Voldsprogrammet Forskningsprogram om vold i nære relasjoner

Fem tiltak som kan forebygge vold mot barn

Gull som speiler seg i vindu. Foto: colourbox.com

Mild vold mot barn og unge går ned, men den grove volden er stabil. Ifølge forskere fra HiOA er det fem tiltak som kan redusere den grove volden.

Forskning fra Voldsprogrammet ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at det har vært en nedgang i foreldrevold mot barn de siste årene. Men det gjelder bare den milde volden, som for eksempel dytting, lugging og slag med flat hånd. Den grove volden holder seg stabil på rundt 4 prosent, ifølge undersøkelsen UngVold.

Hva må til for å forebygge foreldrevold? Og hvilke tiltak tror forskerne kan bidra til en nedgang i den volden som har størst konsekvenser for barn og unge?

– En god forklaring på nedgangen i mild vold er knyttet til holdningsendringer blant foreldre. Vi tror vi kan nå en del foreldre med holdningskampanjer og lovgivning, men disse virkemidlene har liten effekt på den grove volden, sier leder av Voldsprogrammet Svein Mossige ved NOVA. Disse fem tiltakene anbefaler forskerne ved HiOA:

1. Snakke om og spørre om vold

Førstelektor og helsesøster Nina Misvær forteller at nye nasjonale retningslinjer anbefaler å snakke med foreldre om vold så tidlig som mulig – både på hjemmebesøk og på helsestasjonen. – For å forebygge og oppdage vold, må vi tørre å spørre om det, og vi må vise at vi tåler svaret, sier hun.

2. Målrettede tiltak mot ekstra utsatte

UngVold-undersøkelsen viser at risikoen for å bli utsatt for grov vold øker når barn og unge lever i vanskelige familieforhold der foreldrene enten ruser seg, har dårlig økonomi eller selv er utsatt for partnervold. – Vi har dermed noen målgrupper å konsentrere oss om. Forebygging av barnemishandling krever at vi utvider perspektivet og legger større vekt på familiefungering og familiestress, understreker Mossige.

3. Programmer som går over tid

Hvis vi skal gjøre noe med den grove volden, trenger vi omfattende tiltak, mener forskerne. Mossige påpeker at hjelpeapparatet bør jobbe mer konkret med hvordan foreldre forholder seg til egne barn. Tiltakene må gå over tid, være riktig timet, ha varierte metoder, fremme positive relasjoner og effekten må evalueres underveis.

4. Løfte nabolag med dårlige levekår

Man må også se på tiltak rettet mot lokalmiljøer som fungerer dårlig. – Nabolag preget av liten integrasjon og åpenhet kan føre til mistillit og maktesløshet som gjør beboerne mindre villige til å melde fra om vold. Det blir mindre intern kontroll der, fordi folk har mer enn nok med seg og sine, sier Mossige. Det kan fort bli en ond sirkel i et slikt miljø. – Da er det viktig å styrke og samle de offentlige tjenestene, slik at de ser mer helhetlig på problemene, påpeker Ingar Brattbak (AFI).

5. Mer forskning om hva som virker

Alle forskerne Viten+Praksis har snakket med etterlyser mer forskning om hva som faktisk virker i forebygging av vold mot barn og unge.

– Noe av svakheten ved hele forebyggingsfeltet er at det lite undersøkt hva slags effekt de ulike tiltakene har. Jeg etterlyser mer systematisk forskning på effekt og gjennomføring av forebyggingsprogrammer, sier Mossige.

– Vi vet for lite om hvilke tiltak som virker, både når det gjelder straffetiltak, beskyttelsestiltak og hjelpetiltak, sier NOVA-forsker Jane Dullum.

Hun skal nå evaluere besøksforbudordningen, og en del av dette prosjektet vil se på hvordan ordningen virker forebyggende.

Les en lengre versjon av artikkelen på www.hioa.no/vitenogpraksis.

Tekst: Heidi Ertzeid. Foto: colourbox.com

Publisert av:

user
Nina Eriksen
Adviser

Skriv en kommentar