Millionstøtte til Voldsprogrammet

Fremhevet

Forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner ved NOVA har fått en tilleggsbevilgning på ni millioner kroner.

Anja Bredal. Foto: NOVA

Anja Bredal. Foto: NOVA

Støtten er ett av tiltakene i regjeringens Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

Med 25 millioner kroner fra tidligere bevilgning, blir Voldsprogrammet nå ett av de største forskningsmiljøene på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi ser på denne bevilgningen som en anerkjennelse av forskningen vi holder på med, sier forsker Anja Bredal ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Hun er faglig koordinator for arbeidet som nå pågår med å utvikle prosjektforslag til Justis- og beredskapsdepartementet, som har bevilget midlene.

Styrker voldsforskningen

– Nå får vi anledning til å gå mer i dybden og utvide prosjektporteføljen vår, sier Bredal.

– Vi er glad for at Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at forskning på disse temaene skal være en del av et større voldsforskningsprogram. Vold i minoritetsfamilier har tradisjonelt blitt forsket på i egne prosjekter, på siden av mainstream familievoldsforskning.

Hun legger til at de gjerne vil bidra til å bygge ned dette skottet mellom den «spesielle volden» og den «generelle volden».

– Vi trenger forskning som både ser forskjeller og likheter, eller det vi kan kalle et mangfoldsperspektiv på vold i nære relasjoner, påpeker Bredal.

Inn i profesjonsutdanningene

I handlingsplanen sier regjeringen at de vil styrke kunnskapen blant ansatte i barnevernet, helse- og sosialtjenestene og skolen om vold i nære relasjoner.

Her nevnes forslag til forskrift om felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene, som ble sendt på høring 20. januar 2017 med høringsfrist 21. april. Kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep er blant temaene som inngår i rammeplanen.

Innholdet i utdanningene skal i større grad enn i dag utvikles og oppdateres regelmessig i tråd med tjenestenes behov.

– Dette passer fint med Voldsprogrammets ønske om å få mer kontakt med profesjonsutdanningene ved vår egen institusjon, forteller Bredal.

Ny rapport om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og begrensninger i unges frihet

Fremhevet

Hilde Lidén fra Institutt for samfunnsforskning og Voldsprogrammets Anja Bredal (NOVA, HiOA) presenterte i dag en ny rapport i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

2017:01 Fra særtiltak til ordinær innsatsDette er tredje og siste delrapport under følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Rapporten gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering.

En hovedkonklusjon er at handlingsplanene har gitt gode resultater både på forebyggings- og hjelpesiden. Kompetansen som er bygd opp gjennom særordninger, er på god vei til å bli en integrert del av innsatsen mot vold i nære relasjoner i bred forstand. Gitt at man velger å videreføre en tosporet tilnærming, er det avgjørende å fortsette dette arbeidet, i tråd med Istanbul konvensjonens helhetlige tilnærming. For øvrig understrekes behovet for å sette innsatsen inn i en større transnasjonal mobilitets- og integreringskontekst.

Frivillige organisasjoner melder om behov for å styrke støtten til foreldre med større barn og tilbud som støtter ungdom i deres familierelasjoner og livsmestring. De vektlegger også organisasjonenes brobyggende funksjon gjennom å bistå familiemedlemmer i deres kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Bistanden til personer som oppholder seg i utlandet er blitt styrket gjennom handlingsplanenes særordninger og nye rutiner. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Rapport (2017:01) Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2017)
Last ned pdf

Rapport: Voldsutsatte menn vet ikke hvor de kan få hjelp

PROBA - Den mannlige smerteMenn som utsettes for alvorlig vold vet ikke hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Heller ikke ansatte i offentlige tjenester vet alltid at hjelpetilbudene også retter seg mot utsatte menn. Det kommer fram i en ny studie PROBA har gjort for Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

– Det er alvorlig at menn ikke vet om tilbudet de faktisk har. Å leve med vold kan ha store helsemessige konsekvenser, sier Mari Trommald direktør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Mange menn opplever vold

Studier viser at et betydelig antall menn utsettes for vold i nære relasjoner. Omtrent 15 prosent oppgir å ha opplevd vold fra kvinnelig eller mannlig partner som voksen. Det handler særlig om psykisk vold, men også fysisk vold.

Det omfatter sabotasje og trusler om å bli fratatt omsorg og samvær med barna. De frykter at å forlate en kvinne som bruker vold, kan føre til at de mister kontakt med barna sine. I tillegg frykter mennene å bli mistenkt for å egentlig være den som bruker vold, hvis de ber om hjelp. Å leve med psykisk vold kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser.

– Her har vi en jobb å gjøre, slik at menn som opplever vold vet at hjelpen finnes og hvor de kan henvende seg, sier Mari Trommald.

Menn kan få hjelp

De fleste hjelpetilbudene for voldsutsatte retter seg også mot menn. Mange menn vet imidlertid ikke dette. Krisesentrene er godt kjent blant folk, men det er mindre kjent at det også er krisesentertilbud for menn.

Endra mindre kjent er det at sentrene mot incest og seksuelle overgrep og familieverntjenesten gir hjelp til menn utsatt for vold i nære relasjoner.

Dette kommer fram i studien som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har tatt initiativ til.

Studien er gjennomført av forskerne Marianne I. Lien, Jørgen Lorentzen og Claes Ekenstam.

Folkehelseintituttet: The effect of interventions for children who have experienced violence in close relationships: an overview of reviews

VolFolkehelseinstituttet: The effect of interventiond mot barn er et viktig tema som vekker bekymring over hele verden. Volden kan utøves fysisk, seksuelt, emosjonelt, være forsømmende eller nedverdigende. Konsekvensene av vold mot barn er alvorlige, slik som depresjon og angst. Det er derfor viktig å finne virkningsfulle tiltak for barn som har vært utsatt for vold.

Vi utførte en systematisk oversikt som vurderte effekten av tiltak for barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Hovedfunnene i denne rapporten er basert på dokumentasjon fra fem systematiske oversikter med moderate til høy metodisk kvalitet. Tiltakene ble kategoriserte som enten psykoterapi eller fosterhjem. Resultatene viste:

  • ‘Branded’ versjon av traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan redusere symptomer på posttraumatisk stresslidelse litt (vi har lav tillit til dokumentasjonen).
  • Effektene av andre psykoterapier på posttraumatisk stresslidelse, samt uønskede hendelser og tilknytning mellom foreldre og barn er usikker (vi har veldig lav tillit til dokumentasjonen). Andre psykoterapier inkluderer her barn-foreldre psykoterapi, individ- eller gruppebasert kognitiv atferdsterapi, gruppepsykoterapi, lek-terapi, psykodynamisk terapi.
  • Det er usikkert om hjemmebesøk av sykepleier, foreldre-barn interaksjonsterapi, traumefokusert kognitiv atferdsterapi og individuell kognitiv atferdsterapi forhindrer eller forbedrer uønskede hendelser, f.eks. tilbakefall av mishandling eller sikkerhet (vi har veldig lav tillit til dokumentasjonen).
  • Det er usikkert om tiltak relatert til fosterhjem forbedrer mental helse, livskvalitet, kognisjon, forhold mellom barn og foreldre eller omsorgspersoner og plasseringsutfall. Eksempler på tiltak relatert til fosterhjem er hjemmebesøk av sykepleier, ‘Fostering Healthy Futures’, ‘Incredible Years’ (vi har svært lav tillit til dokumentasjonen).

Ny rapport fra NKVTS: «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn

Ansatte i hjelpNasjonalt kunnskapssenter: Om du tør å spørre, tør folk å svare eapparat og politi opplever barrierer i arbeidet med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Tidligere forskning av samiske brukeres møte med helse- og sosialtjenester tyder på at det eksisterer kulturelle utfordringer og språklige barrierer. I denne rapporten undersøker vi hvordan dette kommer til uttrykk i arbeid med vold i nære relasjoner, gjennom fire fokusgrupper med ansatte i hjelpeapparat og politi i ulike områder med samisk befolkning.

Sentrale temaer som drøftes i rapporten er:

  • Erfaringer med at det kan eksistere særlige utfordringer i møte med brukere med samisk bakgrunn, spesielt ved tabubelagte temaer som vold og overgrep.
  • Samisk språk- og kulturkompetanse hos hjelpeapparat og politi kan bidra til økt tillit og forståelse i møte med voldsberørte.
  • Mange med samisk tilknytning mangler fremdeles tillit til storsamfunnet som følge av fornorskningspolitikken. Dette kan påvirke møter mellom berørte av vold med samisk bakgrunn og ikke-samiske tjenesteutøvere.
  • Temaet vold og overgrep holdes tettere til brystet og innad i familien i samiske samfunn, og særlig i små lokalmiljøer hvor «alle kjenner alle». Dette kan også påvirke ansatte som arbeider med vold og overgrep innenfor det samme tette samfunnet som en selv er en del av.

Avslutningsvis drøftes behov knyttet til språklig og kulturell tilpasning av hjelpeapparat og politi sitt arbeid i møte med samiske brukere. Det reflekteres over hva som er allmenne utfordringer på voldsfeltet, og hva som fremheves som barrierer som særskilt kan relateres til samiske samfunn. Noen sentrale behov løftes frem, knyttet til bedring av kommunikasjon og økt tillit mellom berørte av vold og hjelpeapparatet, at ansatte i tjenestene må våge å gå inn i tabubelagte og sensitive temaer, samt at det må satses på økt samarbeid og kunnskapsutveksling.

Ny rapport: Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep

Rapporten gir enRapport Reform 2017: Ser vi gutta oversikt over kunnskapen om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Rapporten er resultat av prosjektet «Overgrepsutsatt? Ikke jeg, nei!», et samarbeidsprosjekt mellom Reform (Ressurssenter for menn) og FMSO (Fellesskap mot seksuelle overgrep).

Rapporten og anbefalingene fra prosjektet baserer seg på en grundig gjennomgang av norsk forskning på seksuelle overgrep mot gutter og menn, samt innspill og erfaringer fra fagkonferansen «Ser vi gutta?». Konferansen belyste noen av de særskilte utfordringene som møter utsatte gutter og menn, og den satte søkelys på mangler i kunnskap og hjelpetilbud. Innspillene fra fagmiljøer og utsatte menn avdekker at det fortsatt gjenstår mye for å heve kompetansen om overgrep i hjelpeapparatet og for å bryte ned kjønnsspesifikke myter om overgrep mot gutter og menn.

Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksulle overgrep. Utgitt av Reform i 2017.
(Kilde: Bufdirs nettbibliotek)

Konferanse: Menn og vold i nære relasjoner – menns egne erfaringer

Proba samfunnsanalyse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserer en studie av vold i nære relasjoner som rammer menn. Studien omhandler:

  • Vold i nære relasjoner mot menn, hva sier tallene?
  • Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner?
  • Hvilken hjelp trenger utsatte menn?

Tid:
Onsdag 22. mars, kl. 11.30 – 15.30

Sted:
Stensberggata 27, Oslo, Auditoriet i 1. etasje

Påmelding:
https://easyfact.no/reply/lwuomuutls

Frist:
Fredag 10. mars

 

Program:


12.00 – 12.10:    Velkommen ved Mari Trommald, direktør i Bufdir

12.10 – 12.30:    Hvordan kan vold mot menn avdekkes og forebygges?
Tove Bruusgaard, seksjonssjef, voldsseksjonen i Bufdir

12.30 – 13.45:    Presentasjon av studien, ved Marianne I. Lien, Jørgen Lorentzen og
Claes Ekenstam

Pause

14.15 – 15:00:    Paneldebatt med Knut Oftung (Likestillings- og diskrimineringsombudet),
Ole Nordfjell (Reform ressurssenter for menn), Raymond Lønberg (Senter mot incest og seksuelle overgrep), Pia Aursand (Enerhaugen familievernkontor), Fredrik Langeland og Tove Bruusgaard (Bufdir).

15.00 – 15.30:    Spørsmål fra salen


 

Ny SFI-rapport: Børn, der oplever vold i familien. Omfang og konsekvenser

SFI Rapport Børn der oplever vold i familienFormålet med denne undersøgelse er at belyse andelen af børn, der oplever vold i familien, og at indkredse de personlige og samfundsmæssige konsekvenser, når et barn vokser op i en voldsramt familie.

Undersøgelsen omhandler børn, hvis far og/eller mor er registreret som udøver af vold eller som offer for vold i et dansk offentligt register – det vil sige børn, som ser, hører om eller på anden vis oplever konsekvenserne af fysiske eller seksuelle voldshændelser, som involverer én eller begge af deres forældre. Ved at tage udgangspunkt i registerdata adskiller undersøgelsen sig fra de fleste andre undersøgelser af vold i familien, der ofte bygger på casestudier eller spørgeskemadata.

Rapporten belyser fire spørgsmål: Hvor mange børn oplever vold i familien, og hvor mange af disse børn er selv ofre for vold? Hvad kendetegner de voldsramte familier, og hvilke risikofaktorer er forbundet med, at et barn oplever vold i familien? Hvilke konsekvenser har det for børn og unge, at de oplever vold i familien? Og hvilke økonomiske konsekvenser har det for samfundet, at børn vokser op i familier med vold?

Kilde: Stéphaine Vincent, Martin Bøg & Malene Rudolf Lindberg: Børn, der oplever vold i familien. Omfang og konsekvenser. SFI 17:02.

Seminar om vold i nære relasjoner i samiske samfunn

Dato og tid: Onsdag 8. mars kl 12.00-16-00
Sted: Avjovargeaidnu 50, 9730 Karasjok, Norge

Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider om et prosjekt der hensikten er å frambringe mer forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.  Denne kunnskapen skal bidra til å danne et bedre grunnlag for politikkutvikling på feltet. Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet samfinansierer prosjektet. Studien om vold i nære relasjoner i samiske samfunn gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Rapporten fra studien lanseres på Sametinget i Karasjok på den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2016.

Les mer på Sametingets nettsider.

Ny rapport: Arbeid med vold på familievernkontorene

Prosjektrapport fra Enerhaugen familievernkontor januar 2016. Omslag I 2013 søkte Enerhaugen familievernkontor i Oslo Bufdir om midler til et prosjekt der målsettingen var å løfte frem refleksjoner og betraktninger rundt utfordringer og muligheter i voldsarbeidet ved familievernkontorene. Prosjektet tok utgangspunkt i erfaringer fra eget kontor, men ambisjonen var å reflektere over voldsarbeid på familievernkontor med helt andre lokale rammebetingelser enn våre egne. Denne rapporten er et resultat av dette prosjektet. Vi har oppsummert familievernets arbeid med familievold de siste 20 årene.

Vi har oppsummert erfaringer fra en rekke prosjekter i familievernet, og fra skriv og andre arbeider relatert til familievold. I rapporten har vi skissert en oversikt over sentrale terapeutiske modeller familievernet har prøvd ut, blant annet Sinnemestringsmodellen og Tryggere Barndom modellen. Vi har også henvist til sentrale samarbeidspartnere familievernet har blitt inspirert av i dette utviklingsarbeidet, blant annet Alternativ Til Vold (ATV) og Brøseth miljøet i Trondheim.

Kilde: Arbeid med vold på familievernkontorene. Muligheter, utfordringer og dilemmaer. Prosjektrapport fra Enerhaugen familievernkontor, januar 2016

Last ned rapporten fra Bufdirs nettbibliotek