Hva gjør en filosof?

Hva trenger vi egentlig filosofer til i 2019?

Knut Jørgen Vie  forlot hjem og gård for å bli filosof. I denne episoden forteller han om praktisk bruk av filosofi og hvorfor de store teknologiselskapene ansetter filosofer.

Og til slutt litt om meningen med livet, selvsagt.

Les mer:

11 insanely successful philosophy majors show that Marco Rubio was wrong

11 famous executives who majored in philosophy

A Wall Street legend gave $75 million to philosophy majors and, yes, it’s a good investment

Hva er egentlig tillit?

Hva er tillit og hvordan står det til med tilliten i Norge? Og – hvordan i all verden forsker man egentlig på tillit?

Forsker og forskningsleder på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet Helge Svare gjester denne episoden av Viten og Snakkis – og svarer villig vekk på alle spørsmålene og funderingene som dukker opp hos programlederne Kjersti og Katrine.

Helge Svare er filosof og forsker til daglig på innovasjon og virksomhetsutvikling. Hn har blant annet sett nærmere på hvordan næringslivet samarbeider i såkalte nettverksorganisasjoner.

Vil du lære mer? Les denne Syn & Segn- artikkelen Helge skrev i 2016: https://www.synogsegn.no/artiklar/2016/utg%C3%A5ve-3-16/helge-svare/

Forskningsartikkelen om tillit og kontroll som nevnes i podkasten, skrev Helge Svare sammen med AFI-kollega Vilde Hoff Bernstrøm. Den heter Significance of Monitoring and Control for Employees’ Felt Trust, Motivation, and Mastery og finnes her: https://tidsskrift.dk/njwls/article/view/102356

– og en kronikk med utgangspunkt i denne finnes her: https://www.dagensperspektiv.no/2018/overvakning-er-lite-lonnsomt

 

 

Det digitaliserte arbeidslivet

Laurence Habib
Laurence Habib

«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi?

Arild H. Steen
Arild H. Steen

AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning.

Anders Underthun
Anders Underthun

I denne episoden av Viten + Snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen.

Referanser:

Kronikken til Laurence finner du her: https://www.dn.no/teknologi/laurence-marie-anna-habib/teknologi/roboter/seks-ting-du-bor-gjore-for-a-overleve-robotene-pa-arbeidsplassen/2-1-470390

Rapporten Anders Underthun og Arild Steen har skrevet som del av et oppdrag for YS, finner du her: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Digital-omstilling-i-arbeidslivet

Og apropos roboter som spiller konsert: her er et opptak av og mer info om Pat Methenys spennende prosjekt Orchesterion, som omhandler nettopp robot-musikere.

100 år etter Spanskesyken

Jula for 100 år siden var alt annet enn god for mange familier i Norge. Den grufulle influensapandemien Spanskesyken hadde allerede krevd mange liv gjennom høsten, og ved juletider skylte en ny bølge med dødsfall over landet.

Svenn-Erik Mamelund
Svenn-Erik Mamelund

I 20 år har samfunnsgeograf og AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet studert Spanskesyken. Viten + Snakkis snakket med ham i romjula i fjor, da han sto på startstreken til 100-årsmarkeringen for influensaen. Så hva tenker han nå, ett år og utallige foredrag og intervjuer seinere? Hvordan har det store 100-års-året gått?

Vi kan røpe så mye som at det har vært et hektisk, lærerikt og ikke minst gripende år for Dr. Mamelund.

Og hvis du lurer på hvordan det går til at en forsker faller så pladask for ett tema at han gir det over 20 år (og sannsynligvis 20 til) av sitt liv, får vi svar på det også.

 

Vil du vite mer?

Her er en fersk populærvitenskapelig artikkel fra forskeren på nettstedet norgeshistorie.no:

https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/spanskesykens-ofre.html

Les også:

Mamelunds kronikk i Aftenposten 14. mars. https://www.aftenposten.no/viten/i/WLeKGK/Hvis-halve-verden-blir-influensasyke–hvem-bor-fa-hjelp-forst

Innslag i NRK P2s Ekko 27. februar: https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25004118/27-02-2018#t=58m26.28s

Mamelund var en sentral kilde til saken Hedemanns siste sommer som fikk mange lesere på nrk.no i sommer: https://www.nrk.no/viten/xl/hedmans-siste-sommer-1.13947424

Og han gjestet Tande P i Ferievikarene: https://radio.nrk.no/serie/ferievikarene/DMTO11002318/20-07-2018#t=26m6.04s

NRK Museum 13. oktober: https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01004018/13-10-2018

I forrige uke var han i Studio 2 i P2: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20025218/19-12-2018#t=13m19.92s

Kunsten å være kul

Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul.

Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet.

– Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast.

Masteroppgaven til Ingrid finner du her:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/16577

Mer om forskergruppa Innovasjon og virksomhetsutvikling finner du her:

http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Om-AFIs-forskning/Innovasjon-og-virksomhetsutvikling

O-fagstime: Når folket lager statsbudsjettet

Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til?

Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala – og skrevet en doktoravhandling om det.

Fortsett å lese «O-fagstime: Når folket lager statsbudsjettet»

Hvordan forebygge fusk i forskningen?

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?

Fortsett å lese «Hvordan forebygge fusk i forskningen?»

Fra sesonginfluensa til Spanskesyken

Vinter er influensatid i Nord-Europa, og mange nordmenn tilbringer jula feberhete med nesa i en klut. Men når slutter influensa egentlig å være vanlig sesonginfluensa, og blir en pandemi? Hvem rammes hardest av pandemier? Og er vi egentlig beredt på den neste?

Svenn-Erik Mamelund
Svenn-Erik Mamelund

Vi tar en influensaprat med samfunnsgeografen Svenn-Erik Mamelund, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA og ekspert på sykdommers demografi. Spanskesyken i 1918 er hans spesialfelt, og når det nå straks er 100 år siden Spanskesyken rammet, er temaet ekstra hett.

Fortsett å lese «Fra sesonginfluensa til Spanskesyken»

Hvem er en flyktning?

I den offentlige debatten virker skillet ofte så enkelt; reelle flyktninger, asylsøkere som har behov for beskyttelse, skal få bli. Alle andre må reise hjem. Men hvordan avgjøres det om den som søker asyl her faktisk er flyktning?

Dette vanskelige spørsmålet er det saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør.

En som har studert nettopp denne gruppen og analysert deres metoder og dilemmaer er dr. Tone Maia Liodden. Liodden er forsker ved Arbeidsforskningsinsituttet ved HiOA og har skrevet sin doktoravhandling i sosiologi om skjønnsutøvelse i asylsaker. Hun kommer til vårt podcaststudio for å dele sin innsikt i noen av prosessene, problemstillingene og vurderingene saksbehandlerne står overfor i sitt virke.

Det skal handle om troverdighet og tvil, om hva slags informasjon som faktisk kan oppdrives og hvilke erfaringsbaserte praksiser man bygger opp og lener seg på.

Så får lytterne selv vurdere: er det egentlig mulig å ha et rettferdig system for vurdering av asylsaker? Kan man noen gang vite sikkert om et vedtak er riktig? Og – finnes det noen bedre løsning?

Les mer:

Definisjon av ”Flyktninger” i følge Store Norske Leksikon: https://snl.no/flyktninger

I podcasten nevner vi saken til iranske Leila Bayat, som ble tvangsutvist fra Norge i mars 2017, da UDI og ankeinstansen Utlendsingsnemnda (UNE) anså dokumentasjonen på en dom fra Iran som falsk. Etter returen ble dommen på på 80 piskeslag fullbyrdet i følge Bayat. Hun er nå tilbake i Norge og saken skal utredes ytterligere.

Les mer her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/iran/leila-bayat-jeg-kjenner-meg-trygg-i-norge/a/24163067/

Her er UNEs uttalelse om saken: https://www.une.no/en/see-more-news/archive/2017/leila-bayat-tilbake-i-norge/

Boka Refugee Roulette finner du her: https://nyupress.org/books/9780814740743/

Tone Maja Lioddens doktoravhandling The burdens of discretion. Managing uncertainty in the asylum bureaucracy (UiO, 2017) er foreløpig ikke publisert på nett, men du kan få den tilsendt ved å sende en e-post til tone.liodden@afi.hioa.no

Sammendraget finner du her: http://www.sv.uio.no/iss/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2017/disputas-tone-maia-liodden.html

Les mer om avhandlingen på forskning.no, her: https://forskning.no/2017/06/udi-bor-apne-mer-tvil-i-saksbehandlingen/produsert-og-finansiert-av/universitetet-i-oslo

Pårørende og tvang

Jeg husker de første dagene. Vi besøkte han jo hver dag, og da opplevde jeg det som det var sånne kjempevoldsomme ting som foregikk der. Og så plutselig så var det noen som stoppet og kikket ned på meg; «Hei, der har vi jo en, hei, hvordan er det med deg?» Og bare det at noen spurte, så begynte jeg å gråte bare. Fordi de så meg. Og så sa jeg bare et eller annet, noen ord. Og så dro de videre.

– Mor til psykiatrisk pasient.

Tvang innen psykiatrien er et tema som reiser mange etiske utfordringer og dilemmaer, men mens mye av mediedekningen og forskningen konsentreres om omfanget av tvang og effekten tvang har på pasienter, er det få som har snakket med de som ikke har et tall i statistikkene, de som står på sidelinjen: de pårørende.

Fortsett å lese «Pårørende og tvang»