Hva skal vi med nasjonale prøver i skolen?

Sølvi Mausethagen
Sølvi Mausethagen

PISA, Timms, nasjonale prøver og de gode gamle karakterene. Det måles og måles i norsk skole, men hva skal vi egentlig med alle disse undersøkelsene og testene? Hvordan brukes det resultatene av disse målingene i skolen? Og gir tallene et riktig bilde av hvordan det står til i norsk skole?

Tine Sophie Prøitz
Tine Sophie Prøitz

Skoleforskerene Sølvi Mausethagen og Tine Prøitz tok turen til Viten+snakkis for å forklare dette.

 

Les mer:

Prosjektsiden til PraDa som også gir en oversikt over aktuelle publikasjoner: www.hioa.no/prada

Sølvi og Tine har nylig vært gjesteredaktører for et spesialnummer om “data use” i Nordic Journal of Studies in Educational Policy: http://www.tandfonline.com/toc/znst20/current

Og de leder en nyoppstartet inter-institusjonell forskningsgruppe: http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/FoU-SPS/Studies-of-the-teaching-profession-teacher-education-and-education-policy-TEPEE

Er trening den beste medisin?

Gro Rugseth
Gro Rugseth

Stemmer det at fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for kroppen din?

Og må vi jogge to ganger i uka for å holde oss i form?

Fysioterapeut og forsker, Gro Rugseth, snakker i denne episoden om bevegelse, trening, hysteri og sunnhet. Fasiten er enkel: Gå!

Les mer:

Flere minoritetspasienter øker kompetansebehovet hos helsearbeidere

Lise-Merete Alpers
Lise-Merete Alpers

Forskning viser at pasienter med minoritetsbakgrunn får dårligere kvalitet på medisinsk behandling enn øvrige pasienter. Stipendiat Lise-Merete Alpers har nettopp levert doktorgrad om kompetansebehovet helsepersonell har i møte med etniske minoritetspasienter.

Og det handler ikke bare om språkutfordringer. For hva gjør en lege når pasienten er overbevist om at årsaken til sykdom er straff for en syndefull handling utført av bestemor?

Fortsett å lese «Flere minoritetspasienter øker kompetansebehovet hos helsearbeidere»

Sensur i musikk

Musikken er følelsenes språk, og kan oppfordre oss mennesker til handling. Dette er kanskje én av grunnene til at sensur av takt og tone med tilhørende tekst fortsatt er utbredt innenfor alle kulturer.

Så hvor går grensen mellom kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og krenkelser? Skal musikere bedrive selvsensur for å skåne andre?

Jan Sverre Knudsen
Jan Sverre Knudsen

Kjersti og Anniken har lenge lengtet etter en lengre prat om musikk, og fikk endelig professor i musikkvitenskap og musikkpedagogikk ved HiOA, Jan Sverre Knudsen, på besøk.

Knudsen er i disse dager aktuell som medredaktør for antologien”Researching Music Censorship“. Boka er resultat av et nordisk forskernettverk støttet av Nordforsk. Jan Sverre har vært koordinator for den norske avdelingen av nettverket.

Vi får servert eksempler på låter som har blitt fjernet fra offentligheten i både inn- og utland – akkopagnert av tankevekkende historier: I 1977 ble Arne Domnérus’ jazzversjon av Norges nasjonalsang stanset, i 2011 ble Rami Essam fengslet for sin protestlåt mot Mubarak og i 2012 fikk søstrene Vahdat de Iranske myndighetene på nakken grunnet sang i det offentlige rom. Og vi spør oss selv: Hvorfor blir musikk sensurert, hvem gjør det, hvor skjer det og hvordan skiller dette seg fra annen type sensur?

Fortsett å lese «Sensur i musikk»

Myter og masterplot i Bouchikhi-saken

Trond Løkke
Trond Løkke

21. juli 1973 ble en mann, Ahmed Bouchikhi, skutt ned og drept på åpen gate i Lillehammer. Norsk politi arresterte til sammen seks personer som viste seg å være israelske agenter. Saken skapte stor interesse internasjonalt og ikke minst i pressen.

Trond Løkke har skrevet masteroppgaven “Myter og masterplot i Bouchikhi-saken” der han ser på hvordan norske journalister dekket den spesielle saker. I denne episoden forteller Trond om selve saken og hvordan journalister fortolket og formidlet historien.

Les mer om Lillehammer-saken:

Fortsett å lese «Myter og masterplot i Bouchikhi-saken»

Hvorfor er det farlig å få i seg for lite jod?

Det eneste Stig og Anniken vet om jod, er at det var et eller annet med struma og salt.  Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog, Sigrun Henjum, tok seg derfor turen innom Viten + snakkis for å komme med en aldri så liten folkeopplysning. For visste du at nordmenn får i seg for lite jod? Og at jodmangel kan ha alvorlige konsekvenser for gravide og ammende?

Sigrun pekte på at jodberiket salt dessverre ikke er nok til å kunne dekke vårt behov. Den beste kilden er først og fremst hvit fisk, men sporstoffet finnes også i meieriprodukter som melk og ost. I Norge har forbruket av nettopp slike matvarer gått drastisk ned de siste årene, noe som ifølge Henjum er bekymringsverdig. Men hvor mye bør vi egentlig få i oss daglig, og hva er det som faktisk skjer med kroppen ved et for lavt eller for høyt inntak? Hva hvis du er veganer – hjelper det å ta tilskudd?

Les mer om jod:

Den skjønne kvantefysikken

Hva har kvantefysikk til felles med en vakker blomst? Hvordan påvirker den oss i det daglige liv? Og ikke minst – hva er egentlig kvantefysikk?

Sølve Selstø
Sølve Selstø

Programlederne Anniken og Kjersti får i denne episoden bli med professor og forsker Sølve Selstø inn i en deilig verden der komplekse matematiske likninger, fysiske lover og ørsmå partikler er som det vakreste blomsterbed å regne. Bli med du og, og lær mer om ett tema som er grunnleggende for vår eksistens, men som de aller fleste kjenner veldig lite til.

Sommer kommer, sommer kommer

Vi tar ferie, men podkasten lever videre. Hver uke hele ferien får du en passe dose Viten og Snakkis. I denne episoden oppsummerer programlederene sesongen med litt forskningsnytt før de hiver seg ut i sommerferien.

 

Det vi snakket om

Historier om engang da livet endret seg

Kjersti Blehr Lånkan
Kjersti Blehr Lånkan

Journalist Kjersti Blehr Lånkan er nettopp ferdig med masteroppgaven sin der hun har samlet sterke, betydningsfulle historier fra flyktninger og innvandrere. Historiene handler alle om engang da livet endret seg. Historier om krig, flukt, møter og andre vendepunkt i livet.

Hun begynte med syv personlige fortellinger. Det hele endte med 27 fortellinger fra flyktninger og innvandrere på Hedemarken, utstilling på Hamar kulturhus og etter hvert flere steder.

I denne episoden forteller Kjersti om hvordan digital historiefortelling kan brukes i journalistikken og til en mer inkluderende historiefortelling i mediene.

 

Les mer:

Terrorfrykt i ferien

Rapportering om og etter terrorangrep preger mediebildet i skremmende grad om dagen. Keep calm, and carry on, sier vi, for terroristene skal ikke få oppnå det de ønsker! Men hvordan skal vi klare å leve med terrorfrykten i hverdagen? Skal vi tilpasse ferieplanene våre etter den for eksempel? Trenger vi i det hele tatt å være redd for terror? Er det rett og slett en fobi?

HiOA-forsker Lars Gule har spesialisert seg på ekstremisme, og forteller programlederne Hallvard og Kjersti at risikoen for å bli utsatt for terrorangrep på sommerferiereisen er forsvinnende liten, men det er noen forholdsregler man kan ta.

Han forteller også om hva terroristene ønsker å oppnå, og hvem de er.

Og spiller mediene noen rolle i situasjonen vi står i med økt antall terrorangrep i verden?

Les mer: