Sommerens publikasjoner fra prosjektet

I løpet av sommeren har prosjektet hatt to publikasjoner. Den første er av Karen Marie Eid Kaarby og Inger Marie Lindboe og tematiserer praksisperioder som læringsfellesskap. I introduksjonene til artikkelen skriver de:

Innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager (NFR 2016–2019) utgjør rammen omkring studien som presenteres her. Studien omhandler arbeid med å styrke læringsutbyttet i studentenes praksisperioder gjennom oppgaver som utvikles i fellesskap mellom en praksislærer og studenter. Studien indikerer at det finnes et stort potensial for felles læring ved å ta i bruk studenter og ansattes kompetanser og kunnskaper som grunnlag for oppgaver i praksisperioder. Praksis er en arena med uante muligheter for å utvikle læringsfellesskap mellom studenter, praksislærere og øvrige ansatte. Funnene peker tydelig i retning av at det å utvikle sin egen oppgave selv i samarbeid med en praksislærer, for deretter å gjennomføre den sammen med personalet ved praksisstedet, gir svært gode muligheter for at studenters arbeid kan ha betydning for arbeidsplassen og være til nytte.

Artikkelen er utgitt i artikkelsamlingen Thorsen, Kirsten Elisabeth; Michelet, Simon (Red.). Teoretiske og praktiske kunnskaper i lærerkvalifisering – sammenhenger og spenninger. Oslo: Universitetsforlaget.

Den andre artikkelen er skrevet av Anne Furu og Tove Lafton og tematiserer studenters erfaringslæring. Tittelen på artikkelen er Studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen – en problematisering av erfaringslæringens plass. I introduksjonen til artikkelen skriver de:

Artikkelen retter fokus mot begrepet erfaringslæring, for å undersøke studenters læringsutbytte i spenningsfeltet mellom teoretisk undervisning og praksis. Utdrag fra fokusgruppesamtaler, valgt ut gjennom tematisk analyse, danner utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike innganger til begrepet erfaringslæring kan skape mulighetsrom i møter med studenter som har rik praksiserfaring fra barnehagefeltet. I artikkelens teoretiske landskap beveger forfatterne seg fra Dewey, via Biesta og til Latour, for å utdype begrepet erfaringslæring. Lærerutdannere og studenters ideer om erfaringslæring og barnehagen som læringsarena problematiseres i lys av hva og hvordan kunnskapsressurser aktiveres i ulike praksiser. Avslutningsvis løftes noen dilemmaer som kan være fruktbare å problematisere for lærerutdanningene selv, i deres arbeid med læringsutbytte.

Artikkelen er publisert i Nordisk Barnehageforskning.

Vlog om videoveiledning

Et av delprosjektene i prosjektet har vært video som veiledningsgrunnlag. Erfaringene med å ta i bruk video av praksis-hendelser har vært gode, og både studenter og praksislærere melder om veiledningssamtaler som tar dem videre.

To av studentene, Camilla Hemmestad og Ann Kristine Johansen, har laget en vlog om video som veiledningsgrunnlag. Her forteller de om egne student-erfaringer.


Fra utdanningsbarnehager til universitetsbarnehager

Innovasjonsprosjektet er inne i sitt siste halvår med midler fra Forskningsrådet. Mye har vært gjort i disse årene, og en av de viktigste konsekvensene er at instituttet nå har satt i gang Universitetsbarnehager. De starter opp denne høsten, og i sommer hadde OsloMet en nyhetssak hvor de beskriver nettopp denne overgangen. I nyhetssaken kan du også lese litt mer om erfaringene som er gjort i prosjektet.

Vellykket konferanse på OsloMet 4. og 5. april 2019 – Dag 2

Mens dag 1 av delingskonferansen fokuserte mye på arbeidet som var blitt gjort i barnehagene var dag 2 i større grad rettet mot å trekke fram de overordnede erfaringene.

Åpning

Dag 2 ble åpnet med  et kulturelt innslag. 6 studenter fra 1.klasse arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning tok oss med inn i folkemusikkens verden. Med sanger som “Sulla meg litt”, “Hanen stend på stabburshella” og “Kjerringa med staven” rørte og begeistret de dagens tilhørere.

Videre fikk konferansen en hilsen fra rektor Curt Rice, som åpnet dag to ved å snakke om nærhet mellom arbeidsliv og universitet og OsloMets tanker om samarbeidet.

Deretter hadde vi gleden av å ønske velkommen Rebecca Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Borsch fortalte om prosjektet og om hvordan det inspirerte KDs arbeid.

Til slutt fikk vi en hilsen fra instituttet, ved instituttleder Mette Tollefsrud på BLU.

Nye innsikter om samhandling mellom læringsarenaer i utdanningen

Dagens første innlegg var fra prosjektgruppa, representert ved Førsteamanuensis Inger Marie Lindboe, prosjektleder, førstelektor Anne Furu, førstelektor Karen Marie Eid Kaarby og førsteamanuensis Tove Lafton. Innlegget tematiserte noen av de innsiktene som er framkommet til nå i prosjektperioden, med særlig vekt på likeverd og relasjoner. Presentasjonen kan du finne her.

Et eierperspektiv på barnehagene som aktører i utdanning

Eierne har vært aktive i prosjektet helt siden vi skrev søknaden. Robert Ullmann, daglig leder, stiftelsen KANVAS, Terje Paulsen Viggen, seksjonsleder oppvekst – barnehage, Bærum Kommune og Inger-Marit Andresen, spesialkonsulent barnehageavdelingen bydel Bjerke delte sine erfaringer med prosjektarbeidet i et eierperspektiv. Deres presentasjon kan du finne her.

Barnehagelæreren i spenningsfeltet mellom akademisk og praktisk kunnskap                                                                                      

rapporten barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv

Etter lunsj hadde vi gleden av å ønske velkommen førsteamanuensis Gerd Sylvi Steinnes fra Høgskulen i Volda. I denne sammenhengen representerte hun ekspertgruppa om barnehagelærerrollen, og tok oss med inn i en faglig presentasjon av hva som kan ligge i spenningsfeltet mellom akademisk og praktisk kunnskap.

 

 

Panelsamtale: Hvem kan utdanne barnehagelærere?

Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale. Panelet var satt sammen av ulike deltagere i barnehagelærerutdanningen og besto av: Tidligere leder for studentrådet ved BLU Lilly Kim, praksislærer Elisabeth Bohlin, Lønnås barnehage, instituttleder Mette Tollefsrud, BLU, daglig leder Robert Ullmann, KANVAS, Torunn Stornes, seksjonsleder oppvekst barnehage Bærum kommune, førsteamanuensis Inger Marie Lindboe, OsloMet, Rakel Andreassen Standal, styrer Brobekk barnehage.

Alle deltagerne fikk tre minutter hver til å gi en liten innledning før det ble åpnet for diskusjon om hvordan vi utdanner barnehagelærere og hvordan vi kan tenke annerledes i tiden framover. Salen ble også aktivert og det kom flere gode spørsmål fra deltagerne:

 

Vi takker for deltagelse og engasjement i to flotte dager, og ser fram til å jobbe videre med innholdet og samarbeidet.

 

Vellykket konferanse på OsloMet 4. og 5. april 2019 – Dag 1

Torsdag 4. og fredag 5.april arrangerte innovasjonsprosjektet delingskoferanse på OsloMet. Vi hadde 135 deltagere fra både barnehager, Høgskoler og Universiteter og myndighetene. Konferansen ble innledet med å introdusere prosjektet. Det gjorde vi ved å vise en digital fortelling om prosjekt Utdanningsbarnehager.

Fortellingen er produsert av prosjektdeltagere tilsatt ved OsloMet. For å gi innsyn i barnehagenes opplevelse av prosjektet så presenterte Høvik barnehage “eventyret om å være en Utdanningsbarnehage”. Deretter tok prosjektleder Inger Marie Lindboe over, og ga en innføring i hva og hvordan prosjektet har jobbet med og lagt vekt på fram til nå.

Rom for refleksjon, med handlingskompetanse i sentrum

Hanne Kolnes Williams, styrer Midtstuen Kanvas-barnehage og førsteamanuensis Tove Lafton, OsloMet var ansvarlig for det første faglige innlegget. Med utgangspunkt i video som veiledning, og kompetanseutvikling både i personalgrupper og hos studenter, snakket de om betydning av refleksjon både i handling og i tanke. Presentasjonen kan du finne her.

 Å samarbeide om forskning og utvikling

Neste par ut var Tove Elisabeth Strøm, styrer Sletta barnehage og førstelektor Karen Marie Eid Kaarby, OsloMet. De tematiserte hvordan Universitetet og barnehagene kan samarbeide om forskning og utviklingsarbeid, basert på et pågående prosjekt i bydel Bjerke. Presentasjonen kan du finne her.

Videre delte vi oss i tre sesjoner, og deltagerne valgte selv hvem de ville følge.

Sesjon 1: Styrernettverk som ressurs i utvikling av barnehagens innhold

Tove Elisabeth Strøm, styrer Sletta barnehage, Anne Karin Frivik, tidligere styrer Brobekk barnehage og Anne Christin Aastad, styrer Bjerkedalen barnehage tematiserte hvordan nettverksarbeid har betydning for endrings- og utviklingsarbeid i barnehagene. Presentasjonen kan du finne her: styrernettverk som ressurs bydel bjerke

Sesjon 2: Aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen

Gunn Årdal, styrer Hundsund barnehage, Mette Rustad, styrer Høvik barnehage og førstelektor Anne Furu, OsloMet presenterte aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen. Innlegget ga et godt blikk i hvordan samme arbeidsmåte virker ulikt i ulike barnehager. Presentasjonen kan du finne her

Sesjon 3: Barnehagelærerens profesjonelle standarder

Vi har i tidligere innlegg på bloggen vist fram prosjektet profesjonelle standarder. Øivind Hornslien, styrer og Ida Christine Flaten, pedagogisk leder, i Betha Thorsen Kanvas-barnehage, ga oss en innføring i standardene og i hvordan de arbeider med dem. Presentasjonen kan du finne her.

 Studenter som ressurs og inspirasjon i barnehagens faglige utvikling

Dag 1 ble avsluttet med et felles innlegg av Unn Tonje Mostad, styrer Lønnås barnehage, praksislærer Caroline Samuelsen, Brobekk barnehage, førsteamanuensis Inger Marie Lindboe og førstelektor Karen Marie Eid Kaarby, OsloMet. Sammen viste de oss hvordan vi kan tenke om studenter som ressurser i barnehagens arbeid med organisasjonsutvikling. Presentasjonen finner du her.

 Dag 1 av konferansen ble avsluttet med tapas. Sammen med maten ble det mange gode samtaler om dagens innhold.

Velkommen til konferanse i april

Torsdag 4. og fredag 5.april arrangerer vi nasjonal konferanse på OsloMet. Konferansen vil formidle erfaringer fra prosjektet fram til nå, og du kan se mer om innholdet her

Torsdagen har hovedsakelig barnehagen som målgruppe, og vil ha tematikk som er særlig egnet for barnehager som jobber med å videreutvikle seg som lærende organisasjoner. Fredagen er for alle, med hovedmålgruppe utdanning, eiere og politisk/statlig ledelse.

Det blir et variert og spennende program, og du kan melde deg på ved å gå inn her. Der finner du også detaljer om programmets innhold. Prisen er kr 350 for begge dager, og kroner 200 hvis du vil delta kun en dag.

Velkommen til konferanse!

 

Skriveseminar i novemberlys

Mandag 26 og tirsdag 27 november har prosjektet hatt skriveseminar. Totalt 18 prosjektdeltakere har vi vært i tallet. Både Universitetet, eierne, pedagogiske ledere, styrere og studenter har vært representert. Målet har vært å jobbe fram overskrifter og disposisjoner til tekster som dokumenterer hva vi har jobbet med i prosjektet.

Vi startet mandagen med en felles skriveøkt. Karen Marie ledet oss gjennom prosessen hvor hver enkelt utviklet mål og struktur for egen tekst. Deretter har vi jobbet individuelt og i grupper med å videreutvikle tekstene, og vi har hatt jevnlige samlinger med alle for å sjekke ut status.

Energien og engasjementet i gruppa lover godt for publikasjonene som skal komme. Formen på publikasjonene er ennå ikke klare, men vi har som målsetting at de skal være åpne og tilgjengelige via nettet.

Høsten 2018 er i gang

Høsten 2018 blir spennende for prosjektet. Vi har flere aktiviteter i gang, og presenterer dem kort her. Det vil komme utdypende innlegg om de ulike aktivitetene i løpet av høsten.

Seminar med presentasjon av alle prosjekt-barnehagene

Torsdag 13.september samles representanter for alle barnehagene som har vært med i Utdanningsbarnehage-prosjektet. Denne gangen vil dialogkonferansen ha en annen form enn tidligere. Barnehagene er invitert til å presentere et aspekt ved egen institusjon de selv anser som viktig i arbeidet med å være i stadig utvikling. De skal også sette ord på hva i egen praksis som gjør dem særlig egnet til å være en samarbeidsbarnehage i forsknings og utviklingsprosjekter. Invitasjon til dialogseminar september 2018 gikk ut til alle deltagerne før sommeren, og vi ser fram til å høre hva de bringer med seg.

Implementering av erfaringer fra prosjektet i utdanningen

Vi har fram til nå jobbet med to delprosjekter som særlig retter seg mot studenters praksisperioder. I perioden våren 2017 til og med våren 2018, har studenter i utdanningsbarnehager prøvd ut åpne oppgaver og video som veiledningsgrunnlag. Studieåret 2018/2019 vil vi jobbe med å implementere erfaringer fra disse to prosjektene i utdanningen.

Åpne oppgaver

Oppgaver til studenters praksisperioder baserer seg på læringsutbyttebeskrivelser og innhold i emnene studentene er inne i. Tradisjonelt er de utformet av faglærere ved Universitetet, men innspill fra studenter og praksislærere. I prosjektet åpne oppgaver jobber vi med  at studenter og praksislærer sammen definerer hvilke områder det er relevant for studenten å jobbe videre med i praksisperioden. I utformingen skal de ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser og innhold i emnet, sammen med studentens eget læringsbehov sett i lys av tidligere erfaring og kunnskap og barnehagens forutsetninger. Dette skaper praksisperioder som er mindre ensartet, men som i større grad tar høyde for individuelle forutsetninger og behov.

Erfaringer så langt viser at studentene opplever økt læringsutbytte i periodene og at praksislærerne får økt engasjement i studentenes læringsprosesser. Inneværende studieår skal åpne oppgaver jobbes med som form for innhold i praksisperioden til studenter i 2.klasse på deltidsutdanningen. Karen Marie og Inger Marie leder arbeidet.

Video som veiledningsgrunnlag 

En viktig del av studenters praksisperioder er veiledning. Veiledningen skal støtte studentene i å gjennomføre praksisperiodens innhold og de daglige arbeidsoppgavene i barnehagen. Den skal også tematisere læringsutbytter som kan overføres til andre aspekter av profesjonsutøvelsen. Inspirert av Bjørndal og Mathisen (2012) sitt arbeid med nettbrett som verktøy i veiledning, har delprosjektet jobbet med at studentene har gjort opptak av egen praksis og at filmen har dannet utgangspunkt for veiledningssamtalen. Studenter som har vært sammen i praksisperioden har samarbeidet om filmingen og vært til stede i hverandres veiledningssamtaler.

                            å delta i hverandres profesjonsutvikling

Erfaringer så langt viser at studentene rapporterer om stort læringsutbytte. De peker på hvordan det å se seg selv handle i en situasjon gir helt andre muligheter for innholdet i veiledningen enn det å skulle rapportere eller beskrive en hendelse de har vært delaktige i. De melder også om at deltagelse i hverandres diskusjoner og refleksjoner er meningsfullt.

I studieåret 2018/2019 skal veiledningsformen introduseres for alle studenter i 2.klasse ablu og 2.klasse heltid. Tove Lafton leder arbeidet.

Praksislæreres tilgang til og deltagelse i studiets læringsplattform

Med ny læringsplattform, Canvas, åpner det seg muligheter for at praksislærere kan får tilgang til studentenes læringsplattform. Så snart løsningen er på plass vil et utvalg praksislærere fra utdanningsbarnehagene teste ut hvordan en slik tilgang kan brukes. Noen av spørsmålene vi vil se på sammen er: Hva slags innhold er det smart å ha tilgang til? Hvordan kan plattformen fungere som et verktøy som styrker studenters profesjonslæring?

Tidsrammen for videre implementering vil avhenge av når den tekniske løsningen er på plass, men vi håper å prøve ut samarbeidet med en større gruppe praksislærere i løpet av året. Tove Lafton leder arbeidet

Rekruttering til fremtidige utdanningsbarnehager

Denne høsten starter også rekrutteringen av barnehager til OsloMets etablering av Utdanningsbarnehager som en del av ordinær drift. Tidsplan for arbeidet er klart, det som står igjen er å samle en del av erfaringene fra prosjektet for å sikre en best mulig implementering. I det arbeidet vil vi ha to viktige møteplasser.

Arbeidssseminar for prosjektgruppen ved BLU

Tidlig i september samles prosjektgruppen ved BLU for å systematisere erfaringer og kunnskaper så langt i arbeidet med Utdanningsbarnehager. Innholdet systematiseres under overskrifter som sees som viktige for å sikre et likeverdig samarbeid i framtiden. Arbeidet skal resultere i en intern arbeidsrapport, og det ledes av Anne Furu.

Dialogkonferanse med alle grupper i november

Sentrale deltagere i en framtidig ordning møtes til dialogkonferanse i november, hvor vi tar utgangspunkt i den interne arbeidsrapporten. Målet med dagen er å få inn alle deltagernes synspunkter på rapporten, og å definere viktige fokusområder i tiden framover. Deltagere på konferansen vil være studenter, praksislærere, praksisadministrasjonen, faglige praksiskoordinatorer, faglærere, eiere, ledere, samarbeidspartnere og prosjektgruppen. Arbeidet ledes av Anne Furu.

Totalt sett vil arbeidet danne grunnlag for endelige rutiner for samhandling mellom universitetet og barnehagene.

Planer for publisering

Som en del av arbeidet med innovasjonen dokumenters arbeidet i ulike former. Vi jobber for tiden sammen med å lage rammeverket for en felles bok som kan tematisere viktige aspekter og funn vi har gjort oss i prosjektet. Mer info kommer ettersom planene tar form.

 

 

Møte i Kunnskapsdepartementet

I dag, onsdag 13.6, har prosjektgruppen vært på besøk i kunnskapsdepartementet, KD. Det var stor interesse for prosjekt utdanningsbarnehager i KD, og vi møtte om lag 20 interesserte ansatte som på forskjellige måter er opptatt av utdanning og partnerskap.

Bakgrunn for prosjektet

Mette Tollefsrud, instituttleder på barnehagelærerutdanningen, fortalte om ideen til prosjektet. Hun vektla hvordan endringer i strukturer, forflytninger av ansvar og nye møteplasser har potensiale til å videreutvikle og skape nye praksiser. I møter mellom praksisfeltet og Universitetet er vi sammen om å utdanne barnehagelærere. Det krever møter, diskusjoner, uenighet og raushet å bli kjent på tvers av organisasjonskulturer, noe Mette understreket i sitt innlegg.

Innovasjonsprosjektet utdanningsbarnehager

Inger Marie Lindboe fulgte opp og presenterte selve innovasjonsprosjektet. Hun understreket hvordan kvalitet i utdanning og kvalitet i praksisfeltet henger sammen. For å sikre sammenheng jobber prosjektet for å finne nye måter å samhandle på, og derigjennom skape mer likeverdige fellesskap.Likeverdet ligger i at vi samarbeider likeverdig om det vi har felles.  Arbeidet med å skape et vi, og et ikke et de og vi, har vært viktig. Både utdanningen og barnehagene forplikter seg i dette samarbeidet.

Inger Marie tok deltagerne gjennom prosessen i prosjektet til nå. Et likeverdig partnerskap  krever en forståelse av at vi sammen utgjør utdanningen, og at barnehagene og praksislærerne også må se på seg selv som lærerutdannere.

Utfordringer er det også nok av i et samarbeid som dette. Blant annet tematiserte Inger Marie hvor krevende det er å anerkjenne hverandres kunnskap når vi står i to ulike kulturer, og at det ligger utfordringer i å skape bærekraftige praksiser innenfor den rammen deltagerne har til rådighet.

For å illustrere hvilke innovasjoner som er satt i gang ble de fire delprosjektene presentert. Inger Marie understreket hvordan de ulike prosjektene henger sammen og griper inn i hverandre.

Resultater til nå

Prosessorienterte oppgaver i praksis har gitt studentene mer autentisk profesjonslæring. Oppgaver utviklet basert på studentenes individuelle læringsbehov sett i relasjon til barnehagens aktuelle praksis har bidratt til økt motivasjon og økt læringsutbytte hos studentene.

Studenters læringsutbytte er også økt med bruk av video i veiledning. Videoen gir studenter mulighet til  å se både seg selv og konteksten rundt seg på nye måter. Arbeidsmetoden gir også studentene mulighet til å involvere hverandre mer i hverandres læringsprosesser.

I utvikling av strukturer for refleksjon i barnehagene har de 9 barnehagene jobbet systematisk. De ansatte melder om økt bevissthet om faglig utvikling og et sterkt engasjement. Systematikken og synliggjøringen av hvem de er pedagogisk og faglig i møter med studentene har vært viktig for utdanningsbarnehagene. Delprosjekt 1 har utviklet profesjonelle standardene som også er tenkt brukt inn i barnehagenes refleksjonsarbeid.

Innspill fra eierne

Vi hadde med oss representanter fra hver av de tre partnerne, Bærum, Bjerke og Kanvas.

Terje Viggen, fra Bærum kommune, innledet med å trekke fram erfaringene barnehagene har gjort seg i samarbeidet med OsloMet. At alle de ansatte i barnehagen opplever seg som bidragsytere i praksisopplæringen sees som positivt.

Terje forteller om Bærums erfaringer

I tillegg har alle barnehagene blitt utfordret til å sette ord på hvem de er, og hva de jobber med. I utdanningsbarnehagene får studentene erfaringer i relasjonskompetanse, som er en viktig del av barnehagelærerens profesjonskompetanse. Dialog og møter er et håndverk som må læres. En utfordring ligger imidlertid i ansvarsfordeling. Barnehagene skal være likeverdige, men det innebærer at oppgavene som som følger det å være utdanningsbarnehage kommer på toppen av det viktige arbeidet med å ta vare på barna. Til det trengs det ressurser.

Inger Marit formidler bydel Bjerke sine erfaringer

Inger Marit fra bydel Bjerke understreket betydningen av nettverk for styrere lokalt, det er alfa og omega for å gjøre prosjektet bærekraftig. Lokale nettverk mellom praksislærere har også vist seg nyttig, for å dele erfaringer og kunnskap. Barnehagene i prosjektet fremstår som tydeligere læringsarenaer enn de gjorde tydeligere, og hele barnehagen er involvert.  Dette har kommet i stand blant annet gjennom dialogen og møtene vi har hatt i prosjektet.

 

Robert fra Kanvas fokuserte særlig på det overordnede nivået, og fokuserte på viktigheten av å bidra til å utdanne barnehagelærere av høy kvalitet.

Robert satte ord på noen overordnede perspektiver fra eiersiden

Distribuert utdanning, ved at studenter er store deler av utdanningen sin i praksis, innebærer risiko. Dette krever verktøy som gjør at det blir en form for progresjon i utdanningen. De profesjonelle standardene kan være et godt verktøy for å undersøke studentenes kommende rolle som barnehagelærer. Robert fortalte også hvordan Kanvas jobber for å oppskalere i egen virksomhet, ved blant annet å ta i bruk de profesjonelle standardene i sine 64 barnehager.Bred i

Dialog

Den siste delen av møtet brukte vi til dialog mellom prosjektdeltakerne og representantene fra KD. Temaer som ble drøftet var:

  • Bred involvering fra eiere, styrere og praksislærere er et stikkord for implementering videre.
  • Potensialer og begrensinger i det å se studentene som med-utviklere av utdanningen.
  • Hvordan sikre overføring av kunnskap til andre som underviser i UH?
  • Hvordan sikre at deltagende barnehager får noe tilbake, ved at forskningsvirksomheten ved Universitetet skrus slik at det blir dialog og at også Universitetet utvikler seg?
  • I det store bildet, for å utvikle skoler og barnehager, er dette det viktigste? I tråd med strategi 2025? Er det noen rammer som KD setter, som må endres?
  • Dimensjonering av midler er et spørsmål som kommer opp.

Avslutningsvis var Mette tydelig på at rammer er viktig, og at barnehagen i likhet med grunnskolen, trenger økonomiske insentiver. Det har vært repeterende forskning i 30 år, og vi må nå finne sammen for å utvikle kunnskap. Derfor er arbeid som dette svært viktig. Samfunnsmandatet til profesjonsutdanningen er annerledes enn mandatet til de klassiske Universitetene. Robert understreker at et slikt samarbeid kan generere mye kunnskapsutvikling også i barnehagene. Oppfordrer KD til å stille krav til kompetanse hos praksislærere og rammer inn krav til Utdanningsbarnehager.

Et innholdsrikt møte i KD er gjennomført

 

 

VÅREN 2018 – i korte trekk

Våren 2018 har vært innholdsrik i prosjektet, og her presenterer vi noen av høydepunktene.

Round-table discussion på NERA 2018

I år ble NERA-konferansen arrangert på Universitetet i Oslo. Årets tema var Educational Research: Boundaries, Breaches and Bridges. Et tema som var midt i blinken for vårt prosjekt. Du kan lese mer om konferansen på nettsidene.

Vi meldte oss på som gruppe og skrev i abstraktet vårt at vi ønsket round-table-discussion. Denne formen skiller seg fra klassiske presentasjoner. I roundtable holder vi en kort innledning, før vi sammen med deltagerne diskuterer prosjektets status og veien videre. Presentasjonen vi innledet med finner du her.

I diskusjonen hadde vi særlig fokus på to spørsmål:

  1. Hvordan implementere et slikt prosjekt innenfor de rammene og ressursene vi har pr i dag?
  2. Hvordan oppskalere?

Diskusjonen ble fruktbar, og vi tar med oss mange viktige momenter videre i arbeidet.

Utvikling av visjon

Prosjektet har utviklet visjonen:

Mer om arbeidsprosessene finner du under om prosjektet i menyen.

Felles personalmøte

I mai avholdt vi felles personalmøte for alle barnehagene involvert i prosjektet. Du kan lese mer om innholdet på siden under om prosjektet. 

Videre arbeid med åpne oppgaver

Inger Marie og Karen Marie har jobbet videre med åpne oppgaver i praksis. Stadig flere studenter, praksislærere og lærere involveres, og studentene uttaler at det er stort læringsutbytte i oppgavene. Praksislærerne er særlig positive til at innholdet i praksisperioden nå kobles tett til studentens utgangspunkt og barnehagens praksiser og arbeidsmetoder.

Delprosjekt fire – om teknologi som støtte i veiledning og dialog

Våren 2018 ble første lille oppskalering gjort for prosjektet video som veiledningsgrunnlag. Studenter og praksislærere i 2.ablu og 2.deltid fikk en introduksjon til hvordan de kunne gjennomføre veiledning i forkant av praksisperioden. Deretter tok de i bruk barnehagens eget utstyr i gjennomføring av veiledningen. Mer oppdatert info kommer, men oppsummering fra både praksislærere og studenter viser at de er begeistret.

Delprosjektet har også jobbet videre med samhandling på digitale flater. Her har vi faset ut Yammer, det viste seg å være et lite egnet verktøy. OsloMet innfører ny læringsplattform, Canvas, fra høsten 2018. Her jobber vi nå tett med studieledelsen for å sikre at praksislærere kan få tilgang til emnekart for praksis. Vi ser også på hvilke muligheter som ligger i læringsplattformer for dialog og samarbeid.

Avtaler og implementering av ordningen

Delprosjekt 2 har jobbet tett med partene i barnehagene og i utdanningen, og vi ser nå konturene av en avtale. Dette arbeidet fortsetter i studieåret 2018/2019, og målet er å gå fra prosjekt til implementering høsten 2019.

Mer oppdatert info og status om alle delprosjektene vil legges ut i løpet av juni måned.