Din utvekslingshistorie

Australia, Praksis, Studie, Sykepleier

Fem sykepleiestudenter i Brisbane

Vi var 5 studenter fra Oslomet som reiste til Brisbane i starten av juli, for å ta 5. semester på sykepleiebacheloren som utvekslingsstudent der. I dette innlegget vil vi skrive litt om våre erfaringer og opplevelser med utvekslingen. Utveksling til Australia anbefales, men hadde sine opp- og nedturer.

Hvor bodde dere?

Vi ankom Brisbane 10 dager før skolestart. Tre av oss hadde fikset leilighet før ankomst gjennom venner som studerte der semesteret før oss. Vi bodde i Metro 21 apartments i Mary street, sentralt i byen og like ved shuttlebus som gikk til Kelvin Grove Campus, som er hvor sykepleieundervisningen foregår. (Shuttlebussen går fra Gardens Point campus, som også er QUT, så der satt vi ofte for å arbeide med oppgaver osv). Om det kunne være av interesse å bo der er det bare å sende en mail til en hyggelig dame med navn Lisa – lisa@metro21apartments.com.au. Vi bodde i 25. etasje med fin utsikt, og trivdes veldig godt. De to siste av oss brukte den første uken på å finne et sted å bo. I mellomtiden bodde alle sammen i den første leiligheten, men det er også mange hosteller man kan bo på mens man er på leting. Av erfaring kan det være lurt å være ute i god tid med å finne leilighet da det kan ta litt tid, og det er mange andre studenter i byen som er på utkikk samtidig. Det er muligheter for å bo sentralt i studenthybel, men dette er litt dyrere enn om man finner noe selv. Leien er ofte litt billigere enn i Norge, men det avhenger av hvor sentralt man ønsker å bo. Er også mange som bor to og to på rom for å spare litt penger som heller kan brukes på for eksempel reising!

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan ble dere tatt imot av QUT?

Semesteret starter mye tidligere i Australia enn i Norge, og det startet med en  ”Orientation week”, som inneholdt et par introduksjonsforelesninger og stands på skolen fra ulike fritidsgrupper, og tilbud byen har å by på. Vi ble fortalt at denne uken var obligatorisk, men ingen fravær ble registrert, og vi hadde klart oss fint uten disse forelesningene. Uken er ikke som en fadderuke, men det er noen få arrangementer man kan melde seg på for å bli kjent med internasjonale studenter.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilke fag hadde dere, og hvordan var fagene lagt opp?

Vi hadde 2 fag i løpet semesteret i tillegg til praksis. Når man melder seg opp til fag/units så må man melde seg på 4 forskjellige, men to av dem er praksis, fordi norske studenter må ha 6 uker praksis der, mens de fra Australia bare har 4 uker. Så det ene faget er bare to uker ekstra praksis, om det ga mening. Teorifagene bestod av Wound Care og Inquiry in Clinical Practice. I Wound Care lærte vi om alt man kan lære om sår. Faget bestod av undervisning, praktisk undervisning (SF-enheten) og to innleveringer, vurdering: godkjent/ikke godkjent. Inquiry in Clinical Practice handler om kliniske studier hvor man får god opplæring i å finne forskning i databaser, og vurdering av forskning. Faget bestod av tradisjonell undervisning, en liten fremføring og to innleveringer, vurdering: godkjent/ikke godkjent. Dette faget var ganske kjedelig, men er god forberedning til bachelorskriving.

 

 

 

 

 

 

 

Sykehuspraksis

Praksisen varte sammenlagt i 6 uker som var delt inn i tre perioder. Hver periode var 2 uker hvor den ene uken består av dagvakter og den andre av kveldsvakter. En uke består av 5 dager på 8 timer hver, og man får sjelden få før de 8 timene er over. Vi slapp å jobbe helger. Vi fikk en uke fri midt i praksisperioden, slik at perioden totalt varte i 7 uker. Noen brukte denne uken på reising, men vi satt på samme tid med noen ganske store oppgaver, så det anbefales å få unnagjort en del reising på starten av semesteret om man vil ha en best mulig opplevelse av det, selv om været er best på slutten. Man har også mye tid til reising etter at semesteret er slutt. Praksis er annerledes i forhold til hjemme i Norge. Under praksisperioden har man en veileder fra skolen som kommer innom praksisplassen for å følge deg opp i løpet av de to ukene.

For hver vakt får man tildelt en ”buddy nurse”, sykepleier fra avdelingen, som man skal følge/hjelpe i løpet av vakten. Hvor hyggelig vakten blir kan avhenge av hvilke ”buddy nurse” man får, noen er strenge, sure, frekke, sutrete, furtete, uhyggelige, mens noen er superhyggelige, smilende og hjelpsomme 🙂 Det samme gjelder veilederen fra skolen, vi har ulike erfaringer med veiledere. Veilederen er tilstede begge ukene (vi hadde forskjellig veileder i hver praksis), og kommer innom avdelingen din i løpet av vakten og quizer deg i alt fra sykdom til medisin. De forventer at du vet alt om pasientene dine sine diagnoser, tidligere sykehistorie, medisiner og videre behandling. Du får som oftest litt tid i løpet av vakten til å sette deg ned for å lese deg litt opp på sånt før veilederen kommer innom. Veldig fin måte å lære på, men kan også oppleves litt skummelt.

Det var utfordrende å tilpasse seg fagterminologi på engelsk, både skriftlig og muntlig. I løpet av vakten får man to pauser, ”morning tea” varer i ca. 15 min, etter ”handover” (ta over pasientene fra nattevaktene) og morgenens medisin- og observasjonsrunder. Så får man en litt lenger matpause senere på dagen. Det forventes ofte at studentene tar handover ganske tidlig, der vi må gi pasientene videre til kveldsskiftet (om man jobber dagvakt). Da må man stå foran hele kveldsskiftet, og de man jobbet med på dagen, og fortelle generelt om pasienten, hvilken behandling pasienten har fått i løpet av skiftet, om noe spesielt har oppstått, og om videre behandling av pasienten. Dette var litt skummelt i starten, men går som oftest veldig fint da det ikke er noe problem om vi har med notater inn på rommene.

 

 

 

 

 

 

 

Hvor hadde dere praksis?

Vi hadde praksis på forskjellige sykehus i og rundt Brisbane by, og på forskjellige avdelinger for hver praksis periode. QUT tok hensyn til at vi som utvekslingsstudenter var avhengig av kollektivtransport, og gjorde dermed slik at vi ikke hadde altfor lang reisevei til praksis. Det ble likevel noen tidligere morgener da vaktene starter 6:30. Eksempler på avdelinger vi var på: endokrinologi, urologi, brannsår, vaskulær, ortopedisk og gynekologisk. Hver av oss har altså vært innom tre forskjellige avdelinger, 2 uker på hver av de. Dette gjør at man får sett litt forskjellig, men akkurat får tid til å komme skikkelig i gang før man må bytte avdeling. Altså både fordeler og ulemper med dette systemet. Det er ofte to til tre studenter på hver avdeling på hvert skift, og skolen var grei å prøve å putte oss sammen under noen av praksisperiodene, mens noen ganger gikk vi med australske studenter eller andre nordmenn.

 

 

 

 

 

De australske studentene var ofte veldig hyggelige og hjelpsomme. Noen var veldig flinke faglig, mens andre var litt mer på vårt nivå. De hadde hatt praksis på sykehus før, i motsetning til oss, selv om de gikk andre året og vi tredje. I Australia bruker de også veldig mye forkortelser, som gjorde det litt vanskelig å forstå mye som skjedde og som ble snakket om på morgenmøter o.l. Dette måtte vi sette oss inn i. Mye brukte forkortelser er for eksempel BGL som vil si blood glucose level, DMT2 som betyr diabetes mellitus type 2, så har du også D2DSS som de brukte for «day 2 post debridement and split skingraft», som var brukt på brannsåravdelingen. Avdelingene har altså forskjellige forkortelser, men de mest brukte kan være greit å sette seg inn i før praksis. Dere møter de først på SF på QUT, så her er det bare å høre med læreren i god tid før praksisen om de kan bidra med en oversikt eller lignende.

Enkelte sykepleiere på praksis var hjelpsomme når vi spurte om slikt, mens andre så på deg som om du var dum. Dermed en fordel om du har tilgang til en PC på praksisplassen slik at du kan Google litt innimellom! Eller finne en sykepleier som er hyggelig og som liker å svare på slike spørsmål. Praksisen består mye av å ta observasjoner; måle blodtrykk, temperatur, respirasjon, O2-metning og puls, og å fylle ut daglig behandlingsplan på pasientene dine. Hvilken avdeling du havner på har mye å si for om det er prosedyrer som du kan få utføre. Vi fikk for eksempel lov til å stelle sår på Burns ward (bransåravdeling), og sette kateter på Urology (urologi), men på Onkology/hematology ward (kreft og blod), var det lite man fikk bidra med ettersom det var mye blodtransfusjoner og cellegift. Fikk derimot lov til å gjøre klart blodtransfusjoner, blande antibiotika og andre medisiner, og sette subkutane sprøyter.

Noen avdelinger tok hensyn til at vi var ny på sykehus og i landet, og lot oss dermed ha lavt antall ”pasientload” første uken, mens andre var streng, tok null hensyn, og ville helst gi oss fire pasienter fra dag to. Her er det viktig å forklare alle ”buddynursene” du går med at du er ny på sykehus, hva du er komfortabel med og ikke, og forhåpentligvis tar han/hun hensyn til dette. Det er tross at læringsutbytte at man ikke skal ta mer ansvar/pasienter enn man er komfortabel med, for å unngå å gjøre feil. På praksis måtte vi ha QUT sin sykepleieruniform, som er en blå piqueskjorte. Denne måtte vi kjøpe selv, på skolen, og vaske hjemme mellom vaktene. I tillegg må man ha svart bukse, svarte eller mørkeblå sko som oppfyller visse kriterier om at de ikke er gjennomtrengelig for sprøytespisser, væske som eventuelt skulle søles, o.l. Klokke må man også ha, og så kan det være greit å ha navneskilt (uten etternavn), men avdelingene er forskjellig på hvor strenge de er på sånt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva gjorde dere når dere ikke var på skolen?

Vi anskaffet oss bil etter en måned i Australia (ANBEFALES). Dette ga oss friheten til å reise til kysten i helgene, og når det ikke var undervisning. Med bil er det raskt og enkelt å komme seg til for eksempel Byron Bay, Gold Coast, Sunshine Coast, Noosa osv. Men det er også veldig enkelt å leie van som kan overnattes i gjennom ulike selskaper, for eksempel Juice og Spaceships van rental. Anbefales å ta turen til Moreton Island og Stradbroke Island, som er to øyer man kan ta ferge til, som ikke er veldig langt fra Brisbane. På Stradbroke var det veldig fine utsiktspunkter, og ville kenguruer. Om man liker fjelltur/skogstur anbefales Springbrooke National Park nede ved Gold Coast, men her er det greit å ha med bil. Mange fine utsiktspunkter, og fossefall om det har regnet siste tiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers dro vi på bystranden i Brisbane, og utforsket byens spisemuligheter: Guzman & gomez, Burger Urge, Raw Energy og Eat Street er noen av favorittene som vi ofte gikk på. Eat Street er et svært matmarked med masse forskjellig mat og underholdning, anbefales på det sterkeste. Koster 5 dollar inngang, deretter er det masse boder med både mat, drikke og annet. Ellers på fritiden trente vi, svømte, gikk tur, dro å klatret både ute og inne, spilte squash, dro på utekino, spiste Burrito på Guzman og Gomez og shoppet litt. I Brisbane er det også et fjell man kan gå tur til som heter Mount Coot-Tha, med utsikt over byen, og Kangaroo Point er også et fint sted for grilling og solnedganger. Anbefales også å dra innom Wildlife Sancturies som finnes både i Brisbane og oppover og nedover kysten.

 

 

 

 

 

 

 

ANSA Brisbane

Anbefales også å sjekke ut ANSA Brisbane, som er en forening for norske studenter i byen. De arrangerer mange arrangementer og turer som kan være kjekt å være med på. Fin måte å bli kjent med nye folk, og å få fine opplevelser. Eksempelvis surfeturer til Byron Bay, eller ”East Coast trip” som er en ukes tur oppover østkysten rundt springbreaktider. Vi hadde ikke muligheten til å bli med på denne da vi hadde praksis den uken, men klarte oss fint ettersom vi hadde ”Joey the Jeep” (bilen vår/Martin sinJ). Ansa arrangerer også quizer og andre sammenkomster i byen til hverdags. Vi var med på noe som het Amazing Race i starten av semesteret der vi meldte på et lag og fikk i oppgave å dra rundt i byen og ta bilde foran kjente steder/barer/spiseplasser, for å sanke poeng. Fin måte å bli kjent i byen, og med ulike transportmidler, som buss, Uber/DiDi (det var egentlig ikke lov i konkurransen, hysjhysj),  og CityCat, som er en ferge man kan komme seg rundt på, som går på den fine elven som renner gjennom byen.

Håper og tror at dette reisebrevet var informativt! Om det skulle være noen flere spørsmål er det bare å ta kontakt på Facebook. Instagram kan også sjekkes ut om dere vil se flere bilder.

  • Sofie Hexum Tvedte, Benedikte Lieng, Martin Simonsen, Thea Aune & Christoffer Haraldsen