heller ikke sikkert det løser problemet. Kanskje det bare gjentar seg hvis du viser at du er tilbøyelig til å betale.

Phishing

Det ser ut som avsender er til å stole på, og du blir lurt til å oppgi sensitiv informasjon. Dataene brukes til ID-tyveri, utpressing og svindel og kan videreselges til andre kriminelle. Dette kan forhindres ved at du alltid sjekker avsenderadresser nøye og aldri oppgir sensitiv informasjon pr e-post.

Kontohacking

Noen kan ta over en av dine kontoer på sosiale medier og bruk denne. Du kommer som regel ikke godt ut av en slik sak. Du kan forhindre dette ved alltid å ha en totrinnsbekreftelse som passord og alltid velge sterke passord når kontoene opprettes. Bytt også passord jevnlig.

Menneskelig feil

Det viser seg at den største risikoen for svindel er oss selv. Vi behøver kompetanse om informasjonssikkerhet og du må våge å spørre om hjelp når du lurer på noe.

Datainnbrudd

Mer enn hver tiende bedrift har vært utsatt for forsøk på datainnbrudd. Fire forholdsregler er anbefalt. Etter å ha lest dem forstå du hvorfor vi har begrensninger på jobbdatamaskinen.

  1. Oppgrader program- og maskinvare
  2. Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer
  3. Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter. De fleste vanlig brukere har ikke behov for å installere programvare
  4. Blokker kjøring av ikke-autoriserte programmer. La brukerne kjøre kun godkjente programmer ved å bruke verktøy som Windows AppLocker.

Krenkelser

Ingen form for krenkelser er tillatt. Spesielt ikke i det offentlige rom på sosiale medier. Det virker som mange ikke har et naturlig filter når de ytrer seg på nett, selv om det er skriftlig og vil være søkbart i lang tid. Vær oppmerksom på at alle har ansvar for sine egne handlinger og ytringer. Vær en god rollemodell slik at ikke dine nærstående eller elever får dårlige holdninger.

Utpressing og svindel

Privatpersoner utsettes for seksuell utpressing og datingsvindel. Bedrifter utsettes for direktørsvindel og fakturasvindel. Som privatperson må du være ytterst forsiktig når du får nye venner på nett og de plutselig vil bytte kommunikasjonskanal eller får et uforutsett pengebehov som du kan hjelpe til med å løse. Og for alle del ikke del intime betroelser eller bilder med noen som helst på nett. De kan fort komme på avveie.

Verdikjedeangrep

De kriminelle benytter seg ofte av et svakt ledd for å komme frem til det egentlige målet. Enten det svake leddet er deg, programvare eller noen form for maskinvare er det særdeles viktig at du og de rundt deg har analysert risikoen som ligger i de svakeste leddene. Og som beskrevet over: det svakeste leddet er ofte en person i organisasjonen. Derfor må vi bygge kompetanse ved å å kommunisere åpent med hverandre om disse utfordringene.

Datakriminalitet er som virus – vi får ikke bekjempet det uten en klar strategi og kompetanse som gjøre at de ikke når frem. Den dagen det ikke lønner seg vil ingen bruke energi på det!

Kilde:

De ti største digital truslene: Slik beskytter du deg

Undervisning ved hjelp av digitale hjelpemidler

Halvparten av verdens studenter er påvirket av viruset COVID-19. I Norge er høgskole- og universitetscampusene lukket, selv ikke de ansatte får lov til å møte opp på arbeidsplassen. Det samme gjelder grunnskolen og den videregående skolen. De fleste lærere og elever/studenter løser sine arbeidsoppgaver hjemmefra ved hjelp av digitale hjelpemidler.

Av Kai A. Fegri

Undervisningen skjer hjemmefra og læringen skjer hjemme. Det ser ut som læringsutbyttet er til stede, men det avhenger selvfølgelig av læreren som tilrettelegger og eleven/studenten som må arbeide mer selvstendig. Flertallet av studentene har tidligere fått, og forstått, begrepet «ansvar for egen læring» og er godt forberedt på å studere hjemme. En typisk elev må nok i de fleste tilfelle følges opp tettere, men det er my god arbeidslyst i de fleste elevene også. Utfordringen er selvsagt de helt yngste, de vil nok få litt mer å hente inn igjen etter denne perioden.

Utfordringen med den digitale undervisningen er at læreren får en begrenset mulighet for å påvirke utvikling av elevens/studentens sosiale ferdigheter. Det er vanskeligere for læreren å følge sine elever/studenter så tett som under normale omstendigheter. Elever med spesielle behov, elever med sosiale behov og elever som har spesielle forhold i hjemmet vil naturlig stille svakere etter denne perioden. Det er ikke alle foreldre som har evne eller vilje til å kompensere for disse utfordringene. Årsaken kan være at de ikke oppdager utfordringen, at de ikke har energi på grunn av andre forhold eller at de sliter med egne problemer i hverdagen. Lærerne gjør så godt de kan, men det finnes begrensninger i den digitale verden også.

Det er utallige tilgjengelige hjelpemidler i markedet. Grunn- og videregående skole har programvaren It’s learning som sin læringsplattform (LMS). It’s learning er i familie med programvaren Fronter, som også benyttes av enkelte institusjoner. Universitets- og høgskolesektoren har i stor grad tatt i bruk programvaren Canvas til samme formål. I ulik grad kan disse prgaramvarene benyttes til utveksling av informasjon. De blir benyttet av læreren til å publisere oppgaver og kunnskapsstoff og av eleven til å tilegne seg basiskunnskaper og levere sine arbeider. Kommunikasjonen er i denne sammenheng skriftlig.

Både i og utenfor programvaren er det mulighet for nettundervisning. Nettundervisningen kan være synkron eller asynkron. Synkron undervisning gjennomføres ved hjelp av nettet i sanntid på samme måte som i klasserommet, mens asynkron undervisning gjennomføres ved hjelp av opptak og avspilling til ulike tider av døgnet. Eleven/studenten kan med denne løsningen se opptaket så mange ganger de ønsker for å tilegne seg stoffet. Begge løsningene har sine fordeler og ulemper, men kan også samordnes slik at lærer benytter seg av begge.

Et eksempel: Lærer kan lage en kort film med seg selv som forteller eller seg selv som aktør som gir eleven/studenten en innføring i læringsstoffet. Så arbeider eleven/studenten med stoffet inntil lærer og elever/studenter møtes på nett til en forelesning av ulik varighet. Etter nettundervisningen arbeider elevene/studentene selvstendig eller i grupper med arbeider de leverer og deler på læringsplattformen. Til slutt gjennomføres en etterlesing og oppsummering på nett hvor elevene/studentene presenterer sine arbeider og får evaluering av medelever/medstudenter og lærer.

Behovet for sosial kontakt blir i noen grad tilfredsstilt gjennom ansiktstid på skjerm. Både ved forelesninger, etterlesninger og ved gruppearbeid på nett. Kravet er at elever/studenter har båndbredde, kamera og god nok mikrofon. Kamera må selvfølgelig brukes for å oppnå følelsen av tilstedeværelse og sosial kontakt. Ingen behøver å være flaue, samme følelse gjelder for alle, og de fleste venner seg fort til det. Det hjelper å ikke se eller høre seg selv, det er det vi er mest vant til. Lærer må gjøre opptak, det krever selvfølgelig tilvenning.

Kapasitetsutfordringer med hensyn til nett og programvare krever en plan B. Når alle skulle på nett i løpet av en kort uke be det klare kapasitetsutfordringer for hele samfunnet. Nettet responderer tregt og programvarene henger seg opp. Løsningen er i disse tilfeller forberedelse og tålmodighet. Elever/studenter bør på forhånd ha fått oppgaver eller henvisning til forberedende lesestoff som de kan arbeide med inntil de får tilgang til undervisningen. Avtalen må være at alle berørte avventer inntil kapasiteten er tilgjengelig igjen. Kapasitetsutfordringene vil også bli mindre etter innkjøringsperioden når kapasiteten bygges opp og trykket blir jevnere fordelt.

Det er viktig å fordele belastningen over dagen eller døgnet. Oppgaver kan for eksempel lastes opp og publiseres sent på ettermiddagen eller på kvelden når den antatte belastningen på nettet er lavest. Tilbakemeldinger kan gis og lastes opp til samme tidspunkt. Asynkron nettundervisning er i denne sammenheng å foretrekke fordi eleven/studenten kan laste ned og se på undervisningen med minimal belastning på programvaren eller nettet. De kan også velge hvilken tid på døgnet de laster ned lærestoffet.

Praktisk undervisning kan stort sett ikke gjennomføres i disse corona-tider. Deler av praksis kan fremdeles skje ved at elever /studenter øver selv, men den kvalitetssikrede undervisning i med reelle elever kan ikke gjennomføres. Uansett er det mulig å dokumentere de øvelsene som kan gjennomføres uten å møte opp på campus eller ha kontakt med reelle elever ved hjelp av lyd og bilde samt refleksjonsnotat fra praksiskandidaten. La oss kalle det en forberedelse til mer effektiv praksis som vil gjennomføres når situasjonen normaliserer seg.

Erfaringsdelingen og -utviklingen tilsier at det bør bli åpnet for denne type undervisning i flere sammenhenger. I trafikkopplæringen er ikke tillatt å undervise ved hjelp av nettet. Trafikkopplæringsforskriften hjemler et krav om at elevene skal være til stede på undervisningsstedet ved obligatorisk opplæring. Det sier seg selv at store deler av praksis ikke kan skje over nett, men det er andre deler av trafikkopplæringen som kan utføres like effektivt over nett som i klasserommet. Læringsutbyttet kan også dokumenteres og/eller måles på andre måter enn tidligere for å tilfredsstille kravet til kvalitetssikring. Forskning og erfaring fra andre utdanningssektorer skulle være en bekreftelse god nok på det.

Forslaget er dermed å åpne for nettundervisning i teoretiske emner for de viktigste fagene i trafikkopplæringen. Jeg skulle tro det er yrkessjåførutdanningen som har en samfunnskritisk funksjon og er hardest belastet om sommeren. Så kan opplæring i andre klassene eventuelt følge etter.

Handlingsplan i økonomisk krevende tider

Coronaviruset har satt Norge på vent. Og det er en situasjon vi må ta inn over oss. Mange næringer er satt under økonomisk press. Trafikkskolene er heldige på den måten at manglende produksjon ikke kan kompenseres på annen måte enn å produsere mer etter karantenetiden. Hemmeligheten er å overleve perioden uten produksjon. Her er noen enkle råd.

Av Kai A. Fegri

Hold hodet kaldt

Det er ingen som tjener på å overreagere. Men reagere det må du, uansett økonomisk ståsted. Bedriftene har permittert så mange ansatte de har anledning til for å møte krisen. De resterende har som regel bestående arbeidsoppgaver som må utføres. Regjeringen har lansert krisepakker i ganske stort omfang, mange av de virkningsfulle på både kort og lang sikt. Regjeringen har blant annet satt av inntil 50 milliarder kroner til å hjelpe små- og mellomstore bedrifter. Sett deg umiddelbart inn i hva det kan bety for deg og din næringsvirksomhet.

Et eksempel som hjelper litt er at næringsdrivende har fått utsatt forfall på innbetaling av forskuddsskatt inntil 1. mai. Det er bra. I tillegg er det sannsynlig at du ikke kommer til å tjene så mye penger som beregningsgrunnlaget skulle tilsi. Da er det smart å søke om redusert forskuddsskatt med effekt fra innbetalingen 1. mai. Alle monner drar.

Kutt kostnader nå!

Kostnadskutt gjelder to ting. Det ene er å ikke forbruke mer enn du absolutt må. De variable kostnadene er mindre nå som produksjonen er lavere, det bør du utnytte til egen fordel. Det vil si å spare så mye som mulig. Det andre er de faste kostandene som ikke er påvirket av produksjonen. Det kan være, lån eller leasing til bilen(e), telefon, forsikring, husleie eller utgifter til faglig leder. Disse kostnadene er de farligste. Se om du kan kvitte deg med noen av dem eller aller helst utsette betalingen. Det hjelper ikke å ta litt om gangen, tiltak må gjennomføres så raskt det lar seg gjøre.

En handling kan være å komme seg ut av kontrakter som koster for mye så snart som mulig. Det kan hende det koster mer enn det smaker, da må du sitte stille så lenge du klarer. Det vi vet er at det blir dyrere å komme seg ut av avtaler til nærmere den akutte situasjonen vi kommer. Bruk sunn fornuft under vurderingene og spar de pengene du kan.

Du må heller ikke glemme ditt private forbruk i denne perioden. Skeie ut får vi gjøre senere, nå gjelder det å glede seg uten å bruke for mye penger.

Pass på likviditeten – planlegg for det verste

Likviditet er penger du har tilgjengelig for å betale regningene dine. Du trenger med andre ord en oversikt over inntektssiden for å vite hvordan situasjonen utvikler seg over litt tid. Husk at inntektsbortfall forplanter seg over helelinjen, det er mye å tjene på forhandlinger og være forberedt på å gi og ta.

For å ha kontroll bør du ha oversikt over hva som kommer av forfall, og eventuelt forhandle om å utsette forfallene litt. Det er ikke det minste ubekvemt om dagen, denne krisen er ikke selvpålagt. Det vil tvert imot bli sett på som profesjonelt at har vett til å henvende deg i forkant av eventuelle betalingsproblemer. Da blir det billigere kreditt også.

Snakk med banken og forbered søknad om nødkreditt fra regjeringens krisepakke.

Husk at bankene i dette tilfellet ikke er en del av problemet, de er en del av løsningen. Bankens ansatte har god oversikt over både markedet, din økonomi og eventuelle støtteordninger. De har god oversikt over krisens konsekvenser i de forskjellige sektorer og kan være en gode diskusjonspartnere for å forstå krisens omfang og hvordan de forskjellige sektorene påvirker hverandre.

Banken vet også at det er lite å hente på å være for hard med hensyn til avdragsbetjening og eventuell innvilgning av ny kort- eller langsiktig kreditt.

Det viktigste er at din saksbehandler, og dermed banken, har tillitt til deg. Det oppnås gjennom oversiktlig økonomi, gode og oversiktlige prognoser og din evne til å være proaktiv. Foreta deg noe før det er for sent, det kan hende krisen blir mer langvarig enn vi ønsker. Du må kontakte banken og ta initiativ til løsningen som skal til for å overleve. Det kan være forskjellen på de som overlever og de som ikke overlever denne krisen.

Sett opp, vedlikehold og følg en helhetlig plan

Både du og dine nærmeste vil tjene på å diskutere en plan for felles ansvar og sette opp hovedpunktene. Alle har større motivasjon for å følge en plan de forstår og har vært med på å utforme. Også den yngre generasjon kan ha nytte av en slik øvelse.

Involver bank og kredittinstitusjonene i planen i den grad det er nødvendig, de vil ta det positivt i forhandlinger at du har en velfundert plan.

Så snakkes vi når vi kan puste lettet ut på den andre siden av krisen!

Forum for trafikkpedagogikk (FFTP)

En betraktning om utvikling i trafikksikkerhetsfamilen:

Forum for Trafikkpedagogikk gjør en fremragende jobb for trafikksikkerhetsfamilen og trafikksikkerheten!

Forum for Trafikkpedagogikk skal arrangere neste konferanse for føreropplæring høsten 2020. Det er den femte i rekken 😊 Neste føreropplæringskonferanse har en utfordring i å spinne den røde tråd i føreropplæringen om kan være fengende for eventuelle konferansedeltagere. Denne røde tråden dreier seg om hvilke endringsprosesser har bransjen vært gjennom? Hvor rustet er vi til å møte endringene? Må vi tvinges til endring? Noen sier at alle er fornøyde med opplæringen og læreren har ikke mer stryk enn før, kan det være til hinder for utviklingen i bransjen eller intensjonen i læreplanen?

Hva med bransjekultur og bransjestruktur – er vi rustet for fremtiden? Og hva trekker folk til en konferanse? Hva er så treffende at det er spennende? Trafikklærerdagene er et typisk eksempel: Ingen tema direkte knyttet til klasseroms- eller bilundervisning, men interessante overordnede temaer. Det har vist seg å samle mange in bransjen – de møter opp!

Det er viktig å legge vekt på at vi skal være forsiktige med å kritisere våre egne i denne sammenheng. Det er ikke det negative vi skal fokusere på! Vi bør legge vekt på det som er bra, og så fremme utvikling til det bedre. Det er med andre ord en svært god anledning til å feire seg selv ved å skryte av og anerkjenne gårsdagens og dagens arbeid. Med bakgrunn i det kan vi strekke oss etter morgendagens verktøy for forbedring. Det er tross alt 0-visjonens arbeid for redusering til totalt 350 hardt skadde i år 2030 som skal være i fokus.

Paradokset er at vi har et godt stykke igjen i arbeidet for 0-visjonen. Grafen over ulykkesutviklingen viser at avgjørelser i forhold til føreropplæringen påvirker utviklingen. Ingen stor nyhet, men historikken kan gi en pekepinn på hvilke virkemidler som kan fortsette den gode utviklingen. Det må vi fokusere på, og hva kan vi gjøre med det?

Sentrale spørsmål er også hvordan foreldrene påvirker utviklingen og hvordan grunnskolen arbeider med trafikksikkerhet, både generelt og i form av valgfaget Trafikant i skolen inklusive Trafikalt grunnkurs.

Mye av potensialet vil sannsynligvis ligge innenfor menneskefeltet: det pedagogiske og psykologiske aspektet. De fleste av styringsdokumentene nevner både trafikkopplæring og føreropplæring og det er ingen tvil om at lærer og tilrettelegger er viktig i denne sammenheng. Hvilke måter tilegner ungdom seg kunnskap på i dag. Hvordan er det med de eldre? Forstår de sine egne begrensninger, hvordan opplever de sine egne begrensninger, har de selvinnsikt på sin egen adferd og hvordan lærer de best?

Arbeidet med neste NTP er offentlig. Her vil det komme en del viktig informasjon om utvikling som berører vår bransje. Prosessen er styrt av Samferdselsdepartementet, men alle som bidrar legger ut sine resultater og informasjon under www.regjeringen.no.

Det kan, og bør, være mulig å bruke «Flipped classroom» i undervisningen. Det vil si at for eksempel TABS Go blir presentert av trafikklæreren som forberedelse til neste time. Motivasjonen for det er at læreren får en bedre og mer interessant hverdag og eleven følger større læringsutbytte på kortere tid. Og det sparer vi alle penger og ressurser på. Hvordan kan den enkelte trafikklærer implementere dette i sin egen metodikk og arbeidsmåte og utnytte viten om dette til sin egen og elevens fordel?

En siste ting: bør bransjen organiseres på en annen måte? Er det formålstjenlig at det er 1,6 ansatte pr trafikkskole i Norge? Hvordan skal vi stimulere til et større, og muligens bredere, fagmiljø?

Åpen dag på OsloMet

OsloMet har arrangert åpen dag. Dagen har til hensikt å informere om de forskjellige fagområder og fag som tilbys ved unviersitetet. Det inkluderer yrkesfaglærerutdanningen og trafikklærerutdanningen. Dagen åpnet i plenum med informasjon om de forskjellige studieretningene inklusive trafikklæreutdanningen og vår eminente praksismodell. Vi gledes over interessen og skal ta vel i mot de interesserte 🙂

Med vennlig hilsen: Madeleine, Adrian og Kai

Samarbeidsmøte med øvingsskolene ved OsloMet trafikklærerutdanningen

Trafikklærerutdanningen ved OsloMet (TLB) har en praksismodell som involverer det praktiske liv ved en trafikkskole. Studentene er gjennom studiet tilknyttet en utvalgt trafikkskole hvor de får anledning til å undervise. Undervisning gitt av studentene er gratis for eleven. Undervisning gitt av studenter sammen med trafikklærer kan være mot vederlag. Samarbeidsmøtet gjennomføres i starten av hvert semester for å avklare retningslinjer og dermed gjøre praksis så god som mulig.

Av Kai A. Fegri

Timeplan, Programplan og Praksisveiledder ble gjennomgått. Øvingslærerne har elektronisk tilgang til læringsplattformen Canvas og timeplanverktøyet TP gjennom sin pålogging til OsloMet sitt datasystem. Dette betyr at det er enklere å kommunisere endringer underveis, samt at øvingslærerne vet hva som er kommunisert til studentene.

Innhold, søkeprosedyre og startdatoer for de nye studiene Faglig leder av trafikkskole og bachelorstudiet Videreutdanning trafikkpedagogikk ble gjennomgått. Studiene er etablert i tråd med planen om å tilby etter- og videreutdanning for trafikklæreren etter behov. Ytterligere utdanninger planlegges, blant annet obligatorisk etterutdanning av trafikklæreren. Denne utdanningen blir aktuell når kravet  kommer fra Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. I tillegg utvikles studiet Yrkessjåførlæreren etter modell fra Yrkesfaglærerstudiet (YFL) på OsloMet og spesialutdanning andre førerkortklasser.

Det vil bli etablert en faggruppe for øvingsskolene. Hensikten med faggruppen er å samordne og kvalitetssikre trafikklærerutdanningen sammen med OsloMet slik at læringsutbyttet for studentene blir best mulig. Etablering og utvelgelse vil skje i den nærmeste fremtid.

Studentenes egenferdighet er et fokusområde. De fleste er enige om at du må være dyktig i utøvelsen av den ferdigheten du skal undervise i. Samtidig må vi være åpen for at OsloMet vurderer en student til å være “god nok” på et visst stadie, samtidig som forutsetningen er at den fremtidige trafikklæreren utvikler sine ferdigheter også i fremtiden. Studenter som ikke har en ferdighet som tilfredsstiller kravet skal ikke bestå eksamen, selv om de har kommet gjennom og bestått eksamen i egenferdighet i tredje semester i studiet. Dette betyr at praksisveileder må melde fra ved bekymring for studentens egenferdighet så snart det avdekkes.

Det stilles krav fra Vegdirektoratet om undervisningsplaner, oppfølging av studenter og dokumentasjon av praksis og lærerdyktighet. OsloMet er ansvarlig for å innhente opplysninger og følge opp både praksiskoler og studenter. Deltagerne på møtet ble informert om dette og utviklet sine egne forslag til planer før møtet ble hevet 🙂

MØTEAGENDA 13.01.2020

Trafikklærerens syv dyder og syv dødssynder

Trafikklæreren er en forholdsvis velutdannet ressurs i samfunnet. Kanskje noe nedvurdert, men det kan vi gjøre noe med. De fleste i samfunnet er i kontakt med en trafikklærer i begynnelsen av sitt liv. Og det er mange som skal velge en yrkesvei som betinger et møte med trafikklæreren. Og sist men ikke minst: Dette gjelder både etnisk norske og innvandrere, så trafikklæreren er deltager i både dannelse og integrering i samfunnet.

Av Kai A. Fegri

Jeg tenker at vi skal starte med trafikklærerens moral og tankegang gjennom utdannelse og forbedring. I begrepet forbedring ligger at vi kan lære av våre feil og utvikle oss både som fagperson og menneske. Alternativet er i mange tilfelle begjær i betydningen at vi kun tenker på oss selv og våre egne goder. Det må vi unngå.

Så kan vi fortsette med trafikklærerens evne og vilje til måtehold. Dette gjelder mange forhold, både økonomiske, menneskelige og praktiske. Vi bør ha en stor grad av selvkontroll og selvinnsikt slik at vi kan vise avholdenhet og sindighet i vårt daglige virke. Tjenestene kan prises riktig ved at vi leverer det vi tar betalt for, møter eleven på en hyggelig og profesjonell måte og ikke overdriver bruk av virkemidler. Individuell tilpasning er så absolutt et stikkord her. Alternativet er fråtseri, hvor vi mangler innsikt i vår egen eller andres begrening og i mange tilfelle går over streken i forhold til elevens behov.

En lærer bør også være barmhjertig i den forstand at han er generøs og villig til å gi av sin kompetanse uten baktanker. I motsatt fall blir vi griske slik at vi utnytter styrkeforholdet til å oppnå egen vinning.

En dedikert trafikklærer vil ofte kjenntegnes ved sin innsatsvilje. Det vil at han er nidkjær og forsiktig innen ens handlinger og arbeid. Det vil ofte være som et resultat av en besluttsom arbeidsetikk. Ved å ha kontroll på sine egne arbeidsaktiviteter og moral kan man vokte seg for latskap.

En god lærer er tålmodig og utholdende. Konflikter løses sindig og fredfullt. Vi har evnen til å tilgi, det anbefales at vi benytter oss av den så ofte som mulig. Vrede i form av kjeftebruk og psykisk eller fysisk vold må vi holde oss for gode for.

Mennesker med velvilje og godhet tilbyr trygghet og vennskap med sympati uten fordommer av noe slag. Det gir trygghet og et godt læringsmiljø. Det motsatte er misunnelse og behovet for å bli beundret av et annet menneske. Misunnelse fører sjelden til utvikling for begge parter.

Det er av stor vikitghet at vi er ydmyke ovenfor andre kompetanse og muligheter. Ved å være litt beskjedne bereder vi grunnen for å både gi og ta i mot respekt. Vi skal gi anerkjennelse der det skal gis fremfor å være hovmodige og utrettelig glorifisere oss selv.

 

 

Utdanning til faglig leder av trafikkskole ved OsloMet-storbyuniversitetet

Interessen for utdanning til faglig leder av trafikkskole er stor. Dette fører til lange ventelister for de som ønsker utdanningen gjennomført i Norge. OsloMet har av denne grunn etablert studiet «Faglig leder av trafikkskole» med oppstart januar/februar 2020.

Av Kai A. Fegri

Studiet er godkjent av Statens vegvesen. Etter gjennomført studium skal studentene være i stand til å inneha en lederrolle i arbeidet med å legge til rette for en trafikkopplæring på høyest mulige nivå. Den kommende faglige lederen skal bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet ved å utvikle egen arbeidsplass som en lærende organisasjon. Grunnlaget for arbeidet er gitt i Trafikkopplæringsforskriftens paragraf 6-15, som stiller krav til utvikling, vedlikehold og samkjøring av undervisningsopplegg slik at det harmonerer med gjeldende forskrifter og læreplaner.

Faglig leder må besitte et bredt perspektiv på trafikkopplæringens og trafikkskolenes rolle ned tanke på samfunnets mangfold og myndighetenes visjon om null drepte og null hardt skadde i trafikken, 0-visjonen. Faglig leder må være dyktig på daglig drift, ledelse og kvalitetsutvikling av den faglige og pedagogiske kompetansen ved trafikkskolen.

I tillegg er det naturlig å utvikle kompetanse om økonomi, administrasjon og drifts- og utviklingsplan for egen virksomhet. Lederen skal også kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere veiledning av kollegiet, både individuelt og i gruppe, slik at forskrifter og læreplan ivaretas.

Faglig leders oppgaver og plikter er omfattende. Det er nok ikke alle som kan tilfredsstille kravspesifikasjonene til enhver tid. Det mest vesentlige grunnlaget vil være å stimulere til å etablere en lærende organisasjon som utvikler seg i takt med tiden. Til det behøves interessert og motiverte medarbeidere. Her gjelder det å oppdage og bruke nøklene for å nå inn til den enkelte lærer. Egentlig både faglig og personlig.

En læreres utfordring å nå frem til eleven. Også trafikklæreren kjenner på denne utfordringen. Elevforutsetningene er ulike, og det er krevende å tilpasse seg alle. I hvert fall samtidig. Elever med svake ferdigheter i norsk språk er en stor utfordring siden kommunikasjonen blir relativt enkel. Når kulturforskjeller kommer på toppen av dette kan det være vanskelig å få tilstrekkelig måloppnåelse. Trafikklæreren er en av yrkesgruppene som hyppigst kommer i kontakt med innvandrere på et tidlig stadium. Mange skal ha førerrett og mange skal i tillegg ha yrkesrett som yrkessjåfør. Derfor vil en av faglig leders oppgaver være å tilrettelegge for mangfoldet i opplæringen ved å følge opp lærernes kompetanse i undervisning av fremmedspråklige. Det kreves god kompetanse for å være en god og konstruktiv lærer i slike sammenhenger.

Faglig leder skal følge opp sine medarbeideres etiske sans. Dette temaet inneholder både faglige og personlige utfordringer hos både lærer og elev. Det er for eksempel et tema når trafikklæreren glir over i rollen som terapeut. Ved å sitte tett sammen i en lukket bil oppstår det ofte en viss fortrolighet, og da kan det komme frem opplysninger som ikke naturlig hører hjemme i trafikkopplæringen. Klare rutiner for hvor og hvordan det skal meldes fra er nødvendig, og det er faglig leder oftest skal være mottager av bekymringsmeldinger. På denne måten løftes ansvaret bort fra trafikklæreren til et nivå saken kan behandles profesjonelt.

En ansvarlig leder ved en trafikkskole bør være i stand til å utforme og formidle en strategi for virksomheten. Den bør inneholde mål og mening for driften og en handlingsplan for hvordan skolen har tenkt å komme dit. Oppmerksomhet på myndighetenes fokus på utvikling av forskrifter og krav samt prioriteringer er en naturlig forutsetning for dette utviklingsarbeidet.  Til dette behøves en oppmerksomhet på forskning i trafikksikkerhetsarbeidet, samt utvikling av Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Disse dokumentene legger føringer for trafikklærerens arbeid. Faglig leder bør, som en del av ledergruppen, initiere prosessen og inkludere sine medarbeidere i prosessen.

Gjennom diskusjoner og veiledning skal trafikklæreren videreutvikle sin kompetanse og bli i stand til å være med på å kvalitetssikre undervisningsplaner og skolens pedagogiske plattform ved å ha interesse for det etiske, psykologiske og pedagogiske grunnlaget for skolens drift.

Riktig lysbruk ved kjøring i mørket

Bruk fjernlyset!

Erfaringslæring i trafikklærerutdanningen

Erfaringslæring er en retning i pedagogikken som tar sikte på å sammenføre prosessene i undervisning og læring med vekt på følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter ved at de integreres. Dette er konfluent pedagogikk.

Konfluent pedagogikk er en arbeidsmetode som legger vekt på at alle prosesser i undervisning, læring og veiledning skal flyte sammen mot samme mål. De følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspektenes sammenheng er avhengige av at jeg bevisst og våkent velger hvilke mål disse skal flyte sammen mot. Dette er en forutsetning for at jeg selv leder prosessene slik at de faktisk flyter sammen.

Konfluent pedagogikk kalles også helhetspedagogikk og beskrives ofte som “å lære er å oppdage”.

Sammenflytende
Elementene flyter sammen