Voldsprogrammets høringssvar i Justiskomiteen

Fremhevet

6. desember møtte Voldsprogrammets leder Svein Mossige til høring i Justiskomiteen på Stortinget om opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Voldsprogrammet har levert et høringsnotat til planen.

–  Vi ønsker å gjøre en mer omfattende utforskning av vold og seksuelle overgrep som finner sted mellom unge jevnaldrende, fortalte Mossige til komiteen. – Både fordi svært mange overgrep finner sted i denne aldersgruppen, og fordi noen av dem som begår seksuelle overgrep starter sin «overgriper-karriere» her og fortsetter med det i voksen alder.

Han understreket også ønsket om og viktigheten av forskning på tiltak, med et særlig fokus på barnehus. Har de tiltak som iverksettes, den ønskelige effekten, og hvordan kan de forbedres?

Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA

Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA

Høringsnotat fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Aksershus – Høring i justiskomiteen tirsdag 6. desember 2016 om Stortingsproposisjon 12S – Opptrappingsplan mot vold og overgrep  (2017-2021).

Ved leder for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, professor Svein Mossige.

Det er viktig at satsingen på å bekjempe vold og overgrep fortsetter og styrkes, slik opptrappingsplanen legger opp til.  For at satsingen skal være målrettet og effektiv må den være kunnskapsbasert. Det er derfor av stor betydning at forskning som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag inngår som en viktig del av arbeidet fremover.

Viktig med kontinuitet og langsiktighet

I opptrappingsplanen fremheves det at Regjeringen vil videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner og trappe opp forskningsinnsatsen etter 2019. I et forskningsfelt som tradisjonelt har vært fragmentert og sårbart er dette av meget stor betydning. Kontinuitet og langsiktighet er viktige forutsetninger for at forskningen om vold og overgrep skal kunne bidra med en kunnskap som er holdbar, etterprøvbar og relevant for vårt samfunn.

NOVAs forskningsprogram (2014-2019) gir muligheter for å utforske og belyse vold og overgrep i nære relasjoner gjennom samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Programmet startet opp i 2015 med ni prosjekter som belyser voldens omfang og utvikling, kulturelle forståelser av vold og overgrep og underliggende årsaker, samt forskning om ulike tiltak og systemer i offentlig og frivillig regi.  I dag har programmet økt fra 9 til 15 prosjekter. To stipendiater med hvert sitt doktorgradsprosjekt er ledd i vårt arbeid med å styrke voldsforskningsmiljøet.

Gjennom vårt forskningsprogram vil vi frembringe teoribasert og praksisnær forskning som skal komme politiske myndigheter, offentlig forvaltning og tjenestene til gode. Å bygge opp et forskningsmiljø med kompetanse og kunnskap er viktig med sikte på å sikre et robust voldsforskningsmiljø i Norge (som NOVA vil representere i samarbeid med NKVTS). Dette tar tid og krever forutsigbarhet. En videre satsning på forskning på dette feltet er derfor helt avgjørende.

Fremdeles er mange spørsmål uavklarte. Vi trenger å vite mer om voldens utvikling, om samfunnets måter å håndtere volden på, og om forhold ved individ, familie, jevnaldrende og levekår med betydning for at voldsutøvelse finner sted. Vi trenger kunnskap om vold i majoritet- og minoritetsmiljøer. Slik kunnskap gjør oss bedre i stand til å håndtere vold og overgrep.

Følge med på utviklingen – blir det mer eller mindre vold?

Et viktig spørsmål er om det blir mer eller mindre vold, og hva som virker inn på at slike endringer finner sted. Dette kan gi forvaltningen og politikere viktig informasjon om man er på riktig vei i de tiltak som man setter i verk. NOVA var det første forskningsmiljøet i Norge som gjennomførte en nasjonal omfangsundersøkelse av vold og overgrep mot unge. Nå har vi gjort to omfangsstudier, i 2007 og i 2015 av omfanget av volds- og overgrepserfaringer blant 18-19-åringer. 2015-studien viser en nedgang i den milde volden fra foreldre, mens den grove volden fra foreldre er stabil over tid. Dette kan bety at tiltak som er satt i verk overfor den milde volden i form av for eksempel veiledningsprogrammer, virker. Tiltakene når imidlertid ikke den grove volden.

For å vite mer om hvordan volden utvikler seg over tid, trenger vi undersøkelser som gjentas med jevne mellomrom og bruk av samme spørreskjema. Ved en videreføring av forskningsprogram om vold i nære relasjoner etter 2019, vil en ny kartlegging være sentral – for å følge utviklingen når det gjelder foreldrevold.

Mer forskning om barnehusmodellen

Vi trenger mer kunnskap om hva som virker i samfunnets måter å håndtere volden på. Et meget viktig, men lite utforsket tiltak, er Statens barnehus, rettet mot barn og unge mistenkt utsatt for vold eller overgrep. Det befinner seg i skjæringspunktet mellom strafferettsapparatet, barnevern og helse og har rukket å bli landsdekkende i Norge med 11 barnehus. Modellen er implementert i de fleste nordiske land og i ferd med å etableres i en rekke europeiske land. Modellen holdes også frem som et forbilde for «child friendly justice» innen Europarådet og EU-systemet.

I utviklingen, utformingen og evalueringen av barnehusmodellen blir forskning på tiltaket viktig. Forskning på tiltaket inngår i NOVAs voldsprogram. Styrking av voldsforskningen bør omfatte en videre forskning på et så viktig tiltak som barnehusmodellen.

Bærekraftige voldsforskningsmiljøer

I det siste har vi sett at flere store seksuelle overgrepssaker hvor mange barn er blitt utsatt for alvorlige overgrep. Internettovergrep fremstår som et omfattende problem, og systematisk mishandling er et fenomen vi inntil nå ikke har greid å bekjempe. En systematisk utforskning av omfang og alvorlighet i slike saker krever en bredde i voldsforskningen og at det bygges opp voldsforskningsmiljø som er bærekraftig over tid.

Forskning på vold i nære relasjoner bør derfor omfatte midler til rekrutteringsstillinger til etablerte miljøer – slik at man får langsiktighet i forskningen. Målrettede tiltak hos beslutningstakerne krever soliditet og bredde i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Et sterkt samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på voldsfeltet i samarbeid med forskningsmiljøer og praksisfeltet vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre politikk- og tiltaksutvikling når det gjelder vold og overgrep mot barn og unge.

For mer informasjon, kontakt Svein Mossige: svein.mossige@nova.hioa.no

Ny rapport: Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep

Rapporten gir enRapport Reform 2017: Ser vi gutta oversikt over kunnskapen om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Rapporten er resultat av prosjektet «Overgrepsutsatt? Ikke jeg, nei!», et samarbeidsprosjekt mellom Reform (Ressurssenter for menn) og FMSO (Fellesskap mot seksuelle overgrep).

Rapporten og anbefalingene fra prosjektet baserer seg på en grundig gjennomgang av norsk forskning på seksuelle overgrep mot gutter og menn, samt innspill og erfaringer fra fagkonferansen «Ser vi gutta?». Konferansen belyste noen av de særskilte utfordringene som møter utsatte gutter og menn, og den satte søkelys på mangler i kunnskap og hjelpetilbud. Innspillene fra fagmiljøer og utsatte menn avdekker at det fortsatt gjenstår mye for å heve kompetansen om overgrep i hjelpeapparatet og for å bryte ned kjønnsspesifikke myter om overgrep mot gutter og menn.

Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksulle overgrep. Utgitt av Reform i 2017.
(Kilde: Bufdirs nettbibliotek)

Konferanse: Menn og vold i nære relasjoner – menns egne erfaringer

Proba samfunnsanalyse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserer en studie av vold i nære relasjoner som rammer menn. Studien omhandler:

  • Vold i nære relasjoner mot menn, hva sier tallene?
  • Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner?
  • Hvilken hjelp trenger utsatte menn?

Tid:
Onsdag 22. mars, kl. 11.30 – 15.30

Sted:
Stensberggata 27, Oslo, Auditoriet i 1. etasje

Påmelding:
https://easyfact.no/reply/lwuomuutls

Frist:
Fredag 10. mars

 

Program:


12.00 – 12.10:    Velkommen ved Mari Trommald, direktør i Bufdir

12.10 – 12.30:    Hvordan kan vold mot menn avdekkes og forebygges?
Tove Bruusgaard, seksjonssjef, voldsseksjonen i Bufdir

12.30 – 13.45:    Presentasjon av studien, ved Marianne I. Lien, Jørgen Lorentzen og
Claes Ekenstam

Pause

14.15 – 15:00:    Paneldebatt med Knut Oftung (Likestillings- og diskrimineringsombudet),
Ole Nordfjell (Reform ressurssenter for menn), Raymond Lønberg (Senter mot incest og seksuelle overgrep), Pia Aursand (Enerhaugen familievernkontor), Fredrik Langeland og Tove Bruusgaard (Bufdir).

15.00 – 15.30:    Spørsmål fra salen


 

Ny SFI-rapport: Børn, der oplever vold i familien. Omfang og konsekvenser

SFI Rapport Børn der oplever vold i familienFormålet med denne undersøgelse er at belyse andelen af børn, der oplever vold i familien, og at indkredse de personlige og samfundsmæssige konsekvenser, når et barn vokser op i en voldsramt familie.

Undersøgelsen omhandler børn, hvis far og/eller mor er registreret som udøver af vold eller som offer for vold i et dansk offentligt register – det vil sige børn, som ser, hører om eller på anden vis oplever konsekvenserne af fysiske eller seksuelle voldshændelser, som involverer én eller begge af deres forældre. Ved at tage udgangspunkt i registerdata adskiller undersøgelsen sig fra de fleste andre undersøgelser af vold i familien, der ofte bygger på casestudier eller spørgeskemadata.

Rapporten belyser fire spørgsmål: Hvor mange børn oplever vold i familien, og hvor mange af disse børn er selv ofre for vold? Hvad kendetegner de voldsramte familier, og hvilke risikofaktorer er forbundet med, at et barn oplever vold i familien? Hvilke konsekvenser har det for børn og unge, at de oplever vold i familien? Og hvilke økonomiske konsekvenser har det for samfundet, at børn vokser op i familier med vold?

Kilde: Stéphaine Vincent, Martin Bøg & Malene Rudolf Lindberg: Børn, der oplever vold i familien. Omfang og konsekvenser. SFI 17:02.

Seminar om vold i nære relasjoner i samiske samfunn

Dato og tid: Onsdag 8. mars kl 12.00-16-00
Sted: Avjovargeaidnu 50, 9730 Karasjok, Norge

Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider om et prosjekt der hensikten er å frambringe mer forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.  Denne kunnskapen skal bidra til å danne et bedre grunnlag for politikkutvikling på feltet. Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet samfinansierer prosjektet. Studien om vold i nære relasjoner i samiske samfunn gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Rapporten fra studien lanseres på Sametinget i Karasjok på den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2016.

Les mer på Sametingets nettsider.

Ny rapport: Arbeid med vold på familievernkontorene

Prosjektrapport fra Enerhaugen familievernkontor januar 2016. Omslag I 2013 søkte Enerhaugen familievernkontor i Oslo Bufdir om midler til et prosjekt der målsettingen var å løfte frem refleksjoner og betraktninger rundt utfordringer og muligheter i voldsarbeidet ved familievernkontorene. Prosjektet tok utgangspunkt i erfaringer fra eget kontor, men ambisjonen var å reflektere over voldsarbeid på familievernkontor med helt andre lokale rammebetingelser enn våre egne. Denne rapporten er et resultat av dette prosjektet. Vi har oppsummert familievernets arbeid med familievold de siste 20 årene.

Vi har oppsummert erfaringer fra en rekke prosjekter i familievernet, og fra skriv og andre arbeider relatert til familievold. I rapporten har vi skissert en oversikt over sentrale terapeutiske modeller familievernet har prøvd ut, blant annet Sinnemestringsmodellen og Tryggere Barndom modellen. Vi har også henvist til sentrale samarbeidspartnere familievernet har blitt inspirert av i dette utviklingsarbeidet, blant annet Alternativ Til Vold (ATV) og Brøseth miljøet i Trondheim.

Kilde: Arbeid med vold på familievernkontorene. Muligheter, utfordringer og dilemmaer. Prosjektrapport fra Enerhaugen familievernkontor, januar 2016

Last ned rapporten fra Bufdirs nettbibliotek

Ny rapport: Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep

Omslag av Rapport: Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep: En nasjonal kartleggingsundersøkelse En betydelig andel barn og ungdom blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep løpet av oppveksten. I økende grad har man blitt oppmerksom på at barn og unge også utøver vold eller begår seksuelle overgrep.

Et viktig tiltak for å forebygge vold samt å begrense de negative konsekvensene av volden, har vært å tilby psykologisk behandling. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge det norske behandlingstilbudet, både til utsatte for og utøvere av vold og seksuelle overgrep.

I undersøkelsen har ledere ved 149 behandlingsenheter eller praksiser svart på et nettbasert kartleggingsskjema om behandlingen de gir til gruppene. Resultatene viser at det det finnes behandlingstilbud til målgruppene i alle de fire landsregionene, men at det er få spesialiserte tilbud. Det kommer videre frem at kompetanse og behandlingsinnhold varierer ut fra målgruppe og på tvers av de ulike behandlingsenhetene. Det finnes mer kompetanse når det gjelder behandling av barn som har opplevd vold og overgrep, enn hva tilfellet er for behandling av barn som utøver vold, eller som har skadelig seksuell atferd.  Det er mange behandlingsenheter som opplever at de ikke, eller bare delvis, får gitt det behandlingstilbudet de ønsker til alle gruppene. De som behandler utsatte barn etterlyser først og fremst mer kapasitet og ressurser samt bedre oppfølging og samarbeid med andre instanser for å få gitt et bedre tilbud, mens enhetene som behandler unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd etterlyser mer kunnskap og kompetanse. En tredjedel av behandlingsenhetene oppgir at de ikke har nødvendige samarbeidsrutiner på plass for å hjelpe barna og ungdommene som er utsatt for, eller som utøver vold og seksuelle overgrep.

Holt, T., Nilsen, L. G., Moen, L. H., & Askeland, I. R. (2016). Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep: En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 6/2016).

Skal forske på vold mot gravide

Hvert år blir rundt 2400 gravide kvinner i Norge utsatt for vold. Det vil jordmor og forsker Mirjam Lukasse gjøre noe med.

Mirjam Lukasse, jordmorforsker ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Mirjam Lukasse, jordmorforsker ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

HiOA-professoren har nettopp fått rundt ni millioner kroner fra Norges Forskningsråd (NFR) til prosjektet «Trygt svangerskap». De skal hun blant annet bruke på å utvikle verktøy for å hjelpe kvinner som opplever vold under svangerskapet.

– Kort sagt handler det om å hjelpe gravide som lever i et voldelig forhold til å erkjenne situasjonen sin. Deretter vil vi forsøke å redusere volden, og effekten av volden, ved å lære dem hvordan de kan sikre seg i voldelige situasjoner. Til slutt handler det om å formidle informasjon om hvor kvinnene kan få hjelp, forklarer Mirjam Lukasse.

– Studien vår handler om kvinner som er utsatt for forskjellig typer vold. Så vi inkluderer fysisk vold, seksuell vold og psykologisk vold. Studier viser at mental helse påvirker fødselsutfall og forholdet mellom mor og barn. Så psykisk vold påvirker i høyeste grad mental helse så det er viktig å inkludere det i studien.

Les hele artikkelen forfattet av Jonas Lange på hioa.no

Forskning i korthet: Mäns våld mot kvinnor i nära relationer

Menn som utøver vold mot kvinner i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som det er vanskelig å se omfanget av. Men konsekvensene for kvinnen som blir utsatt, og for barna, er svært alvorlige.

Hvilken kunnskap finnes om omfanget av volden, årsaker og konsekvenser? Hvilke tiltak kan brukes for å forebygge og behandle? Og hvilken forskning mangler?

Menn som utøver vold mot kvinner i nære relasjoner har vokst frem som et kunnskapsfelt de siste 25 årene. Fra å ha søkt etter en overgripende årsak til volden, har mer komplekse forståelsesrammer blitt utviklet, der volden beskrives som noe som oppstår i samspill mellom ulike faktorer i samfunnet, nærmiljøet, forholdet og individet. Men det finnes fremdeles kunnskapshull å fylle og områder å belyse. Denne «Forskning i korthet» gir et kort overblikk over kunnskapsstatusen på området.

Kilde: Nettbiblioteket, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Mäns våld mot kvinnor i nära relationer
Forskning i korthet #7
Av Hydén, Margareta og Överlien, Carolina | Ericson, Christina | Wiman, Mats | Eskel, Marit Grönberg
Utgitt av Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och velfärd i 2016.

Utlysning av masterstipend for studenter på kriminologi, rettssosiologi og juss

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i temaet vold i nære relasjoner? Da kan du søke stipend fra Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, HiOA. Fristen er 1. februar.

colourboxForskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet) ved NOVA lyser ut inntil fire masterstipend for studieåret 2016-17. Stipendet er på 15 000 kroner. Oppgaven må ha relevans for temaet vold i nære relasjoner.

Voldsprogrammet er et femårig forskningsprogram (2014-2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Programmet skal bidra med teoriforankret og teoriutviklende forskning om vold i nære relasjoner – bredt definert. Vold omfatter både fysisk, psykisk og seksuell vold samt «grov» og «mild» vold. Nære relasjoner omfatter familieforhold og andre relasjoner som kan oppfattes som nære, som vennskap.

Innenfor rammen av programmet gjennomfører NOVA prosjekter om relasjonsvoldens karakter og omfang, om voldens årsaker og konsekvenser og om samfunnets håndtering av volden, inkludert rettslige tiltak og prosesser.

Les mer om programmet

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium i fagene kriminologi, rettssosiologi eller juss
  • Legge ved prosjektskisse (3-5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Voldsprogrammet
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener og annen relevant erfaring

Send søknaden til ingrid.smette@nova.hioa.no

Søknadsfrist: 1. februar 2017

2/3 av stipendet utbetales umiddelbart, siste 1/3 utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må oppnå karakteren C eller bedre, og i utgangspunktet leveres innen normert tid, for at siste del av stipendet kan utbetales.

Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside. De som får stipend blir invitert til å presentere prosjektet sitt ved oppstart og når oppgaven er ferdig.