Møte i Kunnskapsdepartementet

I dag, onsdag 13.6, har prosjektgruppen vært på besøk i kunnskapsdepartementet, KD. Det var stor interesse for prosjekt utdanningsbarnehager i KD, og vi møtte om lag 20 interesserte ansatte som på forskjellige måter er opptatt av utdanning og partnerskap.

Bakgrunn for prosjektet

Mette Tollefsrud, instituttleder på barnehagelærerutdanningen, fortalte om ideen til prosjektet. Hun vektla hvordan endringer i strukturer, forflytninger av ansvar og nye møteplasser har potensiale til å videreutvikle og skape nye praksiser. I møter mellom praksisfeltet og Universitetet er vi sammen om å utdanne barnehagelærere. Det krever møter, diskusjoner, uenighet og raushet å bli kjent på tvers av organisasjonskulturer, noe Mette understreket i sitt innlegg.

Innovasjonsprosjektet utdanningsbarnehager

Inger Marie Lindboe fulgte opp og presenterte selve innovasjonsprosjektet. Hun understreket hvordan kvalitet i utdanning og kvalitet i praksisfeltet henger sammen. For å sikre sammenheng jobber prosjektet for å finne nye måter å samhandle på, og derigjennom skape mer likeverdige fellesskap.Likeverdet ligger i at vi samarbeider likeverdig om det vi har felles.  Arbeidet med å skape et vi, og et ikke et de og vi, har vært viktig. Både utdanningen og barnehagene forplikter seg i dette samarbeidet.

Inger Marie tok deltagerne gjennom prosessen i prosjektet til nå. Et likeverdig partnerskap  krever en forståelse av at vi sammen utgjør utdanningen, og at barnehagene og praksislærerne også må se på seg selv som lærerutdannere.

Utfordringer er det også nok av i et samarbeid som dette. Blant annet tematiserte Inger Marie hvor krevende det er å anerkjenne hverandres kunnskap når vi står i to ulike kulturer, og at det ligger utfordringer i å skape bærekraftige praksiser innenfor den rammen deltagerne har til rådighet.

For å illustrere hvilke innovasjoner som er satt i gang ble de fire delprosjektene presentert. Inger Marie understreket hvordan de ulike prosjektene henger sammen og griper inn i hverandre.

Resultater til nå

Prosessorienterte oppgaver i praksis har gitt studentene mer autentisk profesjonslæring. Oppgaver utviklet basert på studentenes individuelle læringsbehov sett i relasjon til barnehagens aktuelle praksis har bidratt til økt motivasjon og økt læringsutbytte hos studentene.

Studenters læringsutbytte er også økt med bruk av video i veiledning. Videoen gir studenter mulighet til  å se både seg selv og konteksten rundt seg på nye måter. Arbeidsmetoden gir også studentene mulighet til å involvere hverandre mer i hverandres læringsprosesser.

I utvikling av strukturer for refleksjon i barnehagene har de 9 barnehagene jobbet systematisk. De ansatte melder om økt bevissthet om faglig utvikling og et sterkt engasjement. Systematikken og synliggjøringen av hvem de er pedagogisk og faglig i møter med studentene har vært viktig for utdanningsbarnehagene. Delprosjekt 1 har utviklet profesjonelle standardene som også er tenkt brukt inn i barnehagenes refleksjonsarbeid.

Innspill fra eierne

Vi hadde med oss representanter fra hver av de tre partnerne, Bærum, Bjerke og Kanvas.

Terje Viggen, fra Bærum kommune, innledet med å trekke fram erfaringene barnehagene har gjort seg i samarbeidet med OsloMet. At alle de ansatte i barnehagen opplever seg som bidragsytere i praksisopplæringen sees som positivt.

Terje forteller om Bærums erfaringer

I tillegg har alle barnehagene blitt utfordret til å sette ord på hvem de er, og hva de jobber med. I utdanningsbarnehagene får studentene erfaringer i relasjonskompetanse, som er en viktig del av barnehagelærerens profesjonskompetanse. Dialog og møter er et håndverk som må læres. En utfordring ligger imidlertid i ansvarsfordeling. Barnehagene skal være likeverdige, men det innebærer at oppgavene som som følger det å være utdanningsbarnehage kommer på toppen av det viktige arbeidet med å ta vare på barna. Til det trengs det ressurser.

Inger Marit formidler bydel Bjerke sine erfaringer

Inger Marit fra bydel Bjerke understreket betydningen av nettverk for styrere lokalt, det er alfa og omega for å gjøre prosjektet bærekraftig. Lokale nettverk mellom praksislærere har også vist seg nyttig, for å dele erfaringer og kunnskap. Barnehagene i prosjektet fremstår som tydeligere læringsarenaer enn de gjorde tydeligere, og hele barnehagen er involvert.  Dette har kommet i stand blant annet gjennom dialogen og møtene vi har hatt i prosjektet.

 

Robert fra Kanvas fokuserte særlig på det overordnede nivået, og fokuserte på viktigheten av å bidra til å utdanne barnehagelærere av høy kvalitet.

Robert satte ord på noen overordnede perspektiver fra eiersiden

Distribuert utdanning, ved at studenter er store deler av utdanningen sin i praksis, innebærer risiko. Dette krever verktøy som gjør at det blir en form for progresjon i utdanningen. De profesjonelle standardene kan være et godt verktøy for å undersøke studentenes kommende rolle som barnehagelærer. Robert fortalte også hvordan Kanvas jobber for å oppskalere i egen virksomhet, ved blant annet å ta i bruk de profesjonelle standardene i sine 64 barnehager.Bred i

Dialog

Den siste delen av møtet brukte vi til dialog mellom prosjektdeltakerne og representantene fra KD. Temaer som ble drøftet var:

  • Bred involvering fra eiere, styrere og praksislærere er et stikkord for implementering videre.
  • Potensialer og begrensinger i det å se studentene som med-utviklere av utdanningen.
  • Hvordan sikre overføring av kunnskap til andre som underviser i UH?
  • Hvordan sikre at deltagende barnehager får noe tilbake, ved at forskningsvirksomheten ved Universitetet skrus slik at det blir dialog og at også Universitetet utvikler seg?
  • I det store bildet, for å utvikle skoler og barnehager, er dette det viktigste? I tråd med strategi 2025? Er det noen rammer som KD setter, som må endres?
  • Dimensjonering av midler er et spørsmål som kommer opp.

Avslutningsvis var Mette tydelig på at rammer er viktig, og at barnehagen i likhet med grunnskolen, trenger økonomiske insentiver. Det har vært repeterende forskning i 30 år, og vi må nå finne sammen for å utvikle kunnskap. Derfor er arbeid som dette svært viktig. Samfunnsmandatet til profesjonsutdanningen er annerledes enn mandatet til de klassiske Universitetene. Robert understreker at et slikt samarbeid kan generere mye kunnskapsutvikling også i barnehagene. Oppfordrer KD til å stille krav til kompetanse hos praksislærere og rammer inn krav til Utdanningsbarnehager.

Et innholdsrikt møte i KD er gjennomført

 

 

VÅREN 2018 – i korte trekk

Våren 2018 har vært innholdsrik i prosjektet, og her presenterer vi noen av høydepunktene.

Round-table discussion på NERA 2018

I år ble NERA-konferansen arrangert på Universitetet i Oslo. Årets tema var Educational Research: Boundaries, Breaches and Bridges. Et tema som var midt i blinken for vårt prosjekt. Du kan lese mer om konferansen på nettsidene.

Vi meldte oss på som gruppe og skrev i abstraktet vårt at vi ønsket round-table-discussion. Denne formen skiller seg fra klassiske presentasjoner. I roundtable holder vi en kort innledning, før vi sammen med deltagerne diskuterer prosjektets status og veien videre. Presentasjonen vi innledet med finner du her.

I diskusjonen hadde vi særlig fokus på to spørsmål:

  1. Hvordan implementere et slikt prosjekt innenfor de rammene og ressursene vi har pr i dag?
  2. Hvordan oppskalere?

Diskusjonen ble fruktbar, og vi tar med oss mange viktige momenter videre i arbeidet.

Utvikling av visjon

Prosjektet har utviklet visjonen:

Mer om arbeidsprosessene finner du under om prosjektet i menyen.

Felles personalmøte

I mai avholdt vi felles personalmøte for alle barnehagene involvert i prosjektet. Du kan lese mer om innholdet på siden under om prosjektet. 

Videre arbeid med åpne oppgaver

Inger Marie og Karen Marie har jobbet videre med åpne oppgaver i praksis. Stadig flere studenter, praksislærere og lærere involveres, og studentene uttaler at det er stort læringsutbytte i oppgavene. Praksislærerne er særlig positive til at innholdet i praksisperioden nå kobles tett til studentens utgangspunkt og barnehagens praksiser og arbeidsmetoder.

Delprosjekt fire – om teknologi som støtte i veiledning og dialog

Våren 2018 ble første lille oppskalering gjort for prosjektet video som veiledningsgrunnlag. Studenter og praksislærere i 2.ablu og 2.deltid fikk en introduksjon til hvordan de kunne gjennomføre veiledning i forkant av praksisperioden. Deretter tok de i bruk barnehagens eget utstyr i gjennomføring av veiledningen. Mer oppdatert info kommer, men oppsummering fra både praksislærere og studenter viser at de er begeistret.

Delprosjektet har også jobbet videre med samhandling på digitale flater. Her har vi faset ut Yammer, det viste seg å være et lite egnet verktøy. OsloMet innfører ny læringsplattform, Canvas, fra høsten 2018. Her jobber vi nå tett med studieledelsen for å sikre at praksislærere kan få tilgang til emnekart for praksis. Vi ser også på hvilke muligheter som ligger i læringsplattformer for dialog og samarbeid.

Avtaler og implementering av ordningen

Delprosjekt 2 har jobbet tett med partene i barnehagene og i utdanningen, og vi ser nå konturene av en avtale. Dette arbeidet fortsetter i studieåret 2018/2019, og målet er å gå fra prosjekt til implementering høsten 2019.

Mer oppdatert info og status om alle delprosjektene vil legges ut i løpet av juni måned.

 

 

 

Nettverkssamling for barnehagelærerutdanninger som jobber med Utdanningsbarnehager

Onsdag 29. november arrangerte innovasjonsprosjektet «Utdanningsbarnehager» en nettverkssamling for representanter fra landets barnehagelærerutdanninger. Ni utdanninger var representert med i alt 24 deltakere. Ytterligere to utdanninger har meldt interesse for videre deltakelse i et nettverk. Initiativet til å opprette et nettverk anses av prosjektgruppen å være et viktig incitament for videreutvikling av kvaliteten i den fremtidige barnehagelærerutdanningen.

Nettverkssamlingen fant sted på Radisson Blu Plaza hotell i Oslo. Den ble økonomisk støttet av Norsk Forskningsråd. Prosjekt «Utdanningsbarnehager» har etter hvert fått verdifulle erfaringer som kan deles og brukes som grunnlag å bygge videre på for dem som er i ferd med å starte opp liknende prosjekter, noe også Forskningsrådet vektla i tildelingen av støtte.

Innledning til dagen ved Kunnskapsdepartementet

Seniorrådgiver Liv Dyrdal i Kunnskapsdepartementet innledet seminaret med informasjon om bakgrunn og begrunnelser for mål og innsatsområder i Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet 2017).  I innledningen viste hun blant annet til strategiens fastsetting av fire hovedmål for perioden:

  • Studieprogrammer som er faglig krevende og givende
  • Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer
  • Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehage- sektoren og skolesektoren
  • Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren

Målene skal nås gjennom lokale tiltak som universitetene, høyskolene, og barnehage- og skolesektoren selv tar initiativ til.  Strategiplanen viser til tre hovedutfordringer:

  1. Praksisrelevans
  2. Forskningsforankring
  3. Tverrfaglig samarbeid

Dette er utfordringer som er høyst relevante å se i sammenheng med utvikling av utdanningsbarnehager og et tettere samarbeid med praksisfeltet.

Erfaringsutveksling på tvers av utdanningsinstitusjonene

I erfaringsutvekslingsseminaret arbeidet vi først i grupper på tvers av lærerutdanningene der vi oppfordret til å diskutere oss fram til en visjon for utvikling av utdanningsbarnehager. Diskusjonen ble visualisert ved bruk av fargerike tusjer og presentert i plenum. Målet var å bli kjent med hverandres utgangspunkt og ideer, og å synliggjøre mulige retninger for fremtidige utdanningsbarnehageprosjekter.

presentasjon etter gruppearbeidet                 

 Presentasjonene igangsatte umiddelbart dialog, kommentarer og refleksjoner.

  • Hva vi skal kalle de utvalgte barnehagene ble belyst, og i tråd med Liv Dyrdal sitt innlegg, konkluderte vi med at det ikke var så nøye hva vi kaller de utvalgte barnehagene så langt. Etter hvert blir det kanskje vedtatt et navn som skal gjelde alle.
  • I tilknytning til diskusjoner om a- og b- barnehager ytret flere at det blir sentralt å fremheve intensjonen med etablering av utdanningsbarnehager. Det handler om at enkelte praksisbarnehager inngår i et tett partnerskap med utdanningsinstitusjonen med intensjon om å samarbeide om en videre kvalifisering av utdanningen.
  • Utvelgelsen av barnehager bør foregå ved utlysning og vurderes etter visse kriterier. I tråd med erfaringer fra innovasjonsprosjektet ved HiOA kan kriteriene med fordel utvikles i samarbeid med representanter fra både praksisbarnehager, utdanningsinstitusjonen og studenter, og det gjelder å ta seg god tid i dette arbeidet. Det gjelder å etablere innenfraperspektiver for å skape kollektive eierforhold.
  • Det bør være et mål at det skal være attraktivt å være utdanningsbarnehage – de utvalgte barnehagene skal være eksemplariske som organisasjoner for læring og framstå som barnehager for fremtiden.
  • Det ble belyst hvor mange barnehager utdanningsinstitusjonen kan greie å håndtere
  • Det ble uttrykt behov for statlige ressurser til utvikling og drift av utdanningsbarnehager.

Videre tanker om nettverket

Det neste temaet på programmet var diskusjoner om vi ønsker å videreføre et nettverk rundt arbeidet med etablering av utdanningsbarnehager, og hvordan et slikt arbeid kan organiseres og gjennomføres. Det var kollektiv interesse for å videreføre liknende nettverksmøter for å kunne dele erfaringer, få ideer og kjenne støtte. Til spørsmål om hvordan nettverksarbeidet kan arte seg, ble det fremmet ulike forslag.

Vi ble enige om å møtes til et liknende arbeidsseminar i Oslo i slutten av november 2018. Prosjektgruppen ved HiOA tar ansvar for innkalling og oppfølging.

Evaluering av nettverkssamling

For de fleste var seminarformen godt egnet i dette første møtet, fordi deltagerne primært var opptatt av å lytte til erfaringer fra dem som er i gang med å utvikle og drive utdanningsbarnehage-prosjekter. De fleste deltakerne var i oppstartsfasen. Stemningen var god, deltakerne var positive og aktive, og det ble uttrykt tilfredshet over at seminaret ble holdt på et sted så sentralt plassert med hensyn til kommunikasjon fra alle kanter av landet.

Profesjonelle standarder

Arbeidet i delprosjekt 4 om profesjonelle standarder har denne høsten resultert i en artikkel i Første Steg nr 4/2017 (https://www.utdanningsnytt.no/forste-steg/) . Artikkelen er skrevet av deltagerne i arbeidsgruppen som har jobbet med standardene. Deltagerne jobber til daglig som pedagogiske ledere og daglig ledere i Kanvas-barnehagene som er knyttet til prosjektet, og har skrevet artikkelen sammen med Anton Havnes.

Artikkelen innleder med at målet med standardene er å skape debatt og være et verktøy for å utvikle barnehagen som lærende organisasjon. De er med andre ord ikke gitte standarder som forteller hvordan en barnehagelærer skal jobbe. Standardene er ledd i et arbeid for å styrke barnehagelærernes posisjon som fagpersoner i barnehagene. Ved å publisere standardene her på bloggen inviterer vi til å skape debatt blant barnehagelærere og i barnehagene om innholdet i fagmiljøet. Hva er en barnehagelærers særegne kompetanse?

Vi ønsker innspill velkommen!

Medieomtale i første steg og fagdag for praksislærere

Prosjekt utdanningsbarnehager er nå godt i gang. Alle delprosjektene har gjennomført innledende studier og undersøkelser, og er klare til å ta fatt på høsten sammen med de 9 partnerbarnehagene våre. I dag har instituttet arrangert fagdag for praksislærere, styrere og eiere, der har vi hatt saker på agendaen.

Som et ledd i å formidle noe av innholdet i prosjektet og høre stemmene til flere praksislærere, har prosjektet hatt ansvar for høstens fagdag for instituttets praksislærere. Dagens agenda var:

  • Kort informasjon om innovasjonsprosjektet «Utdanningshager» og hvor det står etter ett år v/Inger Marie Lindboe
  • Utvikling av nye praksisoppgaver, mål og erfaringer v/ Karen Marie Eid Kaarby.
  • Nye former for veiledning. Hva kan det gjøre med samtalen v/ Tove Lafton
  • Praksislærers erfaring v / Marius Larsen
  • Gruppediskusjoner

I gruppediskusjonene var det stort engasjement og praksislærerne noterte ned sine innspill underveis i diskusjonen. Vi har fått innspill fra alle som deltok, og skal nå systematisere dem. Vi gleder oss til å gå gjennom dem og lese hva praksislærerne tenker. Når alt er renskrevet lager vi en oppsummering som sendes tilbake ut til deltagerne.

For det andre har prosjektet i dag fått medieomtale i barnehagelærernes eget blad, Første Steg. Omtalen er i form av en artikkel som skisserer kort hva som er skjedd i prosjektet til nå. Klikk deg gjerne inn for å lese.

Presentasjon på EECERA

30. august til 2.september ble Europas største internasjonale barnehagekonferanse arrangert i Bologna, Italia. Totalt hadde konferansen 1100 deltagere fra alle verdens kontinenter. Konferansen var preget av mange interessante og godt gjennomarbeidede presentasjoner i parallell-sesjonene som ga innsyn i variert forskning fra barnehagefeltet.

Prosjekt Utdanningsbarnehager hadde to presentasjoner på konferansen. Først ut var Anton med tittelen “Professionalisation of ECEC professionals – Developing professional standards”. Presentasjonen vekket interesse hos det internasjonale forskningsmiljøet som var representert i salen.

I sesjonen etter hadde Inger Marie, Karen Marie, Anne og Tove satt sammen et symposium. Symposiet hadde tittelen INNOVATION IN EDUCATION, LEARNING AND PARTNERSHIP, og besto av tre presentasjoner.

Anne Furu på EECERA 2017

Først ut var Anne med sin presentasjon “The kindergarten as an equal partner in the early childhood teacher education”. I presentasjonen tematiserte hun hvordan samarbeidet mellom Høgskolen og barnehagene har fungert fram til nå, og trakk særlig fram Høgskolens hegemoniske posisjon i samarbeidet. Videre trakk hun opp perspektiver på hvordan samarbeidet kan videreutvikles for å fremme studenters profesjonslæring i praksis. Deltagerne fikk innsikt i hvordan kartleggingen er gjort og hvilke strategier som tenkes å jobbbe videre med.

Karen Marie presenterer

Inger Marie og Karen Marie to ansvar for neste presentasjon som hadde tittelen “Innovative collective learning in placement”. De presenterte hovedfunn fra studieårets innovasjoner sammen med studenter i partnerbarnehagene. Her trakk de blant annet frem hvordan åpne oppgavetekster og et tettere og mer forpliktende samarbeid med hele personalgruppen i praksisbarnehagen bidrar til å endre studentenes opplevde læringsutbytte. Særlig merkbart har dette vært knyttet til at studentene i større grad opplever å få utfordringer tilpasset eget nivå.

Sesjonen ble avsluttet av Toves innlegg, “Challenging the concept of reflection in students placement periods”. Som tittelen antyder fokuserte innlegget på hvordan refleksjon i utdanningen ikke kan sees som selvsagt, men må utfordres for å videreutvikle studentenes praksis. Basert på erfaringer fra en pilot med video som veiledningsgrunnlag og Kemmis sin teori om praksis-arkitekturer ble refleksjon og nye handlinger i praksis knyttet sammen.

Klare for presentasjon i Bologna

Symposiet vekket engasjement hos deltagerne, og et av temaene som ble diskutert i etterkant var hvilken retning barnehagelærerutdanningen skal ta i framtiden.

Sammendragene av presentasjonene finnes på EECERA2017 sine nettsider.

Et barnehageår er over

I året 2016/2017 er prosjekt utdanningsbarnehager blitt forankret både i de deltagende barnehagene og i barnehagelærerutdanningen på HiOA. Gjennom dialogseminarer, personalmøter og samarbeid med flere grupper ansatte i barnehagene har vi kommet i gang med innovasjonene. Du kan lese mer om hva som er skjedd i detalj ved å gå inn i hvert enkelt prosjekt. Her kommer noen Highlights:

Delprosjekt 1 sin prosjektleder Anton Havnes har vært i Oxford hele året. Til tross for dette har han jevnlig vært her i Norge og hatt nær kontakt med Kanvas-barnehagene. Sammen er de godt i gang med å se på innholdet i barnehagelærer-rollen. Hva er det vi kan forvente at en barnehagelærerkan?

Noen av plakatene som ble presentert fra barnehagene

Delprosjekt 2 har laget første utkast til samarbeidsavtale, vært ute i alle barnehagene og har arrangert en samarbeidskonferanse for alle involverte barnehager med tema “Hvem er vi som utdanningsbarnehage?”

Delprosjekt 3 har fordypet seg i studentenes rolle i praksis. De har sammen med studenter i alle de tre programmene undersøkt hvordan mer åpne praksisoppgaver kan bidra inn i studenters læring.

Delprosjekt 4 har fordypet seg i praksislærer-rollen. Hva innebærer det å være praksislærer i ny barnehagelærerutdanning? Sammen med praksislærerne har formen på samarbeidsmøtene, samarbeid underveis i praksisperioden og utforsking av nettbrett som grunnlag for veiledning stått i fokus.

Prosjektet har også gjennomført felles dialogseminarer og personalmøter med de deltagende barnehagene.

Vi takke alle som har vært med i år for aktiv deltagelse og engasjement, og ser fram til videre samarbeid neste år.

Omtale på HiOA-sidene

Prosjektet vårt er nå godt i gang. Fokuset dette første året har vært på å knytte kontakt med de involverte barnehagen og etablere delprosjektene som selvstendige og tydelige prosjekter. I året som kommer vil vi utvikle samarbeidet med de eksterne partnere, samtidig som at vi jobber videre med å forankre prosjektet internt på barnehagelærerutdanningen.

Prosjektet har fått sin egen side på HiOA sine nettsider, du finner den ved å følge lenken her. Her kan du også lese litt mer om hva prosjektet omhandler.

Prosjekt-posteren vår er klar

Alle prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd skal lage en poster. I posteren har vi vektlagt de viktigste elementene i prosjektet, slik at de som leser den kan få en opplevelse av hva prosjektet skal handle om. I en blog-post som dette blir ikke tekstefinnut_poster_webn så klar, men vi skal poste utdrag av den i andre sammenhenger.

Bildet nederst i høyre hjørne har vi konstruert for å vise hvordan rommet mellom praksis og profesjonsutdanningen har nye, uprøvde og ukjente muligheter som vi ennå ikke vet hva er. Det er nettopp de ukjente mulighetene og målene som gjør prosjektet spennende. I delprosjektene, som vil få mer info her på siden etter hvert, går vi inn i samarbeidet mellom praksis og utdanning på ulike vis. Samarbeidet med praktikerne blir viktig når vi leter etter forståelser og forklaringer på hva en god læringsarena for studenter i praksis kan være.

Prosjektet er med andre ord en konsekvens av ny barnehagelærerutdanning, som reguleres av en forskrift. I denne forskriften er likeverdigheten mellom praksislærer, som er ansvarlig for studentens praksisopplæring, og Høgskolen tydeligere enn tidligere. Dette innebærer at vi må undersøke hvilke krav som bør stilles til en barnehage som vil være en Utdanningsbarnehage, og dermed en viktig del av utdanningen av fremtidens profesjonsutøvere.

 

Prosjekt utdanningsbarnehage

Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for å videreutvikle kvalitet både i barnehagefeltet og i utdanningen, ut fra iakttagelsen av at utdanningen i for liten grad imøtekommer de kravene som stilles i barnehagelærerne i barnehagen. Blant annet er det svak dialog mellom utdanningsinstitusjonene og barnehagefeltet. Dette er problematisk fordi viktige deler av utdanningen skjer i yrkesfeltet, og muligheten for individuell og kollektiv læring for de som allerede arbeider i barnehagene bidrar til å legge grunnlaget for kvaliteten i utdanningen. Dermed er utviklingen av kvalitet i utdanningen og kvalitet i barnehagesektoren gjensidig avhengige av hverandre.

Det overordnede målet for prosjektet er å styrke utdanningens arbeidslivsrelevans og studenters læringsutbytte gjennom å skape nye rom og redskap for læring – basert på likeverdig partnerskap mellom utdanning og praksisfelt.

Metodikken i prosjektet er særlig basert på dialogkonferanser (mellom partnere og barnehager / ansatte / studenter) og andre møtepunkter – bl.a. teoriseminarer som vil drives av de interne partnerne fra HIOA og andre dialogmøter hvor tanken er at alle bringer inn materiale fra de ulike delprosjektene som da bearbeides og utvikles videre – for å drive frem og støtte prosesser i delprosjektene og sikre god progresjon og realisering av innovasjonen.

Flere delprosjekter inngår i prosjektet. Disse skal drives i barnehagene. Hver av de tre eksterne partnerne, Bærum kommune, bydel Bjerke og Kanvas deltar med tre barnehager. Vi vil utvikle delprosjektene i noen av barnehagene, for så å gjennomføre dem i alle de ni barnehagene.

Prosjektene har følgende temaer:

1) – Barnehagelæreres kompetanse – hva er dette ? Hvordan kan den gjøres mer eksplisitt? Dette er et prosjekt som primært er teoretisk orientert, mot å utvikle profesjonsstandarder. Det vil ligge til grunn for mye av det som skal foregå i barnehagene.

2) Likeverdig partnerskap mellom arbeidsplass og utdanning : Hvordan kan dette utvikles? Hva innebærer det i praksis?

3) Læring i fellesskap: Hvordan kan det legges til rette for kompetanseutvikling, kvalifisering og læringsprosesser hvor både ansatte i barnehagen og studenter inngår?

4) IKT som redskap for læring: Hvordan kan digitale verktøy utvikles for å bidra til læringsprosesser og kompetanseutvikling – med særlig vekt på å styrke kommunikasjonen mellom praksisfelt og utdanning?

Disse prosjektene er ikke ferdig utformet – de skal utformes i fellesskap mellom prosjektlederne og de aktuelle barnehagene / ansatte / studenter. Prosjektet er tenkt som noe som skal inngå i det arbeidet som allerede pågår i barnehagen – og som en overordnet og styrende struktur for læring og kompetanseutvikling, som da skal støtte opp om barnehagens aktuelle arbeid.

Vi legger vekt på at de barnehagene og de ansatte som skal inngå i prosjektet er motiverte for å arbeide med læring, organisasjonslæring, kunnskapsutvikling, deling av kunnskap og kompetanseutvikling.

Gjennom perioden prosjektet pågår( fire år) vil det bli arrangert konferanser og andre arrangementer. De som deltar i delprosjektene i de enkelte barnehagene må regne med noe møtetid i forbindelse med prosjektene. Det gjenstår å avklare nøyaktige rammer for hvert enkelt delprosjekt, dette må gjøre i samarbeid mellom ansatte, studenter og prosjektledere.

Prosjektet tilbyr interessante muligheter for å utvikle barnehagene og for økt kompetanse for de som inngår som deltagere i delprosjektene. Prosjektet er ett av to prosjekter som fikk støtte fra Forskningsrådet, det var 48 søknader. Forskningsrådet følger dette prosjektet med stor interesse fordi det er første gang de har utlyst et innovasjonsprosjekt i utdanningssektoren.