Ny rapport: Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep

Omslag av Rapport: Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep: En nasjonal kartleggingsundersøkelse En betydelig andel barn og ungdom blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep løpet av oppveksten. I økende grad har man blitt oppmerksom på at barn og unge også utøver vold eller begår seksuelle overgrep.

Et viktig tiltak for å forebygge vold samt å begrense de negative konsekvensene av volden, har vært å tilby psykologisk behandling. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge det norske behandlingstilbudet, både til utsatte for og utøvere av vold og seksuelle overgrep.

I undersøkelsen har ledere ved 149 behandlingsenheter eller praksiser svart på et nettbasert kartleggingsskjema om behandlingen de gir til gruppene. Resultatene viser at det det finnes behandlingstilbud til målgruppene i alle de fire landsregionene, men at det er få spesialiserte tilbud. Det kommer videre frem at kompetanse og behandlingsinnhold varierer ut fra målgruppe og på tvers av de ulike behandlingsenhetene. Det finnes mer kompetanse når det gjelder behandling av barn som har opplevd vold og overgrep, enn hva tilfellet er for behandling av barn som utøver vold, eller som har skadelig seksuell atferd.  Det er mange behandlingsenheter som opplever at de ikke, eller bare delvis, får gitt det behandlingstilbudet de ønsker til alle gruppene. De som behandler utsatte barn etterlyser først og fremst mer kapasitet og ressurser samt bedre oppfølging og samarbeid med andre instanser for å få gitt et bedre tilbud, mens enhetene som behandler unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd etterlyser mer kunnskap og kompetanse. En tredjedel av behandlingsenhetene oppgir at de ikke har nødvendige samarbeidsrutiner på plass for å hjelpe barna og ungdommene som er utsatt for, eller som utøver vold og seksuelle overgrep.

Holt, T., Nilsen, L. G., Moen, L. H., & Askeland, I. R. (2016). Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep: En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 6/2016).

Skal forske på vold mot gravide

Hvert år blir rundt 2400 gravide kvinner i Norge utsatt for vold. Det vil jordmor og forsker Mirjam Lukasse gjøre noe med.

Mirjam Lukasse, jordmorforsker ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Mirjam Lukasse, jordmorforsker ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

HiOA-professoren har nettopp fått rundt ni millioner kroner fra Norges Forskningsråd (NFR) til prosjektet «Trygt svangerskap». De skal hun blant annet bruke på å utvikle verktøy for å hjelpe kvinner som opplever vold under svangerskapet.

– Kort sagt handler det om å hjelpe gravide som lever i et voldelig forhold til å erkjenne situasjonen sin. Deretter vil vi forsøke å redusere volden, og effekten av volden, ved å lære dem hvordan de kan sikre seg i voldelige situasjoner. Til slutt handler det om å formidle informasjon om hvor kvinnene kan få hjelp, forklarer Mirjam Lukasse.

– Studien vår handler om kvinner som er utsatt for forskjellig typer vold. Så vi inkluderer fysisk vold, seksuell vold og psykologisk vold. Studier viser at mental helse påvirker fødselsutfall og forholdet mellom mor og barn. Så psykisk vold påvirker i høyeste grad mental helse så det er viktig å inkludere det i studien.

Les hele artikkelen forfattet av Jonas Lange på hioa.no

Forskning i korthet: Mäns våld mot kvinnor i nära relationer

Menn som utøver vold mot kvinner i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som det er vanskelig å se omfanget av. Men konsekvensene for kvinnen som blir utsatt, og for barna, er svært alvorlige.

Hvilken kunnskap finnes om omfanget av volden, årsaker og konsekvenser? Hvilke tiltak kan brukes for å forebygge og behandle? Og hvilken forskning mangler?

Menn som utøver vold mot kvinner i nære relasjoner har vokst frem som et kunnskapsfelt de siste 25 årene. Fra å ha søkt etter en overgripende årsak til volden, har mer komplekse forståelsesrammer blitt utviklet, der volden beskrives som noe som oppstår i samspill mellom ulike faktorer i samfunnet, nærmiljøet, forholdet og individet. Men det finnes fremdeles kunnskapshull å fylle og områder å belyse. Denne «Forskning i korthet» gir et kort overblikk over kunnskapsstatusen på området.

Kilde: Nettbiblioteket, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Mäns våld mot kvinnor i nära relationer
Forskning i korthet #7
Av Hydén, Margareta og Överlien, Carolina | Ericson, Christina | Wiman, Mats | Eskel, Marit Grönberg
Utgitt av Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och velfärd i 2016.

Utlysning av masterstipend for studenter på kriminologi, rettssosiologi og juss

Skal du skrive masteroppgave og er interessert i temaet vold i nære relasjoner? Da kan du søke stipend fra Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, HiOA.

colourboxForskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet) ved NOVA lyser ut inntil fire masterstipend for studieåret 2016-17. Stipendet er på 15 000 kroner. Oppgaven må ha relevans for temaet vold i nære relasjoner.

Voldsprogrammet er et femårig forskningsprogram (2014-2019) finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Programmet skal bidra med teoriforankret og teoriutviklende forskning om vold i nære relasjoner – bredt definert. Vold omfatter både fysisk, psykisk og seksuell vold samt «grov» og «mild» vold. Nære relasjoner omfatter familieforhold og andre relasjoner som kan oppfattes som nære, som vennskap.

Innenfor rammen av programmet gjennomfører NOVA prosjekter om relasjonsvoldens karakter og omfang, om voldens årsaker og konsekvenser og om samfunnets håndtering av volden, inkludert rettslige tiltak og prosesser.

Les mer om programmet

For å søke på stipendet må du:

  • Være tatt opp på et masterstudium i fagene kriminologi, rettssosiologi eller juss
  • Legge ved prosjektskisse (3-5 sider) som omhandler masteroppgavens tema, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, samt framdriftsplan, navn på veileder og redegjørelse for oppgavens relevans for Voldsprogrammet
  • Sende inn CV med kontaktinformasjon
  • Legge ved dokumentasjon på avlagte eksamener og annen relevant erfaring

Send søknaden til ingrid.smette@nova.hioa.no

Søknadsfrist: 1. februar 2017

2/3 av stipendet utbetales umiddelbart, siste 1/3 utbetales ved ferdigstilt oppgave. Oppgaven må oppnå karakteren C eller bedre, og i utgangspunktet leveres innen normert tid, for at siste del av stipendet kan utbetales.

Stipendoppgaver vil bli gjort tilgjengelig på programmets nettside. De som får stipend blir invitert til å presentere prosjektet sitt ved oppstart og når oppgaven er ferdig.

Voldsprogrammets høringssvar i Justiskomiteen

6. desember møtte Voldsprogrammets leder Svein Mossige til høring i Justiskomiteen på Stortinget om opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Voldsprogrammet har levert et høringsnotat til planen.

–  Vi ønsker å gjøre en mer omfattende utforskning av vold og seksuelle overgrep som finner sted mellom unge jevnaldrende, fortalte Mossige til komiteen. – Både fordi svært mange overgrep finner sted i denne aldersgruppen, og fordi noen av dem som begår seksuelle overgrep starter sin «overgriper-karriere» her og fortsetter med det i voksen alder.

Han understreket også ønsket om og viktigheten av forskning på tiltak, med et særlig fokus på barnehus. Har de tiltak som iverksettes, den ønskelige effekten, og hvordan kan de forbedres?

Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA

Svein Mossige. Foto: Benjamin Ward, HiOA

Høringsnotat fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Aksershus – Høring i justiskomiteen tirsdag 6. desember 2016 om Stortingsproposisjon 12S – Opptrappingsplan mot vold og overgrep  (2017-2021).

Ved leder for Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, professor Svein Mossige.

Det er viktig at satsingen på å bekjempe vold og overgrep fortsetter og styrkes, slik opptrappingsplanen legger opp til.  For at satsingen skal være målrettet og effektiv må den være kunnskapsbasert. Det er derfor av stor betydning at forskning som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag inngår som en viktig del av arbeidet fremover.

Viktig med kontinuitet og langsiktighet

I opptrappingsplanen fremheves det at Regjeringen vil videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner og trappe opp forskningsinnsatsen etter 2019. I et forskningsfelt som tradisjonelt har vært fragmentert og sårbart er dette av meget stor betydning. Kontinuitet og langsiktighet er viktige forutsetninger for at forskningen om vold og overgrep skal kunne bidra med en kunnskap som er holdbar, etterprøvbar og relevant for vårt samfunn.

NOVAs forskningsprogram (2014-2019) gir muligheter for å utforske og belyse vold og overgrep i nære relasjoner gjennom samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Programmet startet opp i 2015 med ni prosjekter som belyser voldens omfang og utvikling, kulturelle forståelser av vold og overgrep og underliggende årsaker, samt forskning om ulike tiltak og systemer i offentlig og frivillig regi.  I dag har programmet økt fra 9 til 15 prosjekter. To stipendiater med hvert sitt doktorgradsprosjekt er ledd i vårt arbeid med å styrke voldsforskningsmiljøet.

Gjennom vårt forskningsprogram vil vi frembringe teoribasert og praksisnær forskning som skal komme politiske myndigheter, offentlig forvaltning og tjenestene til gode. Å bygge opp et forskningsmiljø med kompetanse og kunnskap er viktig med sikte på å sikre et robust voldsforskningsmiljø i Norge (som NOVA vil representere i samarbeid med NKVTS). Dette tar tid og krever forutsigbarhet. En videre satsning på forskning på dette feltet er derfor helt avgjørende.

Fremdeles er mange spørsmål uavklarte. Vi trenger å vite mer om voldens utvikling, om samfunnets måter å håndtere volden på, og om forhold ved individ, familie, jevnaldrende og levekår med betydning for at voldsutøvelse finner sted. Vi trenger kunnskap om vold i majoritet- og minoritetsmiljøer. Slik kunnskap gjør oss bedre i stand til å håndtere vold og overgrep.

Følge med på utviklingen – blir det mer eller mindre vold?

Et viktig spørsmål er om det blir mer eller mindre vold, og hva som virker inn på at slike endringer finner sted. Dette kan gi forvaltningen og politikere viktig informasjon om man er på riktig vei i de tiltak som man setter i verk. NOVA var det første forskningsmiljøet i Norge som gjennomførte en nasjonal omfangsundersøkelse av vold og overgrep mot unge. Nå har vi gjort to omfangsstudier, i 2007 og i 2015 av omfanget av volds- og overgrepserfaringer blant 18-19-åringer. 2015-studien viser en nedgang i den milde volden fra foreldre, mens den grove volden fra foreldre er stabil over tid. Dette kan bety at tiltak som er satt i verk overfor den milde volden i form av for eksempel veiledningsprogrammer, virker. Tiltakene når imidlertid ikke den grove volden.

For å vite mer om hvordan volden utvikler seg over tid, trenger vi undersøkelser som gjentas med jevne mellomrom og bruk av samme spørreskjema. Ved en videreføring av forskningsprogram om vold i nære relasjoner etter 2019, vil en ny kartlegging være sentral – for å følge utviklingen når det gjelder foreldrevold.

Mer forskning om barnehusmodellen

Vi trenger mer kunnskap om hva som virker i samfunnets måter å håndtere volden på. Et meget viktig, men lite utforsket tiltak, er Statens barnehus, rettet mot barn og unge mistenkt utsatt for vold eller overgrep. Det befinner seg i skjæringspunktet mellom strafferettsapparatet, barnevern og helse og har rukket å bli landsdekkende i Norge med 11 barnehus. Modellen er implementert i de fleste nordiske land og i ferd med å etableres i en rekke europeiske land. Modellen holdes også frem som et forbilde for «child friendly justice» innen Europarådet og EU-systemet.

I utviklingen, utformingen og evalueringen av barnehusmodellen blir forskning på tiltaket viktig. Forskning på tiltaket inngår i NOVAs voldsprogram. Styrking av voldsforskningen bør omfatte en videre forskning på et så viktig tiltak som barnehusmodellen.

Bærekraftige voldsforskningsmiljøer

I det siste har vi sett at flere store seksuelle overgrepssaker hvor mange barn er blitt utsatt for alvorlige overgrep. Internettovergrep fremstår som et omfattende problem, og systematisk mishandling er et fenomen vi inntil nå ikke har greid å bekjempe. En systematisk utforskning av omfang og alvorlighet i slike saker krever en bredde i voldsforskningen og at det bygges opp voldsforskningsmiljø som er bærekraftig over tid.

Forskning på vold i nære relasjoner bør derfor omfatte midler til rekrutteringsstillinger til etablerte miljøer – slik at man får langsiktighet i forskningen. Målrettede tiltak hos beslutningstakerne krever soliditet og bredde i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Et sterkt samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på voldsfeltet i samarbeid med forskningsmiljøer og praksisfeltet vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre politikk- og tiltaksutvikling når det gjelder vold og overgrep mot barn og unge.

For mer informasjon, kontakt Svein Mossige: svein.mossige@nova.hioa.no

Ny rapport: Gjennomgang av tilbudet til barn på sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Omslag rapport om hjelpetilbud på incestsentreEn ny rapport frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ser nærmere på tilbudet barn får på sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Oppdraget inngår i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» og er beskrevet slik: Stadig flere barn og ungdom tar kontakt med sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Sentrenes tilbud til barn og ungdom skal gjennomgås.

Gjennomgangen viser at de fleste sentrene allerede gir et tilbud til barn, men at det varierer både hvilken aldersgrense som er satt og i hvilken utstrekning det blir brukt. Sentrene er klare på at de ikke gir tilbud til unge under 16 dersom ikke foreldre, foresatte eller barnevern er innforstått med det.

Det tilbudet som benyttes mest er enesamtale, som samsvarer med hva brukere over 18 år også benytter seg mest av. Det er også klart at de unge brukerne oppfattes sentrene som noe annet enn det offentlige hjelpetilbudet. Det uformelle samværet og fleksibiliteten fremstår som viktig, samt samholdet blant brukerne.

Det å sørge for god informasjon inn i skole på et tidlig tidspunkt er en gjennomgående tilbakemelding fra både sentere og unge brukere. Alle sentrene driver en form for informasjons- og undervisningsarbeid, som i praksis blir en viktig del av tilbudet til barn og unge. Samarbeid med det offentlige trekkes frem som både viktig og tidvis utfordrende.

Et sentralt spørsmål er om sentrene i det hele tatt skal gi et tilbud til noen under 18 år. Denne kartleggingen viser at de aller fleste sentrene allerede gjør dette, og at mange av brukerne ser dette tilbudet som avgjørende for egen bearbeidelse av det de har vært utsatt for.

Sentrene har en egenart som utfyller det offentliges tilbud og passer rollen som lavterskeltilbud, siden det ikke kreves henvisning for å bruke tilbudet. Sentrene hjelper også barn og unge inn i det offentlige hjelpetilbudet ved behov, uten at det finnes retningslinjer for dette.

Seksuelle overgrep starter ofte tidlig, og dersom de som er utsatt ikke har et sted å henvende seg, er det økt sjanse for nye overgrep. Sentrene er derfor et viktig forebyggende tiltak.

Utgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2016. Rapport 17/2016

Last ned rapporten fra Bufdir

Ny forsking om barn som lever med familievald

I ei ny artikkel i Springer-tidsskriftet Subjectivity tek forskarane Callaghan, J.E.M., Alexander, J.H. & Fellin, L.C. føre seg korleis barn kroppsleggjer valdserfaringane.

Children’s embodied experience of living with domestic violence: “I’d go into my panic, and shake, really bad”

Abstract

Liten jente som holdes av mor. Alvorlig og direkte blikk mot fotograf. Mor sidelengs. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Children who experience domestic violence are often described in academic and professional literature as passive victims, whose ‘exposure’ to violence and abuse at home leaves them psychologically damaged, socially impaired, inarticulate, cognitively ‘concrete’ and emotionally ‘incompetent’.

Whilst we recognise the importance of understanding the hurt, disruption and damage that domestic violence can cause, we also explore alternative possible ways of talking about and thinking about the lives of children who have experienced domestic violence. We report on interviews and drawings with 27 UK children, using interpretive analysis to explore their capacity for agency and resistance.

We explore the paradoxical interplay of children’s acceptance and resistance to coercive control, paying specific attention to embodied experience and use of space. We consider how children articulate their experiences of pain and coercion, how they position themselves as embodied and affective subjects, and challenge Scarry’s (The Body in Pain, OUP, Oxford, 1985) suggestion that embodied pain and violence are inexpressible.

Kjelde: Children’s embodied experience of living with domestic violence: “I’d go into my panic, and shake, really bad”. Callaghan, J.E.M., Alexander, J.H. & Fellin, L.C. Subjectivity (2016) 9: 399. doi:10.1057/s41286-016-0011-9

Ny rapport: Vold i opdragelsen

Hver sjette mor har slået eller rusket sit barn som led i opdragelsen i løbet af barnets opvækst. Det viser en ny undersøgelse af SFI, der er baseret på Årgang 95 – Forløbsundersøgelsen af børn født i 1995, hvor godt 6000 familier med jævne mellemrum besvarer et spørgeskema.

Barn som gjemmer seg i et skap. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det er primært i børnenes yngste år, at mødrene har brugt vold i opdragelsen. Ved 3-års-alderen var det 12,9 pct. af mødrene, der svarede bekræftende på, at de havde givet barnet en endefuld eller en lussing. Andelen falder gennem årerne, og ved 15-årsalderen svarede 3,1 pct., at de enten havde taget hårdt fat, rusket, slået eller været oppe at slås med den unge. Blandt de mødre, der brugte vold i opdragelsen ved 3-årsalderen var det godt hver femte, der også senere i barnets opvækst anvendte vold.

Undersøgelsen viser også, at mødre med en lav uddannelse og vanskelige økonomiske forhold eller på anden vis er presset i dagligdagen i højere grad bruger vold i opdragelsen end mødre uden disse udfordringer.

Blandt 18-årige, der svarer, at de er blevet straffet med tæv eller slag, er andelen, der med depressive symptomer, lavt selvværd og som har tænkt på eller forsøgt selvskade markant højere, end bland de unge, der svarer at de ikke har fået slag eller tæv.

Kilde: SFIs nettside

Vold i opdragelsen
En kvantitativ beskrivelse af mødres vold mod børn med udgangspunkt i Årgang 95 – Forløbsundersøgelsen af børn født i 1995
Av Signe Lynne Boe Rayce, Maria Hedemark Poulsen, Kirstine Karmsteen
SFI-notat

Ny avhandling

Frigörelse med förhinder: om polisanmälan när kvinnor tar sig ur mäns våld i nära relationer

Av Mari Brännvall, Malmø högskola

Skulder til politimann i uniform. Foto: colourbox.com

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Avhandlingen uppmärksammar polisanmälan vid mäns våld mot kvinnor i nära relationer. Studiens syfte är att undersöka kvinnors syn på polisanmälan och deras interaktioner med det straffrättsliga systemet när de tar sig ur mäns våld i nära relationer.

Avhandlingens teoretiska ramverk omfattar främst teorier om mäns våld mot kvinnor, kvinnors uppbrott ur våld och organisationer. En kvinna anses ha tagit sig ur våld när hon separerat, frigjort sig emotionellt från mannen, definierar våldet som mäns våld mot kvinnor i nära relationer samt när mannen upphört med våldet.

Kvalitativa intervjuer genomfördes under 2010 och 2011 med tjugo kvinnor som lämnat en våldsutövande partner. En tematisk analys har genomförts av empirin, som består av 33 intervjuer.

Avhandlingen belyser en komplex beslutandeprocess om polisanmälan. Under denna process framstår polisanmälan som alltmer tänkbar i takt med att kvinnan frigör sig från våld – såväl emotionellt, som kognitivt samt genom separation – samtidigt som mannens våld fortsätter. Vid beslutet om polisanmälan tar kvinnan hänsyn till dess förväntade konsekvenser, såväl för hennes möjligheter att ta sig ur våld, som för hennes livssituation i övrigt.

Avhandlingen belyser även polisanmälans betydelse för frigörelsen från våld. Resultaten visar att det straffrättsliga systemets gensvar på våldet, i synnerhet rättsprocessens utfall, är central för den betydelse polisanmälan får. Gensvar i form av giltiggörande bemötanden, adekvata skyddsåtgärder, frihetsberövanden och fällande domslut kan underlätta en separation, underlätta förståelsen av våldet samt försvåra för mannen att fortsätta utsätta kvinnan för våld.

Och omvänt, gensvar i form av ogiltiggörande bemötanden, otillräckligt skydd och nedläggningsbeslut kan försvåra möjligheten att definiera våldet och göra kvinnan fortsatt åtkomlig för mannens våld.

Resultaten tyder på att både våldsutövare och våldsutsatta kan uppfatta rättsprocessens utfall som en signal om vad som är tillåtet respektive otillåtet i samhället, vilket i sin tur kan få konsekvenser för förekomsten av fortsatt våld.

Avhandlingen synliggör även olika hinder för att våldsutsatta kvinnor ska få tillgång till rättssystemets skydd, stöd och hjälp. Det omfattar såväl hinder för att kvinnor ska vända sig till rättssystemet, som hinder för att kvinnor som vänt sig dit ska erhålla dess stöd.

Avslutningsvis belyser avhandlingen rättssystemets praktiska hantering av våldet, i relation till det jämställdhetspolitiska målet om att mäns våld mot kvinnor ska upphöra. Ett mål rättssystemet fått i uppdrag att medverka till. Resultaten tyder på att samtidigt som rättssystemet genomför satsningar för att motverka mäns våld mot kvinnor i nära relationer, så kan den praktiska hanteringen av våldet ha motsatt verkan, och i förlängningen reproducera könsojämlikhet.

Kilde: Brännvall, Mari (2016): Frigörelse med förhinder : om polisanmälan när kvinnor tar sig ur mäns våld i nära relationer. Malmö högskola: Malmö University Health and Society Doctoral Dissertations;7

Ny rapport: Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner

NKVTS-rapportNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en kvalitativ undersøkelse av hvordan utvalgte kommunale helse- og omsorgstjenester arbeider med vold i nære relasjoner.

Å bli utsatt for vold i nære relasjoner er forbundet med en rekke helseplager, likevel vet vi at få av dem som utsettes for vold forteller om dette til helsepersonell. Et viktig spørsmål blir derfor i hvilken grad ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er oppmerksomme på at menneskene de møter kan være utsatt for vold i nære relasjoner.

«Flere forteller om vold når de blir spurt direkte»

 

Jordmødre på helsestasjon, helsesøstre i skolehelsetjenesten, fastleger og ansatte i hjemmesykepleien er intervjuet om deres erfaringer fra arbeidet med vold. Temaer som berøres i denne rapporten er blant annet hvordan det jobbes for å finne ut om vold foregår, hva helsearbeiderne kan gjøre for dem som utsettes for vold, og hvordan de samarbeider med andre.

De ansatte forteller at dersom de selv bringer temaet på bane i møte med pasienten eller brukeren, og samtidig normaliserer reaksjoner, opplever de at terskelen for å fortelle om voldsutsatthet senkes. Å være tilgjengelig og ha tilstrekkelig med tid til pasienten synes å være viktig for et godt arbeid med vold i nære relasjoner, men flere av de ansatte forteller at dette kan være vanskelig å få til i en travel arbeidshverdag.

Undersøkelsen er gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet, og inngår som tiltak 20 i  ”Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017”.

Danielsen, E. M., Solberg, A., & Grøvdal, Y. (2016). Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner: En kvalitativ intervjuundersøkelse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 8/2016).